fbpx

Nominerte til prisen «årets lokale klimatiltak»

Tiden er inne. Nå deler KS og ZERO ut prisen «Årets lokale klimatiltak». Prisen er opprettet for å premiere de smarte klimaløsningene som utvikles og gjennomføres av norske kommuner og fylkeskommuner. Utmerkelsen deles ut foran en fullsatt sal på Folketeateret under Zerokonferansen 12. november. I år kom det inn 11 søknader. De heldige fem finalistene er:

  • «Helhetlig ladeinfrastruktur for elbiler» Østfold fylkeskommune
  • «Bioenergi i kommunale bygg» Meldal kommune
  •  «Alcoa miljøpark» Farsund kommune
  •  «Nytt avfallssorteringsanlegg» Nittedal kommune på vegne av kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Skesmo og Sørum
  •  «Nye mjøsannlegget» 12 kommuner rundt Mjøsa

Zero - EA - portrett Marius Holm 5808Kommunesektoren er en viktig klimaaktør og analyser viser at kommunene kan dekke over en tredjedel av målet for innenlandske klimagasskutt innen 2020.  Derfor er det gledelig for oss å kunne nominere fem gode lokale klimatiltak til inspirasjon og etterfølgelse for andre kommuner, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

 

I kriteriene vektlegges det blant annet at prosjektet må vise sterk politisk vilje til å realisere innovative og effektive klimatiltak, med høy overføringsverdi til andre kommuner. Samarbeid på tvers av kommuner og fylkesgrenser premieres.

Bredden av søknader som ble mottatt til årets pris, viser kvaliteten på det arbeidet som legges ned i kommunesektoren for å redusere nasjonale utslipp. Vi er stolte over å kunne dele ut denne prisen på Norges viktigste klimakonferanse, sier Marius Holm.

Juryen består av: Gunn Marit Helgesen (KS), Marius Holm (ZERO), Ellen Hambro (Miljødirektoratet) og Odd Einar Dørum

–          Kontakt prosjektleder og rådgiver i ZERO Ingvild Kilen Rørholdt på 97727115 for kommentarer og mer informasjon.

Om finalistene:

Østfold fylkeskommune: «helhetlig ladeinfrastruktur for elbiler»

Klima Østfold, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og 21 kommuner i Østfold og Akershus samarbeider om felles strategi for ladeinfrastruktur for elbiler, innbefattet felles rammeavtale for innkjøp av ladeinfrastruktur med rundt 500 ladestolper. Integrering av ladestrategi for alle kommunene, både i egen utbygging og i reguleringsplaner for private utbyggere. Økningen i elbilsalget gir et økende behov for ladestasjoner. Dette er derfor et viktig tiltak for å muliggjøre full bruk og utnyttelse av elbiler.

Nittedal kommune: «Nytt sorteringsanlegg hos Romerike avfallsforedling IKS»
På vegne av Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Sørum kommune.

Det nye sorteringsanlegget på ROAF er Europas mest moderne anlegg for sortering av avfall og åpnet i januar 2014. Dette er verdens første anlegg for helautomatisk sortering av plast. Anlegget sorterer ut matavfall og plast. Matavfallet leveres til produksjon av biogass og biogjødsel, mens plasten går til materialgjenvinning. Restavfall energigjenvinnes. Annlegget er basert på norsk teknologi fra Tomra og vil ta i mot avfall fra 170.000 innbyggere

Farsund: «Alcoa Miljøpark»

Farsund kommune har bygget ut et større idretts-/leke-/parkanlegg hvor en stor flerbrukshall og en helårs gressbane varmes opp av spillvarme fra Alcoas aluminiumsverk i nærheten. Dette er et godt eksempel på hvordan spillvarme kan tas i bruk til lokale formål. Samtidig er det et godt eksempel på samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv om utnyttelse av felles ressurser.

Fotball

 

 

Mjøsanlegget AS: «Nye Mjøsanlegget»

12 kommuner rundt Mjøsa samarbeider om et felles anlegg for behandling av matavfall. Anlegget har hittil hatt en kapasitet på 14 000 tonn matavfall. Dette utvides nå til 30.000 tonn. Samtidig oppgraderes anlegget til å kunne produsere biogass til drivstoff, tilsvarende 2-2,5 millioner liter diesel årlig. Dette gjør at energiutnyttelsen av anleggets biogassressurser vil øke fra 50 til 100 prosent. I tillegg produseres det våtgjødsel og kompost som kan erstatte torvbruk. Dette er et godt eksempel på utnyttelse lokale avfallsressurser.

Meldal: «Bioenergi i kommunale bygg»

En liten kommune har satt i gang med klimatiltak og to store kommunale bygg varmes opp med bioenergi fra skogsflis. I det ene bygget erstatter bioenergien fossil oppvarmingen, mens det andre anlegget er installert i et nybygg. Prosjektene inngår i kommunens klima- og energiplan. De to varmesentralene produserer til sammen 1,2 millioner kWh pr år. Anleggene er levert og driftes av et lokalt firma. Dette er et godt eksempel på hvordan lokale bioenergiressurser kan brukes til erstatning for fossil energi og/eller el. Det er også et eksempel på hvordan kommunen kan legge til rette for lokal verdiskaping og arbeidsplasser.

 

Meldal

Hva er egentlig forskjellen på partienes klimapolitikk?

Hva er egentlig forskjellen på partienes klimapolitikk?

Jeg kommer til å stille blant annet dette spørsmålet på dag 2 under Zerokonferansen, i bolken «Ny klimapolitikk – finnes det ideologiske forskjeller mellom partiene?»

Spørsmålet er aktuelt fordi norsk klimapolitikk i liten grad dreier seg om de lange linjene og ideologisk forankring, men først og fremst om pragmatisme og virkemidler knyttet til klimaforliket, i tillegg til konsensus om internasjonale mekanismer. Vel og bra,  men vår tids største utfordring må på et eller annet tidspunkt bli sektorovergripende, eller, som det også er formulert, den må gjennomsyre alle politikkområder. Da må partiene, og særlig de store styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre, ta dette inn i sin politiske kjernevirksomhet. Det må bli like viktig og naturlig å diskutere klimapolitikk som f.eks. velferdspolitikk og skattepolitikk. Vi må få en politisk debatt som sier noe forpliktende om hva den klimapolitiske overbygningen skal være.

Klimaforliket med tillegg ligger til grunn for norsk klimapolitikk. I denne omgang skal jeg la ligge om vi faktisk når målet om utslippskutt i 2020 eller om å være karbonnøytrale i 2030. Med klimaforliket har vi fått en konsensus om klimapolitikken. Det gir på den ene side trygghet for at alle partier (minus FrP) er nødt til å følge opp forliket, og vanskelig kan løpe fra ansvaret uten å møte samarbeidende partiers misnøye, samt medias og velgernes dom. Samtidig gjør forliket at klimapolitikken først og fremst blir et spørsmål om pragmatiske løsninger. Da handler debattene mest om hastighet på gjennomføringen av tiltakene, og hvor mye penger som skal bevilges. Noen partier er ivrigere enn andre, men de kan vanskelig gå særlig lenger eller fortere frem enn hovedfeltet med forliket i bunn.

Er det sånn at klimaforliket hindrer  partier i å sette mer ambisiøse mål? Ville det vært enklere for et parti å definere et klimaprosjekt av betydning uten forliket? Bør vi fortsette å flikke på forliket etter 2017, eller er tiden moden for ny klimapolitikk? Jeg våger påstanden at klimadebatten blir noe tam og lite helhetlig uten at klimapolitikken blir naturlig del av partienes ideologiske prosjekt. 

Noen spørsmål jeg kommer til å stille i denne bolken er derfor: Finnes det forskjellige klimaløsninger til høyre og venstre i politikken? Mangler partiene en helhetlig – kall det gjerne ideologisk – tilnærming til klimapolitikken? Hva innebærer en mer ideologisk tilnærming til å løse klimautfordringen? Er klimaforliket det beste som har hendt klimapolitikken eller er den hemsko for en offensiv klimapolitikk? Vil vi få en mer ideologisk forskjell mellom hva slags klimapolitikk feks en høyreledet regjering og en arbeiderpartiledet regjering vil føre, eller løses klimaproblemene best med en pragmatisk tilnærming?

ZERO har invitert leder i tankesmien Agenda Marthe Gerhardsen og fagrådsleder Lars Peder Nordbakken fra tankesmien Civita til å innlede rundt disse spørsmålene.
Vi får kommentarer fra Kjetil Alstadheim (kommentator i DN), Sveinung Rotevatn (Stortingsrepresentant fra Venstre) og Kari Elisabeth Kaski (nestleder i ZERO). Vi kommer også til å utfordre klimapolitikere fra Ap og Høyre.

Moderator: Jon Evang, kommunikasjonssjef i ZERO

Meld deg på Zerokonferansen og denne bolken ved å gå inn her!
http://www.zerokonferansen.no/2014/praktisk-info 

Norges første kommersielle flyvning på biodrivstoff går til Zerokonferansen!

Vi var jaggu ikke sikre på om det ville være mulig. Hvor får man tak i biodrivstoff med god klimanytte? Hvordan får man det på tanken til flyene? Og hvordan får man flyselskapene interesserte?

Men nå skjer det altså. Dagen før Zerokonferansen – og Avinorkonferansen – så skriver SAS og Norwegian luftfartshistorie i Norge, når et Norwegian-fly tar av fra Flesland og et SAS-fly fra Værnes, med biodrivstoff på tankene. Det er rett og slett skikkelig kult.

Når sant skal sies, så har Avinor og ZERO syslet med tanken på flyvninger med biodrivstoff i en god stund allerede. Og her må vi tillate oss å skryte litt av Avinor: Dette ville aldri skjedd dersom ikke de flinke folka i Avinor – med Konserndirektør Dag Falk-Petersen i spissen, men også med en svært dyktig og engasjert gjeng i resten av organisasjonen (dere vet hvem dere er, som det så fint heter) – ikke virkelig hadde klimaengasjement. De vet at folk flest også vil fly i et fremtidig nullutslippssamfunn, og at selv om fly blir mer effektive, så trengs det nye løsninger for å kutte utslipp fra luftfarten så det virkelig monner. Torsdag 11. viser vi at det er fullt mulig.

Dette er også en stor mulighet for norsk industri. Denne demonstrasjonsflyvningen går på amerikansk biodrivstoff. Det vil ikke fremtidige biodrivstofflyvninger gjøre. Den norske skogindustrien sliter mer enn noen gang, med stadige nedleggelser av papirfabrikker. Med kortreist biodrivstoff fra norsk skog slår man to fluer i en smekk: Man skaper en ny enorm industrimulighet, der man kan lage bærekraftig biodrivstoff av norsk skog. Og man kutter utslipp fra luftfartsektoren, som ellers ville brukt fossil flybensin. God klimapolitikk, god skogpolitikk, god industripolitikk.

Så er vi de første til å innrømme at det fremdeles er utfordringer knyttet til dette. Den store debatten om biodrivstoff og bærekraft i fly er knapt begynt. Og det er helt greit. Det finnes god og dårlig biodrivstoff, og vi trenger å sikre at det som brukes faktisk har en god klimanytte. Men det er en mer kompleks debatt enn det er plass til i denne bloggen.

Så: Om du skal fly til Oslo og Zerokonferansen eller Avinorkonferansen fra Bergen eller Trondheim den 11. november, vil vi sterkt oppfordre deg til å ta del i norsk luftfarts- og miljøhistorie, og fly med SK371  TRD – OSL (kl. 1615) eller DY631 BGO – OSL (kl. 1620). Så sees vi her!