Hafslund Oslo Celsio på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Hafslund Oslo Celsio ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.
‒ Karbonfangstanlegget på Klemetsrud blir en spydspiss i den norske, europeiske og globale klima- og energiomstillingen. Sammen med Norcem Brevik og Northern Lights går Hafslund Oslo Celsio i front for å gjøre CO2-fangst og -lagring tilgjengelig som et reelt alternativ for å fjerne store punktutslipp i industri og avfallsforbrenning i Norge og Europa, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.
Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede. Celsio skal her fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights i Øygarden.
Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vi er avhengige av å fange og lagre CO2 for å nå Parisavtalens mål om å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Teknologien som nå tas i bruk på Klemetsrud er derfor også viktig i et globalt perspektiv.
– Det er fantastisk at det nå blir karbonfangst på Klemetsrud. Dette har mange jobbet mye og lenge for. Norge når ikke sine klimamål uten dette anlegget, som også vil bidra med viktig kunnskap og erfaring til Norge og Europa, sier Sigrun Aasland.
De andre toppnominerte var Foamrox og Tibber.
Tibber og Foamrox på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Foamrox erstatter betong og plastmaterialer som isolasjon og byggematerialer med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong og har lengre levetid. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt.
Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. Tibber har bidratt til å gjøre hele strømbransjen mer mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for niende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
Med verdens første utslippsfrie hurtigbåt gikk Rogaland fylkeskommune helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.
Fylkesordfører Marianne Chesak mottok prisen for Årets lokale klimatiltak på vegne av Rogaland fylkeskommune
På de neste plassene fulgte Tønsberg og Drammen for sitt klimakart over økosystemer, og Indre Østfold for sitt prosjekt for hundre prosent gjenbruk av elektronisk utstyr.
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
– På førsteplassen har vi en verdensnyhet. Prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi. Samtidig er dette et førsteklasses eksempel på hva som kan oppnås når kommunesektor, statlige, private aktører og teknologiutviklere går sammen om å oppnå felles mål, sa administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN under utdelingen.
Andreplassen gikk i år til to kommuner, som sammen har kartlagt sine økosystemer for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen.
– Drammen og Tønsberg har utmerket seg på et tiltaksområde som nå blir viktigere og viktigere. Ved å lage et «klimakart» over egne arealressurser har de fått på plass et helt nytt verktøy for kommunal arealplanlegging, fastslo styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Indre Østfold kommune fikk tredjeplassen for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr, et viktig tiltak for å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi.
– Indre Østfold har til fulle vist at det er lurt å tenke sirkulært. Dette sparer utslipp og penger, og bidrar også til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Oslo og Bodø var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for kommunens vare- og tjenesteanskaffalser. Bodø var nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.
Konkurransen ble i år arrangert for 12. gang. I alt kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.
Hafslund Oslo Celsio, Tibber og Foamrox er toppnominert til Næringslivets Klimapris 2022. Alle tre har utmerket seg med å gå foran i det grønne skiftet.
Prisutdeling av Næringslivets klimapris 2021
Hafslund Oslo Celsio bygger karbonfangstanlegg på Klemetsrud i Oslo, Tibber gjør det enkelt for folk spare strøm og bruke energi mer effektivt, og Foamrox erstatter betong og oljebasert isolasjon med hundre prosent resirkulert glass.
Næringslivets klimapris er et samarbeid mellom Zero, NHO og NTNU, og deles i år ut for niende gang på Zerokonferansen 24. november.
– Med næringslivets klimapris løfter vi spydspissene i det grønne skiftet. Årets toppnominerte går foran og viser innovasjonen og nyskapningen som finnes i norske bedrifter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet, påpeker Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør for politikk og myndighetskontakt i NHO.
– Vi trenger langt større fokus på hvordan vi gjennom klima- og næringslivspolitikk kan legge bedre til rette for raskere omstilling og økt lønnsomhet. Derfor er vi stolte av å kunne løfte frem bedrifter som går foran. Hvert år nomineres stadig mer imponerende og inspirerende bedrifter. Årets finalister gir ikke bare et betydelig bidrag til klimakutt, men viser vei for hvordan flere kan tenke nytt for å skape grønn vekst, sier Anniken Hauglie.
– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Om finalistene:
Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede, med permanent lagring. Her planlegger Celsio å fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights. Dette vil være et stort bidrag til å innfri Norges, og Oslo kommunes klimamål. Anlegget vil bidra med kunnskap og erfaring til industrien både i Norge og Europa.
Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. For at samfunnet skal kunne gå over til et helt utslippsfritt energisystem, er energisparing avgjørende. Tibber har klart å engasjere forbrukere gjennom brukervennlig app og gode, tilgjengelige løsninger. Tibber har bidratt til å pushe hele bransjen til å bli mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.
Foamrox erstatter betong og plastmaterialet som isolasjon og byggematerialer i bygninger, veier og tunneler med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong, har lengre levetid og er fukt- og brannsikkert. Foamrox samarbeider med blant annet Nye Veier om hvordan veibygging kan gjøres mer miljøvennlig. Der har de erstattet nødstasjoner i betong, som normalt veier ni tonn, med elementer av resirkulert glass på 350 kilo. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt.
Om Næringslivets klimapris: Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og gi ekstra oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Nominasjonen er åpen for alle og prisen går til bedrifter som har teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling.
Statsbudsjettet og klimabudsjettet inneholder ikke de grepene vi trenger for å nå klimamålene.
I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en egen “grønn bok” som viser utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte virkemidler. Det er bra og viktig at det nå endelig kommer en slik oversikt i statsbudsjettet, og at alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak.
Klimabudsjettet viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil redusere utslippene med ca 4 av disse 15 millioner tonnene.
Men verken klimaplanen eller statsbudsjettet kommer med de store grepene som må til for å innfri klimamålet. Det nye klimabudsjettet er foreløpig ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med regjeringens eget klimamål.
Regjeringen legger ned Klimasatsordningen
Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og senterpartiet foreslår å legger ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger. Det er stikk i strid med utredninger fra blant annet Miljødirektoratet, som legger stor vekt på at kommunene må spille en avgjørende rolle hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet.
De store mulighetene for utslippskutt i industrien er fraværende
Det er svært overraskende at regjeringens forslag ikke kutter utslippene i industrien neste år. CO2-kompensasjonsordningen vil koste 4,7 milliarder kroner i 2023 og er viktig for industrien i Norge, men det må stilles klimakrav i ordningen. Regjeringen må også bruke den betydelige økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning til å finansiere utrulling av CCS. Det er bra at regjeringen øker tilskuddene til grønn omstilling, men en grønn omstilling krever også utslippskutt i den eksisterende industrien.
– Det er ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, og vi forventet at det kom på plass en omstillingsavgift for olje. At det ilegges avgifter på fornybart, men ikke fossilt, er det motsatte av det som kreves midt i et grønt skifte, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Regjeringens klimaplan og utslippsbudsjett viser hvor langt unna vi er å nå klimamålene, og presiserer samtidig hvor viktig CO2-fjerning er for å nå våre felles klimamål. Det er derfor helt nødvendig at det kommer på plass mål og virkemidler som gir CO2-fjerning en viktigere rolle i klimapolitikken.
For mye fossilt, for lite fornybart
– Vi står midt i energikrise, og med dette budsjettet vil dessverre krisen trekke ut i tid. Nye investeringer i ny fornybar kraftproduksjon blir ulønnsomme med de foreslåtte skatteendringene, og støtten til energieffektivisering er knapt merkbar, sier Sindre Østby-Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
I årene fremover vil Norge trenge mye mer fornybar energi for å gjennomføre det grønne skiftet. Fremover må vi sette vår lit til at Stortinget og SV styrker insentivene for utbygging av fornybar energi og ENØK.
– Et lite lyspunkt i budsjettet er at de øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og setter av penger til utredninger på havvind, sier Stub. Vi er også forsiktige optimister med tanke på budsjettets signaler om Trollvind-feltet for havvind, som vil være et stort og viktig bidrag til energiforsyning i et særlig presset område.
Det er ikke klart hvordan regjeringens seks punkter for energieffektivisering skal utløse målet om 10 TWh spart i byggsektoren før 2030. De midlene man har satt av hos ENOVA er ikke mye mer enn det husholdningene betaler inn over samme periode. Dette er dermed ikke friske penger. Det er heller ikke åpnet for at ENOVA kan støtte modne tiltak som gjøres enkeltvis, noe som gjør at mange ikke vil ha evne til å gjennomføre alle tiltakene som kreves for å få støtte. Men det er positivt at Husbanken får disponere flere midler til lavinntekstgrupper.
Elbilens konkurranseevne svekkes
– Dette budsjettet gir ikke rom for den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. I sum senkes avgiftene på fossilt. Dette er penger som heller burde brukes på å styrke omleggingen til en utslippsfri transportsektor gjennom utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogen til tungtransporten, økt støtte til innkjøp av elektriske varebiler og lastebiler.
Vi er glade for at det innføres omsetningskrav på biodrivstoff også for landbruk og anlegg. Det vil bidra til betydelige utslippskutt. For å kutte utslipp fra luftfarten bør omsetningskravet på biodrivstoff økes til 2 prosent fra 1.7.2023, dette ligger klart hos departementet og er bare å vedta.
Elbilens konkurranseevne svekkes i forhold til fossilbiler gjennom innføring av vektavgift, omregistreringsavgift, firmabilskatt, mulighet for høyere bomsats og innføring av moms. Skal regjeringen holde sitt løfte om at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig, må enten disse endringene strykes eller engangsavgiften på fossilbiler må ytterligere opp.
Mens vi venter på hydrogen…
ZERO venter utålmodig på regjeringens nye virkemidler for en helhetlig verdikjede for hydrogen og grønn omstilling av skipsfart.
– Det er ingen konkrete tiltak eller svar på Stortingets vedtak det siste året knyttet til storskala satsing på hydrogen. Hvis det ikke kommer nye grep og virkemidler, vil vi ikke klare å dekarbonisere skipsfart og industri som trenger hydrogen, og går med det glipp av et stort potensiale for næringslivet, sier Liv-Elisif Kalland, hydrogenansvarlig i ZERO.
Hvor ble det av grønn omstillingspakke for maritim næring?
Den grønne omstillingen går altfor sakte i store deler av skipsfarten. Vi ligger ikke an til å nå målene om å halvere utslippene fra skipsfart og fiske innen 2030. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen en grønn omstillingspakke for maritim næring.
– Nå har vi ventet på handling fra havminister Bjørnar Skjæran i et helt år. Vi er skuffet over at grønn omstillingspakke og de nye virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, som differansekontrakt og CO2-fond, mangler helt i Statsbudsjettet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Alle utslipp i anleggsbransjen må telles
Det er bra for klimaet at regjeringen skalerer ned og kutter i store veiprosjekter, men det er også avgjørende å kutte utslippene fra veiene som skal bygges. De største utslippene kommer fra materialbruk, og her må det komme tydelige klimakrav til alle infrastrukturprosjekter.
Onsdag 11. mai presenterte regjeringen sine ambisjoner for havvind. ZERO gleder seg over at det endelig settes konkrete mål for norsk havvind.
– Endelig konkrete ambisjoner for norsk havvind! Dette er gode nyheter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO. Havvind på norsk sokkel er helt nødvendig for å nå Norges klimamål og for vår grønne omstilling.
– I ZERO har vi lenge etterlyst tallfestede mål og mer forutsigbarhet for norsk havvind. Dette er et stort skritt på veien dit og det er vi glade for. Men det er viktig at vi også setter konkrete mål for 2030, slik regjeringen lovet i februar i år, sier Aasland.
Tempoet må opp
Norge går mot kraftunderskudd allerede i 2026, og regjeringen må legge fram konkrete planer for hvordan de skal svare ut det økte kraftbehovet frem mot 2030.
– Vi må henge i, målet må følges opp med effektive konsesjonsprosesser, gode rammevilkår og jevnlige utlysninger. Nå må det arbeides for fullt for å levere på regjeringens mål om en stor utlysning i 2025, og det vil kreve et langt høyere tempo enn vi har sett til nå. For å gi forutsigbarhet bør utlysningen i 2025 tallfestes så snart som mulig, understreker Aasland.
– Det er også bra at regjeringen vil sette i gang miljøundersøkelser av aktuelle havvindområder allerede denne sommeren. Vi trenger tempo, men vi trenger også strenge miljøkrav i norsk havvindsatsing, sier hun.
Hurtigspor for flytende havvind
ZERO savner tydeligere mål for det vi kaller hurtigsporet for flytende havvind.
– Vi er veldig utålmodige etter å komme i gang med elektrifisering av sokkelen med flytende havvind. Dette kan skje raskere enn 2025, men krever avklaringer nå. I statsbudsjettet for 2023 må virkemidler og ambisjonsnivå for dette være avklart, sier Aasland.
ZERO legger frem virkemiddelpakke for hvordan Norge skal kutte 55 prosent og dermed nå klimamålene for 2030. – Det grønne skiftet går for sakte. Fremover må alt vi skal gjøre, skje i et høyere tempo, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Slik har vi fordelt utslippene
Kuttforslagene summerer seg til 20,4 millioner tonn CO2 mer enn dagens politikk og gir et maksimalt utslipp på 23 millioner tonn i 2030. ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:
– Det grønne skiftet går for sakte. Fremover må alt vi skal gjøre, skje i et høyere tempo. Norge skal i snitt kutte utslipp med over 50 000 tonn CO2 hver uke. Vi kan ikke lenger vente på nye utredninger før klimatiltak iverksettes, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Klimakrisen er alvorlig, men også mulig å avverge. Krigen i Ukraina befester betydningen av å avkarbonisere økonomien, og kan komme til å fremskynde det grønne skiftet. Nå er klimapolitikk også sikkerhetspolitikk, sier hun.
Har både teknologi og kunnskap ZERO-lederen påpeker at både den nødvendige teknologien og kunnskapsgrunnlaget er der allerede. Senest mandag viste nok en rapport fra FNs klimapanel alvoret i klimakrisen.
– Vi har allerede teknologien og kunnskapsgrunnlag som trengs for en kraftfull klimapolitikk. Det grønne skiftet koster, men alternativet er dyrere. I noen grad kan det også finansiere seg selv. I flere sektorer foreslår vi å bruke klimaavgifter to ganger, for eksempel å benytte proveny fra CO2-avgift til å dekke merkostnader ved grønn teknologi, sier Aasland.
Kan ikke gjøre mindre Kuttforslagene summerer seg til 20,4 millioner tonn CO2 mer enn dagens politikk og gir et maksimalt utslipp på 23 millioner tonn i 2030.
– Både store utslippskutt og CO2-fjerning er avgjørende for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad. Vi tror våre forslag er den beste veien til målet, ikke den eneste. Men Norge kan ikke gjøre mindre enn dette. Skal noe ut, må noe annet inn, understreker Aasland.
Figur 1 gir en oversikt over virkemidlene og klimakuttene ZERO foreslår. Størrelsen på boblene angir hvor stor effekt vi anslår at de ulike virkemidlene vil ha, altså utslippskutt som kommer i tillegg til det som ligger inne i referansebanen.
I jakten på klimanøytralitet går mange selskap seg vill i “kvotejungelen”. Anbefalinger fra ZERO og PwCs skal gjøre det lettere å navigere i det frivillige karbonmarkedet – og unngå grønnvasking.
Fakta om kartleggingen:
ZERO og PWC har gjennomført en kartlegging av dagens kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter.
Kartleggingen har bestått av en spørreundersøkelse og intervjuer med næringslivet og aktører i markedet.
Kartleggingen har omfattet nærmere 30 virksomheter som samlet sett har direkte utslipp på om lag 25 millioner CO2-ekvivalenter og 1,5 billioner norske kroner i omsetning.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2021.
Forfatterne av rapporten fra venstre: Sophie Bruusgaard Jewett (PwC), Erlend Bjørklund (PwC) og ZEROs fagsjef, Stig Schjølset. Foto: Espen Sturlason
– Målt mot vår trafikklys-modell, er trolig ingen større norske selskap klimanøytrale i dag. Mange av de kredittene norske selskap kjøper, får rødt lys og vil innebære ren grønnvasking, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
– “Klimanøytralitet” gir inntrykk av at selskapet ikke har negativ klimapåvirkning. Med mindre selskapet har fjernet karbon fra atmosfæren tilsvarende egne utslipp, vil det ikke være mulig å være klimanøytral. Derfor anbefaler vi kreditter fra prosjekter med karbonfjerning, sier bærekraftsrådgiver Sophie Bruusgaard Jewett i PwC.
“Kvotejungel”
De fleste selskap i kartleggingen omtaler det frivillige karbonmarkedet som en “kvotejungel” preget av lite åpenhet og standardisering.
– Selv om de fleste selskap har gode intensjoner, er det liten tvil om at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Dette er særlig problematisk hvis kredittene brukes for å kompensere for selskapenes egne utslipp eller for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Bruusgaard Jewett.
Den svake klimaeffekten til mange kreditter kan føre til at selskaper tror de har kompensert for resterende utslipp, samtidig som arbeidet med utslippskutt i egen virksomhet utsettes eller svekkes.
Etterlyser strengere krav
ZERO og PwC etterlyser strengere og tydeligere krav til bruken av begrepet klimanøytralitet.
– I dag er det for lettvint å bruke begrepet. Dagens retningslinjer fra Forbrukertilsynet er svært utdaterte og mangelfulle, og ikke i tråd med Parisavtalens målsettinger. Skal offentlige myndigheter gi veiledning på dette området, må de sette mye strengere krav for hva som skal til for at selskap kan bli klimanøytrale, sier Schjølset.
For selskap som følger anbefalingene fra ZERO og PwC, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral.
– For de fleste selskap vil klimanøytralitet være et langsiktig mål, som må integreres i en troverdig klimastrategi i tråd med målene i Parisavtalen, sier Schjølset.
Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC(Mobil: 416 42 141 / E-post: sophie.jewett@pwc.com) Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (Mobil: 905 60 459 / E-post: stig.schjolset@zero.no)
Forklarte begreper i teksten:
Det frivillige karbonmarkedet og det regulerte:
Det frivillige karbonmarkedet er et åpent marked hvor hvem som helst kan delta i vekslingen av klimakreditter. I motsetning til det frivillige karbonmarkedet er regulerte karbonmarkeder nøye overvåket, og deltagere som omfattes av et slikt system er pålagt å delta. I regulerte karbonmarkeder tilsvarer en klimakvote en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2e.
Klimakvoter og klimakreditter:
Mange bruker begrepet “klimakvoter” for å beskrive det som handles i begge markedene, men det går et skille mellom klimakvoter (som brukes i regulerte marked) og klimakreditter (som brukes i det frivillige markedet).
Klimanøytralitet:
Klimanøytralitet er en tilstand der menneskelige aktiviteter ikke gir noen nettoeffekt på klimasystemet, altså at menneskeskapte utslipp av klimagasser er balansert med fjerning av klimagasser fra atmosfæren.
Klimafinansiering:
Klimafinansiering er et bredt begrep som dekker både statlig og privat finansiering av tiltak for å kutte utslipp.
Nå må vi løse flere kriser samtidig, sammen med flere.
Foto: Tekna
Forrige uke skjedde det utenkelige: Det er krig i Europa. Mindre enn én uke etter Russlands angrep på Ukraina, kom også FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den nye IPCC-rapporten viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt.
Krigen i Ukraina forverrer en allerede presset energisituasjon i Europa. Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den, og er med ett også nødvendig sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2.
Kanskje vil situasjonen også endre debatten slik den har vært her hjemme de siste månedene. En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell. Krisene vi står i nå, kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.
De siste årene har vi måttet lukke oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært blant de store taperne etter pandemien. De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.
I 20 år har ZERO vært en utålmodig og konstruktiv stemme i klimadebatten.
Mye har skjedd på disse 20 årene, men det er fortsatt langt igjen til mål. Nå er vi åtte år unna 2030, tidsfristen verdens ledere satte i Parisavtalen. Er det mulig å komme i mål?
Ja, mener vi. 6. april markerer vi vårt 20-årsjubileum med å lansere ZEROs forslag til hvordan Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Gjennom Klimatalen 2022 skal vi vise hvilke virkemidler og tiltak som trengs for å få til store og raske utslippskutt som tar oss dit, med kjent teknologi.
Klimatalen blir en årlig hendelse hvor ZERO hvert år frem mot 2030 gjør opp status for Norges vei mot klimamålene.
NGI – Norges Geotekniske Institutt ble tildelt Miljøringenprisen for prosjektet «Bærekraftig gjenvinning av betong». Prisen består av en gullspade-plakett og en pott på 40 000 kroner som tildeles en veldedig organisasjon bestemt av vinneren.
– Siden samarbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess i kampen for betongen, ønsker vi å tildele pengene til Miljøstiftelsen ZERO. De mener for at klimaløsninger skal være effektive må de være konkurransedyktige og tilgjengelige for alle, og her kunne jeg ikke vært med enig, sier prosjektleder Cathrine Eckbo i NGI.
Fra venstre: Cathrine Eckbo, prosjektleder i NGI og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: NGI
Utrolig takknemlige
– Vi er utrolig takknemlige for anerkjennelsen og støtten fra NGI. Vi er også glade for at NGI har tatt så på kornet akkurat hva vi forsøker å få til. Det haster å kutte utslipp, og vi har mye av teknologien som trengs for å klare det. Nå trenger vi politiske virkemidler for å rulle ut og skalere opp de grønne løsningene, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Skal regjeringen nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må norske utslipp falle dramatisk i årene som kommer. Vi skal fra omtrent 50 millioner tonn til 23 millioner tonn innen ni år.
– Alt dette vil kreve en betydelig innsats fra både bedrifter og politikere. Vi jobber hver dag med å få næringslivet til å ta i bruk grønne løsninger, og med å vise politikerne helt konkrete virkemidler som kan utløse raskere omstilling og utslippskutt.
Bærekraftig gjenvinning av betong
– Jeg ønsker på vegne av hele prosjektgruppen å si tusen takk til Miljøringen for tildelingen av denne prisen. Vi har jobbet intensivt med prosjektet de siste årene, så en slik anerkjennelse setter vi stor pris på, sier Eckbo.
Fra 2019 ut 2020 har NGI jobbet med flere sentrale aktører samt miljømyndighet for å finne gode løsninger på hvordan man kan gjenvinne betong på mest mulig miljøvennlig måte. En av hovedutfordringene knyttet til betonggjenvinning er potensiell spredning av det giftige stoffet krom 6.
