Når Norge klimamålene? Og er det noe vits i å fortsatt snakke om 2030?
24. april klokken 14:30 lanserte Miljøstiftelsen ZERO Zerorapporten 2024, hvor vi gir vår vurdering av Norges vei mot klimamålene i Zerorapporten 2024. Se opptak av arrangementet under.
Program:
14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset. 14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene. 15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt. 15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO. 15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland
Sikkerhetspolitikk, bærekraftig utvikling og klima og miljø i Arktis var tema på akademiets samling i januar.
Årets første og akademiets andre samling fant sted i Tromsø 29-31. januar.
Zeroakademiet Nord-Norge deltakere Eivind Heggset og Aleksandra Seljeseth Foto: ZERO
Samlingen startet med et rundebord hvor temaet var “Klima, miljø og bærekraftig næringsliv i Arktis”. Tdligere ZERO-akademiker og nå varaordfører i Tromsø, Sigrid Bjørnhaug Hammer, ønsket deltakerne velkommen.
Geir Wing holdt et innlegg om klima- og miljøutfordringer i Arktis, og Kikki Flesche Kleiven snakket om klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid. Andreas Rostrup Martinsen, som er bærekraftrådgiver i Sparebank1 Nord-Norge, fortalte om Nullutslipp i utlånsporteføljen.
Til slutt kom Anne Ingeborg Myhr, avdelingsleder Biotekonologi og sirkulærøkonomi hos NORCE, og snakket om sirkulærøkonomi som bidrag til bærekraftig næringsliv i nord. Etter innleggene var det rom for diskusjon og spørsmål.
Deltakerne fikk også med seg deler av konferansen Arctic Frontiers. Her fikk deltakerne høre om globale utfordringer og hvilke spenninger som kan oppstå i Arktis. De fikk også innblikk i nordområdenes viktighet, sikkerhetspolitiske vurderinger og hvordan energibehovet kan dekkes.
Stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) møtte også deltakerne til et spennende dialogmøte rundt geopolitikk og sikkerhet i Arktis.
Zeroakademiet Nord-Norge på besøk hos KSAT: Kongsberg Satellite Services. Foto: ZERO
Samlingens siste dag startet med besøk hos KSAT: Kongsberg Satellite Services. Her fikk vi innlegg og samtale fra blant annet egen Zeroakademiker Eivind Heggset og Rolf Skatteboe.
I siste del av programmet fikk deltakerne blant annet høre fra Inger Johnsen i Troms Kraft, som snakket om at “Vi må ha kraft til å endre”. Yngve Birkelund, Professor hos Fakultet for naturvitenskap og teknologi på UiTt om bærekraft og energi.
Lebesby-ordfører Sigurd Rafaelsen, supplert av bærekraftsrådgiver Astrid, avsluttet samlingen med et innlegg om energiproduksjon i nord. Her fikk deltakerne en fin avslutning på rundebord-sesjonen med gode spørsmål og svar.
Takk til ProTromsø for godt vertskap og en fantastisk samling!
24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen – og utstillingsplassene begynner allerede å fylles opp!
Foto: ZERO / Kevin Dahlman / Jonas Tvedt
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi.
De gode kreative og interaktive møteplassene på konferansen vil være synlige for vårt brede nettverk av beslutningstakere, og bidra til å bygge nye og styrkede samarbeid.
Fjorårets utstilling ble over all forventning. I år skal den bli enda bedre og vi er kjempeglade for at Møller Bil og Skagerak Energi AS allerede er med på laget!
Les artikkelen om fjorårets utstillingskonsept her.
Ønsker du å ta del i årets utstilling på Zerokonferansen 2024?
Asplan Viak har på oppdrag for prosjektet for systemsmart energibruk gjort en energianalyse i kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, for å se på hvordan energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan dempe presset på strømnettet.
Foto av lillitve, iStock
– Vi har sett på hva vi kan gjøre lokalt for å lette presset på strømnettet, forteller prosjektleder Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak.
– Siden bygningsmassen i Norge består av mange småhus og eneboliger, bør vi rette tiltakene dit for at det skal monne. Vi har beregnet effekten av å etterisolere hus, skifte ut gamle vinduer, bruke mer bergvarme, fjernvarme og solceller for å få ned behovet for strøm fra strømnettet, forteller Ramstad.
Et realistisk, men ambisiøst scenario mot 2030 viser at vi kan frigjøre 117 MW strøm fra strømnettet i topplasttimen (makseffekt). I løpet av ett år vil vi spare strøm fra strømnettet tilsvarende 446 GWh. Dette scenarioet er i tråd med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering der fokuset er å spare strøm, og spesielt på kalde vinterdager. Scenarioet legger til grunn mer oppgradering av bygningsmassen og utbredelse av lokale energiløsninger, spesielt til offentlige bygg. Videre er scenarioet er i tråd med forventede økte krav til forbedret energikarakter, spesielt for næringsbygg.
Figur 1. Frigjort kapasitet (makseffekt) i strømnettet i prosent i den kaldeste vintertimen for ulike tiltak. Illustrasjon / Systemsmart.no
– Gjennom denne analysen får vi mer innsikt i hvilke tiltak som kan frigjøre kapasitet i strømnettet. Noen tiltak kan både bidra med mer energi over året, mens andre har mest effekt når behovet er størst, altså topplasttimen. Tiltak som gir varig effektreduksjon kan muliggjøre raskere elektrifisering til tross for at det meldes om fulle nett i dag, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig i ZERO.
Se Asplan Viak sin kartløsning og dykk ned i resultatene her.
Skal vi nå overordnede samfunnsmål om kraftige klimakutt, nye grønne arbeidsplasser og rimeligere strømpriser for husholdninger og næringsliv, kreves en kraftig omlegging av energisystemet. Det kreves store løft både innen utbygging av kraft og nett, og innen energieffektivisering. Men det blir stadig mer tydelig at det er et stort gap mellom ambisjoner og realiteter, og vi ligger ikke an til å nå målet om 55% kutt av klimagassutslipp i 2030 eller ambisjoner om å skape nye grønne arbeidsplasser.
Å Energi, Zero og Næringsforeningen i Drammensregionen inviterer til seminar der vi spør hva som kan gjøres for å lukke gapet. Hvordan kan kommunene, energibransjen og næringslivet lykkes med omstillingen lokalt og nasjonalt? For nå er tiden inne for å gjennomføre tiltak for å nå de høye ambisjonene, og de tiltakene må gjennomføres over hele landet, også i Drammen og Buskerud.
På seminaret får vi perspektiver både på de overordnede, nasjonale utfordringene, og vi får høre om løsningene som implementeres i Buskerud i dag. For det gjøres allerede mye for å skaffe mer fornybar energi, for å distribuere, lagre og bruke energi smartere og bedre, og slik utvikle byer og lokalsamfunn der det både er godt å bo og drive næringsvirksomhet.
Vi søker deg som synes det går for sakte i norsk klimapolitikk og vil bidra til gjennomslag for nye klimaløsninger gjennom å jobbe frem gode analyser og forslag til ny klimapolitikk. Vi søker en rådgiver som kan gå inn i vårt fagteam på transport.
Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Dine arbeidsoppgaver
Du vil bidra til ZEROs arbeid for utslippskutt i transportsektoren, for eksempel i tungtransport, luftfart eller anleggssektoren. Det kan også være aktuelt å arbeide med politikk for et mer effektivt og helhetlig transportsystem eller med livsløpsanalyser, for eksempel med mål om å bidra til utslippskutt i hele verdikjeden for elektriske kjøretøy. Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til virkemidler, slik at vi kan sette dagsorden og sikre størst mulig gjennomslag for klimasaken hos politikere og i næringslivet.
Arbeidsoppgavene kan for eksempel innebære å gjennomføre barriere- og mulighetsstudier som presenteres for politiske beslutningstakere. Du vil delta i dialog med næringslivet, holde innlegg og holde deg oppdatert på hva som skjer på dine fagområder nasjonalt og internasjonalt. Strategisk tenkning og kommunikasjon kan også være blant oppgavene. Arbeidet vil gjennomføres i samhandling med andre fagrådgivere og fagansvarlige hos ZERO.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til miljø- og/eller klimafeltet.
Det er en stor fordel med politisk erfaring, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Det er en fordel å beherske både kvalitative og kvantitative analyser.
Det er en fordel med noen års relevant arbeidserfaring, gjerne fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement med for eksempel arbeid i frivillige verv å vise til, som vil utvikle deg videre hos oss.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i et engasjerende arbeidsmiljø i en av Norges viktigste klimaorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om det siste innen klimaløsninger og delta i prosjekter på en rekke ulike fagområder.
Mulighet for å delta i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale.
Eventuelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt ingvild@zero.no (97727115) eller fagsjef Stig Schjølsetstig.schjolset@zero.no (90560459).
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Søknader sendes til fagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 26. november, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har alltid vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi som gir optimisme, konkrete og relevante løsningsforslag, ny kunnskap, samt styrkede nettverk og allianser.
Årets utstilling knyttes tett opp mot ZEROs arbeid og til verdikjeden den er en del av. I temautstillingen fortelles historiene om Norges nye industrialisering, Norges energiomstilling og hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Under pausene i programmet vil du få muligheten til å se klimateknologi, oppleve demonstrasjoner, se nye løsninger og møte ZEROs fageksperter samtidig som du nyter kaffe og noe å bite i, og slår av en prat med utstillerne.
Norges energiomstilling
Klarer vi å erstatte dagens fossile energibruk fra kull, gass og olje med fornybar energi fra sol, vind, vann og bio, løser vi klimakrisen. Derfor må det bygges mer fornybar energi så raskt som mulig. Våre partnere viser hvordan. Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi har løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs – i mobile batterier. RWE er en av verdens største utviklere og operatører av havvind. På Zerokonferansen kan du lære mer om hvordan RWE overfører sin kunnskap og erfaring til utvikling av flytende havvind, som er helt nødvendig for å erstatte dagens fossile energibruk. Å Energi viser hvordan pumpekraftverk og sol er viktige klimaløsninger.
I Norges energiomstilling skal fornybare byer ha energieffektive og systemsmarte hus og idrettsanlegg som bidrar til energisparing og økt energiproduksjon. ZERO, Norges Idrettsforbund og Asplan Viak vil løfte hvordan produksjon av ny fornybar energi ved bruk av varmepumper, solkraft, fjernvarme, termoser, vil være en viktig bidragsyter til å løse klimakrisen.
Hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med det grønne transportskiftet, må fossile drivstoff ut av markedet og teknologien byttes ut i alle kjøretøy.
ZERO har kartlagt utslipp langs verdikjeden av bilproduksjon. Temautstillingen viser hvordan ulike aktører bidrar til å realisere en global verdikjede uten utslipp, for hele elbilen, fra vugge til grav, og gjennom produksjon av drivstoffet som kan fylles på nullutslippskipene som frakter bilene.
Våre partnere er en del av løsningen. Volkswagen Group og Møller Mobility Group har en nullutslippsvisjon i 2025, og har besluttet at Volkswagen personbil utelukkende skal tilby fullelektriske modeller i det norske markedet etter 2023 for å nå 100 prosent-målet.
Continental Dekk Norge utvikler og jager en fremtid med 100 prosent bærekraftige dekk, og jobber med å øke mengden av resirkulerte materialer og fornybare råvarer i dekkproduksjonen. Batteriretur AS har i samarbeid med bilindustrien utviklet en unik kompetanse for håndtering av høyenergibatterier, og kommer med et stort Jaguar I-Pace-batteri til utstillingen. Tryg Forsikring, Norges Biloppsamleres Forening (NFB) og Bil1din løfter deres rolle for å øke bruk av reparasjoner med brukte deler – Brukt, men minst like god! ECO STOR bygger industri på brukte bilbatterier – second life – og bygger store anlegg som kan brukes til å lagre strøm.
Norges nye industrialisering
Industrisektoren står for rundt 20 prosent av nasjonale og globale klimagassutslipp. Potensialet for utslippskutt er stort, og teknologiskiftet som trengs, er mulig. I tillegg er det industrien som kan realisere CO2-fjerning og CO2-fangst.
ZERO jobber for å få på plass klimaløsningene som kutter utslippene i eksisterende industri, og spesielt med karbonfangst og -lagring (CCS), bioøkonomi og hydrogen. I tillegg er det viktig å sikre bærekraftig utbygging av nye grønne industrier. Vi samarbeider med industriaktørene som går i front og ønsker å ta i bruk ny klimateknologi.
Siva – Selskapet for industrivekst er en viktig del av utrullingen av ny grønn industri i Norge. De vil vise frem hvordan de er “One stop shop” for industrien.
Industrien har halvert sine utslipp, men skal fortsette å kutte utslipp. I utstillingen treffer du noen av selskapene som går foran for å danne nye industrielle verdikjeder som kutter klimagassutslippene drastisk. Yara vil vise hvordan de bruker grønn ammoniakk for drastisk kutte utslippene fra matproduksjon og fra skipsfarten.
I tillegg vil vi vise frem verdikjeden for CO2-fjerning, løsningen vi trenger for å ta oss til netto negative utslipp. Climeworks vil vise frem hvordan de fjerner Co2 fra atmosfæren før Wintershall DEA vil vise med en fysisk modell hvordan CO2 lagres og forblir permanent under bakken.
Equinor forsyner 170 millioner mennesker med energien de trenger hver dag. Dette får vi til, takket være 50 år med en enda viktigere energi: Erfaring, kunnskap og samarbeid på tvers av fagområder, virksomheter og nasjoner. Dette er også nøkkelen til å løse klimautfordringene, vår tids viktigste utfordring. Equinor har som mål å være et netto nullutslippsselskap innen 2050. På veien dit skal vi finne nye løsninger innen fornybar energi, lavkarbonløsninger og hydrogen, for vår ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen.
ZERO jobber for en fossil- og utslippsfri luftfart, og at Norge blir den første nasjonen med elektrifisert innenriks luftfart. Derfor er hele økosystemet i fossilfri luftfart nødvendig for å kutte klimagassutslippene raskt nok. Møt infrastruktur (Avinor), flyselskap (SAS), flyprodusentene, elmotorprodusent og drivstoffleverandør.
Maritim
Skipstrafikken står for ca. 2,5 prosent av de globale CO2-utslippene, og er en økende kilde til klimagassutslipp. Verden må bli kvitt all fossil energibruk innen 2050, også til sjøs. Da må tempoet opp i det grønne maritime skiftet. ZERO jobber med aktørene i maritim bransje som vil gå foran og bygge utslippsfrie skip, og med dem som vil ta dem i bruk. Vi jobber også opp mot myndighetene for å få dem til å støtte bygging av utslippsfrie skip. Da kan Norge bidra med klimaløsninger til sjøs som verden trenger. Møt våre partnere Høegh Autoliners og Kongsberg som viser frem nullkarbonklare Aurora-klassen gjør det mulig for kundene å dekarbonisere egne forsyningskjeder.
Ønsker du å møte utstillerne? Om du ønsker å booke et møterom for egne møter under konferansen, ta kontakt med oss på zerokonferansen@admin
Samlokalisert industri vil bruke både energi og areal mer effektivt, viser ny ZERO-analyse. Nå trengs politiske virkemidler for å utløse disse gevinstene og bidra til økt samlokalisering.
‒ Areal og energi kommer til å bli noen av de mest begrensede ressursene i det grønne skiftet, og avgjørende for å nå både klima- og naturmål. Da må vi bruke disse ressursene på best mulig måte. Her har Norge mye å gå på i dag, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
I prosjektet Grønne industriparker har ZERO undersøkt om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i klimaomstillingen. ZERO har samarbeidet med de fire industriparkene Herøya, Mo, Glomfjord og Treklyngen, og Siva.
‒ Vår analyse viser at samlokalisering har en betydelig areal- og energigevinst. Det er mye å hente gjennom delt infrastruktur, utnytting av spillvarme og materialbruk, sier Post-Melbye.
Basert på situasjonen i industriparkene, finner vi gevinster på 20 prosent for energi og opp mot 30 prosent for areal. Dette utløses av at samlokalisert industri kan utnytte overskuddsvarme, og effektivisering ved delt infrastruktur. I tillegg er det i industriparkene i Norge ledig areal til nye etableringer.
Trenger politisk mål
ZERO etterlyser politiske rammebetingelser som bidrar til økt samlokalisering av industri.
‒ Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Her bør være et mål å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri, oppfordrer Post-Melbye.
‒ Dette vil bidra til å utnytte arealer, energi og ressurser på en mest mulig effektiv måte i reindustrialiseringen av Norge de neste årene, og utløse gevinster som vil bidra inn mot norske klimamål og arealforpliktelser. Det håper vi også regjeringen ser, sier hun.
ZEROs anbefalinger
Basert på analysen, kommer ZERO med fire tydelige anbefalinger for hva som trengs for å utløse mulighetene som finnes i samlokalisering:
Krav til utnyttelse av spillvarme: Det trengs reguleringer for å utløse potensialet for økt bruk av spillvarme. Dette vil være et insentiv for samlokalisering av industri, med mål om å utløse industrielle symbioser.
Tilrettelagte reguleringsplaner: Reguleringsplaner som er tilrettelagt industriparker sikrer mer effektiv og bærekraftig arealforvaltning, mer samlokalisering og mindre arealbruksendringer.
Prioritert nett til industriparker: Skal vi nå klimamålene, må utslippene kuttes i eksisterende industri og ny industri må realiseres. Industriparkene samler både eksisterende og ny industri. En mer nasjonalt styrt nettutbygging kan stimulere til at ny industri tar i bruk ledige arealer.
Et virkemiddelapparat med mål om samlokalisering av industri: Dette er spesielt relevant for Siva og Innovasjon Norge. ZERO mener det bør opprettes en nasjonal status for industriparker, på samme måte som det finnes et klyngeprogram i dag.
