På et frokostseminar i regi av SINTEF, Norsk olje og gass og ZERO fikk regjeringen betinget skryt for at satsingen på karbonfangst og lagring (CCS) har kommet inn i et godt og konstruktivt spor. Likevel er det ingen som tør å åpne sjampanjeflaskene før vi får se om satsingen følges opp med penger i høstens statsbudsjett.

Temaet for seminaret var konklusjonene fra Gassnova og Gassco sine studier av karbonfangst og lagring (CCS). Tre industriprosjekter er blitt vurdert, og alle tre anbefales å utvikles videre i en konsept- og forprosjekteringsfase (FEED), med mål om investeringsbeslutning og bygging. Til sammen kan disse tre aktørene kutte utslipp på 1,3 millioner tonn CO2 pr år, like mye som en million personbiler.

Hovedkonklusjonen etter torsdagens frokostseminar er også at alle de tre prosjektene bør få være med videre, og at alt ligger til rette for dette. Men flere av aktørene ytret bekymring for at det ennå ikke finnes en langsiktig, troverdig plan eller langsiktige økonomiske virkemidler for å finansiere CCS i Norge, og spenningen knyttet til hva som skal komme i høstens statsbudsjett er derfor stor.

– Skal tidsplanen holde er det svært viktig at tilstrekkelige budsjettvedtak blir gjort allerede i høst. Nå ligger listen høyt for hva regjeringen må levere i statsbudsjettet, sier rådgiver Camilla Skriung fra ZERO.

Viktig at lagring er med

Olav Skalmeraas presenterte Statoils parallelle arbeid med å utrede gode, fleksible lagringsløsninger i Nordsjøen.

– S’en i CCS vil bevege utviklingen av fangst- og lagringskjeden fra powerpointpresentasjoner til reelle prosjekter, sa Skalmeraas.

En full kjede for CO2-håndtering i Norge, med mulighet til utvidelse og videreutvikling, kan gi grunnlag for ny næring og mange nye arbeidsplasser. Lagringsalternativet Statoil presenterte har kapasitet nok til at det sammen med fleksible transportløsninger kan legge til rette for realisering av nye fangsprosjekt, både i Norge og i utlandet.

Ingen lovnader men høye forventninger

Seminaret ble avsluttet med en samtale mellom statssekretær i OED Ingvil Tybring-Gjedde (Frp) og leder og nestleder i energi- og miljøkomiteen, Ola Elvestuen (V) og Terje Aasland (Ap). Ingen lovnader ble gitt, men den nye interessen for å få til karbonfangst og –lagring på tvers av partiene bygger opp høye forventinger til høstens budsjettbehandling.

– 12,6 milliarder i investeringer er en del, men dette kan vi ta risikoen på. Svaret må komme i årets statsbudsjett, slo Terje Aasland fast, og legger med det stort press på budsjettforhandlingene ut over høsten.

Arrangør: Zero, SINTEF og Norsk olje og gass

Sted: Oslo, Håndverkeren

Tid: 25. august, 0800 – 1000

Påmelding her

Hvis Norge lykkes i å etablere en verdikjede for karbonfangst -og lagring (CCS), har vi ikke bare tatt et stort steg mot å nå våre egne forpliktelser om utslippsreduksjon – vi har også tatt en ledende internasjonal rolle på et teknologifelt som kommer til å bli ekstremt viktig i tiårene som kommer for at verden skal kunne nå sine klimamål. Å utvikle CO₂ fangst og lagring i Norge er i tillegg en industriell mulighet for offshore-klyngen i Norge og kan skape nye nødvendige arbeidsplasser.

Konklusjonene fra Gassnva og Gassco sin studie av karbonfangst og lagring (CCS) fra tre norske industrikilder, er svært oppløftende. Å rense disse utslippene er ikke bare mulig – det er også mye billigere enn tidligere norske CCS-prosjekter.

Tre industriprosjekter er blitt vurdert, og det er bra at samtlige av de tre aktuelle fangstprosjektene anbefales å utvikles videre i en konsept- og forprosjekteringsfase (FEED), med mål om investeringsstøtte og bygging. Til sammen kan disse tre aktørene kutte utslipp på 1,3 millioner tonn CO 2 pr år, like mye som en million personbiler.

Utfordringen nå blir realiseringen av dette. Uansett valg av CO₂ fangst anlegg, transportløsning og lagringssted, er det mangelen på effektive langsiktige virkemidler og rammebetingelser som er den største barrieren for CCS i dag, både i Norge og internasjonalt.

En visshet om at siste ledd i kjeden vil være på plass er i denne sammenheng sentralt. Et etablert CO₂-lager vil være en viktig driver, en potensiell garantist for at utslipp tør å satse på CO₂-fangstprosjekter. Følgelig må det her raskt komme på plass langsiktige økonomiske rammebetingelser som grunnlag for forretningsmuligheter for CO₂-lagring.

Frokostseminaret vil oppsummere status etter mulighetsstudiene som ble fremlagt i juli og prøve å synliggjøre og skape enighet om hva som nå må til for å sikre veien videre.

Ordstyrer: Lars M. Glomnes, Aftenposten (TBC)

Program:

• Velkommen v/direktør klima og miljø, Norsk olje og gass, Hildegunn Blindheim

• Mulighetsstudier for fangst, transport og lagring

Disse er levert og sammendrag offentliggjort av Gassnova 4. juli.

Sammendrag, konklusjoner og hva skjer videre?

Administrerende direktør Gassnova, Trude Sundset

• Utvikling og bygging av lagringsprosjektet på Smeheia. Potensialet for mottak av CO2 fra europeiske utslippskilder. Hva må til for å sikre en langsiktig forretningsmodell?

Direktør for CO2-prosjekter Statoil, Olav Skalmeraas

• Korte kommentarer fra de tre industriprosjektene: Yara, Norcem og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Samtale om muligheter og utfordringer for realisering av norsk fullskala CCS.

Samtale ledet av direktør Bærekraft Sintef, Nils Røkke

• Hva er behovet for bevilgninger, politiske virkemidler og over hvilke tidsrom? Hvordan utvikle mekanismer og forretningsmodeller som driver CCS prosjekter fremover, uten statlig støtte?

Ola Elvestuen (V), Terje Aasland (Ap) og statssekretær i Olje- energidepartementet  Ingvil Tybring-Gjedde (Frp)