fbpx

Enova øker hydrogen-tempoet

I dag kom nyheten at Enova gir Uno-X Hydrogen støtte til å etablere fire nye fyllestasjoner for hydrogen. To nye stasjoner i Trondheim, en i Fredrikstad og en mobil fyllestasjon.

Signaleffekten av denne satsingen er svært viktig. ZERO har lenge jobbet for at myndighetene skal støtte etableringen av et grunnleggende fyllestasjonsnettverk for hydrogen i Sør-Norge. Med stasjonene i Åsane, Sandvika og på Hvam, den planlagte stasjonen i Ås, og støtte til fire nye stasjoner begynner nettverket å komme på plass. Nyhetene er viktig med tanke på å nå Stortingets mål om at 100 % av nybilsalget av personbiler skal utgjøres av utslippsfrie modeller fra 2025.

– Enova øker nå tempoet. Jeg tar dette som et signal om at etablering av fyllstasjoner nå skal forseres med tanke på å legge til rette for å nå 2025-målet. Jeg vil også gratulere Uno-X Hydrogen med støtten, og er trygg på at de vil løse oppdraget på en god måte, sier Sindre Østby Stub, rådgiver for hydrogen i miljøstiftelsen ZERO.


Hydrogenbiler i kombinasjon med batterielektriske biler

– Hydrogenbilen har andre fordeler enn batteribilen. Kjører man langt, har tung last eller er avhengig av kort fylletid for energi, er hydrogenbilen en perfekt erstatning for bensin- eller dieselbilen, sier Sindre Østby Stub.

Samtidig gir den lave fylletiden og rekkevidden det mulig å i større grad bruke nullutslippsbil for de som ikke har tilgang på hjemmelading, for eksempel de som er avhengig av gateparkering eller fellesparkering i borettslag. Det samme gjelder de som har svært høy brukstid på bilene, som for eksempel taxieiere. Noen få hydrogenstasjoner kan dekke svært mange av disse brukernes behov. Mens utviklingen av elbiler kunne skje med hjemmelading, er hydrogenbiler avhengige av nettverk av hydrogenfyllestasjoner, ikke ulikt dagens nettverk av bensinstasjoner.

– ZERO mener det må etableres 30 stasjoner innen 2025, og 20 stasjoner må på plass så raskt som mulig. Dette vil være et grunnleggende nettverk som gjør det sømløst å kjøre med hydrogenbil i Sør-Norge. Enova bør de kommende årene strekke seg etter å komme opp i dette antallet fyllestasjoner, sier Stub.

Et samspill mellom hydrogen- og batterielektriske biler gir kunder større valgfrihet når bensin- og dieselbiler skal fases helt ut fra 2025.

 

Hydrogenbiler er bare starten på hydrogen som klimaløsning i transportsektoren

Hydrogen har sitt naturlig fortrinn i langdistanse landtransport, skipsfart og fly, der vektfordelen relativt til batterier blir betydelig. Mange tar derfor til orde for å «reservere» hydrogen til dette markedet, og la batterier være eneste løsning for personbiler.

– Men vi må huske på at produksjonskostnadene faller for brenselceller, hydrogentanker og fyllestasjoner med økende volum, som for alle industrivarer. Alle bruksområder av hydrogenteknologi vil derfor dra nytte av billigere utstyr, personbil så vel som lastebil og skip. En satsing på hydrogen i personbilmarkedet gir derfor ringvirkninger utover reduksjonen i klimagassutslipp fra hydrogenbilene. Hydrogenbilen er rett og slett en viktig byggestein for å ta i bruk utslippsfritt hydrogen i hele transportsektoren, sier Stub.

Du kan lese mer om tildeling hos Enova

For mer informasjon om ZEROs arbeid med hydrogen, kontakt rådgiver Sindre Østby Stub

Jubler for grønn industrietablering

I dag kom nyheten at Biozin Holding AS fortsetter arbeidet med å etablere et fullskala produksjonsanlegg for avansert bioråolje, det de kaller biozin, i Åmli i Aust-Agder. Selskapet har besluttet å starte neste fase av prosjektet, pre-engineering. Fullskala-anlegget er planlagt å komme i drift i løpet av 2022.

ZERO har lenge ønsket ny grønn industri velkommen, og jubler for at industrien tar et stort skritt inn i bioøkonomien. Regjeringen har mål om å halvere utslippene fra transport innen 2030. Bærekratfig biodrivstoff er sentralt for å nå dette målet.

Viktig rolle i bioøkonomien

Dette er et svært gledelig skritt mot ny grønn industri og økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Slike anlegg kan spille en viktig rolle i bioøkonomien og bidra til mange nyvinninger, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.

Dette viser at rammebetingelsene for biodrivstoff fungerer, og at omsetningskravet og delkravet til avanserte biodrivstoff bygger et viktig marked som muliggjør slike investeringer.

– Her svarer selskapene på politikernes ønske om reduserte utslipp fra transportsektoren og etablering av grønn industri. En framtidig satsing vil være avhengig av at politikerne fortsetter å legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff. Dette er grønn omstilling i praksis, hvor vi også bygger en næring for fremtiden, sier Fløystad.

Råstoff fra skogen

Produksjonsanlegget på Åmli vil omdanne råstoff fra skogen (skogsrester og biprodukter fra sagbruk) til den avanserte bioråoljen biozin, raffineres i eksisterende raffineri og bli en andel i fossilt drivstoff. Anlegget vil forbruk ca 1 000 tonn biomasse per dag. Den totale prosjektkostnaden er anslått til 3,5 milliarder kroner.

Fakta:
* Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier, skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen være 20 prosent. Åtte prosent av dette skal være avansert biodrivstoff, utvunnet av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Regjeringen har som mål at andelen biodrivstoff i veitransporten skal være 40 prosent innen 2030.

Dame som bestilt – ny Zerokonferansesjef på plass

Marte var ikke på jakt etter fast jobb, men da annonsen om konferansesjef dukket opp i bevisstheten for andre gang, skjedde det noe.
-Jeg tittet sånn ordentlig på den, og tenkte: «det de spør om her – det kan jeg tilby». Det opplevdes veldig motiverende at det nettopp var ZERO og Zerokonferansen.
I ZERO føler jeg at jeg kan være med på å redde verden litt mens jeg gjør noe jeg er god til. Jeg oppfatter dere – oss! – som modige og fremoverlente.

Marte har meget bred erfaring som prosjektleder fra en rekke festivaler, sportsarrangementer og eventer, store og små. Hun har til og med sitt eget konsulent-selskap som sier alt om Marte: Happy Projects.

Har du noen visjon med arrangementene til ZERO, og særlig den årlige Zerokonferansen?
-Jeg vil sikre at de to dagene med Zerokonferanse blir brukt på aller best måte. Når vi først samler beslutningstagere fra næringsliv og politikk på samme sted er vi nødt til å gjøre det «worth their while». Vi må spørre oss hva vi kan gjøre disse to dagene som vi ikke kan gjøre ellers i året, og hva vi kan gjøre resten av året som vi ikke får gjort på Zerokonferansen. Når vi har tatt stilling til det, blir Zerokonferansen det verktøyet ZERO og klimakampen trenger.
Jeg har veldig tro på Zerokonferansens verdi som en viktig møteplass, og jeg vil gjerne fokusere enda mer på å legge til rette for målrettet nettverking, kunnskapsdeling og arbeid med konkrete løsninger. Hvis jeg får det som jeg vil så blir det mer interaktivitet, flere verksteder og ikke minst klimaløsninger integrert i selve arrangementet.

– Jeg veldig glad for å få Marte på laget. Hun har en helt unik kompetanse på å lage store events og konferanser, og er en perfekt match med ZEROs ambisjoner om å løfte Zerokonferansen ytterligere som arena for faglig inspirasjon, møteplass og verksted for klimaløsninger, sier markedssjef i ZERO, Annika Diseth Yri.

-Jeg gleder meg til å bruke ZEROs arrangementer til å skape møteplasser hvor morgendagens nullutslippsløsninger blir til i møtet mellom ulike næringslivsaktører, og til å fortsette å kjempe klimakampen sammen med alle våre samarbeidspartnere og nettverk internasjonalt, sier Marte.

Her kan du lese mer om Marte

PM: Ingen klimaforskjell med Venstre

I Dagbladet 23.oktober forsvarer Klima- og miljøminister Ola Elvestuen at Venstre sitter i Regjering, og viser blant annet til at «ingen land kutter nok til å nå målene [i Parisavtalen]». Sant nok. Og Venstre i regjering har hittil ikke bidratt med noe som tilsier at Norge kommer til å kutte nok heller.

Av daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm

Selv om Norge gjør mye bra på klima, er ingen av tiltakene Elvestuen ramser opp som Regjeringens klimainnsats nye. Skal vi utløse utslippskutt i størrelsesorden 22 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030 slik han nevner, må vi ha helt nye og mer kraftfulle politiske grep.

Ola Elvestuen har en enestående sjanse til å skrive seg inn i historiebøkene som en handlekraftig klimaminister. Med 1,5 graders rapporten har han et bakteppe for handling som har støtte hos folk flest, for de ser at deres trygghet er truet av blant annet flom, tørke og ukontrollert migrasjon. Han har støtte hos egne velgere og støttespillere, for de forventer noe mer enn prisjustering av eksisterende klimatiltak. Han har støtte fra store deler av næringslivet, som med rett kombinasjon av pisk og gulrot kan opparbeide en grønn konkurransekraft med stort verdiskapingspotensial for Norge. Og han har – antar jeg – støtte hos statsminister Erna Solberg, som helt sikkert ikke ønsker et ettermæle som en statsminister som ikke brukte denne gode anledningen til å gjøre en forskjell for klima.

Mer enn noen gang er det rom for en klimaminister som våger å løfte blikket og tenke høyt om hvordan Norge kan gjøre en størst mulig forskjell for klima. Kan Norge ha som mål å bygge tidligmarked for alle transportgrener der det haster med teknologiutvikling? Hvordan kan vi gjøre industrien utslippsfri og få opp farten på karbonfangst og lagring? Kan vi stille oss i spissen for et «war on coal» initiativ? Kan vi sette sektorvise mål for utslippskutt med forpliktende virkemidler?

Tenk høyt, tenk nytt, utfordre embetsverk, næringsliv og politiske motstandere til å komme med løsninger, ta hele verktøykassen i bruk. For det er så lett å tre inn i rekken av politikere som skyver avgjørende klimapolitiske grep foran seg til kommende statsbudsjetter, stortingsperioder og årstall. Så altfor lett.

Tilsvar til Ola Elvestuen, Dagbladet 23.oktober 2018

 

PM: Statsbudsjettet styrer mot 3 grader, ikke 1,5 grad

Statsbudsjettet og 1,5 gradersrapporten fra FNs klimapanel ble lagt fram samtidig  mandag 8.oktober. Vi kan trygt si at budsjettet bærer preg av at det er skrevet før rapporten kom. I praksis styrer Statsbudsjettet mot 3 graders oppvarming, noe som står i grell kontrast til alvoret og hastverket i 1,5 gradersrapporten.

Av daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, og fagsjef Kåre Gunnar Fløystad, ZERO

Fram mot 2030 må verden halvere klimautslippene, redusere forbruket av olje med bortimot 37 %, kull 78 % og gass 30 %. Norges ambisjon er foreløpig 40 % i ikke-kvotepliktig sektor, men gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å forsterke ambisjonene. Dette krever større endringer og nye politiske grep.

Statsbudsjettet inneholder ny klimalov-rapportering og konservative framskrivninger av utslippene som følge av vedtatte virkemidler. Det viser et stort gap mellom vedtatt politikk og nødvendige utslippsreduksjoner for å klare 40 %. Framskrivningene i statsbudsjettet har reduksjon på kun 13 %. Selv om politiske målsetninger som 100 % nullutslipp i nybilsalget og massiv teknologiendring i transportsektoren inkluderes, er man fortsatt langt unna 40 %.

Framskrivingene viser at å tviholde på en flat CO2-avgift på 500 kr./tonn og kvotekjøp som hovedvirkemidler i klimapolitikken, ikke utløser nok tiltak. Vi er avhengige av å utvide verktøykassa bl.a. med sterkere føringer for offentlig pengebruk, innkjøpsmakta og ved lover og reguleringer. Gjøres dette rett vil vi kunne oppleve reduserte utslipp, et mangfold av innovasjoner og en styrket grønn konkurransekraft.

Virkemiddelbruken må forsterkes, og det er behov for flere virkemidler for å få ønsket utvikling og innovasjoner. Statsbudsjettet bør ikke gjøre seg avhengig av avgiftsinntekter knyttet til utslipp. I framtida kan vi ikke finansierer offentlige goder ved at noen betaler for sine klimasynder. Ved å bruke avgiftsinntektene målrettet til å fjerne utslippene i sektorene avgiften hentes fra, vil hver avgiftsøre få dobbel virkning og forståelsen for virkemidlene øker.

Framover må det være grønn sone for å tenke nytt om hvordan vi lager gode virkemidler for å få ned utslipp. Det må gjøres på en måte som både omstiller næringsliv, får forståelse hos folk og som på sikt kan gi en grønn bunnlinje. Det krever at vi øker forståelsen om behov, hva som er mulig og hvordan vi kan gjøre det. La både mangelen på tilstrekkelig klimatiltak i Statsbudsjettet og klimapanelets 1,5 graders rapport være en «wake up call» for oss alle.

Kronikken stod på trykk i Dagbladet 18.oktober 2018

 

Kjære industri, gjør oss utslippsfri!

Norge må kutte utslipp i industrien. Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig. Hvis verdens industri skal bli utslippsfri i 2050, må noen ha løsningene i 2030.

Av Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO

Det ryker fortsatt fra fabrikkpipene, innerst mellom fjord og fjell i det norske kraftriket. Men røyken farger ikke lenger klesvasken rød.  Den hvite røyken er vanndamp som kondenserer i møtet med kald, norsk fjelluft. Det er de usynlige utslippene av CO2 som er utfordringen nå. Er det plass til industri i en framtid med nullutslipp? Det må det være. Verden trenger materialer og kjemikalier. Kan de produseres uten utslipp? Det må vi finne ut. Vi har knekt verre nøtter før.

Yara, Herøya

Mens utviklingen av fornybar energi og elektrisk transport gir grunnlag for klimaoptimisme, går det trått i industrien globalt. Med Asia som motor, vokser verdens forbruk av sement, stål og andre utslippsintensive materialer, og store utslippsreduksjoner er ikke klart i sikte.

De direkte utslippene fra industrien, altså det som kommer fra selve fabrikkpipene, har passert ti milliarder tonn CO2, tjue prosent av de totale globale utslippene. Mye av dette er prosessutslipp, der klimagassene inngår i reaksjonsligningen. Kull er reduksjonsmiddel i metall. Karbon fra kalkstein frigjøres ved produksjon av sement. Karbonanoder gir CO2 i aluminiumsverk. Disse utslippene er teknologisk krevende å redusere.

Industriens utslipp er i hovedsak omfattet av EUs kvotesystem. Kvoteprisen er foreløpig for lav til å drive fram ny teknologi, og vil fortsatt være lav så lenge det finnes kullkraft å legge ned. Kvotesystemet kan utløse noen av de enklere grepene, som elektrifisering av maskiner og effektivisering. Men de vanskelige kuttene, som krever nye prosesser, skyves fram i tid. Skal vi lykkes med målet, å stanse klimaendringene, kan ikke rike Europa vente med å utvikle løsninger for vanskelige industriutslipp. Skal vi lykkes globalt i 2050, må noen ha gjort det mulig i 2030. FNs klimapanel peker i sin rapport om 1,5 gradersmålet på at nettopp utslippskutt i industri er nøkkel til å nå det skjerpede målet fra Paris.

Vi har noen av brikkene på plass: Infrastruktur for CO2-lagring og to CO2-fangstanlegg er under planlegging. Forskningsprosjekter utvikler løsninger fra grunnen av i metallindustrien. Enova er beredt til å støtte pilotprosjekter med hydrogen som er kullerstatning.  Men vi mangler suget som får de om lag 15 globale industriselskapene med produksjon i Norge til å snu alle steiner. Utvikling av lavutslippsprosesser er velkomment i Norge, men ikke etterspurt.

ZERO mener Norge bør ta et tydeligere lederskap. Regjeringen bør invitere ledelsen i alle industriselskapene, enten de har hovedkontoret i Norge, Paris eller Pittsburgh til en dialog på toppnivå, for å se hva vi kan utløse sammen. Vi må varsle at vi vil stille krav, men samtidig ha mye å tilby, siden krav alene kan flytte produksjon til land uten krav.

Vi må være villig til å delfinansiere teknologiutvikling, med et felles industriprogram hos Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, med mål om å realisere lavutslippskonsepter på storskala pilotnivå i alle våre industrigrener innen 2030. Vi må tilby sikker lagring og infrastruktur for CO2-fangst. Vi bør tilby forutsigbare kraft- og nettkostnader, og la svingninger i kraftpris som følge av kvotepris kompenseres. Vi må ta posisjonen som verdens mest attraktive land å være i for klimaeffektiv prosessindustri.

Norcem, Brevik

Tar vi den posisjonen, er vi i posisjon til å stille krav. Norske myndigheter har også tidligere stilt teknologikrav, forankret i avtaler med industrien. Krav til energiledelse, krav om utfasing av de mest potente klimagassene fra aluminium, er eksempler på at industrien lever godt med rimelige krav. Forbud mot fossil varme, slik vi snart har i bygninger, bør vurderes. Men for å drive gjennom kostbare teknologiskift, må kravene også gi muligheter for industrien til å hente ut gevinst på klimatiltakene.  Stiller vi klimakrav til materialer i byggeforskrifter og i offentlige anskaffelser, skaper vi samtidig marked med betalingsvilje for industriprodukter som er litt dyrere, men mye renere.

Det vil koste. Vår oljerikdom er ikke et vinnerlodd i lotteriet. Den er en mulighet som gir ansvar. Rikdommen skal sikre framtidige generasjoners velferd. Den avhenger først og fremst av at vi lykkes i klimaarbeidet. Vi trenger en klimapolitikk som kutter milliarder tonn CO2, ikke millioner. Lykkes vi industrien, gjør vi det mulig. Om bare èn prosent av verdens prosessindustri framskynder utslippskutt med 10 år som resultat av vår teknologiutvikling, har vi spart atmosfæren for 1 milliard tonn CO2.

Veikartet for prosessindustrien ligger der som en oppskrift for hvordan Norge forsterke vår posisjon som materialprodusent samtidig som vi tar utslippene under null i 2050. Klarer vi det, har vi ikke bare tatt et skritt mot norske utslippskutt, vi har tatt et viktig steg mot globalt teknologiskift, og skapt grønn konkurransekraft i norsk økonomi.

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 7.november 2018

 

Slik redder oljelandet verden fra olje

At oljeeksportøren Norge leder an i utfasingen av olje, ser noen som et paradoks. Vi burde se det som en selvfølge.

Av Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO

Regjeringen har som mål at halvparten av lastebilsalget i Norge skal være nullutslippskjøretøy i 2030. Det høres ambisiøst ut, når det bare finnes en håndfull elektriske lastebiler på norske veier i dag. Faktum er at dette burde vært den globale ambisjonen, om vi skal klare å begrense klimaendringene til ned mot 1,5 grader. Og ambisjonen bør også gjelde andre sektorer der dieselmotoren i dag dominerer, som anleggsmaskiner, skip og fly.

Norskprodusert olje og gass har gitt globale utslipp på 15 milliarder tonn CO2 siden starten. Ansvaret for disse utslippene ligger hos landene som har forbrent energien, men inntektene, de ligger igjen i norsk økonomi og i oljefondet. Det gir Norge et særlig ansvar for å framskynde utfasingen av olje i det globale energisystemet. At oljeeksportøren Norge leder an i utfasingen av olje, ser noen som et paradoks. For oss i ZERO er det en selvfølge. Derfor er fraværet av nye virkemidler for utslippsfrie tunge kjøretøy den mest påfallende svakheten i Regjeringens klimapolitikk, slik den framstår i forslaget til statsbudsjett for neste år.

Heldigvis skjer utviklingen fort, fordi elbilmarkedet har brøytet vei og brakt batteriprisen ned fra 1000 til 200 dollar per kwh på sju år. Den forventes å falle videre til under 100 dollar de neste årene. Samtidig er hydrogenlastebiler på vei inn, og andre konsepter under utvikling.

Nå batterier er lønnsomme i personbil, er de enda mer lønnsomme i lastebiler og andre nyttekjøretøy som er i bruk hele dagen, fordi de har flere arbeidstimer å fordele investeringskostnaden på. Det er derfor ikke tatt ut av lufta, når analysemiljøer som norske DNVGL spår at 40 prosent av salget av tyngre kjøretøy i Europa og Kina vil være uten forbrenningsmotor i 2030, og 80 prosent i 2040. Og resten av verden vil følge samme bane, noen år bak.

Dette gir grunnlag for optimisme. Men vil du være pessimist, finnes det andre scenarier. Faktum er at en slik utvikling ikke skjer av seg selv. Industrien forsøker å bremse, for å tjene inn investeringer de har gjort i dagens drivlinjer. Nye produsenter kommer til, men produksjonsvolumet må opp i noen titalls tusen før prisene kommer ned på konkurransedyktig nivå. Og ikke minst vil markedsutviklingen avhenge av store investeringer i infrastruktur for lading og hydrogen.

Derfor er det politisk spørsmål hvor raskt vi kan avkarbonisere verdens flåte av lastebiler, busser og maskiner. Vi kan skape etterspørsel etter utslippsfrie kjøretøy med en blanding av gulrøtter og pisk. Og skaper vi etterspørsel, kommer produksjonen i gang. Skaper vi større etterspørsel, får vi masseproduksjon. Da er snøballen i gang. Jo flere som kjøper, jo lavere blir prisen. Jo lavere pris, jo flere kjøper. For hvert år vi framskynder utviklingen sparer vi atmosfæren for en milliard tonn CO2, akkumulert.

Så hvordan får vi snøballen til å rulle? Erfaringen fra elbil er overførbar, men ikke direkte. Lastebiler er ekstremt utsatt for utenlandsk konkurranse, så høye avgifter på nye lastebiler er vrient. Momsfritak slår heller ikke inn i økonomien til bedrifter som trekker utgående moms fra inngående. Bompengefritak er derimot signifikant. Mens elbiler nå skal betale halv bomtakst, bør ellastebiler få fullt fritak i 10 år til. I byregioner med høye bompenger monner dette en del, men ikke nok til å kompensere ulemper, risiko og tilpasningskostnader i den enkelte bedrift. ZERO anbefaler Stortinget å vedta en økning av CO2-avgiften på diesel, med åpning for at Regjeringen kan gå i forhandlinger med næringslivet om å la økningen gå inn i et CO2-fond som støtter volumutrulling av el- og hydrogenlastebiler. Motytelsen fra næringslivet må være en forpliktelse om å nå kvantitative mål. I tillegg bør Enova støtte pilotprosjekter og infrastruktur for lading og hydrogen. I sum kan dette gjøre utslippsfrie lastebiler lønnsomme for eier.

Men gamle vaner er vonde å vende. Vi trenger også tøffere reguleringer. Byer bør få innføre nullutslippssoner, der all varelevering skal skje uten utslipp. Det samme bør gjelde byggeplasser. Både byer, som i tidlig fase er særlig egnet for nullutslippsløsninger, og miljøkrav i offentlige anskaffelser kan skape det nødvendige tidligmarkedet for ny teknologi.

Norsk klimapolitikk bør ha større mål enn å oppfylle norske forpliktelser. Vår oljerikdom er ikke et vinnerlodd i lotteriet. Den er en mulighet som gir ansvar. Rikdommen skal sikre framtidige generasjoners velferd. Den avhenger først og fremst av at vi lykkes i klimaarbeidet. Vi trenger en klimapolitikk som kutter milliarder tonn CO2, ikke millioner.

 

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 7.november 2018

PM: – Skaperverket trenger mye mer fra KrF

– Med så beskjedne skritt på klima i budsjettforliket, må KrF levere vesentlig større gjennomslag i regjeringsforhandlingene, sier ZERO-leder Marius Holm.

– Dette budsjettforliket leverer ikke på KrFs løfter om å prioritere klima, godt illustrert ved at det ikke engang er en egen overskrift i forliket, sier Marius Holm, leder i ZERO.

– Den økte støtten til Enova og Klimasats er bra, men vi hadde forventet tydelige forbedringer i avgifter på bilsalg, økte CO2-avgifter og støtte til utslippsfri industri og fornybar energi i utviklingsland. KrF har fått gjennomslag for et viktig verbalvedtak på en garantiordning til fornybar energi i u-land, men vi har dessverre sett før at slike vedtak ikke nødvendigvis følges opp, sier Holm.

– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg tror det finnes en erkjennelse av dette innad i KrF, men jeg hadde forventet at de brukte forhandlingsposisjonen til virkelig å stå opp for skaperverket, sier Holm.

For mer informasjon:

Marius Holm, leder – 957 21 632

Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver – 930 89 103

Slik ble Skur13 fossilfritt

Årets Zerokonferanse ble avholdt i Skur 13 på Tjuvholmen i Oslo. Her kan du se bildene fra konferansen og her kan du se stream og lese presentasjonene.

Underveis ble vi oppmerksomme på at alle konferanser og arrangementer i Skur 13 og skatehallen på Tjuvholmen – midt i Oslo sentrum! – hittil hadde vært varmet opp med propanbrennere. Strømmen ble, ved økt effektbehov, produsert med dieselaggregat. Men det kunne ikke ZERO være bekjent av, når Norges viktigste konferanse om klimaløsninger skulle arrangeres der. Derfor utfordret vi aktuelle parter, inkludert Oslo Kommune og Hafslund, til å kommer opp med fossilfrie løsninger. Og det klarte de!

Vi fikk en løsning hvor oppvarmingen skjedde med bærekraftig biodrivstoff i stedet for propan. På lenger sikt skal det komme nytt anbud på fornybare oppvarmingsløsninger i Skur 13. I tillegg har Hafslund oppgradert strømnettet slik at det er nok strøm tilgjengelig for større arrangementer. Dermed ble Norges største klimakonferanse fossilfritt oppvarmet.

Må fase ut fossil energibruk til oppvarming

Stortinget vedtok for over 2 år siden (juni 2016) at Regjeringen skulle «sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen 2020 trer i kraft så snart som mulig og skal gjelde all fossil oppvarming…». Å fjerne bruk av fossil olje og gass til oppvarming er et av de aller enkleste klimatiltakene. Oslo Kommune og Hafslund tok utfordringen fra ZERO på strak arm. Det bør også klimaminister Ola Elvestuen gjøre, for dette er lavthengende klimafrukt, og en sak Venstre jobbet for utenfor Regjering. Men vedtaket er ennå ikke effektuert av klima- og miljøminister Ola Elvestuen. ZERO mener forbud mot all bruk av fossil gass til oppvarming bør innføres nå.

For mer informasjon kontakt:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig tlf. 92656010
Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382

Elektrisk cruiseferge i Oslofjorden

Cruiseselskapet The Fjords skal bygge et nytt helelektrisk skip – Legacy of The Fjords. Den skal gå som sightseeing-båt i Oslofjorden fra 2019. Fra før er det klart at Nesoddfergene skal bli elektriske fra 2019.

Sånn kan det bli i Oslo: Den elektriske cruisefergen Future of The Fjords lader via «batteribryggen» Power of The Fjords i Gudvangen.

– Svært gledelig at vi får flere fartøy med elektrisk fremdrift i Oslofjorden. Det kutter utslipp, og viser frem teknologi vi trenger mer av så raskt som mulig. I det store bildet trenger vi å få frem utslippsfrie skip i ulike kategorier. Da er vi avhengige av at aktører som The Fjords går foran, og at verft som Brødrene Aa kan videreutvikle kompetansen sin, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen ZERO.

– Norge er verdensledende på utslippsfrie løsninger til ulike typer skip. Forbildeprosjekter som dette gir inspirasjon til klimaløsninger utover landegrensene, og er samtidig en stor næringsmulighet for norsk maritim bransje, sier Gjerset.

Oslos befolkning kan allerede nå få en forsmak på elektriske båtturer, for hybrid-elektriske Vision of The Fjords kommer til å tilby turer og arrangementer i Oslofjorden frem til april 2019.

– Jeg gleder meg til utslippsfri sightseeing i Oslofjorden, og jeg tror de fleste ønsker seg en stillegående båttur uten sur diesellukt når de er på sightseeing, enten de er i Oslofjorden eller Nærøyfjorden, sier Marius Gjerset.

Fra før har de helelektriske Future of The Fjords som går i turistfart mellom Flåm og Gudvangen i Nærøyfjorden. Båten fikk i en seremoni i Gudvangen lørdag statsminister Erna Solberg som gudmor.

For mer informasjon/intervju kontakt:
teknologiansvarlig Marius Gjerset, tlf 926 56 010
kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf 934 01 382