fbpx

Solbergs siste budsjett trenger klimaløft fra ny regjering

Solberg-regjeringen har lagt frem nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. – Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, og ZERO har konkrete forslag til hvordan ny regjering kan forbedre budsjettet på klima, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Pressebilder av ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.

– Den påtroppende statsministeren har gått til valg på at klima skal være “rammen for alt”. Vi forventer at den nye regjeringen supplerer budsjettet med et klimabudsjett, sier Aasland. 

– Det bør også synes i budsjettet at norsk økonomi skal vris raskt over i grønnere retning og utslippene i 2022 skal kuttes like mye som vi har klart de siste ti årene. Det betyr at det trengs midler til å finansiere forpliktende klimapartnerskap i industri, havbruk og skipsfart. Det må Støre og hans regjering ta tak i, sier Aasland.

Viktig økning i CO2-avgiften

Solberg-regjeringen begynner opptrapping av CO2-avgiften, som varslet i klimameldingen. 

– Økt CO2-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Gjennomhulling av CO2-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i. 

– Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som for eksempel i sektorvise CO2-fond. For eksempel haster det å få på plass et CO2-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland. 

Stor milepæl for klimafinansiering

ZERO er svært fornøyd med at regjeringen som varslet realiserer det nye Klimainvesteringsfondet.

– Dette er viktig og en stor milepæl for norsk klimafinansiering. Nå forventer vi at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. ZERO mener fondet bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og at det nye fondet må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden. Det er også avgjørende at penger til oppbygging av fornybar energi i mellominntektsland ikke tas fra verdens aller fattigste og bistandsbudsjettet, sier Aasland. 

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Nytt møte i Forum for fossilfri plast

Mandag 11. oktober arrangerte vi et nytt møte i forum for fossilfri plast. På programmet sto krav til sporbarhet og resirkulert råstoff – hvilke krav skal vi stille til resirkulerte produkter?

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, ledet det digitale forumsmøtet.

Forum for fossilfri plast er en møteplass for hele verdikjeden hvor målet er å skape kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon knyttet til fornybar og resirkulert plast. ZERO har arrangert forumet i seks år, med ulike aktører fra næringsliv, organisasjoner, myndighet og forskningsinstitusjoner. Du kan lese mer om forumet her.

Det var over 60 deltagere på forumsmøtet, og det var flere spennende innlegg fra blant annet Sintef, Jackon, Norner og Orkla Home and Personal Care. Vi fikk innblikk i utfordringer og forslag til løsninger knyttet til sporbarhet, dokumentasjon og teknisk godkjenning ved bruk av resirkulert plast. Se opptaket fra forumsmøtet nederst i saken.

Til slutt la fagrådgiver i ZERO Sindre Østby Stub frem prosjektrapporten: Etablering av full verdikjede for innsamling av brukt EPS (isopor) i Norge. Her har ZERO sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri. Les mer og last ned rapporten her.

Programmet for forumsmøtet var som følger:

Kontakt marius.mollum@zero.no om du har spørsmål om forumet eller ønsker å delta!

Rapportlansering: Sirkulær og utslippsfri EPS er mulig

ZERO har sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri. Det har resultert i en ny rapport.

Last ned rapporten her.

Norge produserer rundt 65.000 tonn EPS (isopor) og 12.000 tonn XPS årlig. Det utgjør omlag ⅛ av all plast brukt i Norge årlig. Størstedelen blir brukt i bygg og fiskekasser, mens EPS rundt hvite-/brunevarer er hovedsakelig importert og utgjør små mengder.

– Sirkulær og utslippsfri EPS er mulig. Ikke i dag, men på sikt gjennom endringer i alle deler av verdikjeden. Det trengs endringer i råstoff, produksjon, produkt, gjenvinning og håndtering etter produktet har gjort sin nytte. EPS-avfall må bli til nytt råstoff. Rapporten beskriver hvordan dette kan bli mulig, forklarer Sindre Østby Stub, fagrådgiver industri og plast i ZERO.

Økt bruk av EPS og XPS etter krav om lavenergi og passivhus i byggebransjen

I Norge brukes ca 30.000 tonn EPS og 12.000 XPS som byggisolasjon. Bruken har økt betraktelig etter krav om lavenergi og passivhuskrav. Størstedelen av dette (95 prosent) blir bygd inn i hus og rundt grunnmur, med tanke på å stå i lang tid. Det blir derfor er en form for karbonbinding i bygg.

– I rapporten ser vi på hvordan kapp fra nybygg kan samles inn, for å hindre både forurensing og for at det kan gjenbrukes som nytt råstoff. Rapporten ser også på hvordan EPS fra eldre bygg kan la seg gjenvinne, legger Østby Stub til.

Løsninger på større gjenvinningsgrad og mer effektiv innsamling på avfallsmottak

Fiskeindustrien er den andre store brukeren av EPS. De benytter ca 35.000 tonn EPS til å frakte fisk i. Omtrent 5.000 tonn ender på fiskemottak i Norge for videre bearbeiding, hvor gjenvinningsgraden i dag er høy.

– I rapporten ser vi på hvordan volumet som gjenvinnes i Norge kan øke ytterligere, sier Østby Stub.

Det siste større bruksområdet for EPS er som støtdempende og formstøpt emballasje, typisk rundt hvitevarer. Dette er estimert til ca 2.000 basert på innrapporterte mengder gjennom produsentansvarsordningen. Det kommer i hovedsak fra importerte varer og havner ute i alles hjem. EPS kan ikke samles inn sammen med annen plast, slik at mye havner i restavfall. I rapporten peker vi på løsninger for effektiv innsamling på avfallsmottak over hele landet.

Et testprosjekt for innsamlingsløsninger

Rapporten er en del av et større prosjekt hvor Vartdal Plastindustrier har etablert en innsamlingsløsning fra avfallsmottak på på Vestlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag hvor de benytter returtransport for innsamling til et felles mottak. Dette testprosjektet viser hvordan industrien selv effektivt kan bidra til å øke innsamlingsgraden av EPS og er en effektiv del av løsningen for økt innsamling av emballasje-EPS.

Du kan lese mer om Vartdal Plast sin innsamlingsanlegg i Ørsta her.

Prosjektet er finansiert av Avfallsforsk (PReP2020).