Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022.Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippskutt i industrien – se tiltakene
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
Innføre forbud mot fossil fyring.
I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022.I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
Klimakrav til offentlig eide fartøy.
Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
ZERO tok med seg ungdomspolitikere på studietur til Island for å besøke ulike prosjekter som jobber med CO₂-håndtering. Dette bør også komme i gang i Norge, mener ZERO.
CO2-håndtering – vanlige begreper
CO2-fjerning brukes om teknologier som reduserer den atmosfæreiske CO2-konsentrasjonen. Industrielt skjer dette enten gjennom direkte fangst av CO2 fra luft med lagring (DACCS). Eller gjennom karbonfangst og -lagring av biogene utslipp. CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse kan regnes som null i utslippsbokføringen forutsatt bærekraftig skogbruk. Når vi fanger og lagrer de biogene utslippene regnes dette som negative utslipp/CO2-fjerning.
Karbonfangst og -lagring (CCS) brukes om teknologier som fanger og lagrer fossile utslipp. Ved bruk av CCS forhindres fossile utslipp fra å entre atmosfæren.
Karbonfangst og bruk (CCU) brukes om løsninger som bruker fanget CO2 til å lage nye produkter som syntetisk flydrivstoff eller plast. CO2 slippes ut igjen ved produktets endte levetid. En positiv klimaeffekt oppstår når CO2 brukes to ganger og hvis det nye produktet fortrenger/byttes ut med et fossilt produkt.
Permanent CO2-lagring brukes om geologisk lagring av CO2.
Naturbasert CO2-fjerning brukes om løsninger hvor CO2 fanges og lagres i natur (biosfæren).
På Island fanger Climeworks CO₂ direkte fra lufta og lagrer den. Foto: Martine Mørk/ZERO.
På Island står verdens første og største anlegg som fanger CO₂ direkte fra lufta (DACCS). Like ved lagres CO₂ permanent ved at det omdannes til stein.
Globalt har vi tatt opp og forbrent så mye karbon fra under bakken at vi nå må pumpe en del ned igjen også. Det er det denne nye grønne industrien skal gjøre. Mange selskaper, blant annet Climeworks, ser nå til Norge for å etablere CO₂-fjerningsanlegg.
‒ CO2-fjerning kan aldri erstatte utslippskutt. Utslippskutt er det viktigste og vil ta oss nesten i mål, og så trenger vi CO2-fjerning for å ta oss den siste biten og litt til, sier Martine Mørk, rådgiver for industri i ZERO.
Før påske dro en gruppe fra ZERO, Heidelberg, Elkem og ungdomspartiene til Island for å se på hvordan denne industrien har etablert seg der.På sementfabrikken til Heidelberg og på silisiumverket til Elkem fortalte de om sine planer for å rense utslippene sine for CO₂ med karbonfangst og -lagring.
Skal fange én million tonn CO₂ På grunn av øyas gunstige geografiske egenskaper, havnet verdens første DACCS-anlegg på Island. De har tilgang på ren og billig termisk energi, og har store forekomster av bergarten basalt, som brukes for å lagre CO₂ permanent under bakken.
ZERO-partner Climeworks’ første anlegg for fangst av CO₂ direkte fra lufta, Orca, har kapasitet på 4000 tonn i året. Om noen uker åpner det andre fangstanlegget, Mammoth, med årlig kapasitet på 26.000 tonn CO₂. Selskapet har mål om å fange én million tonn CO₂ innen 2030.
Selskapet Carbix lagrer CO₂ permanent under bakken. De blander CO₂ med vann og pumper det mange hundre meter ned under bakken. Blandingen legger seg i porene på porøs stein og mineraliseres (forsteines) over tid på grunn av en kjemisk prosess i møte med andre mineraler.
‒ Vi mener at det som nå skjer på Island, bør være til inspirasjon for Norge. Forholdene ligger til rette for å gjøre CO2-håndtering til en ny, grønn industrisatsing også her hjemme, sier Mørk.
Før påske besøkte ZERO, Heidelberg, Elkem og flere ungdomspolitikere Island. Foto: Martine Mørk/ZERO
Norge er velegnet Norge har også gunstige forhold for CO₂-fangst og -lagring. Vi har ren energi, det er stor kapasitet for å lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen, og oIje- og gassnæringen har overførbar erfaring og kompetanse for å pumpe CO₂ ned i undersjøiske reservoarer
‒ Norge har vært en viktig spydspiss i utviklingen av karbonfangst og -lagring, og Langskip-prosjektet er en viktig del av utviklingen. Men, for å få denne næringen opp å gå i Norge, trengs mer politisk handlekraft. ZERO har en rekke forslag til hva som må til, sier Mørk.
ZERO mener politikerne bør:
Forsterke program for punktutslipp i industrien. Prisen på CO2-utslipp er fortsatt for lav til å utløse klimatiltak som CCS, hydrogen og biokarbon i industrien. Derfor har ZERO foreslått å bruke karbondifferansekontrakter for å finansiere utslippskutt i et program for punktutslipp. Støre-regjeringen satt av 1,5 milliarder kroner til et slikt program i statsbudsjetttet for 2024. Ordningen må videre oppkapitaliseres for å utløse nødvendige utslippskutt.
Innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning og tillate salg av kreditter. Markedet for CO₂-fjerningstjenester er fortsatt umodent, derfor må staten bidra økonomsik for at prosjekter skal realiseres. Før påske pekte en ekstern utredning gjort for Miljødirektoratet på omvendte auksjoner som et kostnadseffektivt og egnet virkemiddel for CO₂-fjerning. Det samme gjorde ZERO i sin rapport fra 2022. For å få ned de offentlige kostnadene og utvikle markedet for CO2-fjerning anbefaler ZERO at prosjekter som mottar statsstøtte kan selge kreditter i det frivillige markedet
Innføre et nasjonalt mål for CO₂-lagring på 50 millioner tonn i 2030. For å realisere CO₂-fjerning og CCS, er vi nødt til å bygge ut mye CO₂-lagre. Norge har store kapasiteter som det haster å realisere. I forbindelse med Net Zero Industry Act, har EU-kommisjonen foreslått et felles mål for CO₂-lagring i unionen på 50 millioner tonn CO₂ i 2030. Uten Norge og Storbritannia på laget, er dette ambisiøst. Lagringsprosjektene som allerede har fått lagringslisens på norsk sokkel summerer seg til 50 millioner tonn i 2030. ZERO mener Norge bør tilslutte seg reguleringen og melde inn et nasjonalt mål på minst 50 million tonn CO₂-lagringskapasitet i 2030.
Biogass er klimaløsningen «alle» ønsker seg. Likevel uteblir den store satsingen. ZERO foreslår nå en rekke tiltak og virkemidler for å utløse potensialet i Norge.
Anne Marit Post-Melby la frem ZEROs forslag på årets Biogasskonferanse. (Foto: Mona Hauglid/Biogass Norge)
Det er stort potensial for økt bruk og økt produksjon i Norge, men likevel har vi sett svært begrenset produksjon og manglende vekst de siste årene. Nylig viste ferske tall at biogassproduksjonen står på stedet hvil.
‒ Biogass er løsningen både politikere, næringsliv, landbruket og miljøbevegelsen er for, men som likevel ikke tas i bruk i stor skala, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
ZERO har nå gjort en ny sammenstilling av status på biogass, og har en rekke forslag til hvordan vi bedre kan utløse potensialet for biogass i Norge.
‒ Stortinget har bedt regjeringen levere en plan for biogass i revidert statsbudsjett. Vi forventer at regjeringen kommer med et svar i revidert statsbudsjett i mai, og håper våre forslag kan være til hjelp i arbeidet, sier Post-Melbye.
Biogass i Norge
Tall fra 2023 viser at det var ingen ny produksjon av biogass, og en marginal nedgang i produksjonen (Kilde: Norwaste).
Vi er langt bak våre skandinaviske naboland, som har virkemidler for økt produksjon. Norske ressurser eksporteres til Danmark, med langt bedre rammebetingelser.
Det er potensial for å kutte 1 millioner tonn CO2 i landbruk, transport og industri i Norge til 2030 med økt bruk og produksjon av biogass.
Dette er ZEROs forslag:
Det må etableres et nasjonalt mål for produksjon av biogass i 2030 på 4 TWh
300 millioner kroner til biogassproduksjon gjennom Bionova (årlig, over fem år)
Det må bygges et større og mer forutsigbart marked for biogassproduksjon gjennom nye virkemidler i industri, maritimt og bruk av gjødsel
Disse nye virkemidlene må innrettes både mot industri, maritimt, landbasert transport og landbruket:
Forbud mot fossil fyring i industrien fra 2030
Klima- og nullutslippskrav offshore fartøy og ferger
Forbud mot fossil gass i veksthusnæring
Rabatt i bomringen for biogass i hele landet
Innfør omvendte auksjoner for CO2-fjerning
Sikre forutsigbarhet for tilskudd til bruk av husdyrgjødsel til biogass i jordbruksavtalen (minimum over 10 år)
Innfør krav om miljødokumentasjon gjødsel
Utred og varsle innføring av en reduksjonsplikt for gjødsel
Krav til bruk av sekundær fosfor i gjødsel
Det haster å implementere EUs reviderte fornybardirektiv (REDII) fra 2018
Tallene for biogassproduksjon er fra Norwaste, hentet inn på oppdrag for Biogass Norge og Biogass Oslofjord.
– Det er for mange store motorveiprosjekter inne i NTP. Det vil føre til økt transport, store klimagassutslipp og naturinngrep, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan. ZERO mener regjeringen har forstått klimaalvoret, men fortsatt er på etterskudd.
– Det er positivt at det ligger flere gode klimatiltak inne. For eksempel vil forslaget om 3,7 milliarder til lading av tungbiler og bompengefritak for el-lastebiler ha stor betydning for utslippskutt. Det er også positivt med 1 milliard til grønn luftfart, men det er langt fra nok. Vi savner også en energiplan for all elektrifiseringen som skal gjennomføres.
– Det er veldig bra å kartlegge natur, men det må koste å bygge ned natur. Fortsatt planlegger vi først transportbehovet, og deretter forsøker vi å kutte utslipp. Vi har ønsket oss en plan som tar utgangspunkt i karbonbudsjettet, og regner seg bakover derfra. Det vil regjeringen gjøre neste gang. Det er fint, men vi har egentlig ikke tid til å vente, sier Aasland.
– Kan bli gamechanger i sjøfarten
Regjeringen foreslår også flere viktige utredninger for sjøtransporten i NTP. De vil utrede om havner selv kan stille krav til at skip må gå på el, lav- eller nullutslippsdrivstoff for å få legge til og bruke havnene.
– Dette kan bli en potensiell gamechanger for klimakutt i sjøfarten. Det kan bli viktig både for teknologiutviklingen og for å kutte utslipp raskere i byer og havner langs hele norskekysten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.
Videre vil regjeringen utrede om det bør stilles krav til utslippsfri drift av havner, samt strengere miljøkrav til Kystruten.
– Det er riktig og viktig, men utredninger kutter ikke utslipp. Vi skulle ønske regjeringen hadde kommet lenger i dette arbeidet. Det som er lagt fram i dag kommer ikke til å kutte nok utslipp i sjøfarten til 2030, sier Caspersen.
Savner klimabudsjett
Fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt, savner aller mest et samlet klimabudsjett for alle utbyggingene i NTP.
– Regjeringen bør sette et tak for samlede utslipp fra infrastrukturutbygging de neste årene. Alle statlige bedrifter må lage en plan for å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Det burde NTP og alle andre statlige planer også ha krav om, sier Kilen Rørholt.
Våre fageksperter kommenterer gjerne ulike deler av NTP:
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport, og kommenterer veitransport, luftfart, ladeinfrastruktur og teknologimål.
Elise Caspersen er fagansvarlig for maritimt, og kommenterer sjøfart og havner.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kommenterer helheten i NTP og betydningen planen har for å nå Norges klimamål og naturforpliktelser.
Kontaktperson kommunikasjon: Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver (mobil: 481 51 023)
Elisabeth Bergskaug er nyeste tilskudd til ZEROs kommunikasjonsteam. – Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med de dyktige folka i ZERO, sier hun.
Foto: Nora Presttun Hindenes/ZERO
Bergskaug har bakgrunn som journalist, og kommer fra stillingen som nisjeredaktør for klima og energi i Altinget. Hun ser frem til å jobbe med klimasaken i en ny rolle.
‒ Klimaendringer, miljøforurensning og naturtap er samlet sett den største utfordringen vi mennesker må løse, for at vi skal kunne leve trygge og gode liv på denne planeten. ZERO jobber konkret med politiske løsninger som kan iverksettes raskt, utgjøre en forskjell, og som er godt faglig utredet av de dyktige folka som jobber her. Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med dem, sier Bergskaug.
I ZERO skal Bergskaug særlig jobbe med kommunikasjon på fagområdene energi og transport, fagfelt hun kjenner godt til fra sitt arbeid som journalist.
‒ Utslippene må gå mye raskere ned, tempoet i fornybar-utbyggingen må opp, og mer natur må få stå i fred. Det er en spennende utfordring å kommunisere ZEROs politikk rundt temaer som kan være både kompliserte og splittende, men som er så viktige for vår tid, sier hun.
‒ Elisabeth har et sterkt engasjement for klima og natur, og solid og bred fagkunnskap innen ZEROs arbeidsområder. Ikke minst har hun stor forståelse for klimakommunikasjon etter mange år som journalist på feltet. Vi er veldig heldige som har fått henne på laget, sier kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin i ZERO.
Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt.
Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.
Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.
ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg.
– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.
Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case – de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.
– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter.
NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.
Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?
Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene.
Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:
Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.
Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.
Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff.
Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.
Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene.
Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO
En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.
‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef.
Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.
‒Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.
‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Store omstillinger
Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen.
‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun.
Fremoverlent næring trenger drahjelp
Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.
‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til.
Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.
Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023.
Der viser vi også at det ikke koster så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.
Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.
En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037.
Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner!
Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!
God jul og godt nytt klimaår!
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
