Omstillingsmålet er utenfor rekkevidde, men fortsatt er det mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030.
– Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan en helhetlig og forsterket klimapolitikk kan gi raske utslippskutt som monner.
– Alt tyder på at regjeringens omstillingsmål nå er utenfor rekkevidde. Vi mener likevel at det er mulig å kutte 53 prosent innen 2030. Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2023 konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år har jobben blitt vanskeligere. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft.
- I Zerorapporten 2024 foreslår ZERO forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn CO2-ekvivalenter.
- De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder kroner frem til 2030.
- I samme periode får regjeringen inn minst 112 milliarder gjennom CO2-avgiften.
- Våre forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030.
Viktige fremskritt, men for tregt
ZERO peker i sin rapport på forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn. De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
– Klimapolitikken går sin skjeve gang, men altfor sakte. Det er svært positivt med klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det kom i høst viktige bevilgninger i statsbudsjettet til elektrifisering av tungtransport og utslippskutt i industrien. Havvind er i gang, men ny kraft før 2030 mangler fortsatt, sier Aasland.
Særlig viktig fremover er økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, forsterket innsats i tungtransport og på anleggsplasser, og akselerert innsats for å kutte utslipp innen sjøfart, med stort potensial også for å bidra med globale utslippskutt.
Energiskvis må ikke bli klimabrems
ZEROs forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår ZERO at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
I løpet av det siste året har areal og natur fått økt oppmerksomhet, og det er positivt. Vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, ikke hver for seg, påpeker ZERO-lederen.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
- Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).
- Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
- Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
- Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
- Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
- Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Her kan du få en rask oppsummering av rapporten.
Se bilder fra arrangementet her
Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)
