24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen – og utstillingsplassene begynner allerede å fylles opp!
Foto: ZERO / Kevin Dahlman / Jonas Tvedt
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi.
De gode kreative og interaktive møteplassene på konferansen vil være synlige for vårt brede nettverk av beslutningstakere, og bidra til å bygge nye og styrkede samarbeid.
Fjorårets utstilling ble over all forventning. I år skal den bli enda bedre og vi er kjempeglade for at Møller Bil og Skagerak Energi AS allerede er med på laget!
Les artikkelen om fjorårets utstillingskonsept her.
Ønsker du å ta del i årets utstilling på Zerokonferansen 2024?
NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.
Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?
Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene.
Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:
Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.
Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.
Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff.
Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.
Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene.
Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO
En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.
Vi søker deg som vil bidra til gjennomslag for en bedre klima- og energipolitikk gjennom gode analyser og forslag til ny politikk.
Dine arbeidsoppgaver
Du vil bidra i alle deler av ZEROs arbeid på energiområdet. Du vil jobbe for å øke produksjonen av fornybar energi, for mer energieffektivisering og for utvikling av et smartere og mer effektivt energisystem. ZEROs arbeid på energiområdet ses alltid i sammenheng med klima- og miljøpolitikken, hvor vi jobber for raske utslippskutt uten at det går på bekostning av natur og biodiversitet.
Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til politiske virkemidler, og jobbe tett opp mot beslutningstakere i næringsliv, politikk og forvaltning. Du vil bidra på arrangementer som Zerokonferansen og i møter med ZEROs samarbeidspartnere. Du må holde deg oppdatert på hva som skjer på ditt fagområde både nasjonalt og internasjonalt. Du vil samarbeide mye med de andre fagteamene i ZERO, særlig på industri, landtransport og grønn skipsfart.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til energi- og klimafeltet.
Noen års relevant arbeidserfaring fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning vil være en fordel. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement for klimasaken.
Politisk erfaring er en fordel, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Du har evne til å jobbe strukturert og planlegge og gjennomføre prosjekter med høy kompleksitet og mange aktører.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i en av Norges viktigste miljøorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om klimaløsninger og stor frihet til å utvikle nye prosjekter på våre fagområder.
Du får være med på å arrangere den årlige Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale.
Søknader sendes tilfagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 5. februar, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Eventuelle spørsmål kan rettes til: Fagsjef, Stig Schjølset stig.schjolset@zero.no (90560459).
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.
‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef.
Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.
‒Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.
‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Store omstillinger
Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen.
‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun.
Fremoverlent næring trenger drahjelp
Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.
‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til.
Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.
