Vi søker deg som vil bidra til gjennomslag for en bedre klima- og energipolitikk gjennom gode analyser og forslag til ny politikk.
Dine arbeidsoppgaver
Som fagansvarlig for energi vil du lede ZEROs arbeid på energiområdet. Du vil jobbe for å øke produksjonen av fornybar energi, for mer energieffektivisering og for utvikling av et smartere og mer effektivt energisystem. Det vil også være viktig å tydeliggjøre sammenhengen mellom energi- og klimapolitikken, og hvordan økt energiproduksjon kan skje uten at det går på bekostning av natur og biodiversitet.
Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til politiske virkemidler, og jobbe tett opp mot beslutningstakere i næringsliv, politikk og forvaltning. Du vil holde innlegg på ulike arrangementer og være blant ZEROs talspersoner i media. Det vil være viktig å holde deg oppdatert på hva som skjer på ditt fagområde både nasjonalt og internasjonalt. Du vil samarbeide med andre fagansvarlige og fagrådgivere hos ZERO.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har noen års relevant arbeidserfaring fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til energi- og klimafeltet.
Det er en stor fordel å beherske både kvalitative og kvantitative analyser.
Det er en fordel med politisk erfaring, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i en av Norges viktigste miljøorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om klimaløsninger og stor frihet til å utvikle nye prosjekter på våre fagområder.
Du får delta i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale. Eventuelle spørsmål kan rettes til fagsjef Stig Schjølset stig.schjolset@zero.no (90560459). Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.
Søknader sendes til fagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 4. desember, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Norsk Kylling ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt helhetlige arbeid med å redusere klimautslipp og miljøbelastning i hele verdikjeden. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU.
– Vinneren har på forbilledlig vis tatt tak i egne utslipp og systematisk jobbet for å kutte utslippene i hele bedriftens verdikjede. Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vinneren gjør det alle bedrifter må gjøre i det grønne skiftet: de bretter opp ermene og kutter egne utslipp. Vinneren er dermed et forbilde for bedrifter i alle sektorer, sa Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, under utdelingen.
Norsk Kylling har blant annet investert i et nytt nullutslippsrugeri, kuttet fôrrelaterte utslipp ved å redusere bruken av soya, og kuttet transportutslipp ved å produsere og kjøre på egen biogass. Det nye foredlingsanlegget i Orkanger har et helhetlig energisystem der all innsats, spillvarme og energi som produseres er delbart, noe som har kuttet utslippene med tilnærmet 100 prosent.
Juryen vektlegger i sin begrunnelse at Norsk Kylling gjør det alle bedrifter må gjøre i det grønne skiftet: de bretter opp ermene og kutter egne utslipp. Vinneren er dermed et forbilde for bedrifter i alle sektorer.
– Utslippskutt og klimaløsninger i landbruket er avgjørende for at vi skal lykkes med klimapolitikken. Norsk kylling er et eksempel på en virksomhet som tar alle klimaløsninger i bruk, kutter egne utslipp og bidrar til energibalansen, sier Sigrun Gjerløw Aasland, leder i ZERO.
De andre toppnominerte var Norled og Sirkulær Ressurssentral.
Norled har utviklet og tatt i bruk mange teknologier: elferger, hydrogenferger og elektrisk hurtigbåt med batteribytteløsning. Dette har flyttet markedet og mulighetene i maritim næring, der utslippene er store. De nye hurtigbåtene med batteribytteløsning vil øke rekkevidden og muliggjøre elektrifisering av samband som ikke egner seg for lading, uten å måtte vesentlig oppgradere strømnettet. Samarbeidet med Statens Vegvesen har ført til verdens første fartøy på flytende hydrogen, MF Hydra, som er i full rutetrafikk.
Sirkulær Ressurssentral er en innovasjonspilot for økt ombruk av byggevarer. En ombrukt industrihall har blitt Nord-Europas største ombruksvarehus, Ombygg, og har inspirert tilsvarende markedsløsninger i flere andre byer. Sirkulær Ressurssentral fasiliterer også en åpen og nettbasert kunnskapsarena, som samler deltakere fra hele landet og koordinerer utvikling av ny kunnskap og metodikk for sirkulære løsninger.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for tiende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
Vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen sendte Nordre Follo helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.
På de neste plassene fulgte Trondheim for sitt Gjenbrukslager og Horten for prosjektet Horten lokalmat.
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
– Førsteplassen i Årets lokale klimatiltak går til et prosjekt som virkelig har utmerket seg innenfor et område der kommunen har stor påvirkningsmulighet. Tiltaket er et foregangsarbeid i form av et modig politisk grep som vil gi kommunen store og varige utslippsgevinster, sa administrerende direktør i KBN, Jannicke Trumpy, under utdelingen.
Andreplassen gikk til Trondheim kommune for Gjenbrukslageret på Nyhavna i Trondheim.
– Andreplassen går i år til en kommune som viser konkret handling innen sirkulærøkonomi gjennom å tilrettelegge for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg. Tiltaket krever politisk handling og har allerede bidratt til store utslippsreduksjoner, sa Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS.
Horten kommune fikk tredjeplassen for prosjektet Horten lokalmat, et prosjekt der lokale bønder samarbeider med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er.
– Prosjektet viser hvordan man kan sikre god involvering av lokalt landbruk og skape engasjement blant innbyggerne for mat i sesong som utgangspunkt for å spise mer klimavennlig og bærekraftig, redusere matsvinn og behovet for transport, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Oslo og Nord-Fron kommuner var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for sitt arbeid for å fremme utslippsfri tungtransport, og Nord-Fron for prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet.
Konkurransen ble i år arrangert for 13. gang. I alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Sopra Steria Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre åpnet Zerokonferansen 2023.
Foto: Kevin Dahlman/ZERO
I sin åpningstale snakket Sigrun Gjerløw Aasland om utviklingen i klimadebatten- og politikken, og om betydningen av å stå ved de vanskelige beslutningene i en tid med uro. Belønningen får vi når klimapolitikken virker og utslippene går ned.
– Klimapolitikk som har virket har en ting til felles: standhaftighet og is i magen. Det er også en type mot. Mot til å stå i politikk også når den blir dyrere og mindre populær, sa Aasland.
Vi er i en dyrtid, det er krig på krig, og ekstremvær rammer folk over hele verden. Vi må løse flere kriser samtidig og vi må møte den ene uten å glemme den andre. Det store flertallet vet at vi må gjennom store endringer, og det er i politikernes makt å sørge for at endringene skjer.
Aasland avsluttet med en oppfordring og støtteerklæring til statsminister Støre:
– Husk hvor langt motet har tatt oss når vi har våget. Nå trenger vi at du og regjeringen tar de beslutningene som virkelig betyr noe.
Statsministerens tale: ZERO løfter fram teknologien som tar oss videre
Statsminister Jonas Gahr Støre trakk fram ZEROs motto om å jobbe mer for det vi er for, enn mot det vi er mot, og sa det var inspirerende å komme til Zerokonferansen og se og høre på praktiske løsninger på klimakrisen. Deretter sa han seg enig i behovet for mot, og særlig i å ha mot i ny teknologi og belønningen som følger av det:
– Til alle dere som har stilt ut her i dag: en del av de tingene i utstillingen, er ting jeg hørte om for noen år siden. Nå ser jeg det her. Det er tatt i bruk, og folk tjener penger på det. Det er inspirerende, sa Støre.
Statsministeren sa også at vi står i de store omstillingenes tid, og trakk fram flere faktorer som vil avgjøre om vi lykkes med å nå klimamålene i 2030 og 2050. Vi må bygge ut nok energi, som vil ta tid og må avveie mange hensyn. Vi må få en mer sirkulær økonomi og verdikjeder, og slik redusere presset på naturen, vi må benytte oss av digitalisering og ikke minst må vi sikre nok kompetanse til alle grønne sektorer som vokser.
Ellers snakket Støre om Norges bidrag til COP28, og la vekt på Norges arbeid og mulighet for CO2-fangst og -lagring, utvikling i grønn maritim sektor og bevaring av skog. Norge har ikke minst en stor mulighet med vår velstand. Et av de viktigste bidragene våre ligger i utviklingen av fornybar energi i utviklingsland. Vi har også sett hvordan elbilpolitikken har gjort elbilen tilgjengelig i markeder over hele verden. Å ta løsninger vi har prøvd ut og utviklet i Norge, ut i verden.
– Vi gjør ting i Norge som vi tar med ut i verden, og som vil ha betydning der, avsluttet Støre.
Norled, Norsk Kylling og Sirkulær Ressurssentral er toppnominert til Næringslivets klimapris 2023. Alle tre har på hvert sitt vis utmerket seg med å gå foran i det grønne skiftet.
Norled har satt i drift verdens første ferge på flytende hydrogen, Norsk Kylling kutter utslipp i hele verdikjeden og Sirkulær Ressurssentral har gjort om en industrihall til Nordens største ombrukshall for byggevarer.
Næringslivets klimapris er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU, og deles i år ut for tiende gang på Zerokonferansen 2. november.
– Med næringslivets klimapris løfter vi spydspissene i det grønne skiftet. Årets toppnominerte går foran og viser innovasjonen og nyskapningen som finnes i norske bedrifter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
– Vi trenger langt større fokus på hvordan vi gjennom klima- og næringslivspolitikk kan legge bedre til rette for raskere omstilling og økt lønnsomhet. Derfor er vi stolte av å kunne løfte frem bedrifter som går foran. Hvert år nomineres stadig mer imponerende og inspirerende bedrifter. Årets finalister gir ikke bare et betydelig bidrag til klimakutt, men viser vei for hvordan flere kan tenke nytt for å skape grønn vekst, sier Almlid.
– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Om finalistene:
Norled har utviklet og tatt i bruk mange teknologier: elferger, hydrogenferger og elektrisk hurtigbåt med batteribytteløsning. Dette har flyttet markedet og mulighetene i maritim næring, der utslippene er store. De nye hurtigbåtene med batteribytteløsning vil øke rekkevidden og muliggjøre elektrifisering av samband som ikke egner seg for lading, uten å måtte vesentlig oppgradere strømnettet. Samarbeidet med Statens Vegvesen har ført til verdens første fartøy på flytende hydrogen, MF Hydra, som er i full rutetrafikk. Igjen viser Norled at de er verdensledende på grønn maritim teknologi.
Norsk Kylling har jobbet helhetlig og systematisk med å redusere klimautslipp og miljøbelastning i hele sin verdikjede. De har blant annet investert i et nytt nullutslippsrugeri, kuttet fôrrelaterte utslipp ved å redusere bruken av soya, og kuttet alle transportutslipp ved å produsere og kjøre på egen biogass. Det nye foredlingsanlegget i Orkanger har et helhetlig energisystem der all innsats, spillvarme og energi som produseres er delbart, noe som har kuttet utslippene med tilnærmet 100 prosent. Norsk Kylling er et eksempel på hvordan et selskap går den ekstra mila, og klarer å kombinere utslippskutt med satsing på dyrevelferd og teknologi.
Sirkulær Ressurssentral AS er en innovasjonspilot for økt ombruk av byggevarer. En ombrukt industrihall har blitt Nord-Europas største ombruksvarehus, Ombygg, og har inspirert tilsvarende markedsløsninger i flere andre byer. Sirkulær Ressurssentral fasiliterer også en åpen og nettbasert kunnskapsarena, som samler deltakere fra hele landet og koordinerer utvikling av ny kunnskap og metodikk for sirkulære løsninger.
Om Næringslivets klimapris: Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og gi ekstra oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Nominasjonen er åpen for alle og prisen går til bedrifter som har teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling.
Horten, Nord-Fron, Nordre Follo, Oslo og Trondheim kommuner er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2023. Prisen deles ut på Zerokonferansen 2. november.
Vinnerne av Årets lokale klimatiltak 2022, Rogaland fylkeskommune
Prisen arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS og Kommunalbanken i fellesskap.
– De nominerte representerer et bredt spekter av klimatiltak i store og små kommuner. Kommunene viser hvordan de kan utnytte sin rolle til å stimulere til klimatiltak i lokalt næringsliv, til å bevare natur, samt tilrettelegge for omstillingen til nullutslippsteknologi og en sirkulær økonomi, sier juryen.
De nominerte prosjektene er
Horten kommunen for prosjektet Horten lokalmat: I Horten samarbeider lokale bønder med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er. Et prosjekt som viser hvordan kommunen tilrettelegger for å øke bruken av mat i sesong, involverer lokalt landbruk og reduserer matsvinn.
Nord-Fron kommune er nominert med prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet i Nord-Fron: Kommunen har opprettet en tilskuddsordning der næringslivet kan søke om tilskudd til klima- og miljøtiltak i egen bedrift og som gir miljøeffekt i Nord-Fron kommune. Prosjektet viser hvordan små kommuner kan bruke sitt handlingsrom til å utløse klimahandling i lokalt næringsliv.
Nordre Follo kommune er nominert for prosjektet Ny kommuneplan med planbestemmelser om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon. Vedtaket om arealnøytralitet innebærer at natur ikke skal bygges ned og at Nordre Follo kommune ikke skal ha netto tap av natur i videre utvikling av kommunen. Kommunen har tatt kunnskapen om arealenes naturverdi i bruk og anvendt den gjennom planvask og vedtak om arealnøytralitet.
Oslo kommune er nominert for prosjektet Foregangsby for utslippsfri tungtransport. I tett dialog med bransjen har Oslo utviklet en virkemiddelpakke som i sum gjør at det lønner seg å gå over til nullutslipp for tungtransport i Oslo. Dette tiltaket bidrar til store direkte utslippskutt og gir tydelig retning for forventet teknologiutvikling
Trondheim kommune er nominert for prosjektet Gjenbrukslageret. Trondheim kommune etablerte høsten 2021 et gjenbrukslager på Nyhavna i Trondheim. Dette tiltaket viser konkret handling innen sirkulærøkonomi og tilrettelegger for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg.
Juryen består av direktør i Cicero Kristin Halvorsen, styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, administrerende direktør i Kommunalbanken Jannicke Trumpy Granquist, kommunikasjonsrådgiver i Footprint Trine Skei Grande og daglig leder i ZERO Sigrun Aasland.
Alt i alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. De tre vinnerne vil bli offentliggjort og hedret under Zerokonferansen på the Hub i Oslo 2. november.
Det mest positive i statsbudsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men for regjeringens klimamål, er budsjettforslaget et mageplask. Les ZEROs reaksjoner på statsbudsjettet 2024.
Regjeringens grønne bok viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
‒ Verken statsbudsjettet eller grønn bok kommer med de grepene som trengs for å innfri klimamålet. Regjeringens grønne bok er fortsatt ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med Norges klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
‒ Det er bra at regjeringen legger fram et naturregnskap, men det må følges opp mer konkrete mål og virkemidler for å stoppe nedbygging av natur, sier Aasland
– Det mest positive i budsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men avgiften øker ikke for olje- og gassektoren, noe som gir minst to milliarder i tapte inntekter. Det er penger vi burde hentet inn og brukt til å støtte grønn omstilling, sier Aasland.
Regjeringen gir opp klimakutt i industrien
Regjeringen øker tilskuddene til ny grønn industri og vil innføre forbud mot fossil fyring for de minste industribedriftene, men budsjettet vil ikke utløse utslippskutt som virkelig monner. De viktige grepene skyves fram i tid: klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, ny politikk for CO2-fjerning og punktutslippsprogrammet i Enova.
‒ I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enige med SV om å jobbe for at CO2-kompensasjonen skulle kombineres med krav om utslippskutt og energieffektivisering. Det ble også enighet om et program for punktutslipp, vedtak om CO2-fjerning og forbud mot fossil fyring. Det er skuffende at dette ikke følges opp i årets budsjett, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
‒ Det er åpenbart at regjeringens klimapolitikk ikke styres av målet om å kutte utslippene med 55 prosent i hele økonomien, påpeker hun.
For mye fossilt, for lite fornybart
Regjeringen fjerner høyprisbidraget på fornybar energi som ble innført i fjor. Det er også positivt at de delvis endrer innretningen på den omstridte grunnrenteskatten, men den har fremdeles tilbakevirkende kraft som er uheldig.
– Det er bra at høyprisbidraget fjernes allerede i år, men grunnrenteskatten på fornybar energi gjør det fremdeles uforutsigbart for de som skal ta ut potensialet i vindkraft, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i ZERO.
Den etterlengtede handlingsplanen for energieffektivisering har dessverre ikke de støtteordningene som trengs for å frigjøre strøm til utslippskutt og ny industri.
– Når vi heller ikke fikk det løftet vi ventet i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, er det vanskelig å se hvordan vi skal få tilgang på all energien som trengs til utslippskuttene, sier Svendsen Endal.
– Et lysglimt er at regjeringen øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og utbygging av nett, og setter av midler til naturkartlegging for nye havvindområder, sier Svendsen Endal.
Mangler nødvendige klimakutt i transportsektoren ZERO er skuffet over at regjeringen ikke kommer med forutsigbare virkemidler for omstilling og utslippskutt i transportsektoren, som står for en tredjedel av Norges utslipp.
– Dette budsjettet er langt unna å levere den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
– Virkningen av økt CO2-avgift svekkes når regjeringen også i år kutter veibruksavgiften for fossil bensin og diesel. I tillegg gjelder avgiftslette i veiforsikringsavgiften kun for fossilbiler. Totalt svekker budsjettet elbilens konkuransekraft, sier hun.
– Regjeringen mer enn halverer støtten til utslippsfrie anleggsplasser. Når Klimasats kuttes og det ikke kommer en kraftig økning i Enovas støtte til utrulling av utslippsfrie anleggsmaskiner, blir det svært vanskelig å ta de nødvendige kuttene, sier Kilen Rørholt.
– Heller ikke på luftfart kommer det utslippskutt, verken lovet økning i omsetningskravet eller storstilt satsing på teknologi på kortbanenettet, sier Kilen Rørholt.
Lite nytt på grønn skipsfart
Det er godt nytt at innføringen av kvotesystemet for skipsfart nå kommer på plass. For innenriks sjøfart og fiske trengs likevel konkrete tiltak for å kutte utslipp mot 2030, og det er ingen fremdrift i regjeringens arbeid med en nasjonal plan for utslippsfrie drivstoff.
Stortinget har vedtatt at det skal innføres nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter, og for offshorefartøy fra 2029. I Grønn bok fra i fjor var klimakrav til fartøy innen havbruk foreslått allerede fra 2024.
– Det er bra at vi endelig får nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, men nå haster det å få på plass krav til offshore og havbruk, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt i ZERO.
Hydrogensatsingen overlates til EU
I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enig med SV om å lage en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Regjeringen overlater hydrogensatsingen til EU, til tross for vedtaket fra i fjor.
– Det er svært skuffende at regjeringen ikke har inkludert differansekontrakter i sitt budsjettforslag. Det er et brudd på fjorårets budsjettavtale med SV og en tapt mulighet til å bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen for å kutte utslipp fra industri og sjøfart, sier Kalland.
Utslipp fra avfall må kuttes med karbonfangst
Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og forventer utslippsreduksjoner. Men disse kuttene vil mest sannsynlig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak som karbonfangst.
Det er stor risiko for at avfall vil eksporteres ut av landet og forbrennes på anlegg i Sverige, fordi dette blir mer lønnsomt. For å unngå dette, bør det også innføres en eksportavgift på avfall.
– For å sikre faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning, trengs det forutsigbarhet og insentiver for karbonfangst og -lagring, som bransjen jobber med. Vi hadde forventet at regjeringen innførte en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
ZERO mener også at en materialavgift på jomfruelig plast, for å stimulere til gjenvinning og overgang til fornybar plast, kan være et godt alternativ til å øke forbrenningsavgiften på avfall.
Lite nytt om sirkulær omstilling
Regjeringen har signalisert at de jobber med en handlingsplan for sirkulærøkonomi, men denne lar vente på seg og statsbudsjettet mangler grep som sikrer finansiering av tiltak allerede fra 2024.
– For en regjering som vil at Norge skal være et foregangsland og at det er grunnleggende å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi hvor minst mulig ressurser går til spille, er det skuffende at enda et statsbudsjett utsetter å gå fra ord til handling, sier Elin Hansen, fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO.
Bra med garantiordning for fornybar energi
Klimafinansiering vil bli et av de aller viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Dubai. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
– Det er veldig bra at regjeringen vil opprette en statlig garantiordning for private aktører som vil bygge sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland. Dette er klimapolitikk som koster lite, men har stor effekt, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Klimainvesteringsfondet, som administreres av Norfund, har levert svært gode resultater på utbygging av fornybar energi i land hvor alternativet ofte er kull. Ved en raskere oppskalering av fondet, ville Norge kunne realisert store utslippskutt globalt.
– Erfaringene med Klimainvesteringsfondet til Norfund er at dette er lønnsomme investeringer, som samtidig bidrar til store utslippskutt globalt. Som et bidrag til årets klimatoppmøte burde regjeringen foreslått en skikkelig satsing på klimafinansiering gjennom dette fondet, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Skuffende at Klimasats legges ned
Klimasatsordningen har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes.
– Det er uforståelig at regjeringen skroter Klimasats. Ordningen har vært et viktig verktøy for utslippskutt i veldig mange kommuner. Dette er det akkurat det motsatte av det vi trenger for å få hele landet med på et grønt skifte, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
‒ Det er store hull i regjeringens klimabudsjett. I år hadde vi forventet mer. Dette er langt unna det som trengs for å nå klimamålene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Regjeringen har i år fått tydelige anbefalinger fra sitt eget miljødirektorat om hva de må gjøre for å nå sine klimamål. Det er verken umulig eller dyrt, men følges ikke opp i statsbudsjettet, sier Aasland
‒ Det er bra at regjeringen har en plan for å innfri vår klimaforpliktelse overfor EU. Men dette er bare en liten del av Norges klimajobb. Vi når ikke regjeringens og Parisavtalens mål i dette tempoet, sier Aasland
‒ Det kommer ingen nye virkemidler for å kutte i industri og tungtransport. Det er oppsiktsvekkende at vedtak fra i fjor om innføring av differansekontrakter for hydrogen ikke følges opp. Omvendt CO2-avgift for fangst av karbon innen industri og avfall, burde også ha kommet nå, sier hun.
‒ Det ville kostet 4,2 milliarder å komme i gang med alle nødvendige tiltak fra Zerorapporten. I 2024 vil staten hente inn 24,7 milliarder fra CO2-avgiften alene. Pengene finnes, påpeker Aasland.
Grønn bok har blitt bedre i sitt andre år, slik regjeringen lovet. Men skal vi telle utslipp slik vi teller penger, må den faktisk sette en tydelig ramme for Norges utslipp. Grønn bok bør også behandles av og forplikte Stortinget, mener ZERO.
Torsdag 5. oktober la regjeringen fram sin handlingsplan for energieffektivisering. Her er ZEROs reaksjoner.
Regjeringens energisparingsplan mangler det konkrete målet for energisparing som mange i bransjen hadde ønsket seg, og har for få nødvendige tiltak, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO.
Regjeringen kunne tatt inn alle forslagene fra energikommisjonen, de er overmodne, mener Svendsen Endal.
– Målet for energibruk i bygningsmassen burde vært utredet og fastsatt til handlingsplanen. Det blir vanskelig å evaluere tiltakene i en handlingsplan når man ikke har fastsatt et mål fra start. ZERO foreslår, som LO og NHO i sitt kraftløft , at målet bør være at energibruken i bygningsmassen maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030, sier Svendsen Endal.
Det finnes gode tiltak, og det er penger i potten, men det er dessverre for lite, mener ZERO.
– Bevilgningene som er satt av i årets statsbudsjett til Husbanken og Enova er en start, men for å frigjøre tilstrekkelig energi og effekt må det betydelig større summer til. Vi regner med at dette er noe SV vil prioritere i forhandlingene med regjeringen om årets statsbudsjett, sier Svendsen Endal.
– Det er positivt at man skal stille krav om energieffektivitet i statlige innkjøp og byggeprosjekter. I tillegg er ZERO glad for at regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og etablere et kompetanseforum som er nødvendig for at de kan bruke sine verktøykasser, sier Svendsen Endal.
ZERO sammen med Naturvernforbundet, NBBL, EL og IT Forbundet, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen inviterer til frokostmøte om regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, tirsdag 10. oktober klokken 07:45-09:30 på Youngs. Olje- og energiminister Terje Aasland og medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomite deltar i politisk debatt om handlingsplanen og statsbudsjettet. Les mer og meld deg på her.
ZEROs innsatsgruppe kommer med klare anbefalinger om politikk for CO2-fjerning i brev til klimaminister Espen Barth Eide.
FNs klimapanel er tydelig: Skal den globale oppvarmingen holdes under både 1,5 og 2 grader, må det fjernes store mengder CO2 fra atmosfæren i løpet av dette århundret. For å få til det må løsninger for CO2-fjerning oppskaleres, og da trenger vi politikk.
I ZEROs innsatsgruppe for CO2-fjerning jobber vi sammen med ni aktører som kan realisere CO2-fjerning dette tiåret: Carbon Removal, Norske Skog, Greencap, Removr, Northern Lights, Hafslund Oslo Celsio, Climeworks, Equinor og Inherit Carbon Solutions. Innsatsgruppen jobber for å få på plass nasjonale rammebetingelser for CO2-fjerning. Nå har gruppen sendt tre politiske anbefalinger til klimaminister Espen Barth Eide. Anbefalingene er:
1) Innfør et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning, raskt
Miljødirektoratet har anbefalt å innføre en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner for å utløse CO2-fjerningsprosjekter. Det ble i revidert nasjonalbudsjett vedtatt å gjennomføre en ekstern utredning av “samfunnsøkonomisk riktig prising” og samtidig vurdere muligheten for at statlig støtte kan kombineres med salg av klimakreditter. For å nå den nødvendige skalaen CO2-fjerning som FNs klimapanel skisserer, må oppskalering skje raskt dette tiåret og et nasjonalt virkemiddel er et viktig første skritt.
2) Det frivillige markedet bør fungere sammen med nasjonal politikk
CO2-fjerning er et offentlig gode og bør finansieres av offentlig støtte. I tillegg til dette, kan CO2-fjerning også finansieres ved salg av kreditter i det frivillige karbonmarkedet. Begge deler er nødvendig for å realisere og skalere CO2-fjerning. Prosjekter som mottar støtte fra staten, bør få mulighet til å selge kreditter i det frivillige markedet, slik Miljødirektoratet har anbefalt. Det frivillige markedet er ikke alene nok, men er en viktig drivkraft. CO2-fjerning kan bli en viktig fremtidig grønn næring i Norge. Får Norge overskudd av kreditter for å nå egne klimamål, kan disse selges til andre land.
3) CO2-fjerning må få en definert rolle i klimapolitikken FNs klimapanel viser at de globale utslippene må kuttes så raskt og langt det lar seg gjøre. I tillegg må det fjernes store mengder CO2 fra atmosfæren. Det betyr at CO2-fjerning må skje i tillegg til utslippskutt. Regjeringen må føre en klimapolitikk som kutter utslipp i henhold til klimamål og samtidig øker innsatsen for å fjerne CO2 i Norge. Hvilken rolle CO2-fjerning spiller for å nå klimamål i 2030 og 2050, bør derfor tydeliggjøres, både i klimastatus og -plan, norsk klimalov og den kommende klimameldingen.
