15. september lanserer ZERO en veileder for utslippsfrie arrangementer, med mål om å gjøre det lettere for arrangører og eventbransjen å ta klimavennlige valg. – Veilederen er enkel og oversiktlig, og relevant for alle som skal gjennomføre arrangementer, sier Marte Strand, fagansvarlig for arrangementer i ZERO.
Har du noen spørsmål angående klimaveilederen? Kontakt Marte Strand, fagansvarlig for arrangementer i ZERO.
ZERO har siden 2019 jobbet med å dele kunnskap rundt mer klimavennlige arrangementer. Både næringslivet og andre aktører lager mange konferanser, messer og seminarer hvert år, og ZERO opplever en økende interesse for å få ned utslippene på dette området.
– Vi er imponerte over viljen vi ser hos arrangører til å kutte utslipp fra sine arrangementer, og håper denne veilederen kan hjelpe dem i dette arbeidet, sier Strand.
– Det blir en spennende lansering du ikke vil du gå glipp av! Sett av tid i lunsjen for å få en rask introduksjon til veilederen med nyttige tips og triks som gjør det enkelt å komme i gang. Du får også høre fra noen som allerede har tatt veilederen i bruk, forteller hun.
For å spre kunnskap om området har ZERO startet et kunnskapsnettverk i samarbeid med JCP, Sponsor- og eventforeningen og Kommunikasjonsforeningen. Nettverket holder samlinger hvor aktørene kan dele erfaringer og spørre om råd. Nettverket er fullt, men det vil være mulig å bli medlem fra januar 2022.
– Nylig inviterte ZERO også til nyvinningen Torsdagsrådet om klima og arrangementer. Her delte et kunnskapsrikt panel sine erfaringer og svarte på deltakernes spørsmål, sier Strand.
Panelet besto av klimaforsker Borgar Aamaas fra Cicero, Mads Astrup Rønning i Babusjka/Green Producers Tool og leder for bærekraft, miljø og mat i Øyafestivalen, Mia Frogner. Flere av diskusjonene var knyttet til kostnader rundt omstillingen.
– Det er en myte at det er så dyrt å være miljøvennlig. Det vi ser er at det kan være ganske lønnsomt å jobbe med bærekraftige løsninger over tid, sa Mia Frogner fra Øyafestivalen.
Kontaktperson hos ZERO Marte Strand, fagansvarlig for arrangementer.
Takk til Bergesenstiftelsen for støtte til arbeidet vårt.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
Tirsdag 24. august arrangerte ZERO sammen med Statsbygg, FutureBuilt, Byggervareindustriens forening og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) en digital leverandørkonferanse om bruk av fornybar og resirkulert plast i bygg- og anleggsprosjekter.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) åpnet den digitale leverandørkonferansen. Foto: Skjermdump
Program for arrangementet finner du her. Opptak av arrangementet og presentasjoner finner du nederst i saken.
– Det at så mange melder seg på konferansen viser at det er stor interesse fra både offentlige innkjøpere og private leverandører for nye plastløsninger av resirkulert og fornybar plast i bygg- og anleggsnæringen, sier ZEROs Sindre Østby Stub.
Statens Vegvesen, Statsbygg og Asker kommune kunne fortelle at de aktivt jobber med å få inn krav i fremtidige anskaffelser, mens hele åtte leverandører kunne fortelle om mange produkter av både resirkulert og fornybar plast de har klare til å levere til det offentlige.
– Gjennom bruk av resirkulert og fornybar plast vil vi kunne kutte klimagassutslipp og øke den sirkulære bruken av plast, forteller Stub.
Bygg- og anleggsnæringen står for 20 prosent av all bruk av plast. Det offentlige er den største innkjøperen, og gjennom å vri anskaffelsene til å etterspørre resirkulert og fornybar plast kan vi endre store deler av markedet for plast.
– Vi fikk blant annet innblikk i flere pågående prosjekter, som at Statens Vegvesen nå tester brøytestikker av resirkulert plast. Vi håper dette er bare starten på at det offentlige bidrar til å omstille markedet for plast, fra fossilt til sirkulært og utslippsfritt, avslutter Stub.
ZERO oppfordrer alle til å bidra med sine brøl for en grønnere verden.Årets klimabrøl blir en kunstinstallasjon som avdukes foran Stortinget 27. august.
Klimabrølet er en partipolitisk uavhengig forening. Ved å delta under årets klimabrøl støtter man kravet om en politikk som gjør at vi kan begrense global oppvarming til godt under to grader i tråd med Parisavtalen, og sikre mer natur slik Det internasjonale naturpanelet anbefaler.
Et fire år langt brøl er målet med prosjektet. De digitale brølene skal spilles av i hele den neste stortingsperioden, gjennom en installasjon som har premiere 27. august foran Stortinget, og på nett.
For å lage et fire år langt brøl trengs over to millioner deltakere. Skal klimabrølet oppnå dette må 1000 organisasjoner og bedrifter engasjeres til å brøle. ZERO er en av mange organisasjoner som støtter Klimabrølet.
Regjeringen setter av 10 milliarder kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland. – Dette er et stort gjennomslag for klimasaken, sier Dagfrid Forberg, konstituert leder i ZERO.
Regjeringen lanserte det nye investeringsfondet onsdag. Fondets mål er å bidra til reduserte klimagassutslipp i utviklingsland, særlig i land med store utslipp fra kullkraftverk.
– Klimainvesteringsfondet er et treffsikkert svar på Norges internasjonale klimaforpliktelser. ZERO har lenge jobbet for økte fornybarinvesteringer i utviklingsland, og er veldig glade for at regjeringen nå tar på seg den internasjonale ledertrøya i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen, sier Forberg.
– Viser avgjørende lederskap
Internasjonal klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og klimatoppmøtet COP26 denne høsten. FN ber om at alt kull fases ut innen 2040. Rike land skal årlig bidra med minst 100 milliarder USD i klimafinansiering til utviklingsland.
– Ved å lansere klimainvesteringsfondet nå, viser regjeringen avgjørende lederskap på et tidspunkt hvor hele verden ber om konkret handling som gjør det mulig også for utviklingsland å unngå utslipp. ZERO håper flere land vil la seg inspirere av Norge og øke sine konkrete bidrag frem mot klimatoppmøtet i november, sier Forberg.
I tråd med ZERO-rapport
Regjeringen utredet i vinter mulighetene for et klimafond. Rapporten fra utredningen anbefalte et risikoavlastende, bilateralt tiltak rettet mot land med mye kullkraft som løsningen med størst klimaeffekt.
– Fondet som nå etableres, er i samsvar både med denne utredningen og anbefalingene i ZEROs rapport om mulighetene for en storstilt norsk fornybarsatsing, som vi overleverte til utviklingsminister Dag Inge Ulstein i mars, sier Forberg.
Regjeringen legger opp til at Norfund får et tilleggsmandat som innebærer å forvalte Klimainvesteringsfondet, og varsler at arbeidet med å sette opp denne strukturen med mandat, vedtekter og investeringsstrategi starter nå.
Norfund har en pipeline med prosjekter som kan utløses i de aktuelle markedene. Det betyr at de første investeringene med et nytt fond kan gjennomføres etter kort tid og gi konkrete og målbare resultater i markeder hvor behov og klimaeffekt er størst. Det kan raskt bli en modell som kan inspirere andre land til lignende satsinger, mener ZERO.
– ZERO er opptatt av at fondet skal ha størst mulig klimanytte og utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Denne satsingen må også komme i tillegg til fornybarsatsingen over bistandsbudsjettet. Vi mener garantiordningen og prosjektstøttemidler for fornybarprosjekter i utviklingsland må videreføres og styrkes, og at en helhetlig satsing med slike risikoavlastende elementer vil være avgjørende, sier Forberg.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) er ansatt som ny daglig leder i ZERO. – ZERO er et utrolig spennende kunnskapsmiljø i skjæringen mellom teknologi, marked og politikk. Det er akkurat det klimasaken trenger. Jeg gleder meg stort til å jobbe sammen med alle de dyktige fagpersonene i ZERO, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Hun ser frem til å fronte ZERO i arbeidet med å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Klimapolitikken er på et bra sted nå: Norsk næringsliv går foran og utvikler ny teknologi og nye løsninger, og disse må tas i bruk og skaleres opp. Og så godt som alle politikere er enige om at klimakrisen må avverges, spørsmålet er hvordan og hvor fort. Da trengs kunnskapsdeling og konstruktive politiske forslag fra oss i ZERO. Det skal vi fortsette å bidra med, sier Aasland.
– Stort klimaengasjement
Det er styret i ZERO som ansetter ny daglig leder. Styret er svært fornøyd med ansettelsen.
– Dette har vært en spennende prosess med mange sterke kandidater. Med Sigrun Gjerløw Aasland får ZERO en analytisk og strategisk sterk leder med et stort klimaengasjement, og som allerede nyter høy tillit i mange politiske miljøer. Hun har solid bakgrunn fra næringsliv, politikkutforming og ledelse av kunnskapsbedrifter, og dette tror vi ZERO vil dra stor nytte av fremover, sier styreleder i ZERO, Erik Sauar.
– Hun er faglig svært dyktig og formidler komplekse temaer på en tydelig og engasjerende måte. Det trengs i klimadebatten, og det trengs når ZERO skal løfte frem de gode klimaløsningene Norge og verden trenger, sier Sauar.
– Rettferdig grønt skifte
Den nye ZERO-lederen er opptatt av å sikre at omstillingen skjer på en rettferdig måte.
– Skal vi lykkes med omstilling av norsk økonomi, må vi sørge for at det grønne skiftet også er rettferdig. De aller fleste vil løse klimakrisen, men de vil også ha trygghet for at de har en jobb og inntekt. Ingen skal bære det grønne skiftet alene, og det må politikken legge til rette for, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
Aasland tiltrer som ny daglig leder i ZERO 6. september.
Pressebilde av Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her. (Fotokredit: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman.)
Kontaktpersoner: Erik Sauar, styreleder i ZERO (mobil: 915 57 968) Sigrun Gjerløw Aasland (mobil: 936 83 411) Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO (mobil: 971 72 650)
I slutten av juni arrangerte ZERO sammen med Agder Energi, Vårgrønn og THEMA Consulting Group webinaret «Visjon 50 GW i 2050: Ambisjonen om en stor norsk havvindindustri».
Rapporten med samme navn ble presentert, og det ble diskutert hvordan havvind kan gi oss kraft til ny fastlandsindustri, legge grunnlaget for over 50.000 arbeidsplasser, 100 mrd. årlig fra kraftsalg og 80 mrd. årlig i verdiskaping.
Gikk du glipp av webinaret? Se hele programmet her og opptaket her eller nederst i saken.
ZERO støtter ambisjonen om 50 GW i 2050, fordi vi mener vi er nødt til å ha høye, men realistiske ambisjoner om vi skal klare å få fart på klimaløsningene.
– Tenk på omstillingen Norge skal gjennom frem mot 2050. Olje- og gassvirksomheten vil gradvis bli borte, og med den store inntekter og mange arbeidsplasser. Ingen enkeltnæring kan erstatte den, men havvind kan bli et vesentlig bidrag, forklarer Jon Evang, fagansvarlig energisystemer i ZERO.
– Gjennom å satse på havvind kan vi bidra med teknologiutvikling verden trenger, få ny industrialisering basert på kompetanse og verdikjeder fra olje og gass, og nok kraft til egne formål. Men strømproduksjon fra 50 GW havvind kan også bli veien til å fornye vår posisjon som energieksporterende nasjon.
Nok et år med norgesferie står for døren, og hvorfor ikke gjøre årets ferie til den mest klimavennlige du har hatt? Les ZEROs tips til en utslippsfri sommerferie!
Rundt omkring i Norge dukker det opp stadig flere muligheter til å reise og feriere uten for stort klimaavtrykk. Vi i ZERO har samlet noen tips til både klimavennlige reisemål og reisemåter du kan teste ut denne sommeren.
Flåmsbanen og elektrisk fjordcruise
Ta den spektakulære Flåmsbanen ned til Flåm og fortsett med et elektrisk fjordcruise inn verdensarvfjorden Nærøyfjorden. Når du først er i området, kan du spare lårmuskulaturen og ta elektrisk minibuss opp til det berømte utsiktspunktet Stegasteinen.
Geiranger
I norgesfavoritten Geiranger kan du blant annet leie mini-elbilen Twizy til å utforske det naturskjønne og populære området, på en enklere og mer klimavennlig måte. Du kan også oppleve Geirangerfjorden på en elektrisk båttur. En bonus er at dette kan bli en mye roligere opplevelse når de vante cruiseskipene med utenlandske turister uteblir.
Preikestolenog Lysefjorden
Twizy kan du også leie for å komme deg til Preikestolen, et av landets mest spektakulære utkikkspunkt. Høydeskrekk? Ikke noe problem, du kan også beskue Preikestolen fra elektrisk katamaran på Lysefjorden.
Behagelig fergereise med el-ferge
En fergetur eller tre er en naturlig del av norgesferien. Med en stillegående el-ferge blir turen over fjorden både klimavennlig og mer behagelig. Stadig flere ferger blir elektriske, blant andre: Lote-Anda (Gloppefjord- Eidsfjord), Brekstad-Valset i Trøndelag, de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide, Lavik- Oppedal på Sognefjorden, Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, Tidefjord på Solevågen, Festøya på Sunnmøre. På sambandet Moss-Horten kan du nå også reise elektrisk. Hvis du vil på langtur: Havila Kystruten seiler i år for første gang langs norskekysten med skip drevet av en kombinasjon av elektrisitet inne i sårbare fjordarmer, og naturgass.
I Oslo kan du ta en av byens ca. 120 elbusser for å komme deg ut i marka eller til sjøen, eller du kan ta Nesoddbåten over til vakre Nesodden – alle tre båtene er nå elektriske. I Trondheim kan du også kjøre elektrisk buss, blant annet til Powerhouse Brattørkaia og se hvordan bussen lades opp av overskuddsstrømmen til solcellene på bygget. På Brattørkaia ligger både Rockheim og Pirbadet. I Bergen er den lille, legendariske båten Beffen, som går mellom Bryggen og Akvariet, elektrifisert. Her kan du selvsagt også ta den elektriske Fløibanen opp til byfjellet Fløyen for å nyte utsikten ut over byen blant de syv fjell.
Elbil – perfekt for familieferien
At du må lade en elbil er faktisk en fordel på ferie – særlig med barn og dyr i baksetet. Ladepausen er også en perfekt sjanse for å få seg en is, et bad og god beinstrekk. Elbilferie er rett og slett som skapt for familien. Vi har noen tips som kan gjøre elbilferien enda bedre for liten og stor:
Last ned elbil-apper Det viktigste er appene som gir oversikt over alle ladestasjoner, f.eks. ElbilAppen til Elbilforeningen (for medlemmer) eller LadeNå. Så bør du laste ned appene til leverandørene: Grønn kontakt, Fortum, Bilkraft, Circle K og Ionity, og legg inn bankkort i appene, slik at du slipper å styre med det når du skal lade.
Effektiv lading Har du en ny elbil som lader raskt, kan du bruke lynladere. Men hvis bilen lader på Max 50 kw, er det billigere å bruke en vanlig hurtiglader. Husk å lade når du kan, ikke vent til du må. Ladestasjoner med bare 1-2 hurtigladere har ofte litt kø, mens de med mange ladere har god flyt!
Unngå helst å lade mer enn 80 prosent på hurtiglader hvis det er folk bak deg i køen. De siste 20 prosentene går sakte, og koster mye penger hvis det er betaling per minutt. Pakk med deg både type2-ladekabel og kabel for vanlig stikkontakt, slik at du er beredt for saktelading om natten på hoteller og lignende.
Lei el-bil Stadig flere bilabonement og leiebilfirmaer gir deg også elbil, sjekk oversikt her. Så da kan du feriere utslippsfritt uten å eie elbil.
Bærekraftig fottur i fjellet
Liker du det litt enklere livet? Ta deg en fottur i fjellet! Siden en del av Turisforeningens hytter fortsatt har dieselaggregat, vil vi anbefale at du tar med deg solcellelader til mobilen. Flere eksempler på fotturer finner du her: https://pilegrimsleden.no/, https://www.visitkongevegen.no/
Du kan også finne forslag til fine turer rundt om i landet hos DNT, der de har regnet ut klimaavtrykket til hver tur.
I Jotunheimen kan du besøke Norges mest miljøvennlige turisthytte Gjendesheim, en foregangshytte når det gjelder grønn og bærekraftig drift. DNT-hytta har innført en rekke tiltak, blant annet med solcelleanlegg, en visjon om null plastavfall, ingen markedsføring i oversjøiske markeder, lokal mat og utleie av klær og utstyr. Tar du bussen til fjells får du i tillegg et gavekort på 100 kroner til å bruke på hytta!
På Hardangervidda har DNT-hytta Rauhelleren byttet ut dieselaggregat med solceller og batteri, og kutter med det 16000 liter diesel i året! Om sommeren er hytta selvforsynt med ren solenergi. Ta toget til Finse og gå via hytta Krækkja til Rauhelleren – og derfra videre over vidda hvis det frister med langtur.
Ta tog!
Mange av oss har slektninger som skal besøkes eller hytter som venter, og med noen enkle grep kan den faste ferien gjøres mer klimavennlig. Bytt ut bil med elbil eller tog – noen av verdens vakreste togturer ligger i Norge, og kan gjøre reiseveien like opplevelsesrik som oppholdet. Hva med å bytte ut flyturen til familien på Vestlandet med en spektakulær togtur til Bergen og ferge videre?
Må du fly? Kjøp biodrivstoff!
Og til sist: Norge er et langstrakt land, og noen ganger er fly en nødvendig løsning. Er det vrient å unngå fly dit du skal? Fly med SAS eller Widerøe og kjøp biodrivstoff for din flyvning.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
