Postens nye lastebiler kan ikke bare frakte brev og pakker. De bærer også bud om et viktig steg mot fornybarsamfunnet og utslippsfri godstransport. Nå er nemlig de elektriske lastebilene her – på ordentlig.
– Tidligere har elektriske lastebiler vært noe man testet, eller noe som var «i en pilotfase». Da var det underforstått at man ikke visste om man kunne stole på teknologien. Men nå er de her. Enkelte typer elektriske lastebiler er satt i serieproduksjon, og store transportaktører har valgt å kjøpe elektriske lastebiler fordi de vet at de er pålitelige og drivbare i utvalgte og viktige transportoppdrag, sier Christine Holtan Bøgh. Hun er Zeros fagansvarlige for transport.
Posten har fått sine første to elektriske lastebiler. En skal frakte post, og en skal brukes av Bring til å levere møbler og kjøkken i Oslo-området. Asko har på sin side bestilt 55 elektriske lastebiler tilpasset deres behov i transporten av matvarer og næringsmidler.
Er satt i serieproduksjon
Spesialtilpassede kjøretøy er kostbare, så serieproduksjon der det er mulig nå, blir viktig for å få til en raskere omstilling av transportfeltet. I en rapport fra Transportøkonomisk institutt heter det at masseproduserte el-lastebiler være konkurransedyktige på pris allerede fra 19.000 – 23.000 kjørte kilometer per år, sammenlignet med dieseldrevne lastebiler. Og nå er de første serieproduserte elektriske lastebilene bokstavelig talt på vei.
Logistikkselskapet DB Schenker AS lanserte nylig landets første serieproduserte lastebil i drift, og skal i løpet av året ta i bruk elleve lastebiler, også dette i Oslo-området. Den første ble avduket av statsminister Erna Solberg (H) i august. Selskapet realiserer med dette sitt mål om null direkteutslipp innenfor ring 3 i Oslo.
Vippepunkt for flere
Introduksjonen av de elektriske lastebilene i vanlig drift kan sees som et vippepunkt for flere, ikke bare transportselskapene.
– For produsentene handler det i tiden fremover om å være best på å levere utslippsfrie lastebiler. For offentlige transportkjøpere er dette tiden for å stille krav til utslippsfri og fornybar transport i nye anbud, sier Holtan Bøgh.
– Nå vet vi at elektriske lastebiler i distribusjonstransport fungerer, så herfra handler det om å legge til rette for å ta dem i bruk.
Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i Zero
Dette må til for å få en rask overgang
Transport står for cirka en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Et viktig ledd i kampen for å nå de norske utslippsmålene er at 50 prosent av nye lastebiler og alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2030. Zero jobber for at overgangen går så raskt og enkelt som mulig.
– Nå vet vi at elektriske lastebiler i distribusjonstransport fungerer, så herfra handler det om å legge til rette for å ta dem i bruk. Da trenger transportselskaper hjelp i startfasen med støtteordninger som er enkle og ubyråkratiske, samtidig som støtten er stor nok, sier Holtan Bøgh.
Infrastruktur for fylling og lading blir også viktig, spesielt for transportører som kjører oppdrag av varierende lengde mellom ulike destinasjoner. men også for transportører med egne anlegg der etalering av lading og fylling innebærer store kostnader.
– Transportører som kjører mer uforutsigbare oppdrag trenger å vite at det er gode lademuligheter på veien. Bransjen sier selv at dette er en forutsetning for at de skal vurdere å investere i en utslippsfri bil. Det kan være begrenset i hvor stor grad dagens energistasjoner kan ivareta dette med tilstrekkelig kapasitet og tempo, for slike utbygginger krever både stort areal og mye ressurser. Derfor mener vi at staten må inn og blant annet ta ansvar for å få iverksatt lade og fyllestasjoner for eksempel på raste- og døgnhvileplasser langs de store transportkorridorene i Norge, sier Holtan Bøgh.
