Arendal, Lørenskog, Oslo, Trondheim og Ullensaker kommuner er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2021.
Prisen Årets lokale klimatiltak deles ut i samarbeid mellom KS, KBN og ZERO. Prisen skal skape oppmerksomhet rundt smarte klimaløsninger i store og små norske kommuner og i fylkeskommunene. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere! De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne blir hedret på Zerokonferansen 24. november 2021.
– Disse fem nominasjonene gir et godt uttrykk for bredden i kommunesektorens klimaarbeid. De dekker forskjellige tiltaksområder, hvor disse kommunene utmerker seg på hvert sitt felt, fastslår juryen for konkurransen.
Årets jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Miljøstiftelsen ZERO.
Dette er de nominerte:
Arendal nomineres for å ha ledet an arbeidet med å omstille fritidsbåtmarkedet til el-drift gjennom en serie koordinerte tiltak.
I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei på Skårersletta om til en sentrumsgate, slik at trafikken faller fra 12 000 til 4000 passeringer i døgnet, samtidig som det legges til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning.
Oslo nomineres for sitt foregangsarbeid for å gjøre klimabudsjett til et styringsverktøy som kan tas i bruk i norske og internasjonale kommuner, blant annet gjennom en ny, nettbasert veileder.
Trondheim deltar med et stort byggeprosjekt, Nidarvollprosjektene, der det testes ut nye komplette energiløsninger for byggeplasser, energiutveksling mellom bygg og økte andeler av gjenbrukte byggematerialer.
Ullensaker nomineres for sitt nye pyrolyseanlegg, hvor røykgass brukes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring.
19 søknader
Alt i alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner i alle landsdeler. Mange gode søknader gjorde at det var sterk konkurranse om de fem nominasjonsplassene.
De tre beste prosjektene premieres under Zerokonferansen som arrangeres i Oslo 24. november.
ZERO er svært fornøyd med at forslaget til bistandsbudsjett omfatter etableringen av et nytt klimainvesteringsfond med risikoavlastende kapital for investeringer i fornybar energi i utviklingsland med mye kullkraft.
Videre forventer ZERO at stortinget og Støre-regjeringen vil styrke Klimainvesteringsfondet. Fondet bør bygges opp til 25 milliarder kroner over fem år med friske midler, og bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer. For å få størst mulig effekt av Klimainvesteringsfondet, må i tillegg budsjettet til fornybar energi i bistandsbudsjettet til blant annet Norads ordninger for garantier og prosjektutvikling økes kraftig. Som oppfølging av Hurdalplattformen etableres et nytt Norad-program “Energi for utvikling”, rettet mot bilateralt samarbeid og faglig bistand for å tilrettelegge for en raskere utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i utenrikskomiteen her.
Regjeringens budsjettforslag viser at Norges klimamål ikke vil innfris med dagens klimapolitikk. Vi trenger et helt annet tempo for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i samarbeidet med EU.Les ZEROs innspill til budsjetthøring i finanskomiteen her.
Kommuner og fylker er viktige for at Norge skal nå klimamålene. Alle kommuner og fylker skal ha en lokal klimahandlingsplan som rulleres hvert 4. år. Kommunene skal bruke et klimabudsjett som verktøy for klimaledelse, og staten skal bidra aktivt med kompetanse og verktøy for å sikre at alle kommuner innfører klimabudsjett og gjennomfører klimaplanene. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen her.
Det neste tiåret må de næringsrettede virkemidlene bidra til større utslippskutt og til å bygge grønne næringer og verdikjeder i Norge. Videre mener ZERO regjeringen må prioritere eksportfremme av grønne teknologier og næringer. Du kan lese hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i næringskomiteen her.
Nå er programmet til årets Zerokonferanse lansert, og det inneholder 20 gode grunner til å delta på Norges viktigste møteplass for klimaledere.
Ønsker du å delta på Zerokonferansen? Kjøp billett her.
Foto: Alexander Eriksson / ZERO
Under årets konferanse kan du lære om og diskutere de mest aktuelle temaene og problemstillingene på veien mot nullutslippssamfunnet, fra karbonfangst og lagring, til klimakvoter og nye, grønne industrieventyr.
Se programmet og alle de gode grunnene til å ta turen innom årets konferanse her.
– Dette blir min første Zerokonferanse som daglig leder i ZERO. Jeg er stolt av å få være med på en så sterk institusjon i norsk klimadebatt som Zerokonferansen har blitt. Den viser nettopp hvem vi i ZERO er – de som løfter frem løsningene og har gode forslag til effektiv klimapolitikk, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Næringslivets klimapris deles i år ut for åttende gang. I 2020 vant ASKO for innsatsen for å redusere sine klimagassutslipp. Nå kan du nominere din kandidat til årets pris.
Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger! Fristen for nominasjoner er 10. november 2021
Om prisen Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.
Hvem kan få prisen? Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne saken. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.
Juryen består av: Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO Sigrun Aasland, leder i ZERO Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU
Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris: 1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge* 2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt 3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling 4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial 5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid
– Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland.
Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.
– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland.
– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland.
Må sikre CO2-avgiften
Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten.
– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland.
ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling.
– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.
Klimainvesteringsfondet må følges opp
Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig.
– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.
ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene.
– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.
– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014.
Mangler nye tiltak for tungtransport
På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.
– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.
– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.
Trenger større energiløft
For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.
– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang.
Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering.
– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.
ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind
– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.
Fullt gjennomslag på Svalbard
Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.
– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.
Håper på storsatsing for lokale klimatiltak
Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.
– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO.
Innfrir ikke hydrogen-løfter
Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på hydrogen i Norge.
– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO.
Mangler virkemidler for grønn skipsfart
Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.
Forbrenningsavgift med liten effekt
ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.
– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge.
– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.
