mai 2020 - ZERO

Økt Enova-støtte positivt – men hvor er de store grepene?

Posted on 29. mai 202029. mai 2020 by admin

Les ZEROs reaksjoner på regjeringens grønne omstillingspakke, som ble lagt frem fredag.

Økt støtte til Enova er positivt og viktig for å få realisert konkrete prosjekter for teknologiutvikling og utslippskutt. Men ZERO savner de store grepene for grønn omstilling av økonomien.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova og de andre etatene som skal bidra til grønn omstilling i Norge. Da kan vi realisere flere prosjekt som både skaper aktivitet i økonomien, og som gir teknologiutvikling og utslippskutt.

– Samtidig savner vi i ZERO de store grepene for grønn omstilling av økonomien. De siste årene har nordmenn investert i rundt 20 milliarder per år i nye elbiler. Grunnen til det er brede avgiftspolitiske virkemidler. De store pengene i det grønne skiftet må komme gjennom private investeringer, stimulert av brede politiske virkemidler som avgiftsfritak, krav i offentlige anskaffelser og reguleringer, sier Marius Holm.

3,6 milliarder høres ut som lite penger, sammenlignet med de store investeringene vi trenger for å bygge grønn industri i Norge. Men diskusjonen om krisepakken bør ikke bare handle om hvor mye mer som skal bevilges, mener ZERO.

– Går kassa tom, kan det fylles på mer senere i 2020. For oss som ønsker en sterkere grønn krisepakke blir det nå viktigst å diskutere hvordan pengene skal brukes, og hvilke andre virkemidler som iverksettes for å stimulere grønne investeringer, sier Holm.

ZERO mener at økt bevilgning til Enova bør forsterke klimaarbeidet på to områder.

– For det første bør Enova løfte store industrielle prosjekter som for eksempel flytende havvind og nye verdikjeder for hydrogen. Her må Enova jobbe tett med industrien for å realisere store prosjekt de neste årene. Enova bør også opprette midlertidige støtteordninger for tiltak som både kan få fart i økonomien og som bygger ut infrastruktur for lavutslippssamfunnet. Eksempler er økt støtte til energitiltak i boliger og utbygging av lade- og fyllestasjoner for el, biogass og hydrogen for tungtransport, sier Holm.

– ZERO savner også en større kapitaltilførsel til Nysnø, som nå har mulighet til å kunne gå tungt inn i grønne industriprosjekter som batteriproduksjon, sier Marius Holm.

Gjenbruk av CO2 kan bli klimaløsning i nullutslippssamfunnet

Posted on 27. mai 20207. juli 2021 by Caroline Wendelborg

Klimaendringene skyldes en massiv økning i CO₂-utslippene, men hva hvis CO₂ kan bli en klimaressurs? Sirkulær karbonøkonomi kan bli en effektiv klimaløsning, viser fersk ZERO-rapport.

Last ned rapporten Sirkulær karbonøkonomi – gjenbruk av CO2-utslipp som klimaløsning? her.

Rapporten analyserer mulighetene i såkalt sirkulær karbonøkonomi, et til nå lite brukt begrep i norsk klimaarbeid. Dette handler om hvordan dagens fossile, lineære verdikjeder kan bli fornybare og sirkulære.

– CO₂-utslipp er en kilde til karbon. Vår rapport viser at gjenbruk av karbonutslipp til å produsere syntetisk plast, kjemikalier og drivstoff kan være en klimaløsning for de delene av samfunnet som ikke kan elektrifiseres, sier daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO.

For selv i nullutslippssamfunnet trenger vi karbon. Selv om svært mye kan elektrifiseres, trenger den tyngste og lengste transporten flytende drivstoff – spesielt luft- og skipsfart. Store deler av materialsystemet, særlig plast, vil også ha behov for karbon som byggestein.

Fornybar energi

I en sirkulær karbonøkonomi kan plast, kjemikalier og drivstoff produseres med CO₂ og fornybar energi, uten å tilføre karbonkretsløpet nytt karbon fra fossile kilder. Behovet for nytt karbon reduseres til volum som kan dekkes bærekraftig med biomasse.

– Det betyr at vi kan la olje og gass være i bakken, og bruke fornybare energikilder som sol og vind til formål som i utgangspunktet ikke kan elektrifiseres. Når utslipp blir dyrt og strøm blir billig, dukker det opp nye muligheter, påpeker Holm.

– Sirkulær bruk av karbonressursene vil bidra til en raskere reduksjon i etterspørselen etter nytt fossilt råstoff. Henter vi karbon fra biomasse, og kombinerer med sluttlagring av CO₂ bidrar vi til negative utslipp, sier Holm.

Etterlyser virkemidler

Skal samfunnet lykkes med en omlegging fra lineær til sirkulær karbonbruk, trengs sterkere bruk av virkemidler.

– Dagens virkemiddelapparat må i langt større grad stimulere til gjenbruk av karbon, og det er behov for virkemidler rettet mot hele verdikjeden, spesielt for å skape marked for syntetiske produkter, sier Holm.

Les hele rapporten her.

Presentasjoner fra webinaret:

Se opptak fra webinaret her

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

Velkommen til en helt ny Zerokonferanse!

Posted on 20. mai 202020. mai 2020 by admin

Som deltaker på Zerokonferansen er du vant til å presentere, diskutere og dissekere løsninger på klimakrisen. Zerokonferansen 2020 blir som før i så måte. Men denne våren har vi alle opplevd begrensninger på hvordan vi kan møtes fysisk. Det har samtidig skapt nye muligheter for hvordan vi kan møtes – og disse mulighetene har vi i ZERO grepet for å skape en helt ny Zerokonferanse.

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Formatet blir nytt, med kombinasjoner av fysiske og digitale møteplasser. Men diskusjonene rundt de gode klimaløsningene skal fortsatt fylle Zerokonferansen. For behovet for rask overgang til nullutslippsløsninger i alle deler av økonomien har ikke blitt mindre av koronakrisen.

Forskere fra blant annet Cicero publiserte tirsdag en omfattende analyse av koronatiltakenes klimaeffekt. De daglige CO2-utslippene i verden falt så mye som 17 prosent i april. Prognosen for hele 2020 er en utslippsreduksjon på 4-7 prosent, avhengig av smitteverntiltakenes varighet, mens økonomien ifølge IMF er forventet å krympe med 3 prosent. De sosiale kostnadene ved «the great lockdown», som økonomene har begynt å kalle krisen, er store. Millioner har mistet levebrødet, og strever mer enn før med å få livet til å henge i hop. De som mener at det å bremse økonomien er det viktigste klimatiltaket, bør se nærmere på tallene. Til tross for at det er noen av de mest forurensende tingene vi kan bruke pengene våre på som er kuttet aller mest, er de totale utslippsreduksjonene små. Vi trenger nemlig 5 prosent utslippsreduksjon HVERT år.

Og det er det Zerokonferansen handler om. Hvordan blir vi kvitt kull, olje og gass, slik at alle mennesker kan få velferd, trygghet og muligheter, uten å ta nettopp dette fra våre etterkommere? 2020 kan bli vippepunktet, starten på varig, årlig nedgang i globale utslipp, hvis vi sikrer en grønn omstart av verdensøkonomien etter krisen. Jeg var først pessimist, og fryktet at billig olje, usikre investorer og politisk panikk skulle føre til en mørkegrå vekst. Norske politikere har alltid stimulert oljeinvesteringer fordi de er så lønnsomme. Nå skal oljeinvesteringer stimuleres fordi de er ulønnsomme.

Men selv om vi nok finner flere slike pussigheter i verden, vil trolig flere benytte krisen til å drive fram investeringer i ren energi. Kullkraft i Asia har vært motoren for utslippsveksten globalt, men taper kampen mot fornybar energi. Nyhetene om teknologiframskritt på batterier tildeler forbrenningsmotoren kun biroller i framtidens transportsystem.

Dette er det moderne samfunn på sitt beste. Politiske beslutninger sparker i gang endringer, markedet forsterker dem, slik at fossil energi raskt kan erstattes av ny teknologi.

Og nettopp dette skjer også med Zerokonferansen. Takket være ny teknologi skal vi nå fram til flere enn noensinne, uten å transportere flere innledere og deltakere.

I samarbeid med våre partnere setter vi blant annet opp konferansehub-er flere steder i landet, der deltakere kan møtes fysisk i et antall som myndighetene tillater. HUBene blir små og eksklusive, så her gjelder det å være tidlig ute om du vil sikre deg en plass. Vil du delta i ZEROHUB-en, der hovedprogrammet til Zerokonferansen sendes fra, legg inn din epost her, så får du tilgang til billettkjøp én dag før alle andre.

Vi møtes 9. – 13. november, ansikt til ansikt, både på skjerm og i salen – både i Oslo og andre steder i landet.

Velkommen til Norges viktigste klimamøteplass!

Marius Holm inviterer til en ny type Zerokonferanse

PM: ZERO krever gjennomføring av nullutslippsvedtak

Posted on 15. mai 202015. mai 2020 by Caroline Wendelborg

Regjeringen må nå gjennomføre det viktige stortingsvedtaket om nullutslipp i verdensarvfjordene. – En utsettelse vil ødelegge for den viktige utviklingen som nå skjer, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i ZERO.

I 2018 gjorde et enstemmig Stortinget som i 2018 gjorde et svært klart og tydelig vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene senest innen 2026. Det var et svært viktig klimavedtak som vil gi nye oppdrag for norsk maritim leverandørindustri.

– Med den svært krevende situasjon leverandørindustrien er i nå, trengs det flere, ikke færre tiltak for å få fart i investeringene i grønn skipsfart. Vi synes derfor det er både rart og synd at enkelte politikere nå vingler og går imot dette vedtaket som også FrP stilte seg bak for to år siden, sier Gjerset.

Norge har en verdensledende maritim leverandørindustri som er i full stand til å utvikle og levere nullutslippsløsninger, bare rammebetingelsene er tydelige og langsiktig forutsigbare.

– Usikkerhet om og når utslippsreguleringene trer i kraft, vil ødelegge for den viktige utviklingen i norsk leverandørindustri og utviklingen av bærekraftig turisme bort fra de store utslippskildene som store cruiseskip på fossilt drivstoff er, sier Gjerset.

Store investeringer

En utsettelse av nullutslipp nå vil true mye av det utviklingsarbeidet som er satt i gang, mener Gjerset.

– Mange i leverandørindustrien har gjort store investeringer i fordi de forventet at et enstemmig stortingsvedtak ville bli gjennomført. Regjeringen slo tydelig fast i handlingsplanen for grønn skipsfart for ett år siden at de vil følge opp vedtaket. Nå forventer vi at Solberg-regjeringen holder ord og gjennomfører dette viktige vedtaket snarest, sier Gjerset.

Trenger politiske krav

Nullutslippsløsninger er fullt ut tilgjengelig i dag for mange typer skip, som de nye kystruteskipene som skal i drift til neste år. For de aller største skipene har det ikke vært etterspørsel etter nullutslipp og løsningene er dermed ikke oppskalert til det i dag.

Dette var Stortinget fullt klart over da de gjorde sitt vedtak i 2018, og vedtaket var ment å skape fortgang i utviklingen.

– Det er politiske krav og klare rammebetingelser som driver fram markedet for ny teknologi, slik det har skjedd for utslippsfri ferger. Uten politiske krav vil fortsatt mange av de store internasjonale cruiserederiene sitte på gjerdet og utsette investeringer i nullutslipp, sier Gjerset.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig (mobil: 926 56 010)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

ASKO satser stort på el-lastebiler

Posted on 14. mai 202014. mai 2020 by Caroline Wendelborg

Samtidig har ABB og NorgesGruppen inngått konsernavtale som sikrer ladeinfrastruktur. – Et stort steg i retning utslippsfrie lastebiltransporter, sier fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

Flere utslippsfrie lastebiler på veiene til erstatning for dieselbiler er avgjørende for å nå målet om halverte klimagassutslipp fra transport innen 2030. ASKO har nå bestilt 55 elektriske lastebiler fra Scania, og rykker dermed nærmere egne mål om nullutslippsdistribusjon av dagligvarer i 2026.

– Jeg ønsker å gratulere våre partnere ASKO og ABB som i samarbeid med Scania nå tar nok et stort steg i retning utslippsfrie lastebiltransporter, sier Holtan Bøgh.

ASKO har ledet an når det gjelder å ta i bruk utslippsfrie lastebiler i landet. I 2016 presenterte de landets første elektriske distribusjonsbil i Oslo-området, og konsernet har også vært tidlig ute med å teste hydrogenelektriske Scaniaer i Trondheim. De var også den første i Norge til å bestille Tesla Semi lastebiler.

Leverer ladeinfrastruktur

ABB og ASKO-eier NorgesGruppen har samtidig inngått en konsernavtale om leveranser av ladeinfrastruktur for sin økende flåte med batterielektriske lastebiler.

– Ladekapasitet er fortsatt en stor barriere for at flere elektriske kjøretøy skal komme ut i trafikk. ASKO og ABB viser her at det er mulig å investere for fremtiden, sier Holtan Bøgh. ASKO har daglig 600 lastebiler på veien og har mål om nullutslippsdistribusjon av dagligvarer i 2026.

Forventer program for landtransport

Norge har over flere tiår vært global spydspiss i elbilpolitikken og satsingen på utslippsfrie personbiler må fortsette. Samtidig trenger vi en grønn omstilling i gods- og varetransporten, og den må skje raskere enn det vi har sett innen persontransport.

Nå kommer flere elektriske vare- og lastebiler. Produsenter går sammen og vil kunne tilby flere utslippsfrie modeller i årene som kommer. Det trengs solide støtteprogrammer både til kjøp av kjøretøy og til etablering av lade- og fylleinfrastruktur. Noen spydspissaktører finner midler til å investere på egen hånd, men mange trenger statlige støtteordninger for å komme i gang.

– ZERO forventer nå at det igangsettes et grønt landtransport-program med støtte fra departementene i samarbeid med næringslivet. Men først og fremst må ENOVAS Nullutslippsfond tilføres tilstrekkelig med midler og etablere fleksible søknadsordninger tilpasset den norske godstransportbransjen, sier Holtan Bøgh.

PM: ZERO skuffet over videre kutt i bistand til fornybar energi

Posted on 12. mai 202012. mai 2020 by Caroline Wendelborg

ZERO er skuffet over at regjeringen foreslår et ytterligere kutt i bistanden til fornybar energi. Etter et kutt på 275 millioner i statsbudsjettet, kuttes bevilgningen nå med 165 millioner, og ender dermed hele 38 prosent lavere enn i 2019.

– Vi har forståelse for at det er akutte behov på flere områder nå som følge av koronakrisen. Tilgang på energi er imidlertid helt sentralt for helsevesenet og vannforsyning i helsekrisen, og ikke minst avgjørende for næringslivet som må kickstartes etter krisen, sier Marius Holm, leder i ZERO.

– Om vi skal unngå den mer langsiktige klimakrisen som vil ramme de fattigste hardest, er vi nødt til å sørge for at oppbyggingen baseres på fornybar energi, og ikke på ny kraftig satsning på kull, som vi så etter finanskrisen. ZERO forventer at kuttene rettes opp og at regjeringen leverer på den lovede satsning på å gi fattige land fornybare alternativer til kull i statsbudsjettet for 2021, sier Holm.

Kutter i garantisatsning

150 millioner av kuttet går fra satsningen på garantier, som ble lansert på Zerokonferansen i november, med skryt fra både energiaktører, bistandsorganisasjoner og ZERO.

– En vesentlig følge av koronakrisen er at vi har sett historiens største uttrekk av kapital fra utviklingsland. Det forsterker problemet med mangel på rimelig kapital til investeringene som trengs i fornybar energi, og gjør det mer attraktivt å basere seg på fossile kilder som trenger mindre investeringer. Det er nettopp det problemet garantisatsningen skulle bidra til å løse. Vi forventer derfor at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein dekker opp igjen dette kuttet og satser mer offensivt i budsjettet til høsten, sier Holm.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: Palmeoljesalget øker etter manglende politisk handlekraft

Posted on 12. mai 202013. mai 2020 by Caroline Wendelborg

Etter en gledelig nedgang i salget av palmeolje i to år, økte salget igjen i 2019. Regjeringen har ikke klart å stanse salget av palmeolje som drivstoff, til tross for gjentatte politiske vedtak.

Definisjoner:

Bærekraftig biodrivstoff: sertifisert iht. EUs bærekraftskriterier fastsatt i Produktforskriften, og inneholder ikke palmeolje eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Avansert biodrivstoff: kommer fra definerte råstoff, som avfall og rester fra skogbruket, og teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Det kommer fram i omsetningstall for 2019 som Miljødirektoratet presenterer 12. mai. Omsetningen av palmeolje økte fra drøye 90 millioner liter i 2018 til drøye 110 millioner liter i 2019.

– Tallene er selvsagt skuffende, men det er ingen overraskelse at salget av palmeolje igjen øker når det ikke finnes noen virkemidler som forhindrer salget av palmeolje i drivstoff i Norge, sier Marius Holm i ZERO.

Politikerne har vedtatt virkemidler mot palmeolje i drivstoff gjentatte ganger i tre år, men regjeringen har fortsatt ikke innført treffsikre løsninger.

Innfører veibruksavgift

Fra 1. juli 2020 innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det skjer fordi regjeringen ikke har klart å innføre treffsikre virkemidler mot nettopp palmeolje, påpeker ZERO-lederen.

– Innføring av veibruksavgift gjøres vel vitende om at de som taper mest på dette er transportørene og aktørene som ønsker å bruke 100 prosent biodrivstoff. Når regjeringen ikke gjennomfører andre politiske løsninger for å bli kvitt palmeolje, framstår dette som det eneste fornuftige alternativet i behandlingen av revidert statsbudsjett, sier Marius Holm.

– For å bøte på de mest negative konsekvensene ved veibruksavgift på alt biodrivstoff, bør det innføres en kompensasjonsordning for bruk av biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko i kollektivtrafikken, og det samme bør vurderes for 100 prosent-brukere innen næringstransport, sier Holm.

Lyspunkt: Avansert biodrivstoff øker

Lyspunktet i omsetningstallene er at salget av avansert biodrivstoff fortsetter å øke. Salget har økt med mer enn 20 prosent på bare ett år, og utgjorde nesten 40 prosent av alt solgt biodrivstoff i 2019.

Avansert biodrivstoff er nøkkelen for videre utslippskutt fra flytende drivstoff. ZERO forventer en nedgang i drivstoffsalget på vei fra rundt 4 til 3 milliarder liter det neste tiåret på grunn av elektrifisering.

– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å redusere utslippene fra resten av drivstoffsalget og nå de norske klimaforpliktelsene, og salget av avansert biodrivstoff må videre opp, sier Marius Holm.

– Politikerne må fortsette å stimulere til bruk av avansert biodrivstoff, og bidra til å realisere de planlagte norske produksjonsanleggene. Det gjør de med å føre en forutsigbar og langsiktig politikk for biodrivstoff, som legger en plan for omsetningskravet til 2030, og som ikke inneholder palmeolje.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

RSA blir importør for kinesiske BYD

Posted on 11. mai 202011. mai 2020 by Caroline Wendelborg

ZEROs samarbeidspartner RSA varsler offensiv satsing av elektriske varebiler og lastebiler i Norge.

En av verdens mest innovative aktører innen elektriske kjøretøy, kinesiske BYD, satser nå på storstilt introduksjon av elektriske personbiler, varebiler og tyngre kjøretøy i Norge gjennom forhandleren RSA.

– Det er av stor betydning for den videre utskifting av hele kjøretøyparken at også flere nyttekjøretøy kan tilbys i utslippsfrie varianter. BYDs ekspansjon i Europa med utgangspunkt i Norge viser hvilken spydspiss vi er i det grønne skiftet, sier fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

BYD er verdens største produsent av ladbare biler og europasjefen Isbrand Ho var key note speaker på Zerokonferansen 2019.

– Vår nylig tilkomne partner i ZEROs nettverk for nyttetransport, RSA, blir importør for BYDs nye, utslippsfrie kjøretøy. Vi gleder oss til et tett og godt samarbeid med RSA fremover, sier Holtan Bøgh.

– Vi er glade for å kunne annonsere starten på et spennende samarbeid mellom våre to selskaper, sier Frank Dunvold, administrerende direktør i RSA i en pressemelding.

BYD har siden 2018 lever busser til Oslo-regionen gjennom avtaler med kollektivselskapet Ruter. I tillegg inngikk de i slutten av fjoråret avtale med Vy Buss om leveranser av 55 elbusser.

I mål med elektrifisering av Norges største bilfrie fergesamband

Posted on 7. mai 20207. mai 2020 by Caroline Wendelborg

På under ett år er Nesoddenbåtene blitt ombygd fra drift på flytende naturgass til strøm.

Nylig ankom MS Prinsen Aker Brygge etter ombygging til elektrisk drift i Horten. Dermed er fergesambandet mellom Aker Brygge og Nesoddtangen i Oslofjorden nå det største helelektriske og bilfrie fergesambandet i landet. Fra før av er fartøyene MS Kongen og MS Dronningen blitt ombygd.

– Dette er en stor og viktig milepæl for utslippsfrie ferger og kollektivtrafikk. De tre fergene er blitt bygget om fra fossil gass til fornybar elektrisk drift i rekordfart, og dette tiltaket vil alene kutte CO2-utslippene med om lag 6000 tonn. ZERO gratulerer Ruter, Norled, Oslo kommune og Viken med det gode arbeidet som de har gjort, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

Vilje og kompetanse til å lykkes

– Norled har vært en pådriver for bruk av grønn teknologi i dette prosjektet. Vår operatør av Nesoddsambandet har sammen med flere gode samarbeidspartnere bevist at det finnes både vilje og kompetanse til å lykkes med å skape innovative og miljøvennlige løsninger. Passasjerene får en enda mer stillegående, utslippsfri og behagelig reise over fjorden med kun elektriske båter, sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter, i en pressemelding.

– Dette er noe ZERO har jobbet hardt med å få til i en årrekke, og vi er veldig fornøyde med at fergerevolusjonen som skjer langs norskekysten nå også skjer midt i hjertet av hovedstaden. Det gir en unik synlighet for framtidens elektriske transport, med verdensledende løsninger fra norsk maritim leverandørindustri, understreker Gjerset.

Grønt utstillingsvindu

– Nesoddbåtene er blitt et grønt utstillingsvindu for den maritime sektor i Norge. Fartøyene viser vei for kollektivtransporten i Oslo og Viken, som skal bli utslippsfri i 2028, sier Heidi Wolden, administrerende direktør i Norled.

– I løpet av få år skal hele kollektivtransporten i Norge bli utslippsfri, og på den måten lede an i den grønne omstillingen av norsk transportsektor. Elektrifiseringen av Nesoddbåtene, som i fjor fraktet 2,8 millioner passasjerer, viser at det mulig å omstille og investere i bærekraftige løsninger, avslutter Gjerset.