Nå er programmet til årets Zerokonferanse lansert, og det inneholder 20 gode grunner til å delta på Norges viktigste møteplass for klimaledere.
Ønsker du å delta på Zerokonferansen? Kjøp billett her.
Foto: Alexander Eriksson / ZERO
Under årets konferanse kan du lære om og diskutere de mest aktuelle temaene og problemstillingene på veien mot nullutslippssamfunnet, fra karbonfangst og lagring, til klimakvoter og nye, grønne industrieventyr.
Se programmet og alle de gode grunnene til å ta turen innom årets konferanse her.
– Dette blir min første Zerokonferanse som daglig leder i ZERO. Jeg er stolt av å få være med på en så sterk institusjon i norsk klimadebatt som Zerokonferansen har blitt. Den viser nettopp hvem vi i ZERO er – de som løfter frem løsningene og har gode forslag til effektiv klimapolitikk, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland.
Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.
– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland.
– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland.
Må sikre CO2-avgiften
Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten.
– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland.
ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling.
– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.
Klimainvesteringsfondet må følges opp
Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig.
– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.
ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene.
– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.
– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014.
Mangler nye tiltak for tungtransport
På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.
– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.
– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.
Trenger større energiløft
For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.
– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang.
Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering.
– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.
ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind
– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.
Fullt gjennomslag på Svalbard
Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.
– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.
Håper på storsatsing for lokale klimatiltak
Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.
– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO.
Innfrir ikke hydrogen-løfter
Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på hydrogen i Norge.
– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO.
Mangler virkemidler for grønn skipsfart
Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.
Forbrenningsavgift med liten effekt
ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.
– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge.
– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.
Solberg-regjeringen har lagt frem nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. – Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, og ZERO har konkrete forslag til hvordan ny regjering kan forbedre budsjettet på klima, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Pressebilder av ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.
– Den påtroppende statsministeren har gått til valg på at klima skal være “rammen for alt”. Vi forventer at den nye regjeringen supplerer budsjettet med et klimabudsjett, sier Aasland.
– Det bør også synes i budsjettet at norsk økonomi skal vris raskt over i grønnere retning og utslippene i 2022 skal kuttes like mye som vi har klart de siste ti årene. Det betyr at det trengs midler til å finansiere forpliktende klimapartnerskap i industri, havbruk og skipsfart. Det må Støre og hans regjering ta tak i, sier Aasland.
Viktig økning i CO2-avgiften
Solberg-regjeringen begynner opptrapping av CO2-avgiften, som varslet i klimameldingen.
– Økt CO2-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Gjennomhulling av CO2-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i.
– Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som for eksempel i sektorvise CO2-fond. For eksempel haster det å få på plass et CO2-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland.
Stor milepæl for klimafinansiering
ZERO er svært fornøyd med at regjeringen som varslet realiserer det nye Klimainvesteringsfondet.
– Dette er viktig og en stor milepæl for norsk klimafinansiering. Nå forventer vi at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. ZERO mener fondet bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og at det nye fondet må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden. Det er også avgjørende at penger til oppbygging av fornybar energi i mellominntektsland ikke tas fra verdens aller fattigste og bistandsbudsjettet, sier Aasland.
ZERO har sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri.Det har resultert i en ny rapport.
Norge produserer rundt 65.000 tonn EPS (isopor) og 12.000 tonn XPS årlig. Det utgjør omlag ⅛ av all plast brukt i Norge årlig. Størstedelen blir brukt i bygg og fiskekasser, mens EPS rundt hvite-/brunevarer er hovedsakelig importert og utgjør små mengder.
– Sirkulær og utslippsfri EPS er mulig. Ikke i dag, men på sikt gjennom endringer i alle deler av verdikjeden. Det trengs endringer i råstoff, produksjon, produkt, gjenvinning og håndtering etter produktet har gjort sin nytte. EPS-avfall må bli til nytt råstoff. Rapporten beskriver hvordan dette kan bli mulig, forklarer Sindre Østby Stub, fagrådgiver industri og plast i ZERO.
Økt bruk av EPS og XPS etter krav om lavenergi og passivhus i byggebransjen
I Norge brukes ca 30.000 tonn EPS og 12.000 XPS som byggisolasjon. Bruken har økt betraktelig etter krav om lavenergi og passivhuskrav. Størstedelen av dette (95 prosent) blir bygd inn i hus og rundt grunnmur, med tanke på å stå i lang tid. Det blir derfor er en form for karbonbinding i bygg.
– I rapporten ser vi på hvordan kapp fra nybygg kan samles inn, for å hindre både forurensing og for at det kan gjenbrukes som nytt råstoff. Rapporten ser også på hvordan EPS fra eldre bygg kan la seg gjenvinne, legger Østby Stub til.
Løsninger på større gjenvinningsgrad og mer effektiv innsamling på avfallsmottak
Fiskeindustrien er den andre store brukeren av EPS. De benytter ca 35.000 tonn EPS til å frakte fisk i. Omtrent 5.000 tonn ender på fiskemottak i Norge for videre bearbeiding, hvor gjenvinningsgraden i dag er høy.
– I rapporten ser vi på hvordan volumet som gjenvinnes i Norge kan øke ytterligere, sier Østby Stub.
Det siste større bruksområdet for EPS er som støtdempende og formstøpt emballasje, typisk rundt hvitevarer. Dette er estimert til ca 2.000 basert på innrapporterte mengder gjennom produsentansvarsordningen. Det kommer i hovedsak fra importerte varer og havner ute i alles hjem. EPS kan ikke samles inn sammen med annen plast, slik at mye havner i restavfall. I rapporten peker vi på løsninger for effektiv innsamling på avfallsmottak over hele landet.
Et testprosjekt for innsamlingsløsninger
Rapporten er en del av et større prosjekt hvor Vartdal Plastindustrier har etablert en innsamlingsløsning fra avfallsmottak på på Vestlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag hvor de benytter returtransport for innsamling til et felles mottak. Dette testprosjektet viser hvordan industrien selv effektivt kan bidra til å øke innsamlingsgraden av EPS og er en effektiv del av løsningen for økt innsamling av emballasje-EPS.
Du kan lese mer om Vartdal Plast sin innsamlingsanlegg i Ørsta her.
Prosjektet er finansiert av Avfallsforsk (PReP2020).
Zeroakademiet avsluttet årets akademi med en studietur til Trondheim hvor de fikk se og lære om fremtidens klimaløsninger, og ikke minst – endelig møtes fysisk!
Søk deg til Zeroakademiet 2021-2022!
– Jeg synes alle burde melde seg på Zeroakademiet! Her får du muligheten til å gå konkret til verks, se hva som skjer og hva som skal til for å møte klimaendringene, sier Johannes Dalen Giske, deltaker på Zeroakademiet 2020-2021.
– Gjennom Zeroakademiet ønsker vi å gi kunnskap og utfordre og motivere deltakerne ved hjelp av relevante faginnlegg og innledere, og diskusjoner og gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsbakgrunner. Vi ser på klimaløsninger i praksis, og skaper et sterkt, engasjert, nettverk som deltakerne kan støtte seg på i sitt videre arbeid, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
For å få se dagens og morgendagens klimaløsninger tok ZERO årets deltakere med til Trondheim for å vise fram noen av de gode prosjektene som foregår her, og ikke minst for å møte og høste erfaringene fra mennesker og bedrifter som går foran i det grønne skiftet.
– Det var veldig inspirerende å besøke Trondheim, og det var motiverende for både deltakerne og oss i ZERO å få høre om og se på de klimaledende initiativene og bedriftene en finner her, forteller Cesilie.
Studieturen var siste samling for årets kull av Zeroakademiet, og et stort høydepunkt for alle var å endelig kunne møtes fysisk etter et heldigitalt år. I løpet av turen var akademiet på omvisning og besøk hos blant annet Statkrafts fjernvarmeanlegg, Powerhouse, og fikk høre om framtiden for transport til havs og i lufta hos Selfa og Rolls-Royce og miljø- og byprosjekter Trondheim kommune jobber med.
– Det jeg har tatt med meg fra studieturen er å ha fått sett alle de ulike klimaløsningene som faktisk finnes, og det at det er mange lokale entreprenører rundt i landet som sitter på konkrete løsninger. Også har det vært veldig fint å være i Trondheim med den flotte gjengen, sier Enja Sæthren, en av deltakerne på årets akademi.
ZERO takker for god innsats og gleder oss til å følge Zeroakademiets deltakere videre!
ZERO ga fredag sine innspill til ny regjeringsplattform til partiene som er i sonderinger. ZERO foreslår en tipunktsliste med store klimagrep som vil gi raske utslippskutt.
– For å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må vi i årene som kommer kutte like mye utslipp hvert eneste år som vi har klart de siste ti årene. Derfor må det satses på tiltak som sikrer store og raske utslippskutt. I ZEROs klimaplattform gir vi innspill til hvordan en ny regjering kan lykkes med det, sier daglig leder i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland.
Klima som ramme
ZERO foreslår i sine innspill en rekke konkrete tiltak og løsninger som trengs i neste fireårsperiode. Skal vi nå utslippsmålene, må regjeringen ha klima som ramme rundt all politikk.
– Regjeringen må i alt sitt arbeid, i statsbudsjett, transportplanlegging, innkjøp og regelverk sette absolutte rammer for hvilke utslipp vi kan tåle på anleggsplasser, veier, i bygg, i industri og arealbruk. Da velger vi ikke en bestemt teknologi, men vi velger bort fossile løsninger, sier Aasland.
Må lønne seg å velge klima
For øke tempoet i det grønne skiftet, må samtidig bærekraftige løsninger gjøres lønnsomme. Det må alltid lønne seg å velge fossilfrie alternativer, og det må alltid være dyrere å forurense.
– Vi må kompensere industribedrifter som velger dyrere og renere alternativ. Vi må trappe opp CO2-avgiften og lytte til næringslivet som selv etterspør økt avgift på utslipp. Og vi trenger støtteordninger til bygging av utslippsfrie hurtigbåter, avgiftsfritak for elektriske lastebiler og høyere avgifter på nye dieselbiler i alle størrelser, sier Aasland.
Den store omstillingen til fornybare løsninger og grønn industri krever store statlige investeringer.
– Det må investeres i kraftnett, ny fornybar energi, og ladeinfrastruktur – alt det som gjør utslippsfrie løsninger og nye, grønne arbeidsplasser mulige. Det må gjøres i Norge, og Norge må også bidra i utlandet. Vi trenger 30 TWH ny kraft – og vi trenger å få den ut i hele landet, sier Aasland.
Nok strategi – mer klimahandling
Selv om klimatiltak skaper debatt, må politikerne våge å gjennomføre dem.
– Tiden for strategier, veikart og langtidsplaner er ute. Nå trenger vi handlekraft og gjennomføringsevne fra politikerne våre. Det hviler et stort klimaansvar på de som skal styre landet de neste fire årene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I prosjektet Systemsmart energibruk ser vi på hvilke løsninger vi har for å sikre nok energi og effekt til å gjennomføre det grønne skiftet, samt hvilke barrierer som hindrer at løsningene tas i bruk. Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke aktører med forskjellige roller i denne omstillingen. Nå kan du følge prosjektet på dets nylig lanserte nettside, systemsmart.no.
Hvorfor systemsmart energibruk?
Den tørre sommeren og høsten vi har hatt, aktualiserer behovet for å utnytte energiressursene og infrastruktur bedre. Vi står nå foran en vinter med høye strømpriser, og det blir desto viktigere å bruke det vi har bedre slik at det ikke blir en barriere i overgangen til elektriske løsninger.
Gjennom nettleien finansierer fellesskapet utbygging av nett og infrastruktur for å frakte strømmen hjem til husholdninger, næringsbygg og industri. I tillegg skal vi ha nok nettkapasitet til å etablere ny, grønn industri. For å få til dette er det avgjørende å utnytte alle energiressursene mer effektivt og optimalisere samspillet mellom de forskjellige energibærerne, slik at vi kan unngå dyre og unødvendige nettinvesteringer du og jeg betaler for. Ikke minst kan vi begrense nye naturinngrep.
ZEROs rolle
Derfor er ZERO sekretariat for et samarbeid om systemsmart energibruk med nettopp dette som formål: sikre nok strøm til å gjennomføre det grønne skiftet, uten for store kostnader og belastning for naturen. Vi må rett og slett legge om til en smartere bruk av energien.
I styringsgruppen for prosjektet sitter Statnett, Enova, Norsk Fjernvarme og Elvia. Som bidragsytere har vi så langt fått med oss Glitre Energi, Akershus Energi, Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), Viken Fylkeskommune og Statsbygg.
Følg med på nettsiden
Nå er nettsiden for prosjektet lansert på systemsmart.no. Her vil vi informere om case-arbeid, lansering av notater, invitasjoner til arrangementer og tilstøtende prosjekter. Ikke minst finner du oversikt over relevante artikler og publiseringer. Følg med framover!
– Jeg vil si jeg er lidenskapelig opptatt av å finne utslippsfrie løsninger til lands, til vanns og i luften. I tillegg brenner jeg for å få på plass fornybare og utslippsfrie løsninger for asfalten og resten av veibyggingen.
– Ingvild har bred erfaring fra ZERO, og vi er veldig glade for at hun nå skal lede transportarbeidet vårt. Med Ingvild i førersetet vil ZERO fortsette å være en konstruktiv og utålmodig pådriver for den store omstillingen vi skal gjennom i transportsektoren, sier Stig Schjølset, fagsjef i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt begynte i ZERO i 2010, og startet i sin tid med å få kommuner til å ta i bruk elbiler. De siste 10 årene har hun fulgt den massive endringen innen nullutslippsløsninger på transportfeltet tett.
– Vi er kommet langt på elbil i personbilmarkedet, gått foran innen utvikling og bruk av utslippsfrie ferger, og virkelig fått fart på utrullingen av utslippsfrie busser. Men vi har fortsatt en vei å gå: det er store utslipp fra transporten, og elektrifiseringen har ikke kommet like langt innen varetransport, luftfart, anleggsmaskiner og båter, sier Kilen Rørholt. – For Norge utgjør transportutslippene 1/3 av de totale utslippene. Hvis vi skal nå målet om å halvere utslippene fra transport innen 2030, sier det seg selv at vi må se et massivt skifte til elektrifisering og fornybart drivstoff i alle deler av sektoren. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med aktørene i transportsektoren og politikerne for å få dette til.
Som rådgiver på transport har Ingvild Kilen Rørholt lang og variert bakgrunn. Hun har jobbet både med elbiler i offentlige anbud, og ledet tungtransportprosjektet som ble startet opp for 6 år siden. Hun har også jobbet med luftfart og fossilfrie anleggsplasser.
– Noen av de viktige tingene vi nå må jobbe for å få på plass, er god lade- og fylleinfrastruktur for alle tyngre kjøretøy, forutsigbare bruksfordeler for lastebiler som går på strøm og biogass, samt et permanent test- og innovasjonssenter for utslippsfriluftfart. Det blir avgjørende at det offentlige stiller utslippskrav for alle anbud innen transport, anlegg og kjøretøy, og offentlige anbud som trenger frakt, avslutter hun.
Nylig presenterte ZERO beregninger rundt norske utslippskutt i E24. Våre beregninger viser at Norge må kutte utslippene betydelig mer enn anslått i regjeringens klimamelding.
I klimameldingen som ble lagt fram i januar, presenterte regjeringen sin plan for hvordan Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes fram mot 2030. Meldingen tok utgangspunkt i ambisjonen fra Granavolden om å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.
Allerede i januar var det klart at klimapolitikken måtte forsterkes for å oppnå et utslippskutt på 45 prosent innen 2030. Ifølge regjeringen var “utslippsgapet”, altså forskjellen på Norges utslippsbudsjett for perioden 2021-2030 og forventede utslipp i samme periode, på 16,6 millioner tonn (Mt).
To hendelser tilsier nå at utslippsgapet er betydelig høyere enn 16,6 Mt. Det ene er at de faktiske utslippene er høyere enn først antatt, noe SSB har korrigert i nye utslippstall som ble publisert i juni. Det andre er at ambisjonene for utslippskutt må økes. Det ble bekreftet i EUs “Fit for 55”-pakke, som ble lagt fram i juli. Vi legger til grunn at når EU øker ambisjonsnivået i klimapolitikken, må rike land som Norge kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 50 prosent innen 2030.
ZERO har beregnet hva disse endringene vil bety. Med samme metodikk som anvendes i klimameldingen tilsier det at Norges utslippsgap, altså avstanden mellom dagens utslipp og der vi må være for 2030, har økt til om lag 28 Mt. Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til dette estimatet. I det følgende redegjør vi for våre beregninger og hvilke forutsetninger vi har lagt til grunn.
Norges utslippsbudsjett
Klimamålene for hvert EU-land fastsettes i en EU-forordning som kalles Innsatsfordelingen (Effort Sharing Regulation). I EU-kommisjonens forslag fra juli er landenes klimamål satt opp i et eget anneks (se side 38). Norge er ikke inkludert her fordi vårt mål formelt vil bli satt av ESA. Men ettersom metodikken vil være akkurat den samme som for EU-land, vet vi at Norge vil få et mål om 50 prosent kutt. Og selv om dette foreløpig bare er et forslag fra EU-kommisjonen, er det bred politisk enighet i EU om hvordan disse målene skal settes. Det er derfor svært sannsynlig at de rikeste landene må kutte utslippene med minst 50 prosent.
Med utgangspunkt i målet for 2030, beregnes så et utslippsbudsjett for perioden 2021-2030. Dette vil i utgangspunktet skje gjennom tre steg:
Først bestemmes utslippene i basisåret 2005. For Norges del er dette 28,9 Mt, noe som ble fastsatt av ESA i juli. Dette vil ikke endres, selv om SSB skulle komme med nye revisjoner av Norges utslippsstatistikk. Innen 2030 skal utslippene reduseres med minst 50 prosent sammenlignet med 2005, noe som dermed gir dermed et årlig utslippsbudsjett på 14,5 Mt i 2030.
Utslippsbudsjettet for årene mellom 2021 og 2029 bestemmes ut fra reduksjonsmålet i 2030 og utslippene i 2016-2018, som er referanseårene for reduksjonen mot 2030. Utslippene i referanseårene (2016-2018) er for Norges del 26,5 Mt/år, noe som også er fastsatt i ESA-beslutningen fra juli. Utslippsbudsjettet settes så gjennom en lineær nedgang fra 26,5 Mt (referanseårene) til 14,5 Mt (i 2030). Startpunktet for den lineære reduksjonen er satt til juni 2020, slik at reduksjonen fordeles over 10 og 7/12 år.
De årlige utslippsbudsjettene gir det totale budsjettet for hele perioden fra 2021 til 2030. Med en nytt klimamål på 50 prosent blir Norges totale budsjett for 2021-2030 195,9 Mt.
Men med EU-kommisjonens forslag fra juli, er det det kommet enda et et par steg i denne prosessen.
For det første er vi allerede i 2021, det første året i forpliktelsesperioden. Men foreløpig er det nye regelverket bare et forslag fra EU-kommisjonen. Det skal nå diskuteres og vedtas av EUs medlemsland og EU-parlamentet. Endelig regelverk, inkludert nye mål for hvert enkelt land, vil derfor gjelde fra 2023. For 2021 og 2022 vil landene beholde sine opprinnelige mål.
I tillegg er EU-kommisjonens lovforslag utarbeidet midt under Covid-pandemien, med betydelig usikkerhet rundt hvordan utslippene faktisk vil utvikle seg de neste årene. Hvis det kommer nye bølger med smitte og nedstengninger, vil den økonomiske aktiviteten – og dermed utslippene – kunne forbli lave i flere år. Og motsatt: en rask gjenhenting av økonomien vil kunne gi en rask økning i utslippene. For å ta høyde for denne usikkerheten, har kommisjonen foreslått at utslippsbudsjettet skal revideres i 2025. I denne revisjonen vil man med utgangspunkt i de faktiske utslippene i 2021-2023 kunne sette et nytt budsjett for 2026-2029, mens sluttpunktet i 2030 fortsatt vil være 50 prosent lavere enn utslippene i 2005.
Revisjonen i 2025 betyr at det er umulig å vite helt eksakt hvordan budsjettet blir for hele perioden fra 2021-2030. Hvis utslippene i 2021-2023 blir “lavere enn forventet”, vil man få et lavere budsjett for årene 2026-29. Og motsatt, hvis utslippene er “høyere enn forventet”, vil man få et høyere budsjett. Men hvis utslippene er lavere/høyere enn forventet, vil man også ligge bedre/dårligere an i forhold til den totale reduksjonen som skal skje fra 2021 til 2030. Disse effektene vil dermed til en viss grad motvirke hverandre, og noe som vil begrense effekten på utslippsgapet. Men her ligger det altså en usikkerhet.
I ZEROs beregning av Norges utslippsbudsjett, har vi ikke tatt hensyn til en eventuell endring som kan komme i revideringen av budsjettet i 2025. Når vi ser bort fra en eventuell revidering i 2025, vil budsjettet med et mål på 50 prosent være om lag 6 Mt lavere enn budsjettet som er lagt til grunn i klimameldingen.
I tabellen nedenfor har vi imidlertid lagt inn et scenario hvor vi har sett på en mulig effekt av revideringen i 2025. I dette scenariet har vi benyttet framskrivingen i Nasjonalbudsjettet fra 2021, men justert referansebanen i henhold til nye utslippsdata, som beskrevet i avsnittet nedenfor. Da økes utslippsbudsjettet med 4,4 Mt, sammenlignet med budsjettet vi har beregnet uten en revidering i 2025.
Tabellen viser budsjettene år for år, med ESA-beslutningen om 40 prosent kutt, regjeringens mål om 45 prosent kutt, 50 prosent kutt med dagens regelverk og et scenario hvor vi har tatt hensyn til at revideringen i 2025 kan øke budsjettet. Det er verdt å merke seg at budsjettet er gitt for årene 2021-2025 og 2030, slik at usikkerheten knytter seg til hvordan budsjettet vil settes for årene 2026-2029.
Tabelltekst: Årlig utslippsbudsjett og totalbudsjett for årene 2021 til 2030.
Nye utslippstall
Basert på historiske utslippstall, forventninger om økonomisk vekst, effekten av vedtatt klimapolitikk og en rekke andre faktorer, lager Finansdepartementet en framskriving av utslippene mot 2030. Dette er altså en kvalifisert gjetning om framtidige utslipp basert på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig.
Den siste framskrivingen av utslippene mot 2030 ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet for 2021, som også er også brukt i klimameldingen. Vi mener det er to forhold som tilsier at denne framskrivingen er for lav.
Den 30. juni publiserte SSB oppdaterte utslippstall, som viste at utslippene fra kysttrafikk og utenriks sjøfart er høyere enn tidligere antatt (1). Korrigeringen skyldes at man ikke hadde fanget opp alle kildene til utslipp i maritim sektor. Med korrigeringen av denne feilen, vil også utslippsframskrivingen bli justert opp. Ved å bruke de siste utslippstallene fra SSB, har vi konservativt estimert at de forventede utslippene for perioden 2021-2030 vil være 5,6 Mt høyere enn det som ble lagt til grunn i klimameldingen.
Norges utslippsberegninger og referansebane bygger på GWP-verdiene til fra FNs 4. hovedrapport. EU legger derimot til grunn GWP-verdiene fra FNs 5. hovedrapport, noe som betyr at utslippsbudsjettet som ESA har fastsatt for Norge også bruker GWP-verdiene fra 5. hovedrapport. For å sikre konsistens mellom utslippsbudsjettet og den faktiske rapporteringen av utslipp, må også Norge bruke verdiene fra 5. hovedrapport når vi skal rapportere utslipp under Innsatsfordelingen. Finansdepartementet vil trolig inkludere denne endringen i sin neste oppdatering av referansebanen mot 2030. Vi anslår at dette vil innebære at Norges utslipp oppjusteres med om lag 200 000 tonn/år. For framskrivingen mot 2030 vil den nye metodikken dermed gi økte utslipp på rundt 2 Mt over tiårsperioden.
ZEROs utslippsgap
Ved å kombinere det nye utslippsbudsjettet ved et klimamål på 50 prosent og en noe høyere utslippsframskriving mot 2030, har ZERO beregnet at utslippsgapet – altså det vi må kutte utover dagens politikk – til om lag 28 Mt over perioden 2021-2030. I dette estimatet har vi tatt hensyn til forsterket mål om 50 prosent reduksjon og de reviderte utslippstallene fra maritim sektor. Hvis vi inkluderer alle elementene beskrevet ovenfor, altså både revideringen i 2025 og bruk av oppdaterte GWP-verdier, blir utslippsgapet om lag 26 Mt.
Usikkerheten knyttet til selve budsjettet er i all hovedsak knyttet til revisjonen i 2025, og er dermed relativ begrenset. Usikkerheten rundt framskrivingen er mye større, og skyldes at det generelt er vanskelig å spå om framtiden.
Men det vi vet med stor sikkerhet er at Norges klimamål blir skjerpet, samtidig som utslippene er høyere enn tidligere har antatt. Det betyr at vi trolig må gjennomføre alle forslagene i klimameldingen, pluss litt til, for å holde oss innenfor det nye utslippsbudsjettet. Og i tråd med føre-var prinsippet tilsier usikkerheten rundt utslippsgapet at vi har liten tid å miste. Jo raskere politikken skjerpes, jo bedre vil mulighetene være til å oppnå de utslippskuttene vi har forpliktet oss til i klimaavtalen med EU.Til slutt: Denne utregningen viser at klimapolitikk kan være ganske komplisert. Samtidig er hovedpoenget veldig enkelt. Vi må kutte alle utslipp til null så rask som mulig. Og minst halvparten av jobben må gjøres før 2030. Det er vår felles oppgave i klimapolitikken det neste tiåret.
(1) SSB publiserte også en oppdatering av utslippene fra kystfart den 8. juni, med en betydelig større korrigering av de historiske utslippene. I oppdateringen fra 30. juni er korrigeringen av de historiske utslippene noe mindre enn i oppdateringen fra 8. juni.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
