fbpx

PM: Klimamålene er ikke ferdig spikra

Pressemelding fra ZERO: Klimamålene er ikke ferdig spikra

Regjeringen har i dag lagt frem klimameldingen «Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU».

– Meldingen viser at Regjeringen ønsker seg handlingsrom til å forhandle bort forpliktende innenlandske kutt, i strid med det samarbeidspartiene Venstre og KrF har sagt. Det er åpnet for å kjøpe seg fri på andre måter dersom man ikke blir enig med EU, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm.
– Regjeringen trekker fram gode prioriterte innsatsområder i klimapolitikken. Dette er i tråd med ZEROs innspill, men de sektorvise målsetningene innenfor f.eks. industri og maritim næring må konkretiseres gjennom Stortingsbehandlingen for å sikre det grønne skiftet innenfor innsatsområdene, sier Holm.
– Stortinget må få inn hva som skal være Norges internasjonale bidrag. ZERO mener vi må sette kapitalen i arbeid for det grønne skiftet, og finne bedre finansieringsløsninger enn dagens CDM-kvoter. Vi må være konkrete på hvor mye vi vil bidra, sier Holm.
– Regjeringen har blitt enig med Venstre og KrF om at klimapolitikken skal kobles tettere til EU. Men Norges klimamål er ikke ferdig spikra. Når meldingen nå foreligger er det uklart hvor langt enigheten strekker seg. Regjeringen viser til bruk av fleksible mekanismer som løsning dersom man ikke blir enige med EU, mens Venstre har pekt på at Norge da skal ta 40% innenlandske kutt. Dette må nå avklares gjennom Stortingsbehandlingen, sier Holm.

For mer informasjon kontakt:
leder Marius Holm tlf 957 21 632
kommunikasjonssjef Jon Evang tlf 934 01 382

PM: Nestleder Kari Elisabeth Kaski går av

Pressemelding fra ZERO: Nestleder Kari Elisabeth Kaski går av

Nestleder i ZERO Kari Elisabeth Kaski ble i går kveld innstilt som ny partisekretær i SV. Hun går derfor av som nestleder i ZERO etter seks år i organisasjonen.
– Jeg vil takke Kari Elisabeth for en flott innsats i ZERO, de siste årene som nestleder. Hennes store arbeidskapasitet, politiske dømmekraft og lederegenskaper vil bli savnet. Hun har vært med å prege norsk klimapolitikk, og hun har vært med å bygge opp en slagkraftig organisasjon for klimasaken som vil gjøre seg bemerket i norsk klimadebatt også i årene som kommer. Kari Elisabeth er en person som helt sikkert kommer til å gjøre en positiv forskjell også i sin nye rolle. Jeg ønsker henne lykke til med nye spennende oppgaver, sier leder i ZERO Marius Holm.

– Nå er jeg klar for å ta på meg nye utfordringer i SV. Jeg har hatt så mange gode og lærerike år i ZERO, som har tatt en unik posisjon i norsk klimapolitikk. Jeg vil takke alle de flinke folka i ZERO for et fantastisk samarbeid, og er sikker på at de kommer til å sette dagsorden og få gjennomslag for gode klimaløsninger i økende grad fremover, sier Kari Elisabeth Kaski.
For mer informasjon kontakt:

Leder Marius Holm tlf 957 21 632

Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf 934 01 382

Nytt ZERO-notat: «Smart strøm – neste skritt for de smarte, grønne forbrukerne»

En kyniker er, i Oscar Wildes udødelige formulering, en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noen ting. Når det gjelder muligheten til å gjøre kortsiktige forskyvninger i energiforbruk for å få energisystemet til å fungere bedre – ofte omtalt som demand response eller forbrukerfleksibilitet – er situasjonen nær det motsatte: Vanlige forbrukere kan bli fortalt at deres valg kan ha verdi for energisystemet, men dette kommer ikke til uttrykk i det du og jeg betaler for energi og energitilgang (effekt).

eonSkjermbilde fra: «E.ON «Sweden’s Largest Energy Saving Experiment»»: https://www.youtube.com/watch?v=DW7cG2yEV84

Det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi betyr en energiforsyning i verden som i en helt annen grad enn i dag er basert på variable kilder. Behovet for strøm også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser, leder til ulike konklusjoner: Noen vil framheve det som en mulig nisje for norsk gasseksport, noen ser på nye muligheter i form av for eksempel bedre batterier, og noen peker på at forbrukerfleksibilitet har et stort, uutnyttet potensial. Da den tyske tankesmia Agora Energiewende for to år siden oppsummerte sitt arbeid fram til da med å publisere 12 lærdommer fra Energiewende, kom fleksibilitet alt som tredje punkt: «There’s plenty of flexibility – but so far it has no value».

Når det gjelder tilgangen på energi er denne tankegangen velkjent: Energieffektivisering kan være like viktig som å bygge ut ny produksjon hvis vi for eksempel trenger mer elektrisitet til å drive bilene våre i framtiden enn i dag. Men også når det gjelder effekt – tilgang på energi i tilstrekkelig mengde på det tidspunktet vi vil ha den – kan tilpasning på forbruks-siden være et viktig supplement til å bygge ut reservekraftverk, mer strømnett og større lagringsmuligheter. For den enkelte vil dette bety for eksempel at elbilen venter med å lade til etter at middagslagingen er ferdig, eller at varmekablene på badet kobler ut en liten stund mens vannkoker, kaffetrakter og brødrister sørger for en OK start på dagen.

Tunge, internasjonale selskaper som Apple og Google jobber intenst med løsninger for smarte hjem og smartere energistyring. Samtidig er vi i ferd med å rulle ut nødvendig infrastruktur for fleksibilitet i Norge: AMS eller smart strøm – de nye strømmålerne som alle nordmenn skal få innen 2019 – gir nye muligheter til å ta i bruk forbrukerfleksibilitet. Ikke fordi det er AMS som sikrer at det blir en bryter som kobler elbil-lader, matlaging og varmekabler – men fordi AMS gjør det mulig å sette en pris på fleksibilitet, og dermed legger grunnlaget for at nettselskapene eller nye tjenesteleverandører begynner å levere løsninger som utnytter potensialet. Samtidig kan vi få bedre oversikt over eget strømforbruk – en rapport utarbeidet for NVE i fjor høst anslo at dette kan utløse energisparing på over 10 % av energiforbruket i en typisk husholdning. Samtidig viser nye amerikanske erfaringer at smarte målere ikke i seg selv er nok, det er avgjørende hvordan informasjonen presenteres for forbrukerne. Nå følger NVE og Enova opp med en konkurranse der målet er kartlegging av hvilke virkninger ulike formidlingsløsninger fra smarte målere har på forbruk – lanseringen finner sted 5. februar.

ZERO har lenge vært opptatt av hvordan vi skal rydde plass for de smarte, grønne forbrukerne i energipolitikken – og at smart strøm/AMS er en viktig brikke. Her skisserer vi mulige videre skritt for at vi skal gå fra muligheter til klimanytte med smart strøm.

 

 

Smart strøm – neste skritt for de smarte, grønne forbrukerne

PM: Hydro Karmøy viser vei for Klimateknologifondet

Pressemelding fra ZERO: Hydro Karmøy viser vei for Klimateknologifondet

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente i dag Enovas investering i Hydros pilotanlegg for produksjon av aluminium på Karmøy. Dette er den første utbetalingen fra Klimateknologifondet.

– Det er veldig bra at ESA godkjente Enova-støtten på 1,55 milliarder. Dette viser vei for andre aktører med planer om ambisiøse klimatiltak, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for Industri i miljøstiftelsen ZERO. Her tar Norge et viktig steg mot å realisere klimaspydspisser innen industrien, noe som er avgjørende for å redusere utslipp i Norge og globalt.

– Det er mange potensielle prosjekter i norsk industri, eksempelvis hos TiZir, Elkem og NorCem. Vi mener det er viktig at Norge setter seg ambisjoner om å utvikle nullutslippsindustri, – og da trenger vi spydspisser som flytter grensene for hva som er teknologisk mulig, sier Fløystad.

– Regjeringen har startet med opptrapping av klimateknologifondet og gitt mer støtte til Enova. Samtidig har Enova fått mer oppgaver og et økt utslippsansvar. Det er viktig at man ytterligere øker Enova sitt handlingsrom  for nye prosjekter, sier Fløystad.

Prosjektet Hydro Karmøy kutter energibruken i produksjonsprosessene. Ved hjelp av klimateknologifondet håper vi også på en neste fase med ytterligere utslippskutt. Prosjektet kan komme enda nærmere nullutslippsindustri ved å inkludere fangst av CO2. Teknologi for å gjøre aluminiumsproduksjon mer egnet for fangst av CO2 er det gjort utviklingsarbeid på i mange år. Hydro har ledet an i dette arbeidet, og har ved flere anledninger vårt positive til det. Svein Richard Brandtzæg har trukket fram Hydros ambisjoner for CO2 fangst fra aluminium på tidligere ZERO-konferanser, og blant annet i kronikk tilbake i 2009 hvor han skriver at «Hydro vil bli verdens første til å produsere aluminium uten CO2. Vi forsker på spreng for å utvikle teknologien, men vi må ha med myndighetene på laget for å løse klimaproblemet…»

Et naturlig neste skritt på veien mot nullutslippsindustri fra Hydros side kunne være å ta i bruk og teste ut de teknologiske løsningene som trengs for å få til en nær nullutslipps-aluminiumsproduksjon, inkludert fangst og lagring av CO2. Hvis Enova og Gassnova bidrar ville dette være mulig å få til i en senere fase.
Link til Enova sin pressemelding:

http://www.enova.no/presse/pressesenter/presserom/presserom/885/1904/#/pressreleases/esa-godkjenner-enovas-milliardinvestering-1113360

 

Link til kronikk fra Hydro i 2009:

http://www.hydro.com/no/Hydro-i-Norge/Pressesenter/Nyheter/2009/Kronikk-Klimatrussel–og-klimamulighet/
For mer informasjon kontakt:

Kåre Gunnar Fløystad tlf. 951 80 221
Jon Evang tlf. 93401382

 

PM: Klimamål fortsatt i det blå

Pressemelding fra ZERO:

Klimamål fortsatt i det blå

Regjeringen presenterte i dag sammen med Venstre og KrF forslag til Norges nye klimamål for 2030.

–        Det er fortsatt i det blå hva Norges klimamål for 2030 er, sier Marius Holm, leder i ZERO. Det samarbeidspartiene har lagt fram i dag er først og fremst en forhandlingsstrategi. Det er uklart om dette vil drive det grønne skiftet framover.

ZERO har spilt inn sine forslag til klimamål for 2030. Et av de viktigste innspillene har vært at regjeringen må gripe muligheten til å øke ambisjonene og konkretisere Norges klimamål for 2030.

–          – Norges klimamål må forsterkes, forenkles og forbedres. Det Regjeringen har lagt fram i dag gjør ingen av delene. Da glipper Regjeringens mulighet til å komme på offensiven i klimapolitikken. I stedet vegrer de seg for å si klart og tydelig hva de vil gjøre for å redusere klimagassutslipp og utvikle klimaløsninger, sier Marius Holm.

– ZERO ser frem til at Regjeringen vil komme tilbake til mål for innenlands kutt. Dette må være et ambisiøst mål som innebærer minst 40 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor. I tillegg må det komme en virkemiddelpakke for teknologisk grønt skifte, sier Marius Holm.

Regjeringen vil nå gå inn i forhandlinger med EU om Norges utslippsforpliktelser fram mot 2030.

–  Skal verden nå nullutslipp i 2050, må noen ha gjort det mulig i 2030. Norge har mulighet til å ta en internasjonal lederposisjon i å utvikle og bygge marked nullutslippsteknologi innenfor viktige næringer, samtidig som Norge kan sikre et betydelig bidrag til utbygging av fornybar infrastruktur globalt. Men både det nasjonale og internasjonale perspektivet er borte i det regjeringen har lagt fram i dag, sier Holm

ZERO foreslår følgende konkrete klimamål:

  1. Investere like mye i fornybar energi som vi i dag har investert i fossilt (25% av statens investeringer)
    1. Bidra til utbygging av blant annet vannkraft, vindkraft og solenergi
    2. Statlige garantier og låneordninger for å utløse privat kapital
    3. Vri investeringene fra statens pensjonsfond utland fra fossilt til fornybar infrastruktur

 

  1. Nullutslipp i transportsektoren i 2030
    1. Elektrifisering av veitransport – nær 100% ladbare biler i nybilsalget i 2020
    2. Fornybar tungtransport
    3. Grønne byer
    4. Kollektivtransport
    5. Flybio

 

  1. Spydspisser i industrien
    1. Realisere nullutslippsteknologi i alle norske industrigrener
    2. Skaffe kraft til ny industri med utbygging av fornybar energi og effektivisering

 

  1. Spydspisser i maritim sektor
    1. Realisere nullutslippsteknologi for alle skipstyper

 

  1. Utslippsfri kraftsektor i Nordsjø-regionen
    1. Kraftutveksling og fleksibilitet gjennom effekt-utveksling

For mer informasjon kontakt:
leder Marius Holm tlf. 95721632
kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382