Miljøstiftelsen ZERO arrangerer Zerokonferansen den 24. november 2022 på Radisson Blu Plaza Hotel.
For å gjennomføre Zerokonferansen på en god måte vil vi veldig gjerne ha med oss frivillige som kan støtte ZERO-ansatte i gjennomføringen av programmet, mottak av foredragsholdere, logistikk og praktiske ting underveis.
Vi kan tilby: måltid og snacks, mulighet til å se flere sesjoner fysisk, mingle med bransjefolk, billett til festmiddagen og erfaring fra å gjennomføre Norges viktigste klimakonferanse!
Konferansedagen varer fra ca. kl 08.00 til kl 16.30, med festmiddag fra kl 18.00. Mer informasjon blir delt i første informasjonsmøte, og oppgaver blir tildelt i etterkant av dette.
Hvis dette høres ut som noe for deg, ber vi deg fylle ut dette skjemaet.
Vi gleder oss til å høre fra deg og til å lage konferanse sammen!
Hvordan kan CO2-fjerning bli en reell løsning for å nå klimamålene våre? Tirsdag 11. oktober arrangerte ZERO frokostseminar og presenterte rapporten «CO2-fjerning – løsningen som tar oss til null».
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland utfordret politikerne Mani Hussaini (Ap), Nikolai Astrup (H) og Lars Haltbrekken (SV) til debatt om en mulig virkemiddelordning for CO2-fjerning.
– De fleste klimascenarioene som begrenser global oppvarming til 1,5 eller 2 grader har restutslipp. Da kan CO2-fjerning få oss helt over målstreken, sa fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i sin innledning.
– CO2-fangst som klimaløsning har tre formål: Vi kan nå klimamålene raskere, kompensere for restutslipp, og realisere netto negative utslipp, påpekte Post-Melbye.
Norge er godt egnet
FNs klimapanel viser at for å nå de internasjonale klimamålene holder det ikke lenger å bare kutte utslipp, vi må også fjerne CO2 fra atmosfæren. ZEROs rapport utforsker rollen CO2-fjerning har i norsk klimapolitikk, og hvilke virkemidler som må til for å realisere prosjekter i Norge.
– Norge er godt egnet for skalering av CO2-fangst, og har lang erfaring innen karbonfangstteknologi og geologisk CO2-lagring. Men skal vi få til det volumet vi trenger, må løsningen bli lønnsom, sa rådgiver for industri Martine Mørk da hun presenterte rapporten.
Savner virkemiddelordning
Eirik Lilledahl fra Carbon Removal var enig i at Norge er godt egnet for CO2-fangst. Lilledahl pekte på tre ting for at det skal bli mulig:
– Vi må ha infrastruktur for å lagre CO2 og mer fornybar kraft. Kompetanse og institusjoner har vi allerede, nå mangler vi bare en virkemiddelordning.
En virkemiddelordning ble etterlyst av flere.
– Vi trenger å lage politiske virkemidler som stimulerer næringslivet, og som ikke reduserer mulighetene næringslivet har til å investere i CO2-fangst og -lagring, sa Carsten Dybevig fra Norske Skog i sin avslutning.
ZERO fremmer tre alternativer for finansiering av CO2-fjerning: det frivillige markedet for klimakreditter, rammebetingelser fra EU og nasjonal politikk.
Nødvendig for å nå klimamålene
For å diskutere mulighetene for en virkemiddelordning for CO2-fangst møtte representanter fra SV, Høyre og Arbeiderpartiet til debatt. Politikerne var alle enige i at CO2-fjerning er en helt nødvendig løsning for å nå klimamålene, og også enige i rapportens viktige premiss om at mål om utslippskutt og CO2-fjerning holdes adskilt. CO2-fjerning skal ikke bli en mulighet til å pumpe opp mer olje. De var forsiktige med å tallfeste mål for fjerning, og kunne heller ikke love noe om når virkemidlene vil komme på plass.
Helt til slutt kommenterte Clemens Kerle fra advokatfirmaet Kluge om en slik virkemiddelordning er juridisk gjennomførbart. Det finnes ingen godkjente støtteordninger for CO2-fangst og -lagring i dag, men Clemens var likevel ikke helt uten håp.
– Dette er ukjent farvann, så det kommer til å komme mange muligheter for ordninger i fremtiden.
ZEROs fem prinsipper for klimaeffektiv CO2-fjerning
Det finnes en rekke ulike løsninger for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Fra naturbaserte løsninger som utnytter naturens evne til å binde CO2 gjennom fotosyntesen, til teknologiske løsninger for å fjerne CO2 direkte fra lufta, til hybrider som kombinerer de to. ZERO har utviklet fem prinsipper for klimaeffektiv fjerning av CO2:
1. CO2-fjerning skal ikke utsette utslippskutt. Å kutte utslipp er det viktigste tiltaket for å komme i mål. ZERO mener det bør etableres et separat mål for CO2-fjerning som setter et tak på hvor mye fjerning som kan bli brukt mot klimamål i 2030 og mål om netto nullutslipp.
2. Permanent lagring er et mål. Ved bruk av teknologiske løsninger lagres CO2 opptil millioner av år. ZERO anbefaler at permanent lagring er et av målene ved utforming av politikk for CO2-fjerning.
3. Positive nytteverdier for naturbaserte løsninger er et mål. Ved vurdering av naturbaserte løsninger bør både CO2-lagring og positive nytteverdier på biodiversitet og klimatilpasning vektlegges.
4. Det korte og det lange karbonkretsløpet bør holdes adskilt. Dette skillet bør være et grunnlag for utforming av politikk for CO2-fjerning. Dette skal bidra til å sikre 1) mest mulig utslippskutt og 2) mest mulig opptak av CO2 i natur. For å nå begge disse målene, bør det begrenses at disse løsningene avregnes mot hverandre.
5. CO2-fjerning skal dokumenteres og sertifiseres. Det er nødvendig å sikre sporbarhet og sertifisering i verdikjedene, også for å sikre bærekraft og verdikjeder med lav klima- og miljøpåvirkning.
Det er store muligheter for å få til CO2-fjerning i Norge før 2030, men da må de politiske virkemidlene komme raskt, viser ny ZERO-rapport.
Illustrasjon: av Kikkut for ZERO
For å nå verdens klimamål, holder det ikke lenger å bare kutte utslipp. Vi må også fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren. CO2-fjerning er sentralt i alle FN klimapanels scenarioer som når 1,5- og 2-gradersmålet, og vil være en helt nødvendig klimaløsning for å få oss til netto null utslipp.
I en fersk rapport viser ZERO mulighetene som ligger i CO2-fjerning for Norge, og hva som trengs for å realisere prosjekter for dette.
– Norge har i dag ingen mål eller virkemidler for å skalere opp CO₂-fjerning nasjonalt, i motsetning til våre naboland Finland og Sverige. Her henger Norge etter, sier fagansvarlig for industri i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.
Grønne næringsmuligheter
I rapporten “CO2-fjerning – løsningen som tar oss til null” har ZERO sett på hvilken rolle CO₂-fjerning bør spille i norsk klimapolitikk, og analysert virkemidler som trengs for å realisere prosjekter i Norge.
– Det er store muligheter for å skalere opp løsninger i Norge. Norge har lang erfaring innen utvikling av karbonfangstteknologi og geologisk CO2-lagring, og CO2-fjerning kan skape nye forretningsmodeller i eksisterende biobasert industri, sier Post-Melbye.
– Direkte luftfangst-aktører som ønsker å etablere seg i Norge, kan skape nye norske industrimuligheter. Med store land- og havområder har Norge også gode forutsetninger for å øke opptaket av CO2 i naturen og utvikle nye grønne næringer, påpeker hun.
Anbefaler virkemidler og separate mål
Det frivillige markedet og EUs arbeid med blant annet sertifisering av CO2-fjerning er viktige drivere, men ikke nok for å sikre forutsigbarhet og oppskalering av løsninger. Da må det nasjonal politikk til.
ZERO foreslår at det utredes hvordan virkemidlene omvendte auksjoner eller differansekontrakter for karbon kan implementeres for teknologisk CO2-fjerning. For naturbasert CO2-fjerning, foreslår ZERO at Bionova får ansvaret for finansiering, utover eksisterende reguleringer i LULUCF. Det viktigste tiltaket for å bevare opptaket av CO2 i natur, er likevel å hindre utslipp fra sektoren ved å stanse avskoging og nedbygging av myr.
– Utslippskutt er fortsatt det viktigste klimatiltaket. Vi anbefaler derfor å innføre et separat mål for CO2-fjerning i 2030, på 1 million tonn CO2 i 2030, sier Post-Melbye.
Det bør også innføres et eget naturmål på samme nivå som sikrer økt opptak av CO2 i naturen, sikrer vern av viktig natur og klimatilpasning. Det må utredes hvordan et slikt naturmål kan utformes.
Statsbudsjettet og klimabudsjettet inneholder ikke de grepene vi trenger for å nå klimamålene.
I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en egen “grønn bok” som viser utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte virkemidler. Det er bra og viktig at det nå endelig kommer en slik oversikt i statsbudsjettet, og at alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak.
Klimabudsjettet viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil redusere utslippene med ca 4 av disse 15 millioner tonnene.
Men verken klimaplanen eller statsbudsjettet kommer med de store grepene som må til for å innfri klimamålet. Det nye klimabudsjettet er foreløpig ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med regjeringens eget klimamål.
Regjeringen legger ned Klimasatsordningen
Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og senterpartiet foreslår å legger ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger. Det er stikk i strid med utredninger fra blant annet Miljødirektoratet, som legger stor vekt på at kommunene må spille en avgjørende rolle hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet.
De store mulighetene for utslippskutt i industrien er fraværende
Det er svært overraskende at regjeringens forslag ikke kutter utslippene i industrien neste år. CO2-kompensasjonsordningen vil koste 4,7 milliarder kroner i 2023 og er viktig for industrien i Norge, men det må stilles klimakrav i ordningen. Regjeringen må også bruke den betydelige økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning til å finansiere utrulling av CCS. Det er bra at regjeringen øker tilskuddene til grønn omstilling, men en grønn omstilling krever også utslippskutt i den eksisterende industrien.
– Det er ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, og vi forventet at det kom på plass en omstillingsavgift for olje. At det ilegges avgifter på fornybart, men ikke fossilt, er det motsatte av det som kreves midt i et grønt skifte, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Regjeringens klimaplan og utslippsbudsjett viser hvor langt unna vi er å nå klimamålene, og presiserer samtidig hvor viktig CO2-fjerning er for å nå våre felles klimamål. Det er derfor helt nødvendig at det kommer på plass mål og virkemidler som gir CO2-fjerning en viktigere rolle i klimapolitikken.
For mye fossilt, for lite fornybart
– Vi står midt i energikrise, og med dette budsjettet vil dessverre krisen trekke ut i tid. Nye investeringer i ny fornybar kraftproduksjon blir ulønnsomme med de foreslåtte skatteendringene, og støtten til energieffektivisering er knapt merkbar, sier Sindre Østby-Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
I årene fremover vil Norge trenge mye mer fornybar energi for å gjennomføre det grønne skiftet. Fremover må vi sette vår lit til at Stortinget og SV styrker insentivene for utbygging av fornybar energi og ENØK.
– Et lite lyspunkt i budsjettet er at de øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og setter av penger til utredninger på havvind, sier Stub. Vi er også forsiktige optimister med tanke på budsjettets signaler om Trollvind-feltet for havvind, som vil være et stort og viktig bidrag til energiforsyning i et særlig presset område.
Det er ikke klart hvordan regjeringens seks punkter for energieffektivisering skal utløse målet om 10 TWh spart i byggsektoren før 2030. De midlene man har satt av hos ENOVA er ikke mye mer enn det husholdningene betaler inn over samme periode. Dette er dermed ikke friske penger. Det er heller ikke åpnet for at ENOVA kan støtte modne tiltak som gjøres enkeltvis, noe som gjør at mange ikke vil ha evne til å gjennomføre alle tiltakene som kreves for å få støtte. Men det er positivt at Husbanken får disponere flere midler til lavinntekstgrupper.
Elbilens konkurranseevne svekkes
– Dette budsjettet gir ikke rom for den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. I sum senkes avgiftene på fossilt. Dette er penger som heller burde brukes på å styrke omleggingen til en utslippsfri transportsektor gjennom utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogen til tungtransporten, økt støtte til innkjøp av elektriske varebiler og lastebiler.
Vi er glade for at det innføres omsetningskrav på biodrivstoff også for landbruk og anlegg. Det vil bidra til betydelige utslippskutt. For å kutte utslipp fra luftfarten bør omsetningskravet på biodrivstoff økes til 2 prosent fra 1.7.2023, dette ligger klart hos departementet og er bare å vedta.
Elbilens konkurranseevne svekkes i forhold til fossilbiler gjennom innføring av vektavgift, omregistreringsavgift, firmabilskatt, mulighet for høyere bomsats og innføring av moms. Skal regjeringen holde sitt løfte om at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig, må enten disse endringene strykes eller engangsavgiften på fossilbiler må ytterligere opp.
Mens vi venter på hydrogen…
ZERO venter utålmodig på regjeringens nye virkemidler for en helhetlig verdikjede for hydrogen og grønn omstilling av skipsfart.
– Det er ingen konkrete tiltak eller svar på Stortingets vedtak det siste året knyttet til storskala satsing på hydrogen. Hvis det ikke kommer nye grep og virkemidler, vil vi ikke klare å dekarbonisere skipsfart og industri som trenger hydrogen, og går med det glipp av et stort potensiale for næringslivet, sier Liv-Elisif Kalland, hydrogenansvarlig i ZERO.
Hvor ble det av grønn omstillingspakke for maritim næring?
Den grønne omstillingen går altfor sakte i store deler av skipsfarten. Vi ligger ikke an til å nå målene om å halvere utslippene fra skipsfart og fiske innen 2030. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen en grønn omstillingspakke for maritim næring.
– Nå har vi ventet på handling fra havminister Bjørnar Skjæran i et helt år. Vi er skuffet over at grønn omstillingspakke og de nye virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, som differansekontrakt og CO2-fond, mangler helt i Statsbudsjettet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Alle utslipp i anleggsbransjen må telles
Det er bra for klimaet at regjeringen skalerer ned og kutter i store veiprosjekter, men det er også avgjørende å kutte utslippene fra veiene som skal bygges. De største utslippene kommer fra materialbruk, og her må det komme tydelige klimakrav til alle infrastrukturprosjekter.
Regjeringens nye grønne bok gir en ærlig og usminket framstilling. Og viser at vi ligger langt bak egne klimamål.
– I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en helhetlig klimaplan som kombineres med et utslippsbudsjett. Dette er et viktig første steg, og det er bra at alle sektorer må beregne egne utslipp, sier ZERO-leder Sigrun Aasland
– Regjeringen er nær å tette utslippsgapet for ikke-kvotepliktige utslipp for budsjettåret 2023, men er fortsatt 20 millioner tonn unna å nå klimamålet i 2030. Dette viser hvor viktig det er at det kommer nye store grep i klimapolitikken, sier Aasland.
– Det holder ikke å telle, hvis man ikke kutter. Dessverre mangler klimaplanen og budsjettet nye grep for å nå regjeringens eget mål. Vi har spilt inn 100 forslag til regjeringens budsjettarbeid. Her er det masse å ta av!
– Fossilt går fortsatt foran fornybart. Det er bra at friinntekten i oljeskattepakken reduseres slik ZERO har tatt til orde for, men dette er mye mindre enn den økte skatten på fornybart. Jeg er skuffet over at det ikke kom omstillingsavgift på olje og gass, sier Aasland. Når diesel ved pumpene i tillegg blir billigere, skjønner jeg ingenting. Skulle vi ikke dekarbonisere økonomien?
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
