Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022.Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippskutt i industrien – se tiltakene
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
Innføre forbud mot fossil fyring.
I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022.I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
Klimakrav til offentlig eide fartøy.
Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Omstillingsmålet er utenfor rekkevidde, men fortsatt er det mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. – Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan en helhetlig og forsterket klimapolitikk kan gi raske utslippskutt som monner.
– Alt tyder på at regjeringens omstillingsmål nå er utenfor rekkevidde. Vi mener likevel at det er mulig å kutte 53 prosent innen 2030. Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2023 konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år har jobben blitt vanskeligere. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft.
Zerorapporten kort oppsummert
I Zerorapporten 2024 foreslår ZERO forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn CO2-ekvivalenter.
De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder kroner frem til 2030.
I samme periode får regjeringen inn minst 112 milliarder gjennom CO2-avgiften.
Våre forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030.
Viktige fremskritt, men for tregt ZERO peker i sin rapport på forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn. De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
– Klimapolitikken går sin skjeve gang, men altfor sakte. Det er svært positivt med klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det kom i høst viktige bevilgninger i statsbudsjettet til elektrifisering av tungtransport og utslippskutt i industrien. Havvind er i gang, men ny kraft før 2030 mangler fortsatt, sier Aasland.
Særlig viktig fremover er økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, forsterket innsats i tungtransport og på anleggsplasser, og akselerert innsats for å kutte utslipp innen sjøfart, med stort potensial også for å bidra med globale utslippskutt.
Energiskvis må ikke bli klimabrems ZEROs forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår ZERO at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
I løpet av det siste året har areal og natur fått økt oppmerksomhet, og det er positivt. Vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, ikke hver for seg, påpeker ZERO-lederen.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
De viktigste tiltakene:
Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).
Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Når Norge klimamålene? Og er det noe vits i å fortsatt snakke om 2030?
24. april klokken 14:30 lanserte Miljøstiftelsen ZERO Zerorapporten 2024, hvor vi gir vår vurdering av Norges vei mot klimamålene i Zerorapporten 2024. Se opptak av arrangementet under.
Program:
14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset. 14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene. 15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt. 15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO. 15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland
Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.
Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO
– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.
Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål
En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.
– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.
For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra tilutrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.
Energieffektivisering må bli viktig for Enova
Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.
ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.
– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.
Stort potensial i idrettsanlegg
Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.
– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland
ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.
Regjeringen får kritikk for manglende utslippsberegninger og for å ta for lite hensyn til 2050-målet i ny Nasjonal transportplan.
Politisk debatt mellom Ola Elvestuen (V), Marte Mjøs Persen (Ap), Arild Hermstad (MDG) og Ingvild Kilen Rørholt (ZERO) på Zerofrokost om NTP og klimamålene. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO.
Er vi i rute til å nå klimamålene med ny Nasjonal transportplan (NTP)? Ingen kunne svare et entydig ja på spørsmålet da Miljøstiftelsen ZERO arrangerte frokostmøte om NTP 3. april.
Gro Sandkjær Hanssen, professor i byplanlegging og medlem av Klimautvalget 2050, påpekte i åpningsinnlegget at infrastrukturprosjekter blir stående i 100-200 år. De avgjør derfor hvordan fremtidige generasjoner skal bevege seg, gir stor risiko for feilinvesteringer, og kan gjøre det vanskeligere å nå nullutslipp i 2050.
Selv om flere gigantprosjekter er droppet i regjeringens forslag til NTP, ligger det fortsatt mange store prosjekter inne som vil føre til stiavhengighet.
– Vi opererer som om tilgangen på arealer er ubegrenset, og det samme gjelder tilgangen på energi og kompetanse. Vi trenger planer som kan tenke lenger, bredere og mer systematisk, og her lider Nasjonal transportplan, sa Sandkjær Hanssen.
Hun påpekte at regjeringens forslag ikke belyser godt nok hvorvidt NTP vil ta oss til 2050-målet.
Gro Sandkjær Hanssen holdt åpningsinnlegg på ZEROs frokostmøte om NTP. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO.
Mangler utslippsberegninger for flere prosjekter
Flere av innleggsholderne viste til at det samme gjelder for 2030-målet om 55 prosent utslippskutt.
– Vi må vite hva utslippene fra alle prosjektene som skal bygges ut er, og hvor mye utslipp vi totalt vil få med forslaget til NTP. Det gjør vi ikke nå. Stortinget får ikke en liste over totale utslipp forbundet med prosjektene som er prioritert, sa Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det finnes en oversikt over noen av de forventede utslippene fra NTP på side 84 i planen, men det er ikke en fullstendig oversikt. For eksempel er klimaeffekten kun beregnet for prosjekter med investeringer over 1 milliard kroner, og effekten fra transport i levetiden er veldig usikker. Dessuten beregner de ulike transportetatene utslipp fra prosjekter med ulik tidshorisont, noe som gjør at tallene ikke er sammenlignbare.
ZERO mener Nasjonal transportplan både trenger et fullstendig klimaregnskap for alle prosjekter som skal vedtas, og et eget samlet klimabudsjett som setter et tak for hvor store utslipp prosjektene kan ha – i tråd med 2030-målet.
Stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen (Ap) påpekte i frokostmøtets paneldebatt at flere enkeltprosjekter har gode klimaregnskap, og fremhevet særlig at Norge sparer store klimagassutslipp ved å droppe Hordfast-prosjektet.
Samtidig erkjenner hun at det hadde vært en fordel å vite hva alle utbygginger koster i faktiske utslipp.
Utfordringer for både Oslo og lastebiler
Flere sektoraktører holdt innlegg under møtet.
Spesialrådgiver Merkonnen Germiso i Spekter påpekte at ny NTP i praksis ikke gjør noen omprioriteringer mellom de ulike sektorene fra forrige plan. Fordelingen av midler er fremdeles lik mellom vei, jernbane, by, kyst og lufthavner. Han mener at for mye av innsatsen i NTP er rettet inn mot å forbedre eksisterende transport, mens for lite er rettet inn mot å flytte og unngå transport.
Klimadirektør i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sier det ikke blir mulig å nå Oslos ambisiøse klimamål om 95 prosent utslippskutt i 2030 med regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Hun skrøt av at regjeringen vil gi fritak for el-lastebiler i bomringen fram til 2030, men mener NTP har glemt omstilling av varebilene. I tillegg er hun skuffet over at Majorstua T-banestasjon ikke er prioritert.
Markedsanalytiker Simen Oskar Dale Narum i Grønt landtransportprogram var positiv til flere av tiltakene for tunge kjøretøy i NTP. Med forsterkede tiltak mener han man kan halvere utslippene fra lastebiler, varebiler og busser til 2030 fra dagens nivå, men da gjenstår det fremdeles en del kutt i forhold til 1990.
ZERO tok med seg ungdomspolitikere på studietur til Island for å besøke ulike prosjekter som jobber med CO₂-håndtering. Dette bør også komme i gang i Norge, mener ZERO.
CO2-håndtering – vanlige begreper
CO2-fjerning brukes om teknologier som reduserer den atmosfæreiske CO2-konsentrasjonen. Industrielt skjer dette enten gjennom direkte fangst av CO2 fra luft med lagring (DACCS). Eller gjennom karbonfangst og -lagring av biogene utslipp. CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse kan regnes som null i utslippsbokføringen forutsatt bærekraftig skogbruk. Når vi fanger og lagrer de biogene utslippene regnes dette som negative utslipp/CO2-fjerning.
Karbonfangst og -lagring (CCS) brukes om teknologier som fanger og lagrer fossile utslipp. Ved bruk av CCS forhindres fossile utslipp fra å entre atmosfæren.
Karbonfangst og bruk (CCU) brukes om løsninger som bruker fanget CO2 til å lage nye produkter som syntetisk flydrivstoff eller plast. CO2 slippes ut igjen ved produktets endte levetid. En positiv klimaeffekt oppstår når CO2 brukes to ganger og hvis det nye produktet fortrenger/byttes ut med et fossilt produkt.
Permanent CO2-lagring brukes om geologisk lagring av CO2.
Naturbasert CO2-fjerning brukes om løsninger hvor CO2 fanges og lagres i natur (biosfæren).
På Island fanger Climeworks CO₂ direkte fra lufta og lagrer den. Foto: Martine Mørk/ZERO.
På Island står verdens første og største anlegg som fanger CO₂ direkte fra lufta (DACCS). Like ved lagres CO₂ permanent ved at det omdannes til stein.
Globalt har vi tatt opp og forbrent så mye karbon fra under bakken at vi nå må pumpe en del ned igjen også. Det er det denne nye grønne industrien skal gjøre. Mange selskaper, blant annet Climeworks, ser nå til Norge for å etablere CO₂-fjerningsanlegg.
‒ CO2-fjerning kan aldri erstatte utslippskutt. Utslippskutt er det viktigste og vil ta oss nesten i mål, og så trenger vi CO2-fjerning for å ta oss den siste biten og litt til, sier Martine Mørk, rådgiver for industri i ZERO.
Før påske dro en gruppe fra ZERO, Heidelberg, Elkem og ungdomspartiene til Island for å se på hvordan denne industrien har etablert seg der.På sementfabrikken til Heidelberg og på silisiumverket til Elkem fortalte de om sine planer for å rense utslippene sine for CO₂ med karbonfangst og -lagring.
Skal fange én million tonn CO₂ På grunn av øyas gunstige geografiske egenskaper, havnet verdens første DACCS-anlegg på Island. De har tilgang på ren og billig termisk energi, og har store forekomster av bergarten basalt, som brukes for å lagre CO₂ permanent under bakken.
ZERO-partner Climeworks’ første anlegg for fangst av CO₂ direkte fra lufta, Orca, har kapasitet på 4000 tonn i året. Om noen uker åpner det andre fangstanlegget, Mammoth, med årlig kapasitet på 26.000 tonn CO₂. Selskapet har mål om å fange én million tonn CO₂ innen 2030.
Selskapet Carbix lagrer CO₂ permanent under bakken. De blander CO₂ med vann og pumper det mange hundre meter ned under bakken. Blandingen legger seg i porene på porøs stein og mineraliseres (forsteines) over tid på grunn av en kjemisk prosess i møte med andre mineraler.
‒ Vi mener at det som nå skjer på Island, bør være til inspirasjon for Norge. Forholdene ligger til rette for å gjøre CO2-håndtering til en ny, grønn industrisatsing også her hjemme, sier Mørk.
Før påske besøkte ZERO, Heidelberg, Elkem og flere ungdomspolitikere Island. Foto: Martine Mørk/ZERO
Norge er velegnet Norge har også gunstige forhold for CO₂-fangst og -lagring. Vi har ren energi, det er stor kapasitet for å lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen, og oIje- og gassnæringen har overførbar erfaring og kompetanse for å pumpe CO₂ ned i undersjøiske reservoarer
‒ Norge har vært en viktig spydspiss i utviklingen av karbonfangst og -lagring, og Langskip-prosjektet er en viktig del av utviklingen. Men, for å få denne næringen opp å gå i Norge, trengs mer politisk handlekraft. ZERO har en rekke forslag til hva som må til, sier Mørk.
ZERO mener politikerne bør:
Forsterke program for punktutslipp i industrien. Prisen på CO2-utslipp er fortsatt for lav til å utløse klimatiltak som CCS, hydrogen og biokarbon i industrien. Derfor har ZERO foreslått å bruke karbondifferansekontrakter for å finansiere utslippskutt i et program for punktutslipp. Støre-regjeringen satt av 1,5 milliarder kroner til et slikt program i statsbudsjetttet for 2024. Ordningen må videre oppkapitaliseres for å utløse nødvendige utslippskutt.
Innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning og tillate salg av kreditter. Markedet for CO₂-fjerningstjenester er fortsatt umodent, derfor må staten bidra økonomsik for at prosjekter skal realiseres. Før påske pekte en ekstern utredning gjort for Miljødirektoratet på omvendte auksjoner som et kostnadseffektivt og egnet virkemiddel for CO₂-fjerning. Det samme gjorde ZERO i sin rapport fra 2022. For å få ned de offentlige kostnadene og utvikle markedet for CO2-fjerning anbefaler ZERO at prosjekter som mottar statsstøtte kan selge kreditter i det frivillige markedet
Innføre et nasjonalt mål for CO₂-lagring på 50 millioner tonn i 2030. For å realisere CO₂-fjerning og CCS, er vi nødt til å bygge ut mye CO₂-lagre. Norge har store kapasiteter som det haster å realisere. I forbindelse med Net Zero Industry Act, har EU-kommisjonen foreslått et felles mål for CO₂-lagring i unionen på 50 millioner tonn CO₂ i 2030. Uten Norge og Storbritannia på laget, er dette ambisiøst. Lagringsprosjektene som allerede har fått lagringslisens på norsk sokkel summerer seg til 50 millioner tonn i 2030. ZERO mener Norge bør tilslutte seg reguleringen og melde inn et nasjonalt mål på minst 50 million tonn CO₂-lagringskapasitet i 2030.
ZERO-leder Sigrun Aasland under lanseringen av Zerorapporten 2023.
Zerorapporten viser hva som skal til for å nå regjeringens omstillingsmål om 55 prosent utslippskutt i Norge innen 2030. Målet blir vanskeligere å nå for hvert år som går, fordi omstillingen går altfor sakte.
Nylig ble mars den tiende måneden på rad som slo tidligere globale varmerekorder. Politikerne må prioritere klimapolitikken høyere og sette av mer penger og ressurser til klimatiltak, for å bremse klimaendringene og forhindre de mest alvorlige konsekvensene.
I Zerorapporten tar vi tempen på hele klimapolitikken. Vi skal se på hvilke sektorer som ligger godt an, og hvilke som henger etter. Hvor skjer det mest, og hvor må tempoet opp? For første gang gir vi også et anslag for hva klimapolitikken egentlig vil koste.
14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset.
14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene.
15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt.
15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO.
15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland.
16.00: Mingling. Baren er åpen utover kvelden.
Lanseringen er gratis og åpent for alle. Arrangementet blir også strømmet. Vi håper å se deg på Mesh! Meld deg på her.
Biogass er klimaløsningen «alle» ønsker seg. Likevel uteblir den store satsingen. ZERO foreslår nå en rekke tiltak og virkemidler for å utløse potensialet i Norge.
Anne Marit Post-Melby la frem ZEROs forslag på årets Biogasskonferanse. (Foto: Mona Hauglid/Biogass Norge)
Det er stort potensial for økt bruk og økt produksjon i Norge, men likevel har vi sett svært begrenset produksjon og manglende vekst de siste årene. Nylig viste ferske tall at biogassproduksjonen står på stedet hvil.
‒ Biogass er løsningen både politikere, næringsliv, landbruket og miljøbevegelsen er for, men som likevel ikke tas i bruk i stor skala, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
ZERO har nå gjort en ny sammenstilling av status på biogass, og har en rekke forslag til hvordan vi bedre kan utløse potensialet for biogass i Norge.
‒ Stortinget har bedt regjeringen levere en plan for biogass i revidert statsbudsjett. Vi forventer at regjeringen kommer med et svar i revidert statsbudsjett i mai, og håper våre forslag kan være til hjelp i arbeidet, sier Post-Melbye.
Biogass i Norge
Tall fra 2023 viser at det var ingen ny produksjon av biogass, og en marginal nedgang i produksjonen (Kilde: Norwaste).
Vi er langt bak våre skandinaviske naboland, som har virkemidler for økt produksjon. Norske ressurser eksporteres til Danmark, med langt bedre rammebetingelser.
Det er potensial for å kutte 1 millioner tonn CO2 i landbruk, transport og industri i Norge til 2030 med økt bruk og produksjon av biogass.
Dette er ZEROs forslag:
Det må etableres et nasjonalt mål for produksjon av biogass i 2030 på 4 TWh
300 millioner kroner til biogassproduksjon gjennom Bionova (årlig, over fem år)
Det må bygges et større og mer forutsigbart marked for biogassproduksjon gjennom nye virkemidler i industri, maritimt og bruk av gjødsel
Disse nye virkemidlene må innrettes både mot industri, maritimt, landbasert transport og landbruket:
Forbud mot fossil fyring i industrien fra 2030
Klima- og nullutslippskrav offshore fartøy og ferger
Forbud mot fossil gass i veksthusnæring
Rabatt i bomringen for biogass i hele landet
Innfør omvendte auksjoner for CO2-fjerning
Sikre forutsigbarhet for tilskudd til bruk av husdyrgjødsel til biogass i jordbruksavtalen (minimum over 10 år)
Innfør krav om miljødokumentasjon gjødsel
Utred og varsle innføring av en reduksjonsplikt for gjødsel
Krav til bruk av sekundær fosfor i gjødsel
Det haster å implementere EUs reviderte fornybardirektiv (REDII) fra 2018
Tallene for biogassproduksjon er fra Norwaste, hentet inn på oppdrag for Biogass Norge og Biogass Oslofjord.
