Publisert på Aftenposten.no 4. mars 2016. Av Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO
I følge grønn skattekommisjon bør Norge ha Europas billigste diesel og verdens høyeste avgift på elbil. Sånn går det når økonomene misforstår oppgaven.
I disse dager finpusser alle som mener noe om klima-, energi- og transportpolitikk sine høringsuttalelser til Grønn skattekommisjons utredning «Sett pris på miljøet».
Økonomiske virkemidler er effektive, fordi de overlater til markedet å skape endring. Det er derfor stor kraft i grønn skattekommisjons forslag om å senke avgiftene på fossilt drivstoff, senke avgiften på de mest forurensende bilene, og samtidig øke avgiftene på elbiler med opptil flere hundre tusen kroner. Faktisk så stor kraft at transformasjonen av den hovedsakelig fossile transportsektoren vil stanse helt opp. Hvordan kunne de ellers kompetente økonomene bomme så til de grader på målet?
I klimapolitikken ønsker vi å skape endring i den sterkeste betydningen av ordet. Skal farlige klimaendringer unngås, må temperaturstigningen begrenses til mellom 1,5 og 2 grader, og dette målet er vedtatt både i Norge, i EU og nå sist på klimatoppmøtet i Paris. Målet, som altså ligger til grunn for norsk klimapolitikk, kan ikke nås uten en full transformasjon av energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk i bygg, industri og transport. Klimapolitikkens suksesskriterium må altså være at den bidrar til at denne transformasjonen skjer raskest mulig, og billigst mulig.
Men grønn skattekommisjons ønsker ikke en slik endring. De ønsker samfunnsøkonomisk optimale forurensningsnivåer, der miljøskaden gjerne kan fortsette, så sant den er priset riktig. Slik lyder lærebokens ord. Kommisjonen legger ikke togradersmålet til grunn for utredningen, og svarer derfor heller ikke på hvordan norske skatter og avgifter kan bidra til å nå dette målet. I stedet legger de til grunn at Norge sannsynligvis vil inngå en avtale med EU om å inngå i deres mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030, og at denne forpliktelsen kan oppfylles gjennom kjøp av billige tiltak i andre EU-land. Det gjenstår å se om Norge kan kjøpe seg fri fra utslippskutt i transport, bygg og landbruk, som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, men uansett hva avtalen med EU innebærer, har klimapolitikken et større mål, nemlig å stanse klimaendringene, som kun er mulig gjennom en global transformasjon av energisystemet.
Grønn skattekommisjon ser bort ifra dette når de foreslår å fjerne stort sett alle incentiver for transformasjon av norsk transportsektor. La meg først vise konsekvensene av kommisjonens forslag: Vegbruksavgiften på drivstoff, som er på 4,99 kr per liter for bensin og 3,44 kr per liter for diesel skal fjernes. Norge vil med dette få en av Europas laveste drivstoffpriser, med pumpepriser på 6-7 kroner per liter. For bensinbiler reduseres kjørekostnaden med 3-4 kroner per mil. Samtidig foreslår kommisjonen at bilister skal betale for faktisk vegslitasje, luftforurensning og kø ved å innføre vegprising basert på Autopass eller satelittbasert måling av faktisk vegbruk, der avgiften differensieres mellom by og land, og mellom ulike typer drivstoffs bidrag til lokal luftforurensning. I byer vil det generelt koste mer å kjøre bil, i størrelsesorden 15 kroner per mil. Det vil gi mindre bilkjøring i byen, som er fornuftig, men den bilkjøringen som blir igjen, blir fossil, siden utvalget foreslår kun en snau krone per mil i rabatt for elbiler.
I grisgrendte strøk, der mesteparten av bilkjøringen skjer, legger kommisjonen til grunn en kostnad nær null. Fra en situasjon der salg av elbil og ladbare hybrider har eksplodert, også på bygda, skal vi altså over til et system der en bilkjøper står overfor følgende signaler: Bensin og diesel blir nesten like billig som i Texas. Avgiften på de tyngste fossile SUVene skal senkes med 2-300 000 kroner. Avgiften på tilsvarende elbiler, foreløpig kun Tesla, skal økes med 6-700 000 kroner. Avgiften på små, ladbare hybridbiler som VW Golf GTE skal økes med nesten 200 000 kroner, mens en vanlig liten bensinbil skal forbli like billig. Kraftig prisreduksjon på fossilt drivstoff vil også gjøre det umulig å selge fornybar diesel til tungtransport i Norge.
Her er det enkle alternativet: Behold dagens avgifter på fossilt drivstoff, og øk dem gradvis. Gjør forurensende biler gradvis dyrere. Innfør vegprising eller bompenger der det trengs for å nå transportpolitiske mål. La elbiler betale for vegbruk, men innfør en permanent 50% rabatt for nullutslippsbiler. Når økende elbilandel gir lavere inntekt, økes satsene, men fortsatt med halv sats for elbil. På denne måten når vi samferdselspolitiske mål uten å bremse transformasjonen av kjøretøyteknologi.
Siden klimaproblemet fremstår som en relativt kostbar affære, gjør kostnadseffektiv politikk oppgaven mer overkommelig. Dette er grønn skattekommisjon opptatt av, men de misforstår HVA oppgaven er. Fra en tradisjonell økonomisk tilnærming der kostnadseffektiv klimapolitikk er den som til enhver tid kutter det billigste tonnet med CO2, må kostnadseffektivitet forstås som den politikken som billigst og raskest mulig transformerer energisystemet. Tiltak som tysk solenergi og norsk elbilpolitikk framstår som kostbare, men kostnaden må måles mot de globale utslippskuttene som oppnås når teknologiene blir globalt konkurransedyktige uten incentiver. Som følge av volum, læring og industrialisering er solenergi i ferd med å komme dit nå. Elektriske biler tar store skritt i samme retning. Når nullutslippsteknologiene blir konkurransedyktig mot fossil, blir tiltakskostnaden ikke bare lav, den blir negativ. Utslippskutt blir lønnsomt, globalt. Denne dynamikken er avgjørende for å oppnå utslippskutt også i land der klima ikke er på toppen av den politiske agendaen. Denne dynamikken gir håp for klimaarbeidet. Grønn skattekommisjon, derimot vil ha billig diesel, billige SUVer og full stans i elbilsalget. Heldigvis har jeg for mye tro på norske velgere og politikere til å frykte at grønn skattekommisjon får gjennomslag.
Svar fra grønn skattekommisjon:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Feil-og-upresist-om-gronn-skattekommisjon-8393239.html
Svar fra Marius Holm:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Billig-bensin-er-fortsatt-ikke-et-klimatiltak-Marius-Holm-8398458.html
Mandag 4. april:
