fbpx

Avgiftene må opp på fossile biler

Dersom vi skal lykkes med å kutte tilstrekkelig utslipp og nå målet om utslippsfritt nybilsalg, er vi nødt til å øke avgiftene på fossile biler – og vi bør begynne nå.

NAF skriver i DN fredag 6. april at økte avgifter på forurensende biler ikke vil gi økt salg av elbiler, fordi salget av elbiler uansett er på det maksimale av hva bilindustrien kan levere.

Bakgrunnen for NAFs resonnement, er en undersøkelse fra TØI som, med en antagelser om at elbilbatteriene blir 3% billigere hvert år, og gir 10% lengre rekkevidde hvert år, viser at 94% av bilsalget i 2025 vil være elektrisk om vi beholder dagens avgiftssystem for biler.

Konklusjonen NAF trekker fra beregningen blir imidlertid helt feil.

For det første fordi selv om det stemmer at det er leveringstid på enkelte bilmodeller nå, så gjelder ikke det alle, og slettes ikke for alltid. De to største elbilmerkene, Nissan og Tesla, har kort ventetid, og kan levere elbil til alle som bestiller. Andre merker har noen måneders leveringstid, men det betyr ikke at de ikke kan selge flere, om flere kunder kommer til.

NAFs påstand forutsetter at elbiler skal ha fullt fritak for engangsavgift og moms til 2025.

For det andre forutsetter  NAFs analyse fullt momsfritak for elbiler til 2025. Det er 4 år lengre enn Jeløya-erklæringen, som har slått fast at det skal vare til 2021.

Hvis vi antar at det selges i snitt 100 000 elbiler per år fra 2021-2025, med en snittpris på kr 400 000 vil momsfritak så lenge koste 10 milliarder per år. Hvis vi antar det økonomiske handlingsrommet ikke gir plass til dette, og at moms gradvis må innføres for elbil, viser NAFs analyse nettopp at avgiften må økes for å oppnå nærmere 100 % elbilandel i 2025.

NAFs påstand om null klimaeffekt forutsetter at utslipp fra nye biler solgt før 2025 ikke betyr noe.

Hvis vi antar at salget av bensin og dieselbiler faller lineært fram til 2025, når målet om 100 % elbilandel skal nås, vil det selges om lag 550 000 nye forurensende biler fra og med 2018 til 2025.

Hvis vi antar at bilene i gjennomsnitt slipper ut 100 gram, som er mye mindre enn det reelle utslippstallet for nybilsalget i fjor, ville disse bilene slippe ut 20 tonn hver i løpet av levetiden på 15 år. Det gir totalt CO2-utslipp på 11 millioner tonn (akkumulert). Dette kan reduseres betydelig om færre velger å kjøpe nye forurensende biler som følge av avgiftsøkning.

Til sammenlikning er ambisjonene i Klimameldingen som ligger til behandling nå, at vi skal kutte til sammen 20-25 millioner tonn totalt i alle sektorer fra 2020-2030.

Økte avgifter ikke i strid med regjeringserklæringen

Frp har i debatten hevdet at økte avgifter på fossile biler vil være i strid med regjeringserklæringen. Dette stemmer imidlertid ikke. Regjeringsplattformen fra Jeløya sier følgende: «Regjeringen vil fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter. Omleggingen skal ikke øke avgiftsinntektene i budsjettet.»

En økning av avgiften på forurensende biler, slik Høyre skal til stilling til på landsmøtet, er ikke i strid med dette, fordi elbilandelen vil øke. Selv om de fossile bilene får høyere avgift, vil færre kjøpe dem. En økning vil derfor neppe øke avgiftsinntektene i budsjettet.

Bilsalget 2017

I 2017 ble det nok en gang rekordsalg av elbiler, hele 33 000 elbiler, som utgjorde 20,8% av nybilsalget. Men totalsalget av biler var også det høyeste noensinne, slik at det også ble solgt 125 000 bensin og dieselbiler, inkludert hybridbiler, både de med litt lavere og litt høyere utslippstall enn andre biler.

Utvikling av utslippstall 2007-2017 – stadig større avvik mellom oppgitt og reelle tall

Siden 2006 har gjennomsnittlig utslippstall fra typegodkjenning for nye biler gått ned fra 177g/km til ca 110 g/km, hvis vi holder elbilene utenfor. En rekke studier har vist at bilfabrikantenes tilpasning til EUs testsyklus har resultert i økende avvik mellom oppgitte og reelle utslipp. Nye biler slipper ut i snitt over 40% mer enn det oppgitte tallet.

Redusert engangsavgift + lave oppgitte utslippstall har redusert engangsavgiften per bil

Siden omleggingen av engangsavgiften startet i 2007, har gjennomsnittlig engangsavgift på nye biler som er avgiftsbelagt, gått ned fra 150 000 kr til 90 000 kr. Dette skyldes dels lavere avgiftssatser, som bortfall av effektavgift, og dels lavere teoretiske utslippstall.

Redusert engangsavgift på forurensende biler har gitt større inntektstap for staten enn fritak for elbil.

Figuren viser følgende: ›

  • Samme engangsavgift per personbil som i 2008 (141 900 kr) ville gitt 21,9 milliarder i statskassen i 2016, hvis alle de 154 600 nye bilene i 2016 hadde hatt denne avgiften
  • I 2016 var inntekten til staten fra engangsavgift på personbiler på 12,8 milliarder kroner (83 500 kroner per bil inkludert elbil og 98 100 kroner per bil utenom elbil), altså 9,1 milliarder lavere enn den kunne vært med avgiftsnivået i 2008
  • Elbiler begynner å utgjøre et stort inntektsbortfall i engangsavgiften. Hvis de 24 250 elbilene hadde hatt samme avgift som øvrige biler i 2016 (98 100 kroner), så ville det gitt en inntekt på 2,4 milliarder.
  • Stimulering til mer miljøvennlige bensin og dieselbiler har imidlertid kostet nesten 3 ganger så mye, det vil si 6,7 mrd i potensielt inntektsbortfall sammenlignet med nivået i 2008.

Det er helt nødvendig å gradvis begynne øke avgiftene på fossile biler tilbake til det nivået det tidligere har vært på – dersom vi skal nå målet om utslippsfritt nybilsalg, kutte tilstrekkelig utslipp og unngå betydelige bortfall av inntekter til statsbudsjettet.

 

 

ZERO trapper opp arbeid for fornybar energi i utviklingsland

Dersom verden skal nå klimamålene, må utviklingsland dekke sine voksende energibehov med fornybar energi. ZERO trapper derfor nå opp arbeidet med å bedre rammevilkårene for å kunne mobilisere norsk kapital og kompetanse til investeringer i vann-, sol- og vindkraft i utviklingsland. 

Utviklingsland har enorme behov for mer energi dersom de skal kunne arbeide seg ut av fattigdom. Dette behovet er nødt til å dekkes med fornybare kilder dersom vi skal unngå ødeleggende klimaendringer som vil ramme de samme landene hardest.

– Norge har kapital og kompetanse som gjennom investeringer i vann-, sol- og vindkraft vil kunne gi viktige bidrag til å løse klimaproblemet og bekjempe fattigdom, samtidig som vi styrker norsk næringsutvikling og får god avkastning på kapitalen vår, sier Marius Holm, leder i ZERO.

Fallende priser har ført til at vann-, sol- og vindkraft nå i utgangspunktet kan konkurrere med fossil energi i de fleste markeder. I slike fornybare investeringer tas imidlertid nesten hele strømkostnaden før strømmen er levert. I utviklingsland er finansieringskostnadene høye, og derfor vinner likevel fortsatt ofte kull, olje- og dieselkraftverk med relativt lave investeringskostnader, men høye driftsutgifter.

– Det er avgjørende å øke tilgangen på risikovillig kapital, og vi er nødt til å få på plass virkemidler som kan bidra til å håndtere risiko for å få ned kapitalkostnadene, sier Holm.

Som en del av dette arbeidet, har ZERO nå signert en samarbeidsavtale med Scatec Solar. Vi mottar også midler til dette fra Norads informasjonsstøtte.

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, Fagansvarlig fornybar energi globalt: per.sbertoli@zero.no / 930 89 103

Ingrid Aaasaaren, prosjektleder fornybar energi globalt: ingrid.aasaaren@zero.no / 482 05 210

Utslippsfrie fjorder og maritim sektor

Det grønne skiftet til fornybar og utslippsfri maritim sektor er i full gang. Ferjebransjen leder an i Norge og verden, drevet fram av gode politiske vedtak om nullutslippskrav og en framtidsrettet bransje som utvikler og tar i bruk nye utslippsfrie løsninger. Norge har verdensledende maritim leverandørindustri på nullutslippsløsninger.

For ett år siden samlet ZERO fullt hus til seminar om utslippsfri maritim sektor. Det har allerede skjedd mye nytt siden da. ZERO og NCE Maritime CleanTech samler til seminar for å høre siste nytt fra spydspissene langs kysten på utslippsfrie løsninger. Og vi utfordrer stortingspolitikerne i Energi- og miljøkomiteen til debatt om politikk for å få til utslippsfrie fjorder og maritim sektor.

Dato: 10.april
Tid: kl. 08.00 – 14.00
Sted: Håndtverkeren, Rosenkrantzgate, Oslo
Påmelding: https://zero10.formstack.com/forms/maritimtseminar10042018

Program (oppdatert 9.april):

 Registrering og kaffe, (8.00 -8.15)

 Spydspisser som leder an (8.15-9.00)

  • Velkommen v/Kåre Gunnar Fløystad ZERO og Erik Iansen Selfa/NCE Maritime CleanTech.
  • Tiden for dieselferger er snart slutt. Verdens største innkjøper av elektriske ferger. Dagfinn Neteland, Administrerende direktør Fjord1.
  • På vei mot utslippsfri Trondheimsfjord. Erlend Solem, Fylkesdirektør for Samferdsel i Trøndelag fylkeskommune.
  • Framtidens fjorder er utslippsfri. Future of the Fjords – Verdens første helt utslippsfri turistbåt. Rolf Sandvik, Daglig leder The Fjords.
  • Utslippsfri løsninger for seiling i fjordene og inn og ut av havn med neste generasjons Kystrutefartøy fra Havila. (tbc/Dagfinn Neteland)


Norsk maritim industri leder an i verden med utslippsfrie løsninger – hva trengs for å det til i hele maritim sektor?  Samtale (9.00-9.15)

  • Hege Økland, Daglig leder NCE Maritime CleanTech.
  • Odd Tore Finnøy, Administrerende direktør Brunvoll og Styreleder Norsk Industri Maritim bransjeforening.
  • Arnfinn Ingjerd, Daglig leder Maritimt Forum Nordvest.
  • Ingve Sørfonn, Styreleder NCE Maritime CleanTech.

Virkemidler for utslippsfrie fjorder og maritim sektor.  Politisk debatt (9.15-9.45)

  • Liv Kari Eskeland (H)
  • Tore Storhaug (KrF)
  • Else-May Botten (AP)
  • Lars Haltbrekken (SV)
  • Ole Andre Myhrvold (SP)
  • Ketil Kjenseth (V)

Med utfordringer fra næringslivet.

  • Hege Økland, Daglig leder NCE Maritime CleanTech.
  • Odd Tore Finnøy, Administrerende direktør Brunvoll og Styreleder Norsk Industri Maritim bransjeforening.

Moderator: Jon Evang, ZERO

9.45- 10.00 Pause

Spydspisser og infrastruktur for utslippsfrie løsninger langs hele kysten  (10.00-11.05)

  • Det skjer en stille revolusjon i norske fjorder. Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør Statens Vegvesen.
  • Color Hybrid – Verdens største ladbar-hybrid passasjerskip under bygging på Ulstein verft. Helge Otto Mathisen, Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Color Line.
  • Stena Lines nye batteriinitiativ for elektrifisering av Gøteborg-Fredrikshavn. Erik Lewenhaupt, Head of Sustainability Stena Line Group.
  • Yara Birkeland – Verdens første utslippsfrie kontainerskip snart under bygging. Bjørn Tore Orvik, Finans- og logistikkdirektør Yara Porsgrunn.
  • Sjøfartsdirektoratet i førersetet for utslippsfri maritime løsninger. Lasse Karlsen, Teknisk direktør Sjøfartsdirektoratet.
  • Innovative lav- og nullutslippsløsninger og utfordringer med å få disse inn i markedet. Ingve Sørfonn, Teknisk direktør Wärtsila.
  • PILOT-E – ny utlysning. Trond Moengen, Prosjektleder PILOT-E.

Pause (11.05-11.20)

  • Infrastruktur for en nullutslipps Kystrute. Thor André Berg, Seniorrådgiver BKK.
  • Infrastruktur for hydrogen langs kysten. Per Sandberg, Seniorrådgiver Statoil.
  • Fornybar storskala hydrogenproduksjon til maritim bruk. Vegard Frihammer, Daglig leder Greenstat.
  • Bergen havn på vei mot utslippsfrie løsninger. Johnny Breivik, Havnedirektør Bergen Havn.


12.00- 12.30 Lunsj og mingling

Workshop – Hvordan få fart på utbyggingen av infrastruktur for utslippsfrie løsninger. (12.30 – 14.00)

  • Infrastruktur (strøm og hydrogen): Hvilken infrastruktur trengs for en stor overgang til utslippsfri maritime løsninger? Hva er de beste og gjennomførbare løsningene i  oppbyggingsfasen vi er i.
  • Investering: Hvordan utløser vi tilstrekkelige og riktige langsiktige investeringer i infrastruktur som trengs? Hvem er aktørene som kan gjøre dette, og trengs flere tiltak for å få disse tilstrekkelig på banen?
  • Business case (havn/landsiden): Hvordan få utslippsfrie løsninger så lønnsomme at at rederne tar det i bruk i stort omfang og snøballen ruller av seg selv. Trenger vi tiltak som differensierte havneavgifter, utkoblbar tariff for nett, krav til nullutslipp i havn?
  • Business case (skipssiden): Vi må akselerere omleggingingen i hele maritim sektor. Hvordan får vi nok brukere/skip for å få det til å rulle for fullt?
  • Politikk og virkemidler: Hvilke politiske og regulatoriske forbedringer og endringer trenger vi for å akselerere utrullingen av utslippsfrie maritime løsninger?

 

Møterom tilgjengelig for videre diskusjoner hvis ønskelig.

VELKOMMEN!

Pris: 800,- kroner, (NGOer 500,-) Meld deg på her!

Fossilfri plast vekker engasjement

Aktører som alle vil utvikle fossilfri  plast, møttes før påske til nok et vellykket plastforum. Over førti deltakere stuet seg sammen hos ZERO for å høre det sisten innen forskning og produksjon av plast, som på ulike vis representerer et grønt skifte for dette materialet. Vekten var lagt på trebasert produksjon, med storfint besøk fra Sverige og Finland der de har mye erfaring å bidra med på dette området.

Malin Brodin fra RISE PFI AS, et internasjonalt anerkjent forskningsinstitutt innen prosesser og produkter basert på lignocellulose, presenterte det siste fra forskningen fra skog til plast.

Maiju Helin fra skogindustriselskapet UPM i Finland presenterte deres produksjonprosess og bærekraftskriterier fra trevirke til ferdig råstoff . UPM er blant annet råstoffleverandør til plastprodusenten Dow, noe som gir nye muligheter for de som vil ha plast basert på skogsråstoff.

Ylwa Alwarsdotter fra SEKAB, som er en av Sveriges ledende kjemi- og etanolbedrifter, tok turen for å legge frem deres prosjekter på kortreist plast og etanol-produksjon.

Jan Brunborg fra plastfabrikanten Tommen Gram opplever stor suksess med sin fornybare dampsperre til bygg og fortalte om økt interesse for bioplast.

Erik Rishaug fra Rullpack gav oss en kort presentasjon deres nye fossilfrie fryseposer.

ZERO tok initiativ til Forum for fornybar plast i 2014. Målet med forumet er å bidra til kompetanseheving og informasjonsutveksling, nettverksarena for økt kunnskap og diskusjon om felles utfordringer, og bidra til etablering av konkrete samarbeid, utviklingsprosjekter o.l. Med kvartalsvise møter i forumet har det bidratt til god kunnskapsheving og bidratt til å få flere aktører i gang med skiftet til fornybar plast.

Fossilt råstoff til plastproduksjon fører til klimagassutslipp tilsvarende de samlede klimagassutslippene fra verdens flytrafikk. Omlegging til fornybar råstoff for plast er derfor et viktig klimatiltak som kan gi store utslippsreduksjoner. For å lykkes med det trengs både kompetanseheving, flere produkter på markedet og politiske virkemidler som gjør de fornybare løsningene mer konkurransedyktige.

Se tidligere forum-møter og presentasjoner her

Påskelesing med klimatema

Klima er på vei inn i litteraturen. Vi anbefaler bøker for påskeferien, om du nå tilbringer den på fjellet eller i byen. Kos deg, grøss litt og lær noe nytt med gode bøker der klima, og menneskets forhold til naturen, er sentralt.

Blå av Maja Lunde, 2016


Blå er historien om feilene vi gjør i dag og hvilke konsekvenser de får for andre i morgen. Året er 2041 og Sør-Europa er rammet av tørke, rasende branner, sult, flyktningskrise og stengte grenser mot nord. Det er snart ikke vann igjen til noen. Vi følger en far og datter som har mistet alt. Hvordan forteller du et barn at mamma aldri kommer tilbake? Hvordan skjule at det ikke finnes noen fremtid? At det ikke er noe sted å dra? At ingen lenger vil andres beste? Bak en enkelt fars desperate forsøk på å skåne datteren aner vi undergangen til en hel sivilisasjon.

Samtidig møter vi Signe som i 2017 reiser tilbake til hjembygda for å gjennomføre en høyst personlig aksjon. Signes trang til handling er ikke knyttet til klima, men til et engasjement for klassisk naturvern og mot kraftutbygging og kapitalisme. Men en klassisk naturverners engasjement for å stanse kraftkabler og rask profitt bidrar ikke til å hindre klimakrise, så hva gjør Signes sterkt personlige engasjement for naturen i 2017 relevant for en far og datter som dør sakte i Sør-Europa 50 år etter?

Blå skildrer gjennom flere dimensjoner hvordan vi mennesker lar mulighetene til å gjøre det rette gå fra oss gang på gang. Den skildrer også hvordan flukt og nød utfordrer det grunnleggende menneskelige i oss. Blå er Maja Lundes andre bok. Den første, Bienes Historie, handler også om hvordan menneskelig overforbruk truer hele sivilisasjonen. Dette er en veldig godt skrevet fremtidsdystopi basert på grundig research – i tråd med FNs klimapanel og annen anerkjent forsknings beskrivelser av konsekvensene av klimakrisen.

 

Begynnelser, av Carl Frode Tiller, 2017

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? Begynnelser er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse  menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

«Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden.»

 

Happy hero av Solitaire Townsend, 2017

The Happy Hero reveals the secret of enjoying a better life and sets out the principles of how to feel good by doing good. Sounds simple, but where do you start? Everyday we are bombarded with fear and negativity from the media and have been trained out of happiness by these stories.

There is a simple solution; stop worrying about the future and start making it better. Whether it’s donating blood, only eating meat at the weekend, buying vintage/pre-loved clothes or picking up litter in your street. Luckily, many of the changes we need to make to build a better world, we want to do anyway and optimism is the only mindset that can change our world for the better.

New research shows that trying to make a difference, even in the smallest ways, can extend your life, improve your relationships and even help you recover from a cold…because, it turns out, saving the world is good for you. So Superheroes, what are you waiting for… ?

 

 

The Blue Economy av Gunter Pauli, 2016

The Blue Economy takes readers beyond the obvious and aims to wake up the entrepreneur in all of us. The innovations it explores are founded in solid science and demonstrated by multiple platforms.

Committed grassroots entrepreneurs worldwide can realise triple cash flow using open-source innovations that create competitive business models.

 

 

 

Det vi tenker på når vi ikke vil tenke på global oppvarming, av Per Espen Stoknes, 2017

Det er det ultimate paradokset: Jo mer fakta vi har om global oppvarming, jo mer bestrides de samme faktaene. Det har ikke vært målt høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år, men likevel polariseres debatten, og lite skjer. Er det slik at mennesker har en hjerne som uunngåelig tenker kortsiktig – og hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk? I Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming viser psykolog og økonom Per Espen Stoknes oss fem grunnleggende psykologiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken. Og ikke nok med det: Han gir oss nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger.

Med talende og relevante eksempler – fra ditt og mitt dagligliv så vel som fra industrien og politikken – viser Stoknes veien mot en ny klimapsykologi, der klimavennlige handlinger ikke er så vanskelige som vi tror.

Og en podkast for skituren:
the Energy Transition show: https://xenetwork.org/ets/
En god og faglig podcast om systemskiftet fra fossile til fornybare energikilder.

 

Omtale av Tillers «Begynnelser» er tatt herfra: Ugla Bokmagasin