1. februar ble energikommisjonens rapport “Mer av alt – raskere” lansert. Rapporten belyste ettertrykkelig behovet for mer kraft, energieffektivisering og nett for å nå klimamålene og legge til rette for etablering av ny industri.
ZERO mener at energi- og klimapolitikken i mye større grad må sees i sammenheng, for eksempel gjennom å legge frem en helhetlig energimelding for Stortinget minimum hvert andre år. Dette for å sikre at man har nok tilgjengelig energi til å nå klimamål i både 2030 og 2050.
Videre foreslår vi oppfølging av kommisjonens tiltak og virkemidler som implementeres. For eksempel at man bør gå lenger i endring av rammevilkår til nettselskapene slik at man kan ta igjen noe av etterslepet på nettutbygging. I tillegg hvilke virkemidler som kan gjøre at vi utnytter infrastruktur og ressurser vi har fra før smartere, som bidrar til det kommisjonen beskriver som et mer effektivt og fleksibelt energiforbruk. ZERO beskriver også hvilke virkemidler som bør følges opp for å utløse produksjonspotensial for sol, vind til havs og lands og biogass.
ZERO har levert høringsinnspill til hvordan klima og natur må styrkes som tildelingskriterie for Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord.
Overskuddet av fornybar kraft i Norge avtar raskt, og Statnett varsler underskudd allerede fra 2026. For å nå målet om 55 prosent utslippskutt i Norge i 2030 trenger vi 55 TWh ny fornybar eller frigjort elektrisitet. Havvind må dekke rundt en tredel av dette kraftbehovet. ZERO er derfor glad for at regjeringen holder tempoet oppe i havvindtildelingene på Sørlig Nordsjø II (SNII) og Utsira Nord (UN). At prosjektene gjennomføres så raskt som mulig med full utbygging er avgjørende både for å nå regjeringens eget klimamål og etablere ny, grønn industri i Norge. ZERO er derfor enig i at gjennomføringsevne må vektlegges betydelig, særlig for SNII. Samtidig må vi ha flere tanker i hodet på en gang.
Manglende ivaretakelse av naturmangfold og biodiversitet i høringsforslaget
Stortinget bad 10. juni, i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, regjeringen “sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge..» (Vedtak 737) ZERO leverer i høringsforslaget mange forslag til hvordan dette skal styrkes i tildelingen av areal og auksjonsprosessen. Ett av disse handler om den tilhørende maritime næringen. ZERO tror ikke tildelingskriteriene og -kravene i høringsnotatet for SNII og Utsira Nord i stor nok grad legger til rette for utvikling av en grønn og klimavennlig maritim næring for havvind. Lave utslipp fra maritime operasjoner inkluderes som en del av konkurransen på klima, men det må andre virkemidler på plass for å sikre lav- og nullutslipps skipsfart for havvindindustrien. ZERO foreslår et absolutt krav til lav- eller nullutslippsdrift av maritime fartøy knyttet til planlagt drift og vedlikehold som SOV (service and operation vessel) og eventuelt andre typer supplyskip.
Reell konkurranse om klima og miljø
For både SNII og Utsira Nord er det kvalitative kriterier kun i den første konkurransen, i prekvalifiseringen for SNII og i arealtildeingen for Utsira Nord. ZERO mener det er svært viktig at også bærekraft, klima og natur må spille en rolle i selve priskonkurransen. Tiltak for bærekraft, natur og klima har gjerne en liten merkostnad for prosjektet, men vil utgjøre en relativt stor andel av avkastningen til aktørene. Først når dette blir en del av priskonkurransen kan aktørene forsvare fullt ut å konkurrere om de beste miljø- og klimatilltakene. ZERO mener bærekraft, klima og natur må vektes 30 prosent, i tråd med regjeringens nylige forslag om at miljø skal vektes 30 prosent i offentlig anskaffelser. Andre områder som industriutvikling bør også vektes. Dette vil bedre ivareta regjeringens målsettinger om industriutvikling og bærekraftig utvikling av havvind.
ZERO forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet. – Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.
– ZERO har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.
Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.
– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier ZERO-leder Aasland.
– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette, påpeker Aasland.
Utgifter til klimafinansiering utenfor Norge er videre et naturlig svar på betydelig inntektsvekst i Norge som følge av høye gasspriser, og vil ikke bidra til press på norsk økonomi, understreker hun.
– Vi tar regjeringens klimamål på alvor. Regjeringen har satt som mål at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og slår i Hurdalsplattformen fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier ZERO-leder Aasland.
I april overrakte ZERO klimaministeren rapporten ZERO 2030. Den inneholdt et sett med virkemidler som til sammen kan realisere regjeringens mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.
Innspillet er sendt til sju statsråder: statsminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim
Regjeringens budsjettforslag viser at Norges klimamål ikke vil innfris med dagens klimapolitikk. Vi trenger et helt annet tempo for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i samarbeidet med EU.Les ZEROs innspill til budsjetthøring i finanskomiteen her.
Kommuner og fylker er viktige for at Norge skal nå klimamålene. Alle kommuner og fylker skal ha en lokal klimahandlingsplan som rulleres hvert 4. år. Kommunene skal bruke et klimabudsjett som verktøy for klimaledelse, og staten skal bidra aktivt med kompetanse og verktøy for å sikre at alle kommuner innfører klimabudsjett og gjennomfører klimaplanene. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen her.
ZERO er svært fornøyd med at forslaget til bistandsbudsjett omfatter etableringen av et nytt klimainvesteringsfond med risikoavlastende kapital for investeringer i fornybar energi i utviklingsland med mye kullkraft.
Videre forventer ZERO at stortinget og Støre-regjeringen vil styrke Klimainvesteringsfondet. Fondet bør bygges opp til 25 milliarder kroner over fem år med friske midler, og bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer. For å få størst mulig effekt av Klimainvesteringsfondet, må i tillegg budsjettet til fornybar energi i bistandsbudsjettet til blant annet Norads ordninger for garantier og prosjektutvikling økes kraftig. Som oppfølging av Hurdalplattformen etableres et nytt Norad-program “Energi for utvikling”, rettet mot bilateralt samarbeid og faglig bistand for å tilrettelegge for en raskere utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i utenrikskomiteen her.
Det neste tiåret må de næringsrettede virkemidlene bidra til større utslippskutt og til å bygge grønne næringer og verdikjeder i Norge. Videre mener ZERO regjeringen må prioritere eksportfremme av grønne teknologier og næringer. Du kan lese hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i næringskomiteen her.
Fredag kom endelig regjeringens klimamelding. Vi i ZERO har gått grundig gjennom meldingen, og her finner du en oppsummering av våre reaksjoner.
Regjeringen lanserte en etterlengtet økning i CO2-avgiften, og det er det all grunn til å glede seg over. Kombinert med andre nye virkemidler vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO, i vår pressemelding tidligere fredag.
Viktige klimakrav til offentlige innkjøp
ZERO er glad for at regjeringen vektlegger krav i offentlige innkjøp som et kraftfullt verktøy for klimaomstilling. Endelig skal et gammelt mål om at kommuner, fylker og staten kun skal kjøpe utslippsfrie person- og varebiler kreves fra 2022.
– Dette ble vedtatt i regjeringsplattformen for snart åtte år siden, så det er på høy tid. Det trengs også krav til utslippsfritt også for tyngre varebiler og lastebiler i alle offentlige virksomheter. Dette er nødvendig for å sette fart i tilgangen på utslippsfrie kjøretøy også for tyngre transporter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen vil også bruke krav i offentlige innkjøp som virkemiddel for å redusere utslippene fra bygg- og anleggsplasser, med mål om å legge til rette for at disse skal være fossilfrie innen 2025.
Forventer nullutslippssoner raskt
ZERO har lenge jobbet for innføring av nullutslippssoner i byer, og er glad for at regjeringen nå åpner for dette.
– Nå forventer vi at samferdselsminister Knut Arild Hareide sørger for at dette gjennomføres raskt. Nullutslippssoner vil være et effektivt virkemiddel for utslippsfri varetransport i byene, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i ZERO.
Regjeringen vil innføre krav som sikrer nullutslipp i nye bybussinnkjøp fra 2025. Bra, men ingen grunn til å vente så lenge, mener ZERO.
– Elektrisk bybuss er en fullt tilgjengelig løsning nå. Bergen har allerede skiftet ut alle bybussene til elektriske busser. Oslo gjør det samme nå i løpet av 2022-2023. Kravet bør gjelde for alle nye bussinnkjøp fra 2022, sier Gjerset.
Transport: Trenger kraftfull politikk
Innen transportsektoren legger regjeringen teknologimålene i Nasjonal transportplan til grunn for helt nødvendige utslippskutt, og det er bra at disse målene opprettholdes.
– Nå må det settes i verk kraftfull politikk for å sørge for at det skjer i praksis, for disse målene nås ikke av seg selv, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen vil bruke Enova for å støtte teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Dette er et viktig virkemiddel, men ikke nok i seg selv, mener ZERO.
– ENOVAs støtteordninger må i større grad tilpasses de reelle behovene i transportbedriftene. Fondet må også sikres tilstrekkelig store pengebeløp i kommende budsjetter for å kunne ta en større andel av investeringskostnaden for virksomhetene, sier Holtan Bøgh.
ZERO savner mer konkret politikk og målrettede virkemidler for hvordan utslippsfrie lastebiler nå skal erstatte de fossile på norske veier de aller nærmeste årene. Vi etterspør også konkrete tiltak for å tilrettelegge for lading og fylling for tungtransporten på alle lade- og fyllestasjoner langs riksveiene. Den økte CO2-avgiften vil ha effekt – men kun om den ikke kompenseres med lavere veibruksavgift.
Positivt om utslippsfri luftfart
Regjeringen gir tydelige signaler om at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av lav- og nullutslippsfly. De vil også be Avinor og Luftfartstilsynet tilrettelegge for dette.
– Dette er veldig gode nyheter. Sammen med finansiering av utvikling og krav i offentlige anskaffelser, vil dette være et viktig norsk bidrag på veien mot utslippsfri luftfart. Nå venter vi i spenning på konkretisering og iverksetting av planene, sier Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver for luftfart i ZERO.
Varsler klimakrav til byggenæringen
Regjeringen varsler at de vil innføre klimakrav til nye i bygg i teknisk forskrift, et viktig steg for det grønne skiftet i byggenæringen.
– Både byggenæringen og ZERO har jobbet for dette over lang tid, og det veldig gledelig at regjeringen nå ønsker å innføre et klimagasskrav. Nå blir det viktig at vi får dette på plass så fort som mulig, og vi ser frem til implementeringen av dette i byggteknisk forskrift, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.
Trenger kraftigere tiltak for avfall
Regjeringen kommer ikke med nye virkemidler for å stimulere til økt utsortering av fossil plast eller for bruk av bioplast.
– Dagens innretning på CO2-avgiften for avfall vil trolig føre til eksport av avfall fremfor utsortering av plast. ZERO etterlyser strengere krav til bruk av fossilfri (bioplast og resirkulert) plast og krav til økt utsortering. Dette er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt mot 2030, sier Guro Hauge.
Maritimt: Raske tiltak og strenge krav
For å innfri målet om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, er det viktig at tiltakene som varsles i klimameldingen innføres raskt og at kravene blir strenge.
– Det skal stilles krav om lav- og nullutslipp for ferger, hurtigbåter og supplyfartøy i havbruk og petroleumsnæringen. Disse kravene må innføres raskt, og utslippskravene må bli så strenge at de utløser bygging av nullutslipps skip i alle fartøyssegmentene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Må forsterke global innsats
ZERO mener Norge må forsterke den globale klimainnsatsen, og at dette også bør fastslås i klimaplanen.
– Norge har kapital, teknologi og kompetanse som kan fremskynde skiftet fra kull til fornybar energi i utviklingsland, og svært gode erfaringer fra investeringene gjennom Norfund som vi kan bygge videre på. Å etablere en storstilt satsing på klimafond for grønne investeringer i utviklingsland, i tråd med hva regjeringen utreder nå, vil kunne sette global agenda og bidra til å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser, sier Dagfrid Forberg, fagansvarlig for finans i ZERO.
Vi viser til høringsbrev 1. april 2019, og gir med dette ZEROs synspunkter på NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Våre innspill omhandler hvordan nasjonal ramme bør benyttes som styringsverktøy for konsesjonsbehandling, samt innspill til hvordan rammen kan inngå som et av flere grep for å sikre at vindkraftpolitikken balanserer ulike hensyn best mulig.
Generelt
ZEROs utgangspunkt er at vindkraft er en nødvendig del av ressursgrunnlaget for et utslippsfritt energisystem både globalt og i vår del av verden. De fleste analyser av framtidens energiproduksjon peker i retning av fallende klimagassutslipp globalt, hovedsakelig drevet av at vind- og solenergi har blitt konkurransedyktig mot fossil kraft. Konsesjonssystemets formål bør være å sørge for at tilgangen til ren energi er tilstrekkelig til å redusere klimagassutslipp fra energiproduksjon og energibruk så raskt det lar seg gjøre, på en måte som gir minst mulig negative konsekvenser for natur og andre viktige samfunnsinteresser.
Norge har fortsatt store mengder fossil energibruk som må fases ut. Statnett har anslått at vi trenger om lag 40 TWh ny fornybar elektrisitet for å elektrifisere 95 TWH fossil energibruk i industri og transport i Norge. Behovet for elektrisitet bør dekkes gjennom både energieffektivisering, oppgradering av vannkraft, og en balansert utbygging av vindkraft på land og til havs, solenergi og vannkraft. Norge har også større energiressurser enn de fleste av våre naboland, og bør gjennom utveksling av kraft bidra til at utfasing av fossil energi går raskest mulig i Nordsjø-regionen.
Nasjonal ramme bør benyttes som styringsverktøy
ZERO støttet intensjonen med Nasjonal ramme for vindkraft, som blant annet var å kartlegge hvilke områder som var best egnet til å bygge ut vindkraft, herunder hensyn til lokalbefolkning, natur, biologisk mangfold, vindressurser, grunnforhold mv. Det opparbeidede faktagrunnlaget her er verdifullt. Videre skulle nasjonal ramme gi et grunnlag for en bedre diskusjon om hvor det kan bygges vindkraft, og bidra til å dempe konflikter knyttet til dette. Der har arbeidet med Nasjonal ramme foreløpig ikke fungert etter hensikten. I kombinasjon med det økende antall pågående utbygginger, har NVEs forslag til områder aktuelle for vindkraft bidratt til å skape misforståelser om omfanget av framtidig vindkraft på norsk landjord.
NVE har, i arbeidet med nasjonal ramme, sammen med andre fagetater og kunnskapsmiljøer etablert et omfattende kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av vindkraft, og pekt ut 13 områder de mener er mest egnet for utbygging. ZERO tar ikke stilling til hvilke områder som er egnet, men det faktum at arealet som er pekt ut er i størrelsesorden 20-30 ganger større enn det realistiske arealbehovet for vindkraft, tilsier at arealene som er pekt ut i den nasjonale rammen kan gjøres mindre i lys av ny kunnskap, som blant annet høringen vil kunne frambringe. Det bør være et mål at nasjonal ramme legger grunnlaget for ytterligere innsirkling av områder egnet for vindkraft, med sikte på redusert konfliktnivå med natur- og friluftshensyn.
Konsesjonssystemet
Dagens konsesjonspraksis har noen svakheter som har bidratt til lokal motstand mot vindkraft. Det har ikke vært klare begrensninger i hvor det er aktuelt å søke om konsesjon for vindkraft, noe som har resultert i søknader om konsesjon i områder som er lite egnet. Selv om mange har fått avslag fra NVE, har dette bidratt til støy og unødig ressursbruk. Arbeidet med Nasjonal ramme vil bøte på dette.
Det har heller ikke vært vesentlige begrensninger i omfanget av vindkraftprosjekter som meldes eller konsesjonssøkes. Generelt har energimyndighetene ønsket et bredt tilfang av prosjekter, både for å kunne velge ut de beste, men også for å ha tilstrekkelig mange konsesjoner ute i markedet til at god flyt i markedet for elsertifikater er sikret. Av samme grunn, har konsesjonene angitt maksimal arealbruk og antall MW, men vært åpne for at man ved utbygging kan benytte større og færre turbiner enn det som lå til grunn ved konsekvensutredning og lokal behandling av konsesjonssøknad. I tillegg har praksis vært at utbyggere får utsettelse på frist for utbygging.
Summen av dette har gitt en ketshup-effekt, fordi mange prosjekter som ble lagt i skuffen av utbygger på grunn av dårlig lønnsomhet, nå realiseres på grunn mer kostnadseffektive vindturbiner og høyere CO2-kvotekostnader. Jo lengre tid det har gått fra konsesjonsbehandling til behandlingen av endelig miljø- og transportplan, jo større er sjansen for at turbinene er større enn opprinnelig konsekvensutredning.
Summen av dette har bidratt til lavere lokal oppslutning om vindkraft, som kommer tydelig fram i høringsuttalelser som i skrivende stund er sendt inn fra kommuner.
Det har vært praksis å ikke gi konsesjon til vindkraft uten tilslutning fra kommunen. Det er en fornuftig praksis, som vi bør bygge videre på. Klimapolitikken er ikke tjent med et høyt konfliktnivå om vindkraft. Men når alle kommuner som har avgitt høringsuttalelse til nasjonal ramme sier nei til vindkraft, vil videreføring av den «uformelle vetoretten» kunne resultere i full stans i vindkraftutbyggingen.
Derfor bør arbeidet med nasjonal ramme munne ut i endringer i konsesjonspraksis og skattesystem som gir aksept for vindkraft i kommuner.
ZEROs anbefalinger
Innfør konsesjonsrunder Konsesjonssystemet for petroleumsvirksomheten har gitt myndighetene styring med petroleumsvirksomheten. Det er store forskjeller på vindkraft og petroleumsvirksomhet, men det er grunn til å se på om elementer av konsesjonssystemet på sokkelen kan ha overføringsverdi. Framfor løpende behandling av konsesjonssøknader, kan NVE utlyse konsesjonsrunder for eksempel annet hvert år, med et definert energivolum. Områdene fastsettes basert på faktagrunnlaget fremskaffet i forbindelse med arbeidet med nasjonal ramme. Energimyndighetene tildeler deretter konsesjoner til de beste prosjektene. På den måten kan utbygging av ny vindkraft forankres i kraftbehov, og energimyndighetene får kontroll med hvor, hvor mye, og når vindkraftverk bygges ut.
Nasjonal ramme er starten på et kunnskapsgrunnlag Det videre arbeidet med nasjonal ramme bør ha som formål å identifisere områder med lavest mulig konfliktnivå mellom vindkraft og natur og friluftsliv. Det realistiske arealbehovet til vindkraft er svært lite sammenlignet med de 13 områdene som er identifisert.
Kortere frist for byggestart I dag har utbygger frist på fem år for å starte byggingen av vindkraftverket fra konsesjon er gitt, og det er praksis for å gi utsatt frist. Dette bør strammes inn, slik at det blir nærhet i tid mellom kommunes behandling av saken, og utbygging. Dette vil også gi bedre styring med hvor stort volum som faktisk bygges ut, og når.
Konsesjoner bør bygge på konsekvensutredning Det har vært praksis å godta at utbygging skjer med større turbiner enn det som ligger til grunn for konsekvensutredningen. Denne praksisen var hensiktsmessig for på grunn av rask teknologiutvikling på turbinsiden, og energimyndighetenes ønske om at konsesjoner kunne realiseres mange år etter konsesjonsvedtak. At faktisk utbygging avviker sterkt fra det som ble konsekvensutredet, og det som lokalsamfunnet tok stilling til ved konsesjonsbehandling, har gitt økt konfliktnivå. Denne praksisen er ikke lenger ønskelig dersom konsesjoner har kortere tidsfrist for realisering, ref forslaget overfor.
Innfør naturressursskatt og vurder innføring av grunnrenteskatt for vind Vertskommunen for vindkraft bærer en stor del av ulempen med vindkraft i form av naturinngrep, men en mindre del av fordelen, i form av verdiskaping, skatteinngang og måloppnåelse i klimapolitikken. ZERO anbefaler at det innføres lokal naturressursskatt på vindkraft etter en modell som tilsvarer vannkraft, slik at kommunen får en større andel av verdiskapingen fra vindkraft. Det bør samtidig vurderes å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på sikt. Det er ikke grunnrente i form av ekstra profitt utover den avkastning som utløser investeringene per i dag, men stadig lavere kostnader, samt knapphet på konsesjoner, kan gi grunnrente i framtiden. Vindkraftens legitimitet avhenger av at samfunnet får sin andel av verdiskapingen fra våre felles ressurser. Grunnrenteskatt må utformes slik at prosjekter som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt. Det er ikke tilfelle for vannkraft i dag. Grunnrenteskatten bør endres for vannkraft for å ivareta dette, og det samme prinsippet må gjelde for eventuell innføring av grunnrenteskatt på vindkraft.
Avsluttende merknader
ZERO oppfordrer energimyndighetene til å strekke seg langt for å oppnå gode resultater i vindkraftpolitikken. Vindkraft er en avgjørende ressurs i arbeidet med å fase ut fossil energi, men har samtidig betydelige konsekvenser for natur og friluftsliv. Det høye konfliktnivået omkring vindkraft gjør det vanskeligere å oppfylle klimamålene. Samtidig vil manglende tilgang til konkurransedyktige, fornybare energiressurser også kunne forsinke omstillingen av energisystemet kraftig. Vi må derfor tilstrebe endringer som gir mulighet for mer vindkraft, men med lavest mulig konflikt med naturvernhensyn, og med god forankring i lokalsamfunn.
Vennlig hilsen Marius Holm, Leder i ZERO
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
