fbpx

PM: – Etterlyser omlegging av bilavgifter

– Uten en gradvis opptrapping av avgiftene som setter fart på overgangen til utslippsfrie biler, kommer vi ikke i mål med nødvendige utslippskutt, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO. ZERO er også skuffet over at det ikke er noen nye virkemidler for å få fart på omleggingen av varetransporten.

– Avgiftene må opp nå for at det skal bli mulig å gradvis innføre moms og avgifter på elbil etter 2021, og likevel nå målet om utslippsfritt nybilsalg i 2025, sier Holm.

ZERO er skuffet over at regjeringen ikke legger om bilavgiftene, tross løftene fra Jeløya om å «fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy».

– Vanlige bensin- og dieselbiler må nå gjøres noe dyrere. Dette er nå viktigere enn å øke avgiftene på bilene med høyest utslipp, sier Holm.

En slik opptrapping vil også bidra til å opprettholde inntektene fra engangsavgifter.

– De vil etter ZEROs beregninger med dette budsjettet falle med ytterligere to milliarder neste år, noe som vil være en helt feil bruk av statens økonomiske handlingsrom, sier Holm.

– Dette behøver ikke bli noe prissjokk for forbrukerne, dersom politikerne gjør jobben sin og setter i gang en jevn og forutsigbar opptrapping av avgiftene på bensin- og dieselbiler. Målet er jo at folk skal velge nullutslippsbiler i stedet, og der blir utvalget bedre og prisene lavere år for år, sier Holm.

ZERO foreslår konkret at nederste knekkpunkt i CO2-komponenten senkes til 25 gram og fradraget økes til minimum 2000 kr per gram, alle øvrige knekkpunkter justeres ned med 10 gram og at den høyest mulige vektrabatten for ladbare hybrider reduseres fra dagens 23 % til 20 %, mens alle andre satser inflasjonsjusteres.

– Det er et skritt i riktig retning at regjeringen nå fjerner avgiftsfritaket for for drosjer, og dermed gjør det mer attraktivt for drosjeeiere å velge elbiler og hydrogenbiler, men det må langt større grep til for å kutte utslipp fra næringslivets transport, sier Holm. ZERO savner spesielt et signal om at regjeringen vil få på plass det lovede CO2-fondet for næringslivets transporter.

Utfordrer KrF

ZERO utfordrer KrF til å skjerpe klimaprofilen gjennom budsjettforhandlingene, dersom det kommer til budsjettforhandlinger etter partiets ekstraordinære landsmøte.

– KrF må bidra til økte utslippkutt, særlig innen transport. Da må de sikre at det er mest lønnsomt å velge nullutslipp, unngå avgiftsreduksjoner på fossile biler og bør kreve at regjeringen leverer på tidligere vedtak om CO2-fond for næringslivstransport, sier Holm.

ZEROs forslag og tallgrunnlag er forklart nærmere i dette notatet.

 

PM: – En trygg verden krever mer offensiv klimapolitikk

– Klimapanelets rapport viser at en tryggere verden krever en langt mer offensiv klimapolitikk enn regjeringen legger opp til i statsbudsjettet, sier Marius Holm, leder i ZERO. – Budsjettforslaget inneholder noen gode forslag, men ZERO forventet større grep i Venstres første statsbudsjett som del av regjeringen, sier Holm.

Klimapanelets rapport viser at det trengs et taktskifte for å unngå dramatiske klimaendringer. Land som Norge må brette opp ermene, og bidra til tiltak som får global effekt. Hvis ikke styrer verden mot skadelig global oppvarming godt over 1,5 grader. Konsekvensene er blant annet at millioner av mennesker drives på flukt, det blir vanskeligere å skaffe mat til alle, og at vi får mer ekstremvær som rammer oss alle.

– Verden trenger klimapolitikk som får fram nye løsninger innen industri og transport som land uten klimapolitikk tar i bruk, og vi må bidra til nok fornybar energi for omlegging av verdens energisystem, sier Marius Holm. – Stø kurs holder ikke, vi trenger et taktskifte!

– Jeg vil nevne tre konkrete tiltak Regjeringen ikke har prioritert høyt nok. Vi må bidra til raskere omstilling av tungtransporten gjennom å opprette CO2-fond, vi må finansiere industriens veikart for utslippsfri industri, og vi må bruke alle tilgjengelige virkemidler i krigen mot kull globalt, sier Holm.

– Regjeringen burde gjort større endringer i avgiftspolitikken. Avgiftene må bidra til endring og til å få fram ny teknologi, ikke bare til å saldere statsbudsjettet. Det er rom for å innrette mange miljøavgifter bedre, øke kostnadene ved å forurense og bruke avgiftsinntektene til å finansiere tiltak for å redusere utslipp, sier Holm

– Det hviler nå et stort ansvar på KrF for at statsbudsjettet for 2019 redusere utslippene så det monner. Klimapanelets rapport viser at det må være øverst på prioriteringslisten, sier Holm.

For mer informasjon kontakt:

Daglig leder Marius Holm, tlf 957 21 632

Senior kommunikasjonsrådgiver Per Kristian Sbertoli, tlf 930 89 103

Kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf. 93401382

PM: 1,5-gradsrapporten: Land som Norge må brette opp ermene

1,5-gradsrapporten: Land som Norge må brette opp ermene

I natt norsk tid la det internasjonale klimapanelet IPCC frem sin spesialrapport om konsekvensene av 1,5 graders global oppvarming, og om hvordan verden må styrke klimainnsatsen for å unngå dette.

– Rapporten viser at land som Norge må brette opp ermene, og bidra til tiltak som får global effekt. Hvis ikke styrer verden mot skadelig global oppvarming godt over 1,5 grader. Konsekvensene er blant annet at millioner av mennesker drives på flukt, det blir vanskeligere å skaffe mat til alle, og at vi får mer ekstremvær som rammer oss alle, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO. 

– Trygghet handler også om å føre en klimapolitikk som ikke utsetter oss selv og verden for øvrig for fare. Folk i Norge forventer at politikerne gjør det de kan for å bidra til å stanse klimaendringene før de får livstruende konsekvenser for oss alle. Land som Norge må sette i gang tiltak som raskt setter oss på sporet av omstilling fra fossil energibruk til fornybar energi, sier Holm. 

– Jeg vil peke på tre områder der Norge kan gjøre en global forskjell:

  1. Gjennom elbilpolitikken har vi vist hvordan vi kan skape marked for nye klimaløsninger. Dette trengs på flere områder, feks innen tungtransport. Da kan vi bidra til rask industrialisering, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for løsninger verden trenger.  
  2. Industrien står for omlag ¼ av verdens CO2-utslipp. En konkurransedyktig industri vil i fremtiden være en industri uten utslipp. Gjennom en forsterket satsning kan Norge utvikle og ta i bruk lav- eller nullutslippskonsepter i de største norske industrigrenene, herunder karbonfangst og -lagring (CCS). 
  3. Hvis vekstøkonomiene baserer sin energivekst på kullkraft, er klimamålene utenfor rekkevidde. Norges  fornybarindustri, finansnæring og kapitalbase kan utvikle sol, vind og vannkraft som utkonkurrer kull og diesel, skaper vekst og utvikling, og bidrar til norsk næringsutvikling.

– Rapporten understreker alvoret i klimautfordringen, og legger ytterligere press på Regjeringen, som i dag legger frem statsbudsjettet for 2019. Regjeringen med Venstre i spissen har et ansvar for at Norges klimainnsats gires opp nå, sier Marius Holm.


For mer informasjon kontakt:

– kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf. 93401382
– kommunikasjonsrådgiver Kristin Brenna, tlf. 93882272
– leder Marius Holm, tlf. 95721632

Bra med krav til fornybart drivstoff i luftfarten

Foto: Avinor

Regjeringen varsler at det skal innføres et omsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart fra 2020. – Innføring av et omsetningskrav for bio jet-fuel har stor global betydning. Det er avgjørende med incentiver som dette for å få etablert mer produksjon av bærekraftig bio jet-fuel, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO. – Vi er også glad for at man starter med et krav som ekskluderer palmeolje, men skulle gjerne sett at dette kom på plass fra 2019 og var større en 0,5 %.

Luftfarten trenger en innfasing av bærekraftig biodrivstoff (omtalt som bio jet-fuel). Det er viktig at virkemidlene utformes slik at utslippene går ned, gjør det interessant å investere i produksjon av bio jet-fuel og aktuelt å bruke bio jet-fuel. Trafikkveksten som er ventet i luftfarten, – og den tilhørende utslippsveksten, er ikke bærekraftig. Bio jet-fuel er et avgjørende tiltak for å redusere bruken av fossilt drivstoff, og som sammen med andre virkemidler (effektivisering, redusert trafikkomfang, ny teknologi etc.) gir utslippsreduksjoner.

Under 5 kroner dyrere flyreise

Utredningen anslår en mulig samlet kostnadsøkning på 9 øre/liter ved 1 % innblanding gitt dagens omsetningsvolum. Det vil i snitt per passasjer per reise øke med 2,70 kroner innenlands, 4,23 kroner til Europa og 16,20 kroner på interkontinentale reiser. Dette er en svært begrenset økning, og forutsatt en pris for bio jet-fuel på mer enn det dobbelte av fossil jet-fuel. – I motsetning til alle andre avgifter for å redusere utslipp innen luftfart vil kostnadsøkningen gå til å redusere utslippene i luftfart, – og ikke til å finansiere andre gode formål over statsbudsjettet.

Behov for mer enn et virkemiddel for å redusere utslipp fra og omstille luftfarten

Et omsetningskrav er treffsikkert for å øke den omsatte delen biodrivstoff til luftfart innen virkeområdet, – Norge. Samtidig vil et krav om omsetning av større volumer bidra til å øke kostnadene ved flydrivstoff fylt i Norge, og kan gjøre det mer attraktivt å fylle drivstoff andre steder enn i Norge. Her vil det være selskaper med mye internasjonale flygninger og lite flygninger i Norge  som lettest kan unngå en slik kostnadsøkningen. Her skiller luftfarten seg fra veitransporten. Dette gjør at vi tviler på at et omsetningskrav slik det foreslås alene er et godt virkemiddel for å omstille luftfarten i Norge. For å oppnå en større utslippsreduksjoner må man se på flere og alternative virkemidler som ikke endrer konkurranseforholdet og fører til redusert miljøeffekt. Et omsetningskrav bør derfor kombineres med virkemidler som CO2-fond, avgiftspolitikk og reguleringer.

Trengs straffemekanisme ved underoppfylling for å sikre maks effekt

Det er uklart hva som er konsekvensene dersom ikke omsetter oppfyller kravet. En straffemekansime med bot per liter vil klargjøre dette, og kan ha flere fordeler. En slik straffesats vil også kunne etablere et øvre pristak for hva produsenter av bio jet-fuel kan ta for sine leveranser. Det vil være med på å redusere eventuelle uheldige monopoltendenser og kortsiktige svingninger i leveranser slik man kan få i tidlige og umodne markeder. Det er avgjørende at disse satsene settes tilstrekkelig høyt, slik at ingen blir oppfordret til å spekulere i underoppfylling. Her kan det være verdt å se på hvordan andre land, eksempelvis Tyskland, Finland og Sverige, har utformet sine systemer. Eventuelle midler fra bøteleggingen bør gå til utvikling av verdikjeden for bio jet-fuel og utslippsreduksjoner i luftfart, f.eks. gjennom et eget Miljøprogram for luftfart.

Lang tid fra vedtak til realisering

Stortinget gjorde første vedtak om incentiv for fornybart drivstoff i luftfarten i 2014, og det er halvannet år siden man varslet et krav om 1 % fra 1.1.2019. Det er synd at det må ta to og et halvt år før krav trer inn. Det blir desto viktigere å få på plass en langsiktig opptrappingsplan mot 2030.

 

Bra bistandsøkning til fornybar energi – nå trengs flere verktøy

ZERO er glade for lekkasjen i NRK i dag om at Regjeringen i budsjettet neste år oppfyller løftet om dobling av bistand til fornybar energi fra 2017-nivå. – Bistanden bør videre opp, men enda viktigere er det at nye verktøy kommer på plass, sier Marius Holm, leder i ZERO.

Utviklingsland opplever en kraftig vekst i behovet for energi. Hvis de baserer sin energivekst på fossil energi, og særlig kull, vil det bli umulig å bremse klimaendringene som rammer de samme landene hardest. ZERO mener derfor det er avgjørende å bidra til at de velger fornybar energi.

– Økningen i bistand til fornybar energi er betydelig fra ett år til et annet, men må også ses i lys av betydelige kutt tidligere år. Det er fortsatt et stykke igjen til tidligere nivåer, og det trengs en langt kraftigere satsning, sier Holm.

Bistand til Energiproduksjon, -distribusjon og -effektivitet, Energiproduksjon, fornybare kilder og Oppvarming, kjøling og energidistribusjon fra 2012 til 2017 (kilde: Norad.no)

ZERO etterlyser også flere verktøy for å bedre rammevilkårene for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Norge har kapital, teknologi og kompetanse som gjennom investeringer i vann-, sol- og vindkraft vil kunne gi viktige bidrag til å møte det voksende energibehovet og presse kull ut av kraftsektoren.

– Vi mener det er særlig viktig at Norge får på plass en egen garantiordning for investeringer i fornybar energi i utviklingsland, som kan redusere risikoen ved slik investeringer, sier Holm.

ZERO mener også Norge bør bruke sine direkte samarbeid med enkeltland til å tilby avtaler der en kombinasjon av økonomisk og faglig bistand, garantier og partnerskap med næringsliv og investorer gjøres tilgjengelig til utbygging av fornybar energi, mot en forpliktelse om at planene om kullkraftverk skrotes.

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans ZERO

Tel: 930 89 103, epost: per.sbertoli@zero.no 

Dette er verkstedene på årets Zerokonferanse

Deltakerne på Zerokonferansen er både nytenkende og engasjerte og sitter på mye kunnskap. I år ønsker vi å utnytte dette engasjementet og denne kunnskapen for å finne de nye klimaløsningene, fordi vi vet at det å snakke sammen på tvers av bransjer og fagfelt kan bidra til å finne løsninger på barrièrene vi står overfor i klimakampen.

Under årets Zerokonferanse arrangerer vi derfor seks ulike verksteder sammen med noen av våre samarbeidspartnere. Her får du muligheten til å kartlegge de viktigste barrièrene, peke ut grep som bør gjennomføres og bidra til å finne nye løsninger til hvordan vi kan sette fart på utslippskutt i ulike sektorer. Resultatene fra verkstedene vil bli brukt aktivt i arbeidet vårt etter konferansen. 

På verkstedene vil du få mulighet til å dele av egen kunnskap og bidra aktivt i å finne nye klimaløsninger, men det er også en god anledning til å knytte kontakt med andre som jobber innenfor samme fagfelt eller med samme type problemstillinger. 

7. NOVEMBER

Den 7. november arrangerer vi tre verksteder med ulike fokusområder, to av dem i samarbeid med Folk.

  • Grønn mobilitet i Norden – Zero Solutions powered by Folk. I dette verkstedet skal vi jobbe med mobilitet i et nordisk perspektiv og rette fokus mot «den utslippsfrie reisen»
  • Unleashing the Potential for Distributed Renewables in Emerging Markets – Zero Solutions powered by Folk. I dette verkstedet skal vi rette fokus mot hvordan vi kan øke utbyggingen av fornybar energi i voksende økonomier for å sikre ren energi til husholdninger og næringsliv. 
  • Rammeverk for CCS. I dette verkstedet skal vi snekre et godt rammeverk for en solid infrastruktur for karbonfangst- og lagring for fremtiden. 

 

8. NOVEMBER

Den 8. november arrangerer vi tre forskjellige verksteder med ulike fokusområder

  • Anskaffelse av utslippsfrie bygg- og anleggsplasser – i samarbeid med Difi. I dette verkstedet fokuserer vi på barrièrer og muligheter for å anskaffe fossilfrie og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.
  • Anskaffelser av grønne transport- og logistikkløsninger – i samarbeid med Difi.I dette verkstedet skal vi jobbe med hvordan man best kan gjennomføre kjøp og anskaffelser av utslippsfrie transporttjenester. 
  • Nye grep for klimaledelse i kommunene. I dette verkstedet skal vi se på hvordan kommunen kan få til grønn omstilling og grønne innkjøp, samtidig som de skaper entusiasme og medvirkning. 

Verkstedene under Zerokonferansen er åpne for alle våre deltakere, men det er et begrenset antall plasser, så vær raskt ute når vi åpner for påmelding til verkstedene!

Hele programmet til Zerokonferansen finner du på zerokonferansen.no