I 20 år har ZERO vært en utålmodig og konstruktiv stemme i klimadebatten.
Mye har skjedd på disse 20 årene, men det er fortsatt langt igjen til mål. Nå er vi åtte år unna 2030, tidsfristen verdens ledere satte i Parisavtalen. Er det mulig å komme i mål?
Ja, mener vi. 6. april markerer vi vårt 20-årsjubileum med å lansere ZEROs forslag til hvordan Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Gjennom Klimatalen 2022 skal vi vise hvilke virkemidler og tiltak som trengs for å få til store og raske utslippskutt som tar oss dit, med kjent teknologi.
Klimatalen blir en årlig hendelse hvor ZERO hvert år frem mot 2030 gjør opp status for Norges vei mot klimamålene.
NGI – Norges Geotekniske Institutt ble tildelt Miljøringenprisen for prosjektet «Bærekraftig gjenvinning av betong». Prisen består av en gullspade-plakett og en pott på 40 000 kroner som tildeles en veldedig organisasjon bestemt av vinneren.
– Siden samarbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess i kampen for betongen, ønsker vi å tildele pengene til Miljøstiftelsen ZERO. De mener for at klimaløsninger skal være effektive må de være konkurransedyktige og tilgjengelige for alle, og her kunne jeg ikke vært med enig, sier prosjektleder Cathrine Eckbo i NGI.
Fra venstre: Cathrine Eckbo, prosjektleder i NGI og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: NGI
Utrolig takknemlige
– Vi er utrolig takknemlige for anerkjennelsen og støtten fra NGI. Vi er også glade for at NGI har tatt så på kornet akkurat hva vi forsøker å få til. Det haster å kutte utslipp, og vi har mye av teknologien som trengs for å klare det. Nå trenger vi politiske virkemidler for å rulle ut og skalere opp de grønne løsningene, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Skal regjeringen nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må norske utslipp falle dramatisk i årene som kommer. Vi skal fra omtrent 50 millioner tonn til 23 millioner tonn innen ni år.
– Alt dette vil kreve en betydelig innsats fra både bedrifter og politikere. Vi jobber hver dag med å få næringslivet til å ta i bruk grønne løsninger, og med å vise politikerne helt konkrete virkemidler som kan utløse raskere omstilling og utslippskutt.
Bærekraftig gjenvinning av betong
– Jeg ønsker på vegne av hele prosjektgruppen å si tusen takk til Miljøringen for tildelingen av denne prisen. Vi har jobbet intensivt med prosjektet de siste årene, så en slik anerkjennelse setter vi stor pris på, sier Eckbo.
Fra 2019 ut 2020 har NGI jobbet med flere sentrale aktører samt miljømyndighet for å finne gode løsninger på hvordan man kan gjenvinne betong på mest mulig miljøvennlig måte. En av hovedutfordringene knyttet til betonggjenvinning er potensiell spredning av det giftige stoffet krom 6.
Great Place to Work har for sjette året på rad kåret Miljøstiftelsen ZERO til Norges beste arbeidsplass. – Vi er veldig stolte og glade. Dette er til stor inspirasjon i vårt viktige arbeid for klimasaken, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO er kåret til Norges beste arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor. I sin årlige benchmarking måler de tilfredshet på arbeidsplassen over tid.
– Vi er veldig stolte av og glade! Denne prisen gir inspirasjon til å fortsette å jobbe for å være en skikkelig god arbeidsplass for våre gode og flinke folk. I ZERO jobber vi hver dag for å løse klimakrisen og få fart på det grønne skiftet, og da er det jo sånn at folk som har det bra, også jobber bra, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Som i fjor, har store deler av året skjedd med hele eller deler av staben på hjemmekontor.
– Ekstra stolte er vi over å ha lykkes med å skape et godt fellesskap gjennom nedstenging og pandemi – en krevende periode for alle. Vi har jobbet bevisst med å skape digitale møteplasser og holde praten i gang fra hjemmekontoret. Våre ansatte har vist en imponerende omstillingsevne og vilje til å fortsette vårt arbeid for klimasaken i en utfordrende tid, sier Aasland.
Hun peker på balansen mellom selvstendighet og fellesprosjekter som en nøkkel til den gode arbeidshverdagen i ZERO.
– Jeg tror vi har en god balanse mellom innflytelse på egen hverdag på den ene siden, og fellesprosjekter og tydelig strategisk retning på den andre. Og så er det selvsagt en stor verdi i det at vi alle kjenner på at vi jobber med verdens viktigste sak, sier Aasland.
Great Place to Work gratulerer ZERO med å igjen ha klatret til topps i kåringen.
– De beste arbeidsplassene har til felles at de lykkes med å skape en tillitsbasert kultur og ledelse, og de har i større grad medarbeidere og ledere som opplever relasjoner preget av tillit, stolthet og fellesskap. Kulturen i ZERO er preget av et sjeldent sterkt, faglig fellesskap hvor alle jobber sammen for et meningsfullt formål; et klimavennlig samfunn. Vi gratulerer ZERO med stabile, gode resultater år etter år, og fremgang på flere viktige områder også i 2021, sier Anniken Olsen i Great Place to Work.
Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12 millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene de har kontor.
Beyonder er blant de ledende norske batteriprodusentene og har bidratt til teknologiutvikling med det som er et nytt og egenutviklet konsept. Teknologien er svært bærekraftig, og det er god kontroll på verdikjeder og materialer. Ikke minst har batteriene svært høy effekt, som vil passe bra i et kraftsystem med mye fornybart, til deler av tungtransporten og på flere andre områder.
– Beyonders bærekraftige produksjon av batterier er et eksempel på hva som er mulig å få til i det grønne skiftet, og er en stor motivasjon for det videre arbeidet med klimaløsninger, Sigrun Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Juryen sier sin begrunnelse at en batteriproduksjon basert på grønn kraft og bærekraftig materialbruk er en forutsetning for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050.
– Det neste tiåret skal vi sikre en god overgang mellom der vi er sterke i dag, og der vi skal være sterke i morgen. Norske aktører har flere konkurransefortrinn innenfor batterier hvis vi satser betydelig og umiddelbart. Beyonder er en av flere viktige aktører som driver batteriutviklingen i landet vårt fremover, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid.
De andre toppnominerte var Gyproc og N2Applied.
Gyproc skal benytte elektrisitet som energibærer framfor dagens løsning med LNG og regner med å kutte 23 tusen tonn CO2 som følge av tiltaket. Verdens første CO2-frie gipsplatefabrikk vil stå klar i Fredrikstad ved årsskiftet 2022/2023.
N2Applied utvikler plasmareaktorer som skal gjøre husdyrbønder i stand til å produsere sin egen organiske gjødsel ved å tilføre nitrogen til dyremøkk. Det kutter utslipp, det er sirkulært og det gir en bedre utnyttelse av ressursene på gården.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for åttende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
H.K.H. Kronprins Haakon deltar på åpningen av Zerokonferansen på Thon Hotel Storo onsdag.
H.K.H. Kronprins Haakondeltok også på Zerokonferansen i 2018.
– Vi setter stor pris på at Kronprinsen kommer til årets Zerokonferanse. Kronprinsen har lenge vist et sterkt og oppriktig engasjement for klima- og miljøsaken, og vi håper konferansen vil gi ny kunnskap og inspirasjon til det viktige arbeidet Kronprinsen gjør for klima, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Zerokonferansen samler årlig klimaledere fra politikk, myndigheter, næringsliv og organisasjoner for å diskutere og presentere gode klimaløsninger. Konferansen har et rikholdig program, og en rekke aktuelle og spennende klimaløsninger blir løftet frem både fra scenen og i flere utstillinger.
På programmet står blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, klima- og miljøminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, Equinors konsernsjef Anders Opedal, Hydro-direktør Hilde Merete Aasheim og konserndirektør i Elkem, Helge Aasen.
Etter EUs nei, må Støre-regjeringen fullfinansiere CCS-prosjektet på Klemetsrud. Noe annet vil være å gamble med norske klimamål, mener ZERO.
På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud: (f.v. ZEROs fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye, fagrådgiver Sindre Østby Stub og Sigrun Gjerløw Aasland sammen med Fortum Oslo Varmes omviser på anlegget.
EUs innovasjonsfond har EUR 1 milliard å bevilge i den første utlysningen for prosjekter med banebrytende klimateknologier.
Den 16. november offentliggjorde EUs Innovasjonsfond at de ikke tildeler Fortum Oslo Varme støtte i denne tildelingen.
Disse syv prosjektene får støtte:
Kairos-at-C, Belgia, Nederland/Norge
TANGO, Italia
BECCS@STHLM, Sverige
K6, Frankrike
ECOPLANTA, Spania
HYBRIT demonstration, Sverige
SHARC, Finland
EUs innovasjonsfond meldte tirsdag at de ikke støtter Fortum Oslo Varmes prosjekt for karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningen på Klemetsrud. Det er dårlig nytt for prosjektet, og dårlig nytt for norske klimamål til 2030 om ikke regjeringen sikrer gjennomføring.
– Nå må regjeringen fullfinansiere Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt. Det må settes av penger i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet kan ikke sitte med ansvaret for nok en kræsjlanding på CCS, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
– Regjeringen sitter nå og forhandler med SV om budsjettenighet. Skal disse partiene levere på løfter om å kutte utslipp, ta en aktiv rolle i å bygge ny industri og satse på CCS, er det nå det gjelder.
Ikke tid til forsinkelser
Dette er ikke tiden for å forsinke eller stoppe store, nødvendige industribygginger. Norge har alle forutsetninger for å få på plass CO2-håndtering på avfallsforbrenning uten finansiell støtte fra EU. Vi har mer erfaring enn noen andre etter tiår med prosjektarbeid og politiske lovnader, vi holder på å bygge vårt eget lager og en infrastruktur for CO2, vi har finansielle muskler og en prosjektaktør med et gryteklart prosjekt.
En rask realisering av prosjektet vil være viktig for å innfri Norges klimamål til 2030. I løpet av dette tiåret er det nødvendig med CO2-fangst på flere avfallsforbrenningsanlegg, både i Norge og i Europa. Fortums CCS-prosjekt er et modent prosjektet, og kan bidra med utslippskutt tilsvarende 15 prosent av Oslos totale utslipp.
– Regjeringen må sette av tilstrekkelig penger i statsbudsjettet, og jobbe for en samfinansiering med Oslo kommune. Samtidig bør regjeringen raskt sette i gang en utredning av virkemidler for negative utslipp, som kan bli et viktig bidrag for lønnsomhet for CCS-prosjekter på avfallshåndtering, sier Aasland.
Kontaktperson i ZERO: Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri, (mobil: 959 05 732)
Regjeringen har skjerpet klimamålene i Hurdalsplattformen, men dette budsjettet er ikke i nærheten av å sette en troverdig kurs mot målene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er positivt at regjeringen kommer med nye satsinger på klima. Men i regjeringens “klimamilliard” er det ikke tatt hensyn til budsjettkuttene til Nysnø, Miljøteknologiordningen, firmabilbeskatning for elbiler og en rekke andre klimatiltak. ZEROs første vurdering er at er at klimaprofilen i budsjettet er svekket, sier Aasland.
– Kutt i elavgift er dyrt og lite målrettet. Det er viktig å møte høye strømpriser med sosiale tiltak, men dette er ikke måten å gjøre det på. ZERO har spilt inn en mer omfordelende, billigere og mer klimavennlig modell for dette, sier Aasland.
Svekket klimaeffekt av CO2-avgift
Støre-regjeringen holder fast ved opptrappingen av CO2-avgiften, som foreslått av forrige regjering.
– Det er bra at regjeringen gjennomfører økningen i CO2-avgiften, men klimaeffekten svekkes av redusert veibruksavgift. Pumpeprisen blir 30 prosent lavere enn Solberg-regjeringens forslag. Billigere diesel og bensin er ikke en god klimaløsning, sier Aasland.
– Regjeringen burde heller skjermet CO2-avgiften og brukt penger på omfordeling av proveny fra avgiften. Det kan skje gjennom utbetaling til husholdninger og CO2-fond for omstilling av næringslivet.
Mangler satsing på grønn industri
ZERO er skuffet over at regjeringen ikke tar kraftfulle grønne grep i industrien.
– Budsjettet mangler alle grep som trengs for en satsing på grønn industri. CCS-prosjektet på Fortum Oslo Varme er fortsatt prisgitt midler fra EU. På hydrogen skal regjeringen gjøre som den forrige: å satse på “helhetlig utredningsarbeid”. Samtidig kuttes det i Nysnø og i Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. En liten økning av Enovas satsing i næringslivet kompenserer på langt nær for dette, sier Aasland.
Klimafond: For lave ambisjoner
ZERO er skuffet over at regjeringen ikke har høyere ambisjoner for Klimainvesteringsfondet enn Solberg-regjeringens mål om 10 milliarder kroner.
– Med et fond på 25 milliarder kroner, som ZERO har foreslått, kan fondet bli et meget viktig bidrag for å støtte fattige land i omleggingen fra kullkraft til fornybar, og gi inntekter til Norge. ZERO er samtidig glad for at regjeringen øker fornybarbistanden. Vi håper dette er starten på å prioritere fornybar energi i kommende bistandsbudsjetter, sier Aasland.
Kontaktpersoner hos ZERO: Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411) Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)
– Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland.
Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.
– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland.
– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland.
Må sikre CO2-avgiften
Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten.
– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland.
ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling.
– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.
Klimainvesteringsfondet må følges opp
Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig.
– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.
ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene.
– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.
– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014.
Mangler nye tiltak for tungtransport
På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.
– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.
– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.
Trenger større energiløft
For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.
– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang.
Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering.
– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.
ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind
– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.
Fullt gjennomslag på Svalbard
Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.
– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.
Håper på storsatsing for lokale klimatiltak
Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.
– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO.
Innfrir ikke hydrogen-løfter
Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på hydrogen i Norge.
– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO.
Mangler virkemidler for grønn skipsfart
Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.
Forbrenningsavgift med liten effekt
ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.
– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge.
– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.
Solberg-regjeringen har lagt frem nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. – Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, og ZERO har konkrete forslag til hvordan ny regjering kan forbedre budsjettet på klima, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Pressebilder av ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.
– Den påtroppende statsministeren har gått til valg på at klima skal være “rammen for alt”. Vi forventer at den nye regjeringen supplerer budsjettet med et klimabudsjett, sier Aasland.
– Det bør også synes i budsjettet at norsk økonomi skal vris raskt over i grønnere retning og utslippene i 2022 skal kuttes like mye som vi har klart de siste ti årene. Det betyr at det trengs midler til å finansiere forpliktende klimapartnerskap i industri, havbruk og skipsfart. Det må Støre og hans regjering ta tak i, sier Aasland.
Viktig økning i CO2-avgiften
Solberg-regjeringen begynner opptrapping av CO2-avgiften, som varslet i klimameldingen.
– Økt CO2-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Gjennomhulling av CO2-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i.
– Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som for eksempel i sektorvise CO2-fond. For eksempel haster det å få på plass et CO2-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland.
Stor milepæl for klimafinansiering
ZERO er svært fornøyd med at regjeringen som varslet realiserer det nye Klimainvesteringsfondet.
– Dette er viktig og en stor milepæl for norsk klimafinansiering. Nå forventer vi at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. ZERO mener fondet bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og at det nye fondet må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden. Det er også avgjørende at penger til oppbygging av fornybar energi i mellominntektsland ikke tas fra verdens aller fattigste og bistandsbudsjettet, sier Aasland.
