fbpx

Workshop for utslippsfritt Svalbard i Longyearbyen 17. september 2018

Norge 203040 er en koalisjon av 21 store selskaper og fem organisasjoner med en felles visjon om å bidra til Norges klimamål med 40 prosent kutt innen 2030, gjennom blant annet å utvikle nye grønne forretningsmuligheter. En av koalisjonens piloter jobber mot en visjon om et utslippsfritt Svalbard.

Et knippe av selskapene i koalisjonen – Snøhetta, DNV GL, Hurtigruten, Telenor, Ruter, Elektroforeningen, Xynteo, WWF og ZERO ønsker å bidra spesielt til at Svalbard skal bli et utstillingsvindu for gode løsninger, og konkrete prosjekter som vil lede Svalbard mot et nullutslippssamfunn.

Koalisjonen arrangerte en idéworkshop i februar i år, se Rapport fra workshop Longyearbyen 19.02.18 – Norge203040. 17. september fulgte vi opp ideene som kom fram på en ny workshop der vi diskuterte realisering av konkrete utslippsfrie løsninger. Denne gangen var Longyearbyen lokalstyre med som medarrangør sammen med selskapene i piloten. Her er Rapport fra workshop Longyearbyen 17.09.18 – Norge203040 som oppsummerer de konkrete tiltakene som ble diskutert på temagruppene om energisystem, bygg, transport og reiseliv.

Tid: Mandag 17. september 2018, kl.08:00-13:30
Sted: Radisson Blu Polar, Longyearbyen, Svalbard

Presentasjonene i plenumsdelen av workshopen:

Velkommen fra Norge203040, v/Jenny Skagestad, ZERO
Velkommen fra Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre
Bygg:
Jan Myhre, Longyearbyen lokalstyre
Tine Hegli, Snøhetta
Transport:
Terje Aunevik, Svalbard Næringsforening
Arnstein Eknes, DNV GL
Reiseliv:
Jørn Henriksen, Hurtigruten
Eva Kornfeldt, Visit Svalbard
Energisystem:
Frank Jaegtnes, Elektroforeningen
Bjørn Thorud, Multiconsult

Gruppearbeid: 
Det var diskusjoner i temagrupper med aktuelle spørsmål:

Energisystem
– Energisystemet skal transformeres fra kull til løsninger med lavere utslipp. Hva er erfaringene med solceller fra Telenor, Avinor og andre, og hvilken rolle kan batterier, hydrogen og geotermisk energi spille?
– Hvilke nye grønne muligheter finnes når dagens dieselaggregater nå skal erstattes av ny energireserveløsning?

Reiseliv
– Hvilke store og små grep kan tas for å kutte utslipp fra den voksende reiselivsnæringen på land og sjø?

Transport av personer og varer
– Det er ikke stilt noen miljøkrav til bussene og taxiene i Longyearbyen. Er det mulig å få til en utskifting til elbuss med dagens operatør og støtte fra Enova? Kan autonom vare/person-transport testes på Svalbard?
– Kan ny flytekai være en gamechanger for skip og balansere energisystemet?

Bygg
– Hvordan sørge for at det settes høye klimaambisjoner ved nye byggeprosjekter?
– Hvordan realisere en ambisiøs energioppgradering av eksisterende bolig?

Longyearbyen som Smart Arctic City
– Longyearbyen lokalstyre har nylig vedtatt et mål om at Longyearbyen skal bli lagt merke til som “Smart Arctic City” med innovasjon, bærekraftig og effektive løsninger. Hva er de mest spenstige grepene som kan settes i gang nå og framover?

Les også ZEROs innlegg «Fra kullavhengig til fornybart utstillingsvindu» av Dagfrid Forberg

Bioøkonomi kan bli grønn næring

foto: Biokraft
foto: Biokraft

Søndag 2.september åpnet Biokraft sitt nye biogassanlegg på Skogn. Anlegget skal produsere biogass og er et av de største anleggene i verden.

– Det har vært mye snakk og ønsker om grønn vekst og nye investeringer fra politisk hold. Nå går vi fra ord til handling, og dette er startskuddet for den nye bioøkonomien i Norge, sier fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO, Kåre Gunnar Fløystad.

– Anlegget på Skogn er en milepæl for norsk bioøkonomi. Norge har rikelig tilgang på avfalls- og skogsressurser som kan brukes til å produsere alt fra bærekraftig biodrivstoff til miljøvennlig plast. Dette kan bli en lønnsom næring for Norge, gi bedre ressursutnyttelse og er viktig for utfasing av fossil energi og materialer, sier Fløystad.

Biogass kommer til å være en viktig klimaløsning både på kort og lang sikt.

– Biokraft på Skogn vil gi oss tilgang til mer bærekraftig biodrivstoff med høy klimanytte, og bidra til å fase ut fossilt drivstoff. På sikt kan det også utvikles nye muligheter fra sidestrømmer. Nå gjelder det å bygge  grønne markeder som etterspør bærekraftige løsninger, sier Fløystad.

– Dette anlegget er viktig for Norge, og for mulighetene til å bruke biogass i hele landet. Når biogass tas i bruk i skip og tungtransport, bidrar det til å bygge et grønt marked, som igjen muliggjør bruk av biogass på nye områder. Nå blir også biogass mindre avhengig av fossil gass, og det er avgjørende for videre vekst. Dette må myndighetene legge til rette for gjennom blant annet avgift på fossile løsninger og ved å etablere næringslivets CO2 fond for transport, sier Fløystad.

For å få stimulere norsk biogass/-drivstoffproduksjon trenger vi:

  • fortsatt introduksjonsprogram for kjøretøy og fyllestasjoner fra Enova
  • lønnsomhet i å velge grønt gjennom klimaklasse i bomringene og avgifter på fossile alternativer
  • etablering av Næringslivets CO2-fond for transport
  • aktører i næringslivet som tør og vil satse