fbpx

PM: Hydrogenstrategien mangler virkemidler for industrialisering

Miljøstiftelsen ZERO mener den etterlengtede hydrogenstrategien mangler retning og styringssignaler. Norge vil tape terreng, sier ZERO-leder Marius Holm.

Regjeringens hydrogenstrategi mot lavutslippssamfunnet ble lagt frem onsdag – en strategi Miljøstiftelsen har ventet lenge på. Forventningene var høye etter hyppig omtale av hydrogen ved lanseringen av omstillingspakken forrige uke, men strategien baner ikke vei for en storstilt hydrogensatsning i Norge, mener ZERO. 

– Strategien er en god beskrivelse av dagens politikk for å fremme bruk av hydrogen i Norge, men adresserer ikke noe overordnet ansvar for å gjøre hydrogen til en industriell satsing. Ansvaret overlates fortsatt til underliggende etaters prioriteringer. Dermed taper vi terreng mot sammenlignbare land og EU, som nå satser tungt og konkret på å bygge opp hydrogenindustri og -verdikjeder, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Trenger klare signaler

Strategien beskriver eksisterende virkemidler for teknologiutvikling i Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Men den inneholder ingen styringssignaler til etatene om å prioritere industrialisering og utvikling av verdikjeden for hydrogen. 

– Prosjekter som søker støtte til fullskala hydrogenproduksjon blir avvist av Enova fordi teknologien er moden. Skal vi få til hydrogenproduksjon i stor skala, og oppnå reduserte kostnader gjennom industrialisering, må regjeringen gi et klart signal om at dette er Enovas oppgave, sier Holm.

Gryteklare prosjekter uten støtte

ZERO etterlyser klarere målsetninger, nye konkrete virkemidler og tydeligere signaler for en hydrogensatsing. 

– For en bred satsing trengs tydelig mål og virkemidler for landtransport, maritim sektor og industri. Flere store industriprosjekter står gryteklare, men uten støtte fra virkemiddelapparatet. ZERO hadde større forventninger om tydeligere politiske føringer for en helhetlig satsing på hydrogen i Norge, sier Holm.

ZERO-leder Marius Holm og fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh, deltok på regjeringens pressekonferansen i forkant av Hydrogenkonferansen 2020. Holtan Bøgh ledet debatten på konferansen om hvordan Norge skal kunne realisere hydrogenpotensialet fremover. 

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO: 
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: ZERO krever gjennomføring av nullutslippsvedtak

Regjeringen må nå gjennomføre det viktige stortingsvedtaket om nullutslipp i verdensarvfjordene. – En utsettelse vil ødelegge for den viktige utviklingen som nå skjer, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i ZERO.

Foto: Jorge Segovia/Unsplash

I 2018 gjorde et enstemmig Stortinget som i 2018 gjorde et svært klart og tydelig vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene senest innen 2026. Det var et svært viktig klimavedtak som vil gi nye oppdrag for norsk maritim leverandørindustri.

– Med den svært krevende situasjon leverandørindustrien er i nå, trengs det flere, ikke færre tiltak for å få fart i investeringene i grønn skipsfart. Vi synes derfor det er både rart og synd at enkelte politikere nå vingler og går imot dette vedtaket som også FrP stilte seg bak for to år siden, sier Gjerset.

Norge har en verdensledende maritim leverandørindustri som er i full stand til å utvikle og levere nullutslippsløsninger, bare rammebetingelsene er tydelige og langsiktig forutsigbare.

– Usikkerhet om og når utslippsreguleringene trer i kraft, vil ødelegge for den viktige utviklingen i norsk leverandørindustri og utviklingen av bærekraftig turisme bort fra de store utslippskildene som store cruiseskip på fossilt drivstoff er, sier Gjerset.

Store investeringer

En utsettelse av nullutslipp nå vil true mye av det utviklingsarbeidet som er satt i gang, mener Gjerset. 

– Mange i leverandørindustrien har gjort store investeringer i fordi de forventet at et enstemmig stortingsvedtak ville bli gjennomført. Regjeringen slo tydelig fast i handlingsplanen for grønn skipsfart for ett år siden at de vil følge opp vedtaket. Nå forventer vi at Solberg-regjeringen holder ord og gjennomfører dette viktige vedtaket snarest, sier Gjerset.

Trenger politiske krav

Nullutslippsløsninger er fullt ut tilgjengelig i dag for mange typer skip, som de nye kystruteskipene som skal i drift til neste år. For de aller største skipene har det ikke vært etterspørsel etter nullutslipp og løsningene er dermed ikke oppskalert til det i dag. 

Dette var Stortinget fullt klart over da de gjorde sitt vedtak i 2018, og vedtaket var ment å skape fortgang i utviklingen.

– Det er politiske krav og klare rammebetingelser som driver fram markedet for ny teknologi, slik det har skjedd for utslippsfri ferger. Uten politiske krav vil fortsatt mange av de store internasjonale cruiserederiene sitte på gjerdet og utsette investeringer i nullutslipp, sier Gjerset.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig (mobil: 926 56 010)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: ZERO skuffet over videre kutt i bistand til fornybar energi

ZERO er skuffet over at regjeringen foreslår et ytterligere kutt i bistanden til fornybar energi. Etter et kutt på 275 millioner i statsbudsjettet, kuttes bevilgningen nå med 165 millioner, og ender dermed hele 38 prosent lavere enn i 2019.

– Vi har forståelse for at det er akutte behov på flere områder nå som følge av koronakrisen. Tilgang på energi er imidlertid helt sentralt for helsevesenet og vannforsyning i helsekrisen, og ikke minst avgjørende for næringslivet som må kickstartes etter krisen, sier Marius Holm, leder i ZERO.

– Om vi skal unngå den mer langsiktige klimakrisen som vil ramme de fattigste hardest, er vi nødt til å sørge for at oppbyggingen baseres på fornybar energi, og ikke på ny kraftig satsning på kull, som vi så etter finanskrisen. ZERO forventer at kuttene rettes opp og at regjeringen leverer på den lovede satsning på å gi fattige land fornybare alternativer til kull i statsbudsjettet for 2021, sier Holm.

Kutter i garantisatsning

150 millioner av kuttet går fra satsningen på garantier, som ble lansert på Zerokonferansen i november, med skryt fra både energiaktører, bistandsorganisasjoner og ZERO.

– En vesentlig følge av koronakrisen er at vi har sett historiens største uttrekk av kapital fra utviklingsland. Det forsterker problemet med mangel på rimelig kapital til investeringene som trengs i fornybar energi, og gjør det mer attraktivt å basere seg på fossile kilder som trenger mindre investeringer. Det er nettopp det problemet garantisatsningen skulle bidra til å løse. Vi forventer derfor at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein dekker opp igjen dette kuttet og satser mer offensivt i budsjettet til høsten, sier Holm.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: Palmeoljesalget øker etter manglende politisk handlekraft

Etter en gledelig nedgang i salget av palmeolje i to år, økte salget igjen i 2019. Regjeringen har ikke klart å stanse salget av palmeolje som drivstoff, til tross for gjentatte politiske vedtak.

Definisjoner:

Bærekraftig biodrivstoff: sertifisert iht. EUs bærekraftskriterier fastsatt i Produktforskriften, og inneholder ikke palmeolje eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Avansert biodrivstoff: kommer fra definerte råstoff, som avfall og rester fra skogbruket, og teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Det kommer fram i omsetningstall for 2019 som Miljødirektoratet presenterer 12. mai. Omsetningen av palmeolje økte fra drøye 90 millioner liter i 2018 til drøye 110 millioner liter i 2019.

– Tallene er selvsagt skuffende, men det er ingen overraskelse at salget av palmeolje igjen øker når det ikke finnes noen virkemidler som forhindrer salget av palmeolje i drivstoff i Norge, sier Marius Holm i ZERO.

Politikerne har vedtatt virkemidler mot palmeolje i drivstoff gjentatte ganger i tre år, men regjeringen har fortsatt ikke innført treffsikre løsninger.

Innfører veibruksavgift

Fra 1. juli 2020 innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det skjer fordi regjeringen ikke har klart å innføre treffsikre virkemidler mot nettopp palmeolje, påpeker ZERO-lederen.

– Innføring av veibruksavgift gjøres vel vitende om at de som taper mest på dette er transportørene og aktørene som ønsker å bruke 100 prosent biodrivstoff. Når regjeringen ikke gjennomfører andre politiske løsninger for å bli kvitt palmeolje, framstår dette som det eneste fornuftige alternativet i behandlingen av revidert statsbudsjett, sier Marius Holm.

– For å bøte på de mest negative konsekvensene ved veibruksavgift på alt biodrivstoff, bør det innføres en kompensasjonsordning for bruk av biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko i kollektivtrafikken, og det samme bør vurderes for 100 prosent-brukere innen næringstransport, sier Holm.

Lyspunkt: Avansert biodrivstoff øker

Lyspunktet i omsetningstallene er at salget av avansert biodrivstoff fortsetter å øke. Salget har økt med mer enn 20 prosent på bare ett år, og utgjorde nesten 40 prosent av alt solgt biodrivstoff i 2019.

Avansert biodrivstoff er nøkkelen for videre utslippskutt fra flytende drivstoff. ZERO forventer en nedgang i drivstoffsalget på vei fra rundt 4 til 3 milliarder liter det neste tiåret på grunn av elektrifisering. 

– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å redusere utslippene fra resten av drivstoffsalget og nå de norske klimaforpliktelsene, og salget av avansert biodrivstoff må videre opp, sier Marius Holm.

– Politikerne må fortsette å stimulere til bruk av  avansert biodrivstoff, og bidra til å realisere de planlagte norske produksjonsanleggene. Det gjør de med å føre en forutsigbar og langsiktig politikk for biodrivstoff, som legger en plan for omsetningskravet til 2030, og som ikke inneholder palmeolje.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: Møt krisen med flere grønne arbeidsplasser

Daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO deltar i dag på regjeringens innspillsmøte om grønne initiativ og klima. Sett full kraft inn i en satsning på grønne arbeidsplasser, er ZEROs hovedbudskap.

– Vi forventer en god diskusjon om hvordan Norge kan sørge for å holde farten oppe i det grønne skiftet og samtidig håndtere konsekvensene av koronakrisen. Krisen og den lave oljeprisen har gitt oss en ny påminnelse om behovet for å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Krisetiltakene må derfor bidra til å styrke de grønne delene av næringslivet og legge til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi, sier Holm.

– Norge bør gjennomføre investeringer i teknologi og infrastruktur som skaper arbeid nå, og utslippskutt i årene framover. For å sikre et næringsliv som er bærekraftig også i lavutslippssamfunnet som ligger foran oss, er en satsning på de grønne arbeidsplassene veien å gå.

– De som i går bygde supplybåter, skal i morgen bygge utslippsfrie lastebåter, de som bygde gassanlegg skal bygge CO2-fangst, de som bygde plattformer, skal bygge havvind. De som bygde flotte kontorbygg skal i stedet gjøre de gamle kontorbyggene energieeffektive og til og med selvforsynte med solenergi, sier Holm.

ZERO foreslo i mars en grønn krisepakke med en rekke forslag til tiltak for å møte de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Les mer om ZEROs grønne krisepakke her og les hele ZEROs innspill til regjeringen her (pdf).

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: ZERO roser grønne tiltak i krisepakken

Miljøstiftelsen ZERO gleder seg over at flere grønne investeringer nå er på plass i den tredje krisepakken. – Dette er viktige tiltak for å sikre arbeid og  fortsatt fart i det grønne skiftet, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

ZERO la i forrige uke frem en grønn krisepakke, med oppfordring til politikerne om å gjøre økonomiske krisetiltak som framskynder omstilling, og ikke bremser det grønne skiftet. 

– Det er positivt at politikerne ser at klimaløsningene må sikres i møte med  et næringsliv i alvorlig økonomisk krise. Klimakrisen er dramatisk, og vi har ikke tid til å sette de grønne løsningene på vent. Vi tror tiltakene som nå er tatt inn vil være viktige bidrag til å nå Norges klimamål, og samtidig skape arbeidsplasser og grønn vekst, sier Holm. 

Blant de grønne tiltakene i krisepakken er både havvindsatsing, 100 millioner til grønn skipsfart, støtte til karbonfangst og -lagring (CCS) og tiltak for utslippsreduksjon på norsk sokkel. Dette er tiltak ZERO har pekt på og ønsker velkommen.

– Dette er investeringer som vil gi aktivitet i økonomien på kort sikt, men som vi også trenger for å få store utslippskutt på lang sikt. Nå sikrer politikerne både at en del planlagte klimatiltak ikke stopper opp og at det gjøres investeringer som stimulerer de næringene og selskapene som bidrar til grønn vekst, sier Holm.

Marsjordre på CCS

Investeringsbeslutning for det første CCS-anlegget skal komme senest i statsbudsjettet for 2021, og tre nye utslippskilder, avfallsanleggene i Stavanger, Bergen og Trondheim, skal utredes i tillegg til avfallsanlegget i Oslo og sementfabrikken i Brevik. 

– Stortinget gir nå regjeringen marsjordre på CCS. Dersom dette kommer på plass, får vi både framdrift og kritisk masse i den norske satsingen på CO2-håndtering. Jo flere utslippskilder vi legger til, jo lavere blir kostnadene for hvert tonn vi kutter, sier Marius Holm.

Grønn skipsfart

– Det er positivt at Stortinget vil trappe opp satsingen på grønn skipsfart. Vi trenger en grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten. Vi må fortsette elektrifiseringen av fergene, og vi må få på plass de første utslippsfrie hurtigbåtene. Dette er satsinger som vil gi økt aktivitet i maritim sektor, hvor vi vet at verft og leverandørindustri vil bli hardt rammet av nedturen i olje- og gassnæringen, sier Marius Holm.

Les mer om ZEROs grønne krisepakke: Koronakrisen permitterer ikke klimakrisen

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder, mobil: 957 21 632
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin, mobil: 971 72 650

PM: ZERO må kutte kostnader som følge av koronakrisen

Miljøstiftelsen ZERO gjør kostnadskutt for å møte konsekvensene av koronapandemien. Målet er å sikre ZERO som en sterk stemme i klimasaken også i fremtiden.

Den pågående koronapandemien har skapt utfordringer for store deler av norsk samfunnsliv – også for ZERO. Verken arrangementer, møter med politikere og næringsliv, samarbeidsprosjekter og øvrige aktiviteter kan gjennomføres som normalt.

– Selv om vi prøver å løse så mye som mulig gjennom digitale møteplasser, er mye utsatt på ubestemt tid. Det påvirker både arbeidshverdagen og handlingsrommet for å fremme gode klimaløsninger, sier daglig leder Marius Holm.

Økonomisk usikkerhet

ZEROs økonomi er i utgangspunktet sunn, men vi har ikke stor nok egenkapital til å opprettholde aktiviteten på samme nivå i lengre tid uten nye inntekter fra næringslivet.

– Det er all grunn til å tro at når koronakrisen rammer så mange bedrifter hardt, vil dette også ramme oss. Vi har en tett og god dialog med mange aktører i samfunnet, og har stor forståelse for og medfølelse med den krevende økonomiske situasjonen også de står i nå, sier Holm.

Delvise permitteringer

ZERO har slik situasjonen er nå, ikke forutsetninger for å opprettholde våre kjerneaktiviteter. Derfor er det sendt ut varsel om i snitt 50 prosent permittering til samtlige ansatte, med unntak av noen få nøkkelpersoner som er nødvendige å holde i full jobb for å sikre daglig drift. Dette er et uønsket, men nødvendig tiltak.

– Vår viktigste oppgave nå er å sikre ZEROs arbeid med klima i det lange løp. Vi gjør vårt beste for å ta vare på våre ansatte, og opplever at organisasjonen står samlet om hvordan vi møter situasjonen, sier Holm.

– Også for ZERO er situasjonen krevende, selv om den er langt mer dramatisk for andre. Vi opprettholder et så høyt aktivitetsnivå som situasjonen tillater, og vi vil gjøre alt vi kan for å holde farten oppe i det viktige arbeidet vi gjør for klimasaken, sier Marius Holm.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: Hege Kristin Ulvin ny kommunikasjonssjef i ZERO

2. mars startet Hege Kristin Ulvin som kommunikasjonssjef i ZERO. Hege Kristin kommer fra jobben som teamleder for presseteamet og konstituert kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp, hvor hun har jobbet siden 2014.

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO.
Pressebilder kan lastes ned her.

– Det føles veldig bra å endelig være på plass og jeg gleder meg enormt til å bli med på dette kunnskapsrike og engasjerte laget, sier Hege Kristin og legger til:

– Klimadebatten har blitt veldig polarisert, og det er viktig å ta dette bildet på alvor. Her tror jeg ZERO med sin teknologipositive og løsningsorienterte tilnærming har en viktig rolle å spille. Å jobbe for og heie på gode klimaløsninger er også motiverende for alle som nå mobiliserer for klimasaken, og jeg gleder meg til å bidra til å løfte frem dette arbeidet.

Hege Kristin er et rendyrket kommunikasjonsmenneske med stort engasjement. Før jobben i Kirkens Nødhjelp var hun senior kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerombudet i seks år. Tidligere har hun blant annet vært vaktsjef og deskjournalist i NA24, studentstipendiat i NUPI, journalist i Nettavisen, Adresseavisen og Namdals-Avisa. Hege Kristin har mastergrad i Statsvitenskap ved UiO, er Høgskolekandidat i journalistikk (HiO).

Trigges av ZEROs tilnærming

Ulvin mener klimasaken er en spennende kommunikasjonsfaglig utfordring, og sier hun er imponert over hvordan ZERO klarer å skape synlighet for sitt arbeid.

– Jeg har jobbet mye med klimakommunikasjon, og ble derfor veldig glad da det dukket opp en mulighet i ZERO. Klimasaken er vår tids viktigste sak, og noe som engasjerer meg sterkt både personlig og faglig. Jeg trigges av ZEROs konstruktive tilnærming til klimasaken, og motiveres av å få jobbe enda mer med å påvirke beslutninger som fremmer gode klimaløsninger.

PM: JCP og ZERO inngår samarbeid om klimastrategi for arrangementer

ZERO og JCP har undertegnet en strategisk samarbeidsavtale for å finne de mest miljøvennlige måtene å jobbe på, både innenfor arrangement, arrangementreiser og markedsføring.

Leder av JCP, Øystein Tynning og daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

– ZERO er stolt over at JCP ønsker å gå foran og være spydspiss på grønne arrangementer. De var prøvekanin da vi selv skulle gjennomføre vår klimastrategi på Zerokonferansen 2019, og nå skal vi ta arbeidet til neste nivå, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

– Gjennom faglig sparring og dialog skal vi sammen skape etterspørsel etter utslippsfrie løsninger og bidra til at kundene til JCP tar de riktige valgene for klimasaken, legger han til.

Bidrar til å skape en grønnere arrangementbransje

JCP er et av Norges største eventbyråer og er med på å lage flere hundre arrangementer innenlands og utenlands hvert år.

– Vi er derfor stolte over å være de første innenfor vår bransje i Norge, som får hjelp av ZERO til å redusere miljøavtrykket vårt, sier Øystein Tynning, gründer og leder av JCP.

JCP og Zerokonferansen fikk prisen for «Beste konferanse» på HSMAI Norway Awards.

PM: Syv klimatiltak i Granavolderklæringen det haster å gjennomføre

Erna Solberg regjerer videre på Granavolderklæringen. Vi har plukket ut syv tiltak vi mener regjeringen bør prioritere frem mot valget i 2021. Med god gjennomføringskraft kan de gjøre en betydelig forskjell for klima!

1. KULL: Sette i gang en internasjonal satsing på fornybar energi, for å unngå at land i økonomisk vekst blir avhengige av kull som energikilde.

2. CCS: Gi klarsignal til investering i norsk karbonfangst- og lagring. Det kan gi enorme utslippskutt for Norge, og betydelige ringvirkninger i Europa.

3. SKIPSFART: Flere virkemidler for utslippsfri skipsfart, som strengere krav til utslippsfrie supplybåter og mer penger til elferger og hurtigbåter.

4. BYGG: Stille krav til at statens veier, bygg og annen infrastruktur skal bygges med 40 % lavere utslipp enn i dag. Byggeprosjekter er en stor utslippskilde, og staten kan bruke egne prosjekter for å bidra til nye løsninger.

5. VIND OG KRAFT: Mer satsing på fornybar energi, som vindkraft på land og til havs. Norge vil trenge mye mer strøm i fremtiden, og da trenger vi også kraftutveksling med utlandet.

6. AVGIFT: Gjøre det dyrere å kjøpe og kjøre fossilbiler med avgifter på CO₂ og bilkjøp. Avgiftsøkningen kan brukes til å støtte de som velger utslippsfrie løsninger.

7. ELTRANSPORT: Sette i gang en større pakke med virkemidler for å få tungtransporten til å bli utslippsfri, som støtte til kjøp av elvarebil og lastebil, gratis bompenger, med mer.

Les VGs sak om temaet