fbpx

Volum hovedtema på årets Hydrogensymposium i Tyssedal

Hydrogenrådgiver Sindre Østby Stub i full sving på det gamle kraftanlegget i Tyssedal

24. og 25. april samlet aktører fra den norske og internasjonale hydrogenbransjen seg i Tyssedal for å oppdatere hverandre om pågående prosjekter, og for å diskutere mulige samarbeid fremover. Hovedtema for årets treff var hvordan større volumer av utslippsfritt hydrogen kan bli realisert de neste årene.

Sindre Østby Stub og Anne Marit Post-Melbye, rådgivere i ZERO, presenterte hvilke tiltak de mener må til for å realisere denne målsetningen. Hovedutfordringen de trakk frem er priskonkurransen med fossile energi- og materialkilder, som i dag er langt billigere enn fornybart hydrogen. ZERO tar derfor til orde for miljøkrav i offentlige og private anskaffelsesprosesser og målrettede tiltak innen transport-, maritim- og industrisektoren, sektorer som har stort potensiale for å kutte utslipp gjennom bruk av hydrogen.

– Regjeringen må i den nye hydrogenstrategien komme med virkemidler som stimulerer økt etterspørsel etter hydrogen på tvers av flere sektorer. Hydrogen er en klimaløsning med stort potensial i industri, transport og maritimt, og hydrogenstrategien må vise tydelig hvordan krav, innkjøpsmakt, avgifter og Enova skal bidra til å realisere nye hydrogenprosjekter, forteller Sindre Østby Stub, rådgiver for hydrogen i ZERO.

Under hydrogensymposiet ble nyheten sluppet om at norske NEL har inngått avtale med det svenske prosjektet HYBRIT om å levere hydrogen til produksjon av fossilfritt stål. Like ved hydrogensymposiets lokaler ligger anlegget til Tizir AS som har ambisjoner om å realisere et lignende prosjekt. Vi håper den kommende hydrogenstrategien vil legge til rette for at slike prosjekter kan gjennomføres her i Norge.

 

Grønn skipsfart viktig vestlandsnæring

Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO

Av Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO

Dette innlegget stod først på trykk i Stavanger Aftenblad, 3. april 2019.

I 2014 fikk vi den første elfergen. Bare sju år senere, i 2021, vil drøyt 70 ferger med batteri være i drift rundt om i Norge. Nesten alle er designet og bygget i Norge. Nå kan regjeringen og norsk maritim bransje bygge videre på denne suksessen.

Norge er godt posisjonert som verdensledende på utslippsfrie løsninger til sjøs. Mange skip med batteriløsninger er allerede i drift, snart kommer også hydrogen. Når regjeringen til påske legger frem handlingsplan for grønn skipsfart, kan de styrke norsk maritim konkurransekraft ytterligere.

Gjennom å konsekvent etterspørre utslippsfrie skip og løsninger i offentlige innkjøp av transporttjenester, øker vi etterspørselen etter slike skip. Fylkene må få økonomisk drahjelp som belønner valg av utslippsfrie løsninger fremfor å fortsette med tradisjonell diesel. I både havbruksnæringen og olje- og gassnæringen kan det i konsesjoner stilles krav til bruk av utslippsfri fremdrift i båtene.

Krav om landstrøm i alle havner langs kysten vil sikre at infrastrukturen er på plass når stadig flere skip skal lade, eller bruke landstrøm i stedet for dieselaggregat når de ligger til kai. I tillegg må det være mulig å fylle både hydrogen og fornybart drivstoff langs kysten. Merkostnaden for investeringene her må i oppbyggingsfasen dekkes av Enova, inntil volumet er stort nok til at det dekkes ordinært av brukerne.

Vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder har gjort at flere cruiserederier vil bygge skip med utslippsfrie løsninger. Både Hurtigruten og Havila har varslet at de planlegger skip med batteripakker store nok til å seile utslippsfritt i fjordene. Dermed viser de bransjen at det er mulig å tilpasse teknologi i god tid før 2026. Fremover bør det komme krav til at alle turistfjorder blir utslippsfrie, for å unngå at cruisetrafikken flytter seg til andre fjorder.

Et overordnet og godt virkemiddel i maritim bransje er NOx-fondet, som har vært en suksess for å redusere NOx-utslippene gjennom investeringer i ny teknologi. Enten kan denne ordningen utvides til også å gjelde CO2-utslipp, eller det kan etableres et eget maritimt CO2-fond. Poenget er å kanalisere avgiftsinntekter direkte tilbake til investeringer i nye utslippsfrie og fornybare løsninger i bransjen.

Èn elferge banet vei teknologisk. Men det er det voksende antallet elferger som gjør at det blir en global klimaløsning og nasjonal næringsmulighet. Slik er det for alle skipstyper og teknologier, og det er her Regjeringen må gjøre en jobb. Ved å aktivt bruke offentlige anskaffelser i kombinasjon med virkemidlene over, kan vi skape tidligmarkeder og bygge volum innen alle skipstyper. Da styrker vi vår egen konkurransekraft.

For ikke bare kan Norge skape globale ringvirkninger gjennom grønne maritime teknologiskift og kutte egne utslipp, vi kan også skape ny næringsutvikling i en bransje som står sterkt langs hele vestlandskysten.

Klimaendringene er grunnleggende urettferdige

Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO

Klimaendringene er sosialt urettferdige. Det er de fattige som rammest først og hardest. Ikke av at det føres en offensiv klimapolitikk, men av varmere, våtere og mer ekstremt klima. Allerede nå er flere mennesker på flukt på grunn av klimaendringer og naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikt. De som flykter har alltid hatt lavt forbruk, lav levestandard og knapt råd til fossil energi. Men er vi smarte kan vi bidra til løsninger.

Klimaendringene er geografisk urettferdige. Mennesker som lever av og med naturen, nær kystområder og ørkener vil være de som rammes hardest. De siste somrene har vist hvor sårbart landbruket er for tørke og flom. Selv om snittet sikkert kunne vært greit, hjelper det lite når rundballene dine flyter avgårde eller når det på stykket du sådde i mai knapt har vokst annet enn ugras til juli.

Klimaendringene skaper urettferdighet mellom generasjoner. Vi har allerede fått 1 grads oppvarming og konsekvensene strekker seg vidt. For framtidas generasjoner blir endringene større. Det er en framtid vi ikke ønsker selv, og heller ikke for barn eller barnebarn.  Det er gode grunner til at titusenvis av ungdommer har gått i tog, streiket og demonstrert for mer klimahandling.

For å bekjempe forskjeller og ulikhet trenger vi tiltak som løser problemet og skaper muligheter for nye grønne arbeidsplasser. Omstilling og endring er krevende. Noen vil dra fordeler av ny teknologi, andre vil ikke ha muligheten. Næringsliv over hele landet ser og opplever store muligheter når det blir behov for produkter som reduserer eller er produsert med lave utslipp. Samtidig går ansatte og aktører innen olje, gass og kull inn i en tid hvor framtidsutsiktene blir mer usikre. Heldigvis vil kunnskapen folk fra næringene besitter være en ressurs om vi tørr satse på nye muligheter.

Mange klimaløsninger gjør hverdagen til folk flest bedre, og har positive helseeffekter, gir bedre privatøkonomi og reduserer globale klimautslipp. I tillegg har Norge alle muligheter til å gjøre næringsvirksomhet av klimaløsninger verden trenger. Det finnes løsninger som øker verdien av fornybare ressurser fra jord, skog og hav. Og det finnes løsninger som gir nye grønne arbeidsplasser over hele landet. Dessverre er mange av løsningene ikke godt nok kjent, hverken blant folk, politikere eller andre som setter dagsorden.

Å fly utslippsfritt i Nord-Norge kan innen få år bli en realitet og gi bedre, billigere og mer miljøvennlig mobilitet. Å ha energieffektive bygg bidrar godt til lavere strømregning, og utslippene med spredt bosetting forsvinner i stor grad med overgang til elbiler. Dessverre har også mange nye løsninger en inngangsbillett som kan bli for dyr eller løsningene er ikke ferdig utviklet til å dekke ethvert behov.

Politikere i alle partier, næringsliv, forvaltning og miljøorganisasjoner har derfor en jobb å gjøre med få fram løsningene vi trenger. Målet må være at vi i Norge får en grønn omstilling som gir grunnlag for verdiskaping og jobbsikkerhet her hjemme, samtidig som vi løfter frem løsninger verden trenger og forhindrer katastrofale klimaendringer for de fattigste. Klimapolitikken kan ikke løse alle urettferdighet i verden, men uten den blir verden mer urettferdig. Så er det et felles ansvar å gjennomføre omstilling på en måte som både reduserer utslipp og gir folk bedre liv.