Stig Schjølset blir daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO. Schjølset har vært fungerende leder siden tidligere leder Sigrun Gjerløw Aasland ble statssekretær i Klima- og miljødepartementet i mai. Nå har styret tilbudt ham å fortsette i jobben. Styreleder Erik Sauar er svært fornøyd med ansettelsen.
– Jeg er veldig glad for at Stig Schjølset har takket ja til å være ZEROs nye leder. Han har stor faglig tyngde på klimafeltet, er godt likt blant våre samarbeidspartnere og kjenner beslutningstakerne og arbeidet med norsk klimapolitikk svært godt, sier Sauar.
Schjølset har vært fagsjef i ZERO i nesten fem år. Tidligere har han jobbet som spesialrådgiver i Klima- og miljødepartementet, og han har vært leder for analyse av klima- og energimarkeder hos Thomson Reuters Point Carbon.
– Vi har mye ugjort for å løse klimakrisen. De neste årene blir veldig viktige, og jeg gleder meg stort til å jobbe sammen med ZERO for å gjennomføre den grønne omstillingen så raskt og godt som mulig, sier Schjølset.
– ZERO er gode på å finne konkrete løsninger i klima- og energipolitikken, og til å utfordre næringslivet på hva de kan gjøre for å få fart på sin omstilling. Den stemmen trengs i klimadebatten, fortsetter han.
Den nye lederen synes det er en ære å ta over stafettpinnen fra ZEROs tidligere ledere; Sigrun Gjerløw Aasland, Marius Holm og Einar Håndlykken.
– Jeg gleder meg til å videreføre det kjempegode arbeidet tidligere ZERO-ledere har gjort.
Kontaktpersoner:
Stig Schjølset, daglig leder: 905 60 459
Erik Sauar, styreleder: 915 57 968
Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver: 481 51 023
Du møter statsråder, energianalytikere, sikkerhetseksperter og norske toppledere. Nå er første halvdel av programmet til Zerokonferansen 2024 klart.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er med i åpningsdelen av Zerokonferansen 2024. Foto: ZERO.
24. oktober går Zerokonferansen av stabelen på Clarion Hotel The Hub i Oslo sentrum. Zerokonferansen er Norges største og viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima, energi og grønn omstilling.
Årets program setter geopolitikk, energisikkerhet og grønn omstilling i fokus. Dette skjer på hovedscenen før lunsj:
09.00: Zero-lederens åpningstale, ved fungerende leder Stig Schjølset.
09.15: Statsminister Jonas Gahr Støre er på scenen.
09.30:Erin Sikorsky holder innlegg om klima i den globale sikkerhetssituasjonen. Sikorsky er direktør ved Senter for klima og sikkerhet i USA og ved Det internasjonale militære råd for klima og sikkerhet. Hun er ekspert på blant annet geopolitisk risiko og nasjonale sikkerhetsimplikasjoner som følge av klimaendringer.
09.50: Sarah Brown gir oss status for den europeiske energiomstillingen. Brown er Europa-direktør i Ember, en uavhengig tenketank som jobber for å akselerere den grønne energiomstillingen gjennom data og politikk.
10.05: Colin McKerracher presenterer hvordan det går med dekarbonisering av transportsektoren. McKerracher er leder for ren transport i Bloomberg New Energy Finance, og analyserer politikken, teknologien og økonomien som former fremtiden i transportsektoren.
Pause.
10.50: ZERO-prosjektetet Fornybare drivstoff. Mer info kommer.
11.10:Energisamtale mellom energiminister Terje Aasland (Ap), Statkraft-direktør Birgitte Vartdal og Å Energi-direktør Steffen Syvertsen.
11.30:Politisk debatt om penger til det grønne skiftet. Deltakere: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Tina Bru (H).
11.55:Prisutdeling: Årets lokale klimatiltak.
12.00: Lunsj.
Etter lunsj fortsetter programmet med tre og tre parallellsesjoner fra kl 13. Denne delen av programmet lanseres i høst. Vi avslutter på hovedscenen med en siste fellessesjon fra kl. 16-16.40, der også Næringslivets klimapris deles ut.
Etter konferansen blir det mingling for alle fram til kl. 18.00, og deretter middag for de som er påmeldt.
Økt CO2-avgift for petroleumsnæringen og 35 milliarder til støtteprogram for havvind vil bidra til å kutte norske utslipp. Nå er det viktig at budsjettavtalen mellom regjeringen og SV følges opp.
Fungerende leder i ZERO, Stig Schjølset. Foto: Miljøstiftelsen ZERO
– Det er bra at CO2-avgiften for petroleumsnæringen skal økes frem mot 2030, men det er viktig at dette blir en betydelig økning utover det som allerede er planlagt. Det er på høy tid at oljebransjen bidrar mer til finansieringen av havvind enn de gjør i dag, og vi er glade for at SV får dette på plass, sier fungerende leder Stig Schjølset i ZERO.
ZERO er fornøyd med enigheten om et støtteprogram til havvind-feltene Vestavind B og Vestavind F på minst 35 milliarder kroner.
– Avtalen sikrer støtte til den videre havvind-satsingen, og skaper viktig forutsigbarhet. Nå er forutsetningene for at Norge kan lykkes med et havvind-eventyr mye bedre enn de var i går. Kraften fra havvind blir viktig for å kutte klimagassutslipp, både fra olje- og gassektoren, industrien og transportsektoren.
Avtalen inneholder også andre, mindre klimagrep, som gjør budsjettet litt grønnere.
– Det er positivt med 50 millioner kroner til utslippsfrie hurtigbåter og at det nye energieffektiviseringsmålet endelig er avklart. Det er bra at elvarebiler kan få fritak fra trafikkforsikringsavgiften, men dette holder ikke om vi skal få fart på utrullingen av elvarebiler. Nå forventer vi at regjeringen prioriterer klima høyere i neste års statsbudsjett, sier Schjølset.
Næringslivets klimapris deles i år ut for ellevte gang. I 2023 vant Norsk Kylling prisen. Nå kan du nominere din kandidat til årets pris.
I fjor vant Norsk Kylling Næringslivets klimapris. Foto: ZERO.
Vi ønsker nominasjoner fra bedrifter som vil vise frem hva de gjør for å ta i bruk ny klimateknologi og nye løsninger som kutter utslipp.
Fristen for nominasjoner er 27. september 2024.
Vinneren blir kåret på Zerokonferansen 24. oktober.
Om prisen
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med Næringslivets klimapris er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og å gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området.
Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. Tidligere har vi fått mange nominasjoner fra svært ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.
Hvem kan få prisen?
Vi vil ha nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter de mener er aktuelle for en slik pris.
Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapninger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger, forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger, eller annen klimavennlig omstilling.
Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av null/lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.
Juryen består av:
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Stig Schjølset, fungerende leder i ZERO
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU
Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris:
Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge*
Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt
Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling
Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial
Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid
*kan være utenlandsk eid
Ønsker du å nominere en bedrift til årets pris? Kontakt Elisabeth Bergskaug på elisabeth.bergskaug@zero.no, eller Trygve Ulset på trygve.ulset@nho.no.
Velkommen til å delta i Årets lokale klimatiltak – en klimakonkurranse for kommunesektoren som arrangeres av KS, KBN Kommunalbanken og Miljøstiftelsen ZERO.Søknadsfrist 18. september.
Nordre Follo vant prisen Årets lokale klimatiltak 2023 for vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen. Foto: ZERO/Kevin Dahlman/Jonas Tvedt.
Meld på din kommune innen 18. september:
Send inn nominasjon, og les innholdskrav til søknad her.
Konkurransen arrangeres for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i store og små norske kommuner og i fylkeskommunene. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere.
De tre beste prosjektene blir hedret og vinnerne blir premiert på Zerokonferansen 24. oktober 2024.
Meld på din kommune gjennom påmeldingsskjema her. Frist for å melde seg på konkurransen er 18. september.
Fjorårets 2. plass gikk til Trondheim kommune for deres gjenbrukslager.
Juryen består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, daglig leder for Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, og fungerende daglig leder Stig Schjølset i ZERO.
Horten kommune fikk 3. plass i 2023 for prosjektet Horten lokalmat, der lokale bønder samarbeider med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er.
Konkurransekriterier:
Midler må være bevilget og tiltaket må være igangsatt, men trenger ikke være ferdigstilt.
Tiltaket bør inngå som et ledd i en langsiktig plan.
Tiltaket må bidra til effektive utslippskutt nå, bidra til et teknologisk skifte fra fossil til fornybar energi, eller bidra til langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn.
Tiltaket bør ha stor eksempel- og overføringsverdi.
Kommuner som har søkt tidligere kan søke igjen, gitt at prosjektet har kommet litt lenger. Hver kommune kan også søke med flere prosjekter.
Juryen vil også legge vekt på disse momentene:
Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og vilje til å dele kunnskap og erfaringer.
Om tiltaket er sektoroverskridende eller fører til ringvirkninger på andre tiltaksområder.
Gode planløsninger.
Bruk av utslippsfri teknologi.
Eksempler på tiltak kan være:
Gode areal og transporttiltak som bidrar til mindre bilbruk.
Bruk av fornybar energi i offentlig bilflåte og kollektivtransport.
Tilrettelegging av infrastruktur for tyngre kjøretøy med fornybart drivstoff.
Samarbeid med lokalt næringsliv om effektive utslippskutt.
Produksjon og bruk av fornybar energi.
Nye administrative løsninger eller finansieringsløsninger.
Forbildeprosjekter for energibruk i bygg, både for nybygg og rehabilitering.
Helhetlig og konsekvent bruk av miljø- og klimakrav i kommunens anskaffelser og arealplanlegging.
Tidligere vinnere av Årets lokale klimatiltak
2023: Nordre Follo kommune vant for sitt vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen. Les mer her.
2022: Rogaland fylkeskommune vant for verdens første utslippsfrie hurtigbåt. Les mer her.
2021: Oslo kommune vant for Klimabudsjett. Les mer her.
2020: Drammen kommune vant for Geotermos – Sommervarme til vinterbruk. Les mer her.
2019: Oslo kommune vant for verdens første utslippsfrie anleggsplass, Olav Vs gate. Les mer her.
2018: Flora kommune vant for utviklingsprosjekt for utslippsfri hurtigbåt. Les mer her.
2017: Sør-Trøndelag fylkeskommune vant for fossilfrie busser. Les mer her.
2016: Hordaland fylkeskommune vant for miljøkrav i ferjeanbud. Les mer her.
2015: Hvaler kommune vant med Hvaler Solpark. Les mer her.
2014: Østfold fylkeskommune vant med Fossilfri grenseregion. Les mer her.
2013: Oslo kommune vant med kretsløpsbasert avfallssystem.
2012: Mandal kommune vant med innovativt nærvarmeanlegg.
2011: Os kommune vant med Oseana kunst- og kultursenter.
Zeroakademiet Nord-Norge ble en suksess. I høst arrangerer ZERO derfor nye, lokale akademier i Agder/Telemark og på Østlandet. Nå søker vi partnere.
Deltakere fra Zeroakademiet på fjorårets Zerokonferansen. Foto: ZERO/Kevin Dahlman
«Zeroakademiet lokal» er ZEROs klimaledelsesprogram for unge voksne (25-35 år) innen teknologi, politikk, næringsliv, offentlig sektor og akademia i din region.
Klimakursing i lokal kontekst
Region-Norge står foran en voldsom klimaomstilling i årene fremover. Da trengs engasjerte og kunnskapsrike klimaledere som tør å ta ansvar og ønsker en lederrolle i omstillingen.
Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at deltakerne blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet gjennom tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger, klimapolitikk, endringsledelse og et nettverk av unge som jobber mot samme mål. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert. Kursplanen sees i et lokalt lys, med innledninger fra lokale politikere og næringslivsaktører.
Vil du bli partner?
Denne høsten vil vi i samarbeid med lokale aktører arrangere ett akademi i Sør-Norge (Agder/Telemark) og ett på Østlandet (Akershus, Vestfold, Østfold).
Kanskje kan ditt selskap bidra til å skape lokal forankring, og tiltrekke seg smarte og engasjerte, unge klimaledere. Lyst til å bli partner i Zeroakademiet lokal? Ta kontakt med Cesilie Silvien på cesilie.silvien@zero.no eller Øystein Sørvig på oystein.sorvig@zero.no.
Kjenner du noen som ønsker å bidra til at deres region sitter i førersetet for den grønne omstillingen, og som brenner for klimaarbeid? Tips dem om Zeroakademiet. Vi tar imot søknader fra høsten av.
Klimaendringene får allerede alvorlige konsekvenser. Det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger. Vi håper vi får flere med på laget.
I 2025 skal alle nye lette varebiler som selges være elektriske. Akkurat nå er vi langt unna målet. ZERO foreslår derfor en virkemiddelpakke for å få flere til å velge elvarebil.
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO
Mens utslippene fra personbiler går ned, går utslippene fra varebiler og lastebiler opp. Salget av elektriske varebiler har ligget stabilt mellom 30 og 40 prosent av totalsalget i lang tid, og de nyeste tallene viser at utviklingen går i feil retning.
Salget av tunge elvarebiler har falt fra 40 prosent i januar til ned mot 20 prosent i april. Salget av lette elvarebiler har svingt mer, men ligger også ned mot 20 prosent. Dermed er det lang vei frem til det politisk vedtatte målet om at 100 prosent av lette varebiler som selges i 2025 skal være elektriske.
– Utviklingen går i feil retning, og ZERO ser ingen indikasjoner på at salget av elvarebiler vil øke betydelig i nær framtid. Nå trengs det politiske tiltak som kan iverksettes raskt for å få utslippene fra nyttetransporten ned, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i ZERO.
Tilgang til nattlading for elvarebiler er en barriere. Det er fortsatt behov for flere ladestasjoner. I tillegg trengs det både gulrot og pisk for å gjøre elektriske varebiler attraktivt for flere.
ZERO foreslår følgende:
Elvarebiler får halv pris av elbiler i bomringen til og med 2027.
Elvarebiler får tilgang til kollektivfelt uten passasjerer.
Ansattparkering på skoler, helsestasjoner og statlige arbeidsplasser stilles til disposisjon for nattlading av elektriske varebiler.
Offentlige aktører bygger ut flere ladestasjoner, og det lages en støtteordning for å etablere lading der yrkesarbeidere med elvarebiler har tilgang til parkering.
Byene gis mulighet til å etablere nullutslippssoner for nyttekjøretøy i sentrum.
Vrakpanten på fossile varebiler økes til 50.000 kroner ved dokumentasjon på overgang til elvarebil.
Dessverre kom det ingen nye grep i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag.
– Det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer dette. Vi håper SV vil løfte elvarebilene i budsjettforhandlingene og gi dem forutsigbare fordeler over fossilbilen, slik at vi kan kutte utslippene fra transportsektoren raskere. Det vil være et viktig bidrag for å nå Norges klimamål for 2030.
24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen på The Hub. De første 50 som kjøper billetter kan nå sikre seg rabattert pris.
På Zerokonferansen møtes vi til årets viktigste klimadebatter og faglige dypdykk. Vi løfter frem klimaløsningene og presenterer gode forslag til effektiv klimapolitikk. Zerokonferansen er Norges største og viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima, energi og grønn omstilling.
Programmet bygges rundt årets viktigste tema innenfor klimasaken – blant annet geopolitikk og forsyningssikkerhet, energiomstilling, tilgang på fornybar kraft, nye grønne industrinæringer, grønne verdikjeder, natur og klima i sameksistens, klimafinansiering, CO2-fjerning og virkemidler for transport på vei, hav og i luft.
Fullt program for Zerokonferansen blir lagt ut høsten 2024, men allerede nå har du muligheten til å skaffe rabatterte billetter til årets konferanse. De første 50 som slår til får 1000 kroner avslag i prisen.
Forsvaret skal få 28 nye standardiserte fartøy, og samtidig kutte egne klimagassutslipp. En nøkkel for å lykkes blir å få de nye skipene over på lav- og nullutslippsteknologi. Da haster det å komme i gang.
Panelsamtale mellom fungerende ZERO-leder Stig Schjølset, NHO-direktør Ole Erik Almlid og Geir Håøy, sjef i Kongsberg Gruppen. Foto: Ingrid Berg/Miljøstiftelsen ZERO
Norge har begynt en stor opprustning av Forsvaret, der klimaomstilling må få en plass. Forsvaret har selv satt mål om å kutte egne utslipp med 20 prosent innen 2030. Størstedelen av utslippene kommer fra fly og skip.
I den nye langtidsplanen for Forsvaret vil regjeringen kjøpe inn 28 nye fartøy i to ulike størrelser. Disse skal standardiseres, og standardfartøyene skal redusere utslipp der det er mulig. Men hva kan man få til av utslippskutt uten at det går på bekostning av Norges forsvarsevne? Det var tema da Miljøstiftelsen ZERO og Maritimt Forum arrangerte frokostmøte mandag.
– Lykkes vi med standardfartøyene, kan det bli et nytt grønt eksporteventyr for Norge, som også sikrer vår felles trygghet og bosetting, mener Elise Caspersen, fagansvarlig maritim i ZERO.
Regjeringen: Forsvaret kan tjene på å være frampå i det grønne skiftet
Statssekretær Marie Lamo Vikanes (Sp) i Forsvarsdepartementet innledet frokostmøtet med å vise til at utvikling av framtidens sjøforsvar er den største satsingen i regjeringens nye langtidsplan. Hun vektla at norsk industri er i stand til å bygge svært spesialiserte fartøy, også til Forsvaret.
– Forsvarets behov og krav til standardfartøy må være førende for hvordan de utvikles. Når det er sagt, så ønsker vi også å ivareta andre ting, som bærekraft, sa Vikanes.
I tillegg til at Forsvaret selv har mål om å redusere utslipp, har de fordeler med å ikke komme bakpå i det grønne skiftet, ifølge statssekretæren.
– Samtidig er det en krevende balansegang på kort sikt. Vi må ikke bruke prematur teknologi for å kutte utslipp som går på bekostning av forsvarsevnen. Det er store krav til utholdenhet og infrastruktur for å fylle og lagre drivstoff for disse skipene. En utfordring er at de skal ligge lenge på havet av gangen. Det gir noen reduserte muligheter for utslippskutt.
Etterlyser penger i revidert budsjett
Både fungerende ZERO-leder Stig Schjølset, NHO-direktør Ole Erik Almlid og Geir Håøy, sjef for Kongsberg Gruppen, tok til orde for å komme raskt i gang med arbeidet med standardfartøyene under en panelsamtale. Alle tre var enige om at det bør bevilges 50-70 millioner kroner i revidert budsjett til en egen forstudie for å se hvor mange skip Forsvaret kan ha på lav- og nullutslippsteknologi, og hvilken teknologi som er egnet.
Under frokostmøtets påfølgende politiske debatt mellom Ap, Sp, H og V, var det kun Venstre som ville love noen penger i revidert budsjett.
Vil involvere verftsindustrien tidlig
NHO og Kongsberg Gruppen vektla behovet for å involvere norsk verftsindustri på et tidlig stadium. Langtidsplanen gjelder for 12 år.
– 12 år er ekstremt kort tid. Skal det gjøres noe på så kort tid, må man begynne nå. Vi ønsker også at pengene som bevilges skal brukes mest mulig effektivt. Da er det viktig med dialog mellom industrien og regjeringen, sa Almlid.
Også Geir Håøy i Kongsberg Gruppen trakk fram at vi har dårlig tid om norsk industri skal rekke å bygge 28 standardfartøy på 12 år. Han håper likevel gode standardfartøy kan bli en eksportmulighet for Norge.
– Den maritime klyngen står klar. Forsvaret står klar. Vi har i dag verdensledende teknologi innen klima og forsvar. Mange nasjoner opplever samme sikkerhetspolitiske situasjon, og har tilsvarende behov for å oppgradere marinen sin. Norge kan gå foran og vise hva vi kan få til med norsk teknologi, og deretter skape eksportmuligheter til NATO og våre naboland, sa Håøy.
ZERO: Grønne standardfartøy kan skape trygghet for maritim næring
Fungerende ZERO-leder Stig Schjølset understreket at i denne saken er forsvarsevnen viktigst, men viste til at Forsvaret har en klimastrategi de jobber etter. Sjøforsvaret står for 60 prosent av utslippene.
– De vil øke med den nye storsatsingen hvis vi får nye fartøy med dagens fossile teknologi. Forsvaret må derfor se på ny teknologi for de nye fartøyene. Det handler om omstillingen til en hel næring. Den må gjøres gjennom offentlige anskaffelser og gjennom Enova. Det handler om å modne teknologi og infrastruktur, sa Schjølset.
Han sa videre at det per i dag er mye usikkerhet i maritim næring, fordi ingen vet hva som blir fremtidens teknologi og drivstoff. Sånn sett vil det gi en trygghet for næringen hvis Forsvaret satser grønt gjennom sine standardfartøy.
– Det er viktig at noen tar et teknologivalg og peker på hva de har tro på. Det vil hjelpe den sivile omstillingen også. Forsvarets nye skip skal vare i minst 20-30 år. I den perioden skal ikke bare norsk maritim næring omstille seg, men hele verden. Spørsmålet er om man skal støtte opp under den omstillingen, eller vedde på at den ikke skjer, for å sette det på spissen.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.
Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO
– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.
Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål
En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.
– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.
For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra tilutrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.
Energieffektivisering må bli viktig for Enova
Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.
ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.
– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.
Stort potensial i idrettsanlegg
Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.
– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland
ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.
