januar 2023

Årets Zeroakademi er i gang!

Posted on 27. januar 202328. april 2023 by Aurora Mykkeltveit

Zeroakademiet 2022/2023 er godt ute av startgropa med sin første samling på Zerokonferansen og forfattertreff med klimaforsker Bjørn Hallvard Samset på nyåret.

24 nye, unge klimaledere er klare for et inspirerende år med ny klimakunnskap, prosjektarbeid i mentorgrupper, studietur og et uvurderlig nettverk.

Gjennom Zeroakademiet vil ZERO gi deltakerne den viktigste og siste kunnskapen om klima og klimaløsninger. Målet er også å gi akademikerne verktøy for å oppnå endring i eget parti, organisasjon eller bedrift. Zeroakademiet skal gi deltakerne en dyp forståelse og økt engasjement for eget handlingsrom, et mentorskap hos relevante ressurspersoner og et varig nettverk med andre klimaengasjerte.

Årets Zeroakademikere representerer både politikk, næringsliv, offentlig sektor og NGO-er.

I Zeroakademiet blir vi kjent med fremtidens klimaløsninger – både tiltakene og folkene. Jeg søkte på akademiet for å lære om løsningene og få økt forståelse for hvordan jeg kan være med å påvirke.
Henrik Kyte Assmann, Kommunikasjonsrådgiver Nye Veier

Første samling for årets akademi var på Zerokonferansen 2022. Akademiet har også hatt en dag for seg selv for å bli kjent. Her fikk de innledninger fra fagsjef i ZERO Stig Schjølset om veien fra fossilt til nullutslipp. Zeroakademiets samarbeidspartner Society Lab v/ Thomas I. Tveteraas Helgø kom for å prate om deltakernes handlingsrom som klimaledere.

Nysgjerrig på Zeroakademiet? Her kan du lese mer.

Agnes Nærland Viljugrein, 1. vararepresentant på Stortinget for Oslo Ap

Anders Moren Dahl, utviklingssjef i Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS

Andreas Myklebust Moksnes, rådgiver – seksjon statistikk og analyse i Landbruksdirektoratet

Anniken Hofgaard, Investment Professional i Ferd AS

Bergljot Tjønn, rådgiver tilskuddsordninger i Klimaetaten Oslo kommune

Birgitte Skei van der Harst, miljø- og hydrogeolog i Sweco Norge AS

Christoffer Gundersen, fagansvarlig grønn omstilling og bærekraft i Econa

Dina Skaar, CSR Business Development Manager i Foodora

Fanny Tandberg Falkenberg, kommunikasjonrådigver i Equinor

Frida Hambro Angell, klimarådgiver i Statens Vegvesen

Henrik Kyte Assmann, kommunikasjonsrådgiver i Nye Veier

Henrik Lund, Strategy Advisor i Scatec ASA

Ingebjørg Flyum Bjørlo, sentralstyremedlem i Unge Venstre

Julie Marie Fossem, orlogskaptein/senior stabsoffiser i Forsvarsdepartementet

Lars Mikael Barstad Løvold, styremedlem i Trøndelag og Trondheim FpU

Mailinn Stoveland, lagbygger i Senterungdommen

Maria Stokseth Hurlen, advokatfullmektig i CMS Kluge Advokatfirma AS

Marthe Lamp Sandvik, First Vice President i DNB Corporate Banking

Sara Bondø, politisk rådgiver i UNICEF Norge

Sigri Scott Bale, senior produksjonsplanlegger i Statkraft

Sigrid Bjørnhaug Hammer, folkevalgt/utvalgsmedlem i Sosialistisk Venstreparti

Sigrid Siksjø Johansen, produkteier i Kongsberg Digital

Thomas Garås Gulli, forretningsutvikler i Bertel O. Steen

Ylva Bang, sentralstyremedlem i Kristelig Folkepartis Ungdom

Zeroakademiets samarbeidspartnere:

Ny ZERO-rapport: Hele bilen må til null

Posted on 26. januar 202321. februar 2023 by Aurora Mykkeltveit

Samtidig som transportsektoren elektrifiseres, må det bygges en ren verdikjede for batterier og utslippskutt i produksjonen av el-kjøretøy. Sporbarhet og åpenhet må på plass i det som i dag er en uoversiktlig verdikjede, viser ZERO-rapport.

ZERO-rapporten Hele bilen til null ble lansert på et frokostmøte i Oslo 26. januar. Prosjektet ble startet i fjor med mål om å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy.

‒ Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge kommet langt. Nå kommer også EU, USA og Kina etter. Rapporten viser hvordan elektrifiseringen skyter fart i store deler av verden, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

El-kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon. Her er utslippene høyere enn for fossile kjøretøy, hovedsakelig på grunn av store utslipp knyttet til batteriproduksjon.

– Det trengs utslippskutt i alle ledd av produksjonen og verdikjeden til utslippsfrie kjøretøy. Her har det vært for lite kunnskap og åpenhet. Det har vært overraskende vanskelig å finne utslippstall fra bilproduksjonen, særlig fordelt på materialgrupper og hvor utslippene kommer fra, sier Kilen Rørholt.

Mangler informasjon og data

Den største utfordringen for innkjøpere i dag er mangel på informasjon og sammenlignbare data, viser ZEROs rapport. Verken enkeltpersoner eller store innkjøpere kan i dag sikkert velge kjøretøyet med lavest utslipp.

‒ Skal vi klare å kutte utslippene fra produksjonen, trengs sporbarhet og felles standarder for beregning av utslipp i verdikjeden for alle materialene i kjøretøyet. Når EUs batteriforordning trer i kraft neste år, kan bare batterier med erklæring om karbonfotavtrykk komme på markedet. Det vil gjøre det enklere å stille utslippskrav til bilproduksjonen, påpeker Kilen Rørholt.

Dette vil igjen gi muligheter for europeisk, nordisk og norsk batteriindustri, som kan få store fordeler ved å bygge opp en næring med bærekraftige verdikjeder og verdige arbeidsforhold.

Batteriindustrien viktig

Det er viktig at utviklingen i batteriindustrien skjer parallelt med elektrifiseringen, så det ikke blir en stopper for den. Her må det arbeides målrettet og raskt.

‒ Batteriindustrien må vokse helt enormt fram mot 2030-2050. Å bygge opp en bærekraftig verdikjede blir avgjørende for å sikre at utslippskutt i transportsektoren ikke fører med seg større utslipp, og miljø- og menneskerettighetsproblemer i andre sektorer, sier Kilen Rørholt.

‒ For å få til utslippskutt langs hele verdikjeden for bilproduksjon kreves det innsats både fra myndighetene, innkjøpere, bilimportører og bilfabrikanter. Bare slik kan vi få hele bilen til null, understreker hun.

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Hensynet til klima og natur må styrkes i havvindutbyggingen

Posted on 10. januar 202321. februar 2023 by Aurora Mykkeltveit

ZERO har levert høringsinnspill til hvordan klima og natur må styrkes som tildelingskriterie for Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord.

Overskuddet av fornybar kraft i Norge avtar raskt, og Statnett varsler underskudd allerede fra 2026. For å nå målet om 55 prosent utslippskutt i Norge i 2030 trenger vi 55 TWh ny fornybar eller frigjort elektrisitet. Havvind må dekke rundt en tredel av dette kraftbehovet. ZERO er derfor glad for at regjeringen holder tempoet oppe i havvindtildelingene på Sørlig Nordsjø II (SNII) og Utsira Nord (UN). At prosjektene gjennomføres så raskt som mulig med full utbygging er avgjørende både for å nå regjeringens eget klimamål og etablere ny, grønn industri i Norge. ZERO er derfor enig i at gjennomføringsevne må vektlegges betydelig, særlig for SNII. Samtidig må vi ha flere tanker i hodet på en gang.

Manglende ivaretakelse av naturmangfold og biodiversitet i høringsforslaget

Stortinget bad 10. juni, i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, regjeringen “sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge..» (Vedtak 737) ZERO leverer i høringsforslaget mange forslag til hvordan dette skal styrkes i tildelingen av areal og auksjonsprosessen. Ett av disse handler om den tilhørende maritime næringen. ZERO tror ikke tildelingskriteriene og -kravene i høringsnotatet for SNII og Utsira Nord i stor nok grad legger til rette for utvikling av en grønn og klimavennlig maritim næring for havvind. Lave utslipp fra maritime operasjoner inkluderes som en del av konkurransen på klima, men det må andre virkemidler på plass for å sikre lav- og nullutslipps skipsfart for havvindindustrien. ZERO foreslår et absolutt krav til lav- eller nullutslippsdrift av maritime fartøy knyttet til planlagt drift og vedlikehold som SOV (service and operation vessel) og eventuelt andre typer supplyskip.

Reell konkurranse om klima og miljø

For både SNII og Utsira Nord er det kvalitative kriterier kun i den første konkurransen, i prekvalifiseringen for SNII og i arealtildeingen for Utsira Nord. ZERO mener det er svært viktig at også bærekraft, klima og natur må spille en rolle i selve priskonkurransen. Tiltak for bærekraft, natur og klima har gjerne en liten merkostnad for prosjektet, men vil utgjøre en relativt stor andel av avkastningen til aktørene. Først når dette blir en del av priskonkurransen kan aktørene forsvare fullt ut å konkurrere om de beste miljø- og klimatilltakene. ZERO mener bærekraft, klima og natur må vektes 30 prosent, i tråd med regjeringens nylige forslag om at miljø skal vektes 30 prosent i offentlig anskaffelser. Andre områder som industriutvikling bør også vektes. Dette vil bedre ivareta regjeringens målsettinger om industriutvikling og bærekraftig utvikling av havvind.

Her kan du lese hele ZEROs høringsinnspill til Utsira Nord, og her høringsinnspill til Sørlige Nordsjø II.

Grønne industriparker kan bli omstillingsmotor

Posted on 10. januar 202321. februar 2023 by Aurora Mykkeltveit

Nytt ZERO-prosjekt ser på om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i den grønne omstillingen. Hovedmålet er å vurdere klimanytten til samlokalisering av industri.

Klimagassutslippene i Norge kommer fra tre områder:

små utslippspunkt i ikke-kvotepliktig sektor, som transport
store punktutslipp i kvotepliktig sektor, som i industrien
utslipp fra arealbruk, som avskoging og fjerning av myr

Samtidig som store industriparker samler store punktutslipp, kan samlokaliseringen av industri i slike parker bidra til effektiv ressurs- og arealbruk.

‒ Industriparkene har areal, infrastruktur og kompetanse til å være en motor for rask omstilling i Norge, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO. I prosjektet “Grønne industriparker” ønsker ZERO å kvantifisere, synliggjøre og styrke industriparkenes grønne konkurransefortrinn i klimaomstillingen til 2030. Prosjektet skjer i samarbeid med Treklyngen, Mo Industripark, Herøya Industripark, Glomfjord Industripark og Siva.

Omstilling krever areal og kraft

Norge skal de neste årene reindustrialiseres, med omstilling av eksisterende industri og utbygging av ny grønn industri. Utbygging av ny industri er både areal- og kraftkrevende.
Miljødirektoratet forventer at Norge må rapportere i gjennomsnitt 1,2 millioner tonn CO₂-utslipp årlig fra arealbruksendringer fram mot 2030.

‒ Areal kommer til å bli en av de mest begrensa ressursene i det grønne skiftet. Industriparkene har tilgjengelig, regulert industriareal og muligheter for utvidelser, sier Post-Melbye.

Utbygging av ny industri innen blant annet hydrogen, batterier og karbonfangst er også kraftkrevende, og det er store muligheter for å utløse synergier på tvers av industrier i industriparkene.

Funnene i prosjektet presenteres på Zerokonferansen 23. november.

Kontaktpersoner i ZERO:

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri: anne.melbye@zero.no

Håkon Tomter, rådgiver: haakon.tomter@zero.no

ZERO lanserer innsatsgruppe for realisering av CO2-fjerning i Norge

Posted on 5. januar 202321. februar 2023 by Aurora Mykkeltveit

Prosjektet skal jobbe for realisering av teknologisk CO2-fjerning i Norge. ZERO skal jobbe for å få på plass nasjonale rammebetingelser for CO2-fjerning og se på hvordan det frivillige markedet kan fungere sammen med nasjonal politikk.

Målet er å få på plass rammebetingelser for industriell CO₂-fjerning i Norge. Disse rammebetingelsene skal drive fram ny industri, legge til rette for å realisere CO₂-fjerning i eksisterende industri og bidra til raskere utslippskutt fram mot 2030.

ZERO lanserer innsatsgruppen som en videreføring av arbeidet med CO₂-fjerning og rapportene “CO₂-fjerning – løsningen som tar oss til null” (2022) og “Jakten på klimanøytralitet – og ansvarlig bruk av klimakreditter” (2022). ZERO vil jobbe med nasjonal politikk for CO₂-fjerning og utvikling av det frivillige markedet for klimakreditter, og få gjennomslag for anbefalingene i rapportene ved å være aktive i politiske prosesser, nasjonalt og i EU, samt kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter.

Kontaktpersoner i ZERO

Anne-Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri: anne.melbye@zero.no

Martine Mørk, rådgiver: martine.mork@zero.no

Godt nytt klimaår!

Posted on 3. januar 202321. februar 2023 by Aurora Mykkeltveit

Kjære klimaentusiastiske venner!

Vi går inn i 2023 med en helt annen verden rundt oss enn for bare et år siden. Krigen i Ukraina er så tragisk og har snudd opp ned på en trygghet jeg tror mange av oss har tatt for gitt.

Flere kriser forsterker hverandre dessuten. De brutale konsekvensene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur, og sende mennesker på flukt, sier FNs klimapanel. Ikke i en fjern fremtid, men her og nå. Samtidig opplever vi altså at årsaken til klimakrisen – vår avhengighet av fossile brensler – gjør oss sårbare overfor nettopp Russland.

Dermed er svaret på flere kriser mye det samme: mer elektrifisering, mer kraft, og mer energisparing. For det er også sånn at jo mer fornybar energi vi produserer i Norge og Europa, desto mindre makt får Russland og Putins gassrørledninger over oss. Slike sammenhenger gjør det grønne skiftet mer krevende i energikrisen vi står i, men også enda viktigere og riktigere.

I 2022 viste vi, i rapporten ZERO2030, hvordan vi kan kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi har teknologien, og vi kjenner virkemidlene som trengs. I juni skal vi gjøre opp status på arbeidet med å kutte norske utslipp. Sett av 14. juni til Klimatalen, der vi ser nærmere på både utslippskurven og norsk klimapolitikk!

Vi har også fått noen gode klimanyheter i 2022. Den ene er at de store økonomiene flytter seg i grønnere retning nå. I høst vedtok den amerikanske kongressen en massiv skatte- og investeringspakke for klimateknologi og fornybar energi. Kina ligger an til å nå sin egen utslippstopp tidligere enn de har lovet. På tampen av året banket EU gjennom omfattende klimapolitikk som også vil få stor betydning for Norge. For EU er klimapolitikk nå for alvor sikkerhetspolitikk. Det haster å gjøre seg uavhengig av gass som Russland ikke lenger tilbyr, både nå og for all framtid.

Vi står sammen med Europa nå, sa jeg på Zerokonferansen i 2022. Men vi står også på andre siden av gassen. Og dermed er det en dyp avgrunn mellom oss. I 2023 må vi ta debatten om hvordan vi skal sørge for at vår enorme fortjeneste på Europas energikrise kan bidra til å redusere risiko for kriser i framtida. I årene som kommer er jeg bekymret for om den store etterspørselen vi opplever etter gass nå, kan forsinke oss i den omstillingen Europa allerede holder på med, og som vi også må gjøre: bort fra fossilt, over til fornybart.

Også her i Norge har bra ting skjedd på klimaområdet i året som gikk. Regjeringens klimastatus og plan, også kalt grønn bok, ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i høst. Med denne lover regjeringen at CO2 skal telles som penger. Grønn bok er foreløpig mer en status enn en plan, men likevel et viktig grep og en veldig god start. Vi kan også glede oss over at salget av elektriske lastebiler gjorde et skikkelig hopp i 2022, fra 61 til 364. Det tilsvarer en økning på 468,8 prosent! Det ble altså som vi etterlyste: vanlige lastebilers tur. I statsbudsjettforhandlingene i høst ble det inngått viktige avtaler om å opprette et program for store punktutslipp, innføre differansekontrakter for hydrogen, etterspørre utslippsfrie løsninger i utlysning av flyruter på kortbanenettet, og om å stille klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Alt dette er nødvendige grep som ZERO pekte på i våre budsjettinnspill med tittelen 100 klimagrep vi trenger nå. Vi skal jobbe hardt i 2023 for at alt dette blir til faktisk og kraftfull politikk.

Og så må vi få på plass produsentansvar for karbon. Prinsippet er enkelt: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, må få ansvar for å deponere karbonet. Kan 2023 bli året der vi får ordentlig fart på CO2-fjerning?I kommunevalget i høst håper jeg flere vil gå til valg på karbonfangst på sine avfallsanlegg.

Jeg gleder meg til et innholdsrikt år med enda flere og større klimapolitiske gjennomslag. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden fremover – og utslippene ned. Vi håper du vil fortsette å følge oss videre inn i det nye klimaåret.