Det er mange gode løfter, men lite penger i budsjettforliket. Og hvorfor 500 millioner i fossilt skattelette? Les ZEROs reaksjon på statsbudsjettet.
Bilde fra Zerokonferansen 2022. Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Statsbudsjettet er grønnere og bedre enn det var i oktober, mener ZERO.
– Økte avgifter på sokkelen og på fossil transport er bra og viktig. Opprettelse av et program for store punktutslipp er også positivt, og noe ZERO har jobbet hardt for. Dette kan ha stor klimaeffekt og være viktig for å nå norske klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Samtidig fjernes grunnavgiften på mineralolje. Det gir en skattelette på 500 millioner for fossil energi, noe som oppveier mange av de positive delene av budsjettforliket.
– Verden trenger ikke nye oljefelt
– Det er bra at 26. konsesjonsrunde er utsatt igjen. Vi vet at verden ikke trenger nye oljefelt om vi skal nå globale klimamål. Det gjelder også Norge, påpeker Aasland.
– SV har også fått et viktig gjennomslag for å opprettholde Klimasats, som er en effektiv støtteordning til klimatiltak i kommunene. Det skal også komme nye grep for å fremme produksjon og bruk av hydrogen. Dette er vi glade for, sier Aasland.
Gode gjennomslag – nå må det leveres Budsjettavtalen forplikter regjeringen til å stille krav om klimatiltak i CO2- kompensasjonsordningen, til å kreve nullutslipp i utlysning av flyruter i distriktene, og legge ned forbud mot fossil fyring i industrien.
– Dette er gode gjennomslag for klima og for SV. Men de må leveres på, og det skal vi i ZERO følge opp, lover Aasland.
– Vi regner med at det kommer penger til fornybar energi i den særlige avtalen om Ukraina. I tillegg burde Norge, med våre enorme olje- og gassinntekter, lagt mer penger i Klimainvesteringsfondet og Nysnø.
All vold, både i ord og handling, er totalt uakseptable virkemidler i enhver politisk sak i et demokratisk land, også i miljøsaken. Det uttaler en samlet norsk miljøbevegelse.
I hele norsk miljøhistorie har faglighet, skikkelighet og ikke-vold vært sentrale og bærende prinsipper. Slik skal det fortsatt være.
Heldigvis er det bred enighet om dette i miljøbevegelsen. Sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet, men vi tar total avstand fra enhver handling med vold som virkemiddel. Slike handlinger har ingen plass i vår bevegelse.
Som ikkevoldelige organisasjoner vil vi fortsette arbeidet for å bygge en stadig sterkere miljøbevegelse, i jakten på nødvendige politiske miljøgjennomslag. Det trengs, og vi trenger flere på laget, men uten voldsromantikk.
CO₂-fjerning er et nøkkelelement for å nå klimamålene, skrev FNs Klimapanel i sin sjette hovedrapport. 25. oktober arrangerte ZERO og Skift et webinar om CO₂-fjerning på nordisk nivå.
Målet med webinaret var å fremheve ulike prosjekter og politiske prosesser i de nordiske landene.
Pilotprosjekter i Norden
Professor Anders Lyngfelt fra Chalmers universitet åpnet med å vise at det er stort potensiale for CO₂-fjerning i Norden, og vi ser allerede mange pågående prosjekter gjennom hele verdikjeden i Norden, fra fangst til transport og lagring.
I Norge bygges det ut infrastruktur for CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel. Fra 2024 skal Northern Lights lagre CO₂ fra flere europeiske land i blant annet forlatte oljebrønner flere kilometer under havbunnen i Nordsjøen. På Island skal selskapet Carbfix lagre CO₂ ved å injisere CO₂ i porøs stein, der en kjemisk reaksjon fører til at det mineraliseres.
Mikkel Krogsgaard Niss presenterte C4, et klynge for fangst- og lagring av CO₂ fra utslippspunkter i Danmark. Prosjektet er ett av flere som utreder mulighetene for karbonfangst. Med utslipp av biogen opprinnelse kan dette realisere CO2-fjerning.
– Mangler ikke prosjekter
– Det er ikke mangel på spennende prosjekter. Det viktigste nå er å finne en måte å finansiere dem på, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
Det finske selskapet Puro Earth tilbyr et marked for kjøp og salg av klimakreditter basert på CO2-fjerning. Noen prosjekter er realisert , men flere er fremdeles under planlegging på grunn av manglende finansiering, sier Arnaud Defrance, visepresident for finansieringsløsninger i Puro Earth.
– EU og det frivillige markedet er viktige drivere, men gir ikke nok forutsigbarhet for å sikre tilstrekkelige investeringer, sier Martine Mørk, rådgiver i ZERO. – Vi er avhengige av nasjonal politikk.
Nasjonal politikk
Flere land i Norden utvikler politikk for CO₂-fjerning, der Sverige har kommet lengst i å utvikle rammebetingelser. Karolina Unger fra Climpo fortalte om Sveriges planer for omvendte auksjoner, en statlig ordning for å finansiere Bio-CCS (BECCS). Nå må de andre nordiske landene komme på banen med finansieringsløsninger.
Avslutningsvis ledet Post-Melbye en samtale med Bjørn Haugland, CEO i Skift og Tuuli Kaskinen, CEO i CLC. Her ble det presisert at vi har mye å lære av hverandre, og ikke minst at det er rom for samarbeid for å effektivisere og bygge opp verdikjeder. Særlig viktig er utbygging av en felles infrastruktur for transport og lagring av CO₂.
Bodø, Indre Østfold, Oslo, Tønsberg og Drammen, og Rogaland fylkeskommune er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2022. Prisen deles ut på Zerokonferansen 24. november.
Prisen deles ut av ZERO, KS (Kommunesektorens organisasjon) og Kommunalbanken.
– Årets søknadsbunke viser at klima teller i både små og store kommuner i hele landet. Blant de beste kandidatene er både eksempler på kommuner som tenker helt nytt om natur som ressurs, som går foran og tar risiko i å bygge og legge til rette for transport uten utslipp, og som sparer både klima og penger på sirkulære løsninger, fastslår juryen for konkurransen.
Bodø kommune er nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.Anlegget er viktig for å tilrettelegge for utslippsfri energibruk og for konvertering av maritim transport i hele regionen.
Indre Østfold kommune nomineres for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr. Tiltaket bidrar til å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi, og til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer.
Oslo kommune er nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for Oslo kommunes vare- og tjenesteanskaffelser. Tiltaket har ringvirkninger i form av markedsendringer og teknologiutvikling og utslippsreduksjon i hver eneste anskaffelse.
Tønsberg og Drammen kommuner er nominert for sin kartlegging av økosystemer. Dette er et viktig verktøy for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen som arealmyndighet.
Rogaland fylkeskommune nomineres for en verdensnyhet. Hurtigbåten Medstrøm er verdens første elektriske hurtigbåt som er satt i drift, og prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi.
Årets jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Miljøstiftelsen ZERO.
Til sammen kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Mange sterke søknader ga tøff konkurranse om de fem gjeve nominasjonsplassene. De tre beste prosjektene premieres under Zerokonferansen, som arrangeres i Oslo 24. november.
Hvordan kan CO2-fjerning bli en reell løsning for å nå klimamålene våre? Tirsdag 11. oktober arrangerte ZERO frokostseminar og presenterte rapporten «CO2-fjerning – løsningen som tar oss til null».
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland utfordret politikerne Mani Hussaini (Ap), Nikolai Astrup (H) og Lars Haltbrekken (SV) til debatt om en mulig virkemiddelordning for CO2-fjerning.
– De fleste klimascenarioene som begrenser global oppvarming til 1,5 eller 2 grader har restutslipp. Da kan CO2-fjerning få oss helt over målstreken, sa fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i sin innledning.
– CO2-fangst som klimaløsning har tre formål: Vi kan nå klimamålene raskere, kompensere for restutslipp, og realisere netto negative utslipp, påpekte Post-Melbye.
Norge er godt egnet
FNs klimapanel viser at for å nå de internasjonale klimamålene holder det ikke lenger å bare kutte utslipp, vi må også fjerne CO2 fra atmosfæren. ZEROs rapport utforsker rollen CO2-fjerning har i norsk klimapolitikk, og hvilke virkemidler som må til for å realisere prosjekter i Norge.
– Norge er godt egnet for skalering av CO2-fangst, og har lang erfaring innen karbonfangstteknologi og geologisk CO2-lagring. Men skal vi få til det volumet vi trenger, må løsningen bli lønnsom, sa rådgiver for industri Martine Mørk da hun presenterte rapporten.
Savner virkemiddelordning
Eirik Lilledahl fra Carbon Removal var enig i at Norge er godt egnet for CO2-fangst. Lilledahl pekte på tre ting for at det skal bli mulig:
– Vi må ha infrastruktur for å lagre CO2 og mer fornybar kraft. Kompetanse og institusjoner har vi allerede, nå mangler vi bare en virkemiddelordning.
En virkemiddelordning ble etterlyst av flere.
– Vi trenger å lage politiske virkemidler som stimulerer næringslivet, og som ikke reduserer mulighetene næringslivet har til å investere i CO2-fangst og -lagring, sa Carsten Dybevig fra Norske Skog i sin avslutning.
ZERO fremmer tre alternativer for finansiering av CO2-fjerning: det frivillige markedet for klimakreditter, rammebetingelser fra EU og nasjonal politikk.
Nødvendig for å nå klimamålene
For å diskutere mulighetene for en virkemiddelordning for CO2-fangst møtte representanter fra SV, Høyre og Arbeiderpartiet til debatt. Politikerne var alle enige i at CO2-fjerning er en helt nødvendig løsning for å nå klimamålene, og også enige i rapportens viktige premiss om at mål om utslippskutt og CO2-fjerning holdes adskilt. CO2-fjerning skal ikke bli en mulighet til å pumpe opp mer olje. De var forsiktige med å tallfeste mål for fjerning, og kunne heller ikke love noe om når virkemidlene vil komme på plass.
Helt til slutt kommenterte Clemens Kerle fra advokatfirmaet Kluge om en slik virkemiddelordning er juridisk gjennomførbart. Det finnes ingen godkjente støtteordninger for CO2-fangst og -lagring i dag, men Clemens var likevel ikke helt uten håp.
– Dette er ukjent farvann, så det kommer til å komme mange muligheter for ordninger i fremtiden.
Regjeringens nye grønne bok gir en ærlig og usminket framstilling. Og viser at vi ligger langt bak egne klimamål.
– I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en helhetlig klimaplan som kombineres med et utslippsbudsjett. Dette er et viktig første steg, og det er bra at alle sektorer må beregne egne utslipp, sier ZERO-leder Sigrun Aasland
– Regjeringen er nær å tette utslippsgapet for ikke-kvotepliktige utslipp for budsjettåret 2023, men er fortsatt 20 millioner tonn unna å nå klimamålet i 2030. Dette viser hvor viktig det er at det kommer nye store grep i klimapolitikken, sier Aasland.
– Det holder ikke å telle, hvis man ikke kutter. Dessverre mangler klimaplanen og budsjettet nye grep for å nå regjeringens eget mål. Vi har spilt inn 100 forslag til regjeringens budsjettarbeid. Her er det masse å ta av!
– Fossilt går fortsatt foran fornybart. Det er bra at friinntekten i oljeskattepakken reduseres slik ZERO har tatt til orde for, men dette er mye mindre enn den økte skatten på fornybart. Jeg er skuffet over at det ikke kom omstillingsavgift på olje og gass, sier Aasland. Når diesel ved pumpene i tillegg blir billigere, skjønner jeg ingenting. Skulle vi ikke dekarbonisere økonomien?
Norske aktører trenger mer treffende garantier for å få fart på investeringer i fornybar energi i utviklingsland, viser ny ZERO-rapport.
Skal vi nå verdens klimamål, trengs en massiv satsing på fornybar energi for å fase ut kull som energikilde. Tilgang til risikovillig kapital er avgjørende, men mange aktører vegrer seg på grunn av risikoen som knytter seg til investeringer i utviklingsland.
– Norske aktører etterspør flere garantiprodukter som bedre treffer deres behov, slik at flere prosjekter kan komme raskere til investeringsbeslutning. Riktige garantiordninger er en forutsetning for storstilt mobilisering av kapital til å nå klima- og bærekraftsmålene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Rapporten Hvordan få fart på fornybarpengene er utarbeidet av ZERO i samarbeid med NABA, Solenergiklyngen og Norwep. Den tar for seg hvilke nye garantier norske myndigheter bør etablere, eller bidra til å etablere, for at norske fornybarselskaper eller investorer kan bidra til utvikling av flere prosjekter for fornybar energi.
– Norge har erfaring, kompetanse, teknologi og kapital som kan bidra til den oppskaleringen verden trenger. Treffsikker risikoavlastning kan bidra til betydelige investeringer, men også gi viktige eksportmuligheter til norske virksomheter, sier Aasland.
Rapporten ble overrakt utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på frokostmøte hos Norad mandag 12. september.
– Regjeringen har varslet en opptrapping av Klimainvesteringsfondet og en tydelig satsing på fornybarinvesteringer over bistandsbudsjettet. For å få til den nødvendige satsingen som trengs, må offentlige midler også bidra til å løfte inn privat kapital. Vi håper Tvinnereim tar med seg vår rapport inn i dette arbeidet, sier Aasland.
ZERO mener regjeringens grønne industriløft er en god start, men forventer konkrete tiltak i høstens statsbudsjett.
– Dette forplikter, og regjeringen må nå raskt levere effektive reguleringer og virkemidler. Industriløftet er en god startfor en grønn næringsutvikling, men vi venter fortsatt på klimapolitikken. Tidsfristen må nå være høstens statsbudsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Ambisjonene er gode, men det er fortsatt mange utredninger og vurderinger her. Mange av de 100 tiltakene oppsummerer dessuten allerede vedtatt politikk, og bærer preg av huskeliste med enn nyheter. Støre skryter av statens verktøykasse, men den må hentes frem nå.
ZERO har lenge ventet på klimapartnerskap med næringslivet – Jeg er glad for løftet om klimapartnerskap, de må forplikte til klimakutt og levere på utrulling av klimateknologi. Datoen må settes i høst, forlovelsen har allerede vært altfor lang. Vi vil gjerne tro på slike partnerskap, men dette går for sakte. Frieri med åpen dato er ikke så sjarmerende, sier Aasland.
Det er allerede seks år siden en samlet prosessindustri første gang viste mulighetene for styrket konkurransekraft og store utslippskutt. Nå må regjeringen ikke bare vise internasjonale muligheter innen blått hydrogen og CO2-håndtering, men også hvordan disse løsningene kan kutte utslipp i Norge.
– For å realisere regjeringens ambisjoner trenger vi virkemidler som ruller ut hydrogen og karbonfangst- og lagring, strenge bærekraftskrav til batterinæringen og annen ny grønn industri, og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Dette er store løft og krever både reguleringer og sterke økonomiske virkemidler. De mangler fortsatt, sier Aasland.
Fredag la regjeringen frem et tillegg til energimeldingen. Eller var det egentlig noe tillegg? Her er våre reaksjoner.
Foto: Adobe Stock
ZERO har lest tilleggsmeldingen til energimeldingen som regjeringen la frem fredag. Det var ikke oppløftende lesning når vi vet hvor mye fart det grønne skiftet trenger nå. Det er heller ikke et tilstrekkelig svar på energikrisen Europa står i.
Bra med mer vindkraft på land Regjeringen åpner for å gjenoppta behandling av vindkraft på land dersom kommunene ønsker det. Positivt, mener ZERO
– FNs klimapanel peker på vindkraft som en helt nødvendig løsning, og vi klarer ikke det grønne skiftet uten mer fornybar kraft. Det ligger mange krevende avveininger rundt vindkraft, men målet må være å få frem mer fornybar energi med lavt konfliktnivå og høy lokal aksept, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Trår vannet på havvind – Hurdalsplattformen sier at det skal settes mål for havvindproduksjon, men når det ikke kommer i denne meldingen, når skal det komme da? Et mål ville bidratt til å gi retning og forutsigbarhet i norsk havvindsatsing, sier Aasland.
– Norges beste svar på energikrisen i Europa på litt lenger sikt er å bygge mye havvind. I alle scenarioer vil etterspørselen etter fornybar energi øke kraftig, men skal Norge spille en rolle her, må tempo og ambisjoner opp, understreker hun.
Regjeringen holder fast på målet for elektrifisering av sokkelen.
– Det er bra at olje- og energiministeren slår fast at målet om 50 prosent utslippsreduksjon på sokkelen ligger fast. Men vi mener flytende havvind må brukes i mye større omfang for å nå klimamålet, og hadde ønsket oss mer offensive signaler her, sier Aasland.
Tynt på grønn industriutvikling Samtidig som industrien i Norge er bygget på fornybar kraft, er både ambisjoner og ny politikk for denne industrien tilnærmet fraværende i energimeldingen.
– Regjeringen legger med dette stort press på den ventede stortingsmeldingen om grønt industriløft, og batteristrategien. Energimeldingen mangler politikk og ambisjoner knyttet til både industriutvikling, CO2-håndtering og CO2-fjerning, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
– Norsk fastlandsindustri kan bidra til å omstille norsk eksport i en grønn retning, men er svært kraftkrevende. Det er i tillegg stort behov for fornybar kraft til ny grønn industri, hydrogen og petroleumsindustri. Derfor er det avgjørende at det gis insentiver for grønn industribygging som en del av energimeldingen, sier Post-Melbye.
Tilleggsmeldingen nevner heller ikke differansekontrakter for hydrogen, et overmodent virkemiddel for å fase inn og øke etterspørsel etter hydrogen i industri og transport.
Puslete om energieffektivisering Energieffektivisering er et tiltak som kan settes i gang raskt, og gi stor gevinst med noe økt virkemiddelbruk. Derfor er det synd at også dette skyves ut i tid.
– Det er bra at regjeringen har som mål å utløse 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, men forslagene til regjeringen blir puslete. Vi trenger ikke flere kartlegginger av barrierer. Vi har nok kunnskap, sier Aasland.
Solenergi mangler Regjeringen skriver de vil komme tilbake til mål for solenergi i forbindelse med Energikommisjonens arbeid.
– I en situasjon med høye strømpriser og stort kraftbehov, er solenergi på vanlige hus- og låvetak et tiltak som kan gjennomføres raskt. Derfor er det dumt at målet for solenergi skyves ut i tid. Solenergi ville rustet vanlige folk for kommende høye og skiftende strømpriser. Potensialet på næringsbygg er enda større og mer lønnsomt, sier ZERO-leder Aasland.
Strømprisstøtte er bra, men… Å unngå at folk flest får skyhøye strømregninger er viktig. Men fremtidige ordninger bør ha en annen innretning.
– Fremover bør strømstøtte i større grad være knyttet til gjennomføring av ENØK-tiltak eller installasjon av sol på taket, sier Aasland
