Zeroakademiet 2021/2022 ble avsluttet med en studietur til København for å se på klimaløsninger og få et innblikk i dansk klimapolitikk.
Les mer om Zeroakademiet her. Søknadsutlysning for neste Zeroakademi kommer 1. september.
Årets studietur gikk til den danske hovedstaden for å se eksempler på vellykkede klimaløsninger og hvordan de kan oppskaleres for å møte fremtidens behov. Vi fikk omvisning på Amager Resource Center (ARC), et fjernvarmeanlegg som jobber for å fjerne CO₂-utslippene fra avfallsforbrenningen. Lykkes de, vil det redusere byens utslipp med 500 000 tonn CO₂ årlig. ARC var også et godt eksempel på hvordan man kan bygge et anlegg på en måte som utnytter arealet til noe positivt for lokalsamfunnet. De har både skibakke og klatrevegg for alle. Vi fikk også innledning av politiker fra Borgerrepræsentationen i København, Rasmus Steenberger og Zeroakademikerne fikk stilt spørsmål om lokal og nasjonal klimapolitikk.
Klimaråd og ny, bærekraftig bydel
Dag to i København tok vi sykkelen fatt for å komme oss rundt, og fikk samtidig sett og prøvd Københavns sykkel-infrastruktur. Første stopp på turen var Klimarådet – et uavhengig, rådgivende ekspertorgan, som skal fremme et faglig sammenhengende beslutningsgrunnlag for Danmarks klimapolitikk. De evaluerer også status for klimakutt årlig, som en slags «vaktbikkje» for klimapolitikken. Vi fikk høre om danske klimatiltak, hvor utslippene kommer fra, og hva som bør gjøres for å få dem ned.
Fra Klimarådet dro vi videre til Nordhavn – en ny, bærekraftig bydel i København. Her er utbyggingen så vidt begynt, og både byens grønne strukturer og gjenbruk av materialer og bygninger er i fokus. Når bydelen er ferdig utbygd skal den huse 80.000 københavnere. Siste stopp var en innledning fra DFDS om deres planer for det grønne skiftet. Enn så lenge er det store utslipp fra skipene deres, men siste fossile skip er bestilt og alle fremtidige skip skal gå på fornybar energi.
– Årets studietur ga oss muligheten til å se og høre hvordan naboen vår i sør jobber med klimautfordringene, og det var interessant å høre erfaringer med utfasing av kull og overgangen til fornybar energi som vindkraft, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
Mentorprosjekt
På siste samling presenterte mentorgruppene hva de har jobbet med i løpet av året. Prosjekter de har sett på er CO₂-fjerning, klimaarbeid og potensialet i kommune-Norge, Trondheim kommunes ladestrategi, havvind, og gjenbruk av kontormøbler i offentlig og privat sektor. Flere av gruppene har fått fremmet innspill i Stortinget, kommune, og politiske parti, og det blir spennende å se hvilke resultater dette kan føre med seg.
– Fra studieturen tar jeg med meg at København er en veldig innovativ og fremoverlent by, både med tanke på teknologiutvikling, men også hva gjelder klimarisiko og klimasikring for byen og Københavns innbyggere, sier Celine Mysen, Aker Offshore Wind, en av deltakerne på årets akademi.
Vi gleder oss til å følge årets Zeroakademikere på veien videre, og til å se dem igjen på kommende ZAalumni-events og Zerokonferansen 24. november.
ZERO er nå i gang med et prosjekt med mål om å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy.
– Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge har kommet langt med å bytte til elbil. Men det er ikke nok. Vi skal kutte 55 prosent i 2030 og nå null innen 2050, og da må vi også ta tak i de utslippene som er knyttet til produksjonen av biler, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
Sporbarhet i kjøretøyenes verdikjede
I første fase av prosjektet skal vi kartlegge klimakonsekvenser, arbeidsforhold og status på sporbarhet kjøretøyenes verdikjede. Hva finnes der ute av utslippstall hos de ulike produsentene og hvor sammenlignbare er de? Vi ser på utfordringer knyttet til mangel på standardisering og systemgrenser, og kartlegger hvilke prosesser og initiativ som finnes eller er på vei.
Med denne kunnskapen vil vi løfte fokuset på mulighetsrommet vi har her i Norge, for å stille krav og belønne åpenhet, sporbarhet og utslippskutt i produksjonsfasen. Tre forskjellige arbeidsgrupper ser på krav i anskaffelser, mulig differensiering i fremtidens avgiftssystem på elektriske kjøretøy og nye muligheter for norsk industri, blant annet batteri- og aluminiumsproduksjon, gjenbruk og gjenvinning.
Det er plass til flere partnere i prosjektet.
Workshops
Første møte i prosjektgruppen er torsdag 25.august kl.12:00-15:00, i ZERO sine lokaler på Youngstorget 1, Oslo. Her kommer blant annet Polestar og Møller for å fortelle oss mer om sine utslipp i produksjonen og status på sporbarhet i sine verdikjeder. Hvilke utslipp er vanskeligst å gjøre noe med og hvilke barrierer møter de på? Hva er mulighetsrommet og hvilke standarder og prinsipper bruker de for å regne på sine utslipp? Vi legger her opp til dialog og gode diskusjoner.
Mer informasjon om prosjektet
Du kan også høre litt mer om prosjektet fra denne sendingen på P2 Nyhetsmorgen.
Ønsker du å være med på prosjektet eller trenger mer informasjon? Ta kontakt med oss:
Knut André Vold, prosjektansvarlig og rådgiver på transport: knut.vold@zero.no
Sommeren er her, og alle fortjener ferie! Det har vært en tøff vår og noen tøffe år. På vei inn i 2022 hadde vi bare så vidt lagt pandemien bak oss, før Russland gikk til angrep på sine naboer i Ukraina. Krigen har endret Europa, men også bekreftet mye av det vi visste fra før.
Vi hadde allerede en energikrise, og vi visste allerede at klimakrisen ville gi oss både matkrise og flyktningkrise. Krigen i Ukraina har forsterket og fremskyndet alt dette. Med ett ble klimapolitikk også sikkerhetspolitikk, og det haster enda mer enn før å gjøre oss uavhengige av fossil energi generelt, og olje og gass fra Russland spesielt.
Mange har de siste månedene merket krisene på kroppen gjennom høye strømpriser, matpriser og dieselpriser. Politikerne står i en vanskelig spagat når de både skal sørge for at alle kan leve trygge liv, samtidig som det haster å endre måten vi lever på. Derfor mener jeg det har vært klokt å avlaste husholdningene med strømstøtte, og like klokt å ikke avlaste høye drivstoffpriser.
Klimakrisen har ikke blitt borte på grunn av andre kriser, den har bare blitt mer akutt. Det siste året har flere rapporter fra FNs klimapanel vist med all tydelighet at det haster enda mer enn vi trodde – men også at klimakrisen er mulig å løse. Klimapolitikk virker, når vi bare har nok av den. Pengene finnes også, om de bare kanaliseres inn i det grønne skiftet og ikke i en fossil fortid. Og teknologien er klar, den må bare skaleres opp og rulles ut.
Det skjer for lite nå. Til tross for mange tiår med klimamål, står utslippene nærmest stille. Slik kan vi ikke fortsette, og i løpet av dette året må kurven knekke og store endringer skje. Skal vi lykkes, må vi få fart på utbygging av mer fornybar kraft, vi må elektrifisere mer av industrien og transporten, og vi må komme i gang med å fjerne CO2 fra atmosfæren. Denne våren har vi i ZERO levert regjeringen våre forslag til hvordan de kan nå sine klimamål. Rapporten ZERO 2030 viser at det er fullt mulig å nå klimamålene, men også svært krevende.
Skal vi lykkes, trenger vi raskere handling, ikke flere utredninger og vurderinger. Da regjeringen tidligere i juni la frem sitt grønne industriløft, hadde statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre for anledningen tatt på seg kjeledresser. Jeg tror antrekket skulle formidle stolthet over industri og oljeeventyr. Like illustrerende var likevel antrekket for hva de nå må gjøre. Det er bare å hive seg i kjeledressen og gyve løs.
Det skal vi også gjøre! Men først skal jeg ønske alle en god sommer.
ZERO mener regjeringens grønne industriløft er en god start, men forventer konkrete tiltak i høstens statsbudsjett.
– Dette forplikter, og regjeringen må nå raskt levere effektive reguleringer og virkemidler. Industriløftet er en god startfor en grønn næringsutvikling, men vi venter fortsatt på klimapolitikken. Tidsfristen må nå være høstens statsbudsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Ambisjonene er gode, men det er fortsatt mange utredninger og vurderinger her. Mange av de 100 tiltakene oppsummerer dessuten allerede vedtatt politikk, og bærer preg av huskeliste med enn nyheter. Støre skryter av statens verktøykasse, men den må hentes frem nå.
ZERO har lenge ventet på klimapartnerskap med næringslivet – Jeg er glad for løftet om klimapartnerskap, de må forplikte til klimakutt og levere på utrulling av klimateknologi. Datoen må settes i høst, forlovelsen har allerede vært altfor lang. Vi vil gjerne tro på slike partnerskap, men dette går for sakte. Frieri med åpen dato er ikke så sjarmerende, sier Aasland.
Det er allerede seks år siden en samlet prosessindustri første gang viste mulighetene for styrket konkurransekraft og store utslippskutt. Nå må regjeringen ikke bare vise internasjonale muligheter innen blått hydrogen og CO2-håndtering, men også hvordan disse løsningene kan kutte utslipp i Norge.
– For å realisere regjeringens ambisjoner trenger vi virkemidler som ruller ut hydrogen og karbonfangst- og lagring, strenge bærekraftskrav til batterinæringen og annen ny grønn industri, og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Dette er store løft og krever både reguleringer og sterke økonomiske virkemidler. De mangler fortsatt, sier Aasland.
Vi gleder oss til å møtes igjen på Arendalsuka i august. I tillegg til vårt populære arrangement Klimadilemmas tirsdag kveld, deltar vi på flere arrangementer i samarbeid med andre aktører.
Under får du oversikt over hvor du finner oss i Arendal.
Mandag 15. august
Kl. 15.00-16.00, Fremtidens Næringslivsscene
Ansvarlig skipsgjenvinning – hvem har ansvaret?
Arrangør: Gard
Fra ZERO: Martine Mørk
Kl. 18.30-22.00 på GRID-huset, bakgården Rask grønn omstilling – hva må gjøres nå?
ZERO arrangerte førre veke saman med Avinor og Norsk Luftsportforbund ein turné med det fyrste EASA-godkjende elektriske flyet i Noreg.
Varaordførar i Vestland Natalia Golis (MDG), Byrådsleiar i Bergen Roger Valhammer og regiondirektør i NHO Helene Frihammer.
Varaordførar i Vestland, Natalia Golis (MDG), vart fyrste passasjer nokon gong som tok av frå Flesland i eit elfly. Ho har lenge jobba for å få på plass utsleppsfrie fly på Vestlandet, og var særs glad over at også luftfarten står på terskelen til å bli elektrisk.
Flyet er av typen Pipistrel Velis Electro, som er det fyrste elektriske flyet som er typesertifisert av EU sitt byrå for flytryggleik, EASA. Småflyet har tillegg til piloten plass til ein passasjer, kan fly i om lag 150 km/t og halde seg i lufta i underkant av ein time før det treng ny lading.
Andre passasjer ut vart byrådsleiar i Bergen, Roger Valhammer (Ap), som gjennom pilotbrillene kunne nyte synet av Bergen sentrum frå ein farkost som nesten lydlaust glei mellom fjella i Vestlandshovudstaden. Bergensarane der nede merka truleg ingen ting, dei kunne nyte ein god krangel utan å bli forstyrra med flystøy og utslepp frå lufta. Regiondirektør i NHO Vestlandet, Helene Frihammer, var samd med dei to fyrste elflypassasjerane om at dette var ein forsmak på framtida:
– Vestlandet er i ferd med å bli eit episenter for elektrisk revolusjon både til lands, til havs og i lufta med! Det å endeleg kunne fly over Bergen stille, til lav kost og elektrisk, er ein milepæl og eit viktig frampeik på utviklinga som kjem. Det var utruleg stas å få vere med på ein av dei fyrste flygingane, og vi i NHO Vestlandet gler oss til å jobbe meir med dette og bidra til tempo i utviklinga av utsleppsfri luftfart. Vestland og Noreg er perfekt posisjonert for det, sier Frihammer.
Neste stopp i turnéen var på Stord, der stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) fekk fyrste elflyturen over Sunnhordland og Hardangerfjorden med elfly. Ho er blant dei som står bak Stortingsvedtaket om eit grønt luftfartsprogram for å leggje til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutsleppsteknologi i Noreg:
– Luftfarten må bli utsleppsfri. Og også her har Noreg høve til å ta ein posisjon, slik vi har gjort med elbilsatsinga vår. Med kortbanenettet vil vi ha ein unik moglegheit til å bli ein testarena for nullutsleppsfly, og det sikrar at vi tidleg kan få på plass ein flyflåte som er fossilfri. Om regjeringa syter for at vi er i posisjon og får på plass naudsynt regelverk og infrastruktur, kan kommersielle nullutsleppsfly bli ein realitet dette tiåret, sier Eskeland.
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarleg for transport i ZERO, har lenge jobba hardt for å kutte utsleppa i luftfarten og fortgang og konkretisering i satsinga på fossilfrie fly:
– Elfly er ein viktig del av en fossilfri luftfart. For å få fart på elflyutviklinga treng vi tydelege krav i FOT-rutene og eit permanent test- og innovasjonssenter for utsleppsfri luftfart, sier Kilen Rørholt.
Dei norske aktørane SAS, Norwegian og Widerøe har alle planar om korleis dei skal kutte utsleppa i luftfarten, og sistnemnde jobbar for å få på plass den fyrste kommersielle nullutsleppsruta med eit 9-setersfly mellom Bergen og Stavanger i 2026. Difor passa det bra å avslutte turnéen på Sola Airshow utan eit brak, men med eit lite men viktig døme på kva kvalitetar framtida har å by på.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
