Måned: januar 2014

Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO. Publisert i Finansavisen 08.01.2014.

Finansavisen har i julen satt søkelyset på kraft fra land som klimatiltak. Dessverre preges sakene av flere feil som det er nødvendig å oppklare.

Årsaken til at ZERO gjennom et tiår har jobbet for økt bruk av kraft fra land er at dette er det mest effektive tiltaket for å kutte norske klimagassutslipp. Oljeindustrien står for en firedel av norske klimagassutslipp, og det er snakk om svært langsiktige utslipp. Elefantfeltet Johan Sverdrup vil være i drift til etter 2050. Investeringsbeslutninger vi fatter i dag, legger store føringer for det norske utslippsnivået i mange tiår.

I Finansavisens artikkel 21.12 blir det etterlatt et inntrykk av at kraften fra land ikke er ren. Dette er feil. Det nordiske kraftmarkedet som Norge er en del av har et overskudd på fornybar kraft, og er netto eksportør. Overskuddet av fornybar energi vil øke, drevet fram av økt utbygging av ren energi. Både markedsforhold i utlandet og fysisk eksportkapasitet begrenser hvor mye av dette kraftoverskuddet som kan eksporteres. Men så var også hensikten med grønne sertifikater er nettopp å få nok fornybar kraft til at fossil energibruk kan erstattes med kraft.

I overnevnte artikkel gis det også et feilaktig inntrykk av at utslippene i utlandet vil øke som følge av utslippskutt på norsk sokkel.  Dette beror igjen på den beviselige gale påstanden om at vi må importere kullkraft fra kontinentet for å elektrifisere sokkelen, samtidig som vi øker gasseksporten til Europa. Dersom den frigjorte gassen fra elektrifisering av for eksempel Utsirahøyden er et miljøproblem, skulle dette tilsi at vi burde begrense gasseksporten av hensyn til klima. Det resonnementet vil nok olje-Norge vil ha store problemer med. Samtidig er det jo interessant at oljeindustrien som ellers er de første til å påpeke at industrien og kraftsektoren er en del av EUs kvotesystem og følgelig utslippstak, ser ut til å ha glemt dette når de hevder at elektrifisering vil gi økte utslipp.

Når vi erstatter gassturbiner med ren kraft fra land bygger vi utslippsfrie energikjeder. Det er slik vi kutter utslipp på sikt, og slik vi når nullutslippssamfunnet. Utslippskutt i oljeindustrien vil være avgjørende.  

 

«Sammenliknet med vindkraft er solceller i Norge for dyrt», sier Enova til flere medier. Men kan man ha 100 meters vindturbiner på taket? Gi oss heller solceller!

Enova har fått laget en studie av hva solceller i Norge koster i dag, og konkluderer med at prisen er alt for høy, spesielt sammenliknet med vindkraft (!). Dette brukes som argument for ikke å støtte en markedsintroduksjon av solceller, men heller støtte solceller som «ny teknologi»-prosjekter. ZERO mener Enova dermed snur saken på hodet.

Studien viser at solkraft er dyrt i Norge i dag. Et hustandsanlegg i Norge koster 26 000 pr kW ifølge rapporten. Dette er for dyrt, det er alle enige om. ZERO mener at de særnorske høye prisene nettopp er grunnen til at Enova må sette inn støtet. I nabolandene, der det er et marked for solceller, ligger nemlig prisene vesentlig lavere. I dag koster det 50 % mer for solceller på taket i Norge enn det gjør i Tyskland, og rundt 40 % mer enn i Danmark. Det er fordi disse landene har et marked for solceller. Dette er fordi prisen på solceller faller når det blir et volum i markedet.

Dette er faktisk godt beskrevet i studien Enova har bestilt også. I siste kapittel står det for eksempel at «man bør forvente at kostnader kommer til å reduseres selv med en moderat utrulling i Norge». Dette bryr Enova seg imidlertid ikke om, men fokuserer kun på at prisen er høy nå, altså før det finnes noe marked i Norge. Hvordan skal vi få utløst det prisfallet som vi har sett i alle andre land, når Enova ikke vil ta jobben med å gjøre det?

I media argumenterer Enova også med at solceller er en dyr måte å lage strøm på, og at det er dyrere enn vindmøller. Det er vi også enige i, og dette er grunnen til at ZERO mener at vi ikke skal bygge store solcelleparker i Norge. For solceller er best egnet på taket på huset ditt! Bruker du strømmen selv, konkurrerer du nemlig ikke med strømprisen, men med samlet pris du betaler for strøm, nettleie og avgifter. Det vil i praksis si ca én krone pr kilowattime. Da blir prisen på solceller mer konkurransedyktig.

Med solceller på taket blir du delvis selvforsynt med strøm. Solceller på taket er først og fremst en ny måte å drive energieffektivisering på. Du kan kjøpe varmepumpe, isolere ytterveggene, eller kjøpe deg solceller. Resultatet blir det samme, du kjøper mindre strøm fra nettet.  Overskuddet eksporterer du. Dette er det grønne skiftet i praksis.

Enova har gode støtteordninger til energieffektivisering i bygningsmassen. Enkelte av tiltakene er kjempedyre, men får støtte likevel. Programmet for energirehabilitering av egen bolig krever større investeringer per kilowatt-time enn det solceller koster med norske priser i dag. Er solceller virkelig så dyrt da?

Enovas jobb er å være fødselshjelper for nye energiteknologier. Ukens utfordringer går til Enova:

1.       Hvor billig må solceller bli i Norge før Enova kan støtte dem?

2.       Hvordan tenker Enova seg at vi skal få ned prisen på solceller, uten at vi setter i gang et marked for dem?

Gi oss solen, Enova!

Skrevet av Einar Wilhelmsen, avdelingsleder for fornybar energi i ZERO