ZERO lanserer prosjekt om negative utslipp og CO2-fjerning som klimaløsning.
Målet med prosjektet er todelt:
1) Vurdere og beskrive hvilken rolle negative utslipp spiller som klimaløsning og hvor viktig CO2-fjerning blir for å nå 1,5 gradersmålet, og
2) Analysere og jobbe for virkemidler som finansierer negative utslipp.
Vi vil beskrive hvilken rolle negative utslipp spiller i scenarier og utslippsbaner som når 1,5 gradersmålet, og hvorfor vi trenger negative utslipp i Norge. Som en del av dette vil vi vurdere hvordan negative utslipp samspiller med andre klimaløsninger, spesielt karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS) og bioøkonomi. Andre relevante temaer er arealbruk, energibehov, bærekraftig biomasse og forretningsmodeller.
Hvis dette høres interessant ut, ta kontakt med Tonje Sæther, seniorrådgiver næringsliv, tonje@zero.no.
– Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland.
Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.
– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland.
– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland.
Må sikre CO2-avgiften
Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten.
– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland.
ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling.
– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.
Klimainvesteringsfondet må følges opp
Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig.
– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.
ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene.
– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.
– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014.
Mangler nye tiltak for tungtransport
På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.
– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.
– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.
Trenger større energiløft
For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.
– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang.
Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering.
– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.
ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind
– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.
Fullt gjennomslag på Svalbard
Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.
– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.
Håper på storsatsing for lokale klimatiltak
Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.
– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO.
Innfrir ikke hydrogen-løfter
Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på hydrogen i Norge.
– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO.
Mangler virkemidler for grønn skipsfart
Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.
Forbrenningsavgift med liten effekt
ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.
– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge.
– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.
Solberg-regjeringen har lagt frem nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. – Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, og ZERO har konkrete forslag til hvordan ny regjering kan forbedre budsjettet på klima, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Pressebilder av ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.
– Den påtroppende statsministeren har gått til valg på at klima skal være “rammen for alt”. Vi forventer at den nye regjeringen supplerer budsjettet med et klimabudsjett, sier Aasland.
– Det bør også synes i budsjettet at norsk økonomi skal vris raskt over i grønnere retning og utslippene i 2022 skal kuttes like mye som vi har klart de siste ti årene. Det betyr at det trengs midler til å finansiere forpliktende klimapartnerskap i industri, havbruk og skipsfart. Det må Støre og hans regjering ta tak i, sier Aasland.
Viktig økning i CO2-avgiften
Solberg-regjeringen begynner opptrapping av CO2-avgiften, som varslet i klimameldingen.
– Økt CO2-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Gjennomhulling av CO2-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i.
– Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som for eksempel i sektorvise CO2-fond. For eksempel haster det å få på plass et CO2-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland.
Stor milepæl for klimafinansiering
ZERO er svært fornøyd med at regjeringen som varslet realiserer det nye Klimainvesteringsfondet.
– Dette er viktig og en stor milepæl for norsk klimafinansiering. Nå forventer vi at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. ZERO mener fondet bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og at det nye fondet må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden. Det er også avgjørende at penger til oppbygging av fornybar energi i mellominntektsland ikke tas fra verdens aller fattigste og bistandsbudsjettet, sier Aasland.
ZERO har sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri.Det har resultert i en ny rapport.
Norge produserer rundt 65.000 tonn EPS (isopor) og 12.000 tonn XPS årlig. Det utgjør omlag ⅛ av all plast brukt i Norge årlig. Størstedelen blir brukt i bygg og fiskekasser, mens EPS rundt hvite-/brunevarer er hovedsakelig importert og utgjør små mengder.
– Sirkulær og utslippsfri EPS er mulig. Ikke i dag, men på sikt gjennom endringer i alle deler av verdikjeden. Det trengs endringer i råstoff, produksjon, produkt, gjenvinning og håndtering etter produktet har gjort sin nytte. EPS-avfall må bli til nytt råstoff. Rapporten beskriver hvordan dette kan bli mulig, forklarer Sindre Østby Stub, fagrådgiver industri og plast i ZERO.
Økt bruk av EPS og XPS etter krav om lavenergi og passivhus i byggebransjen
I Norge brukes ca 30.000 tonn EPS og 12.000 XPS som byggisolasjon. Bruken har økt betraktelig etter krav om lavenergi og passivhuskrav. Størstedelen av dette (95 prosent) blir bygd inn i hus og rundt grunnmur, med tanke på å stå i lang tid. Det blir derfor er en form for karbonbinding i bygg.
– I rapporten ser vi på hvordan kapp fra nybygg kan samles inn, for å hindre både forurensing og for at det kan gjenbrukes som nytt råstoff. Rapporten ser også på hvordan EPS fra eldre bygg kan la seg gjenvinne, legger Østby Stub til.
Løsninger på større gjenvinningsgrad og mer effektiv innsamling på avfallsmottak
Fiskeindustrien er den andre store brukeren av EPS. De benytter ca 35.000 tonn EPS til å frakte fisk i. Omtrent 5.000 tonn ender på fiskemottak i Norge for videre bearbeiding, hvor gjenvinningsgraden i dag er høy.
– I rapporten ser vi på hvordan volumet som gjenvinnes i Norge kan øke ytterligere, sier Østby Stub.
Det siste større bruksområdet for EPS er som støtdempende og formstøpt emballasje, typisk rundt hvitevarer. Dette er estimert til ca 2.000 basert på innrapporterte mengder gjennom produsentansvarsordningen. Det kommer i hovedsak fra importerte varer og havner ute i alles hjem. EPS kan ikke samles inn sammen med annen plast, slik at mye havner i restavfall. I rapporten peker vi på løsninger for effektiv innsamling på avfallsmottak over hele landet.
Et testprosjekt for innsamlingsløsninger
Rapporten er en del av et større prosjekt hvor Vartdal Plastindustrier har etablert en innsamlingsløsning fra avfallsmottak på på Vestlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag hvor de benytter returtransport for innsamling til et felles mottak. Dette testprosjektet viser hvordan industrien selv effektivt kan bidra til å øke innsamlingsgraden av EPS og er en effektiv del av løsningen for økt innsamling av emballasje-EPS.
Du kan lese mer om Vartdal Plast sin innsamlingsanlegg i Ørsta her.
Prosjektet er finansiert av Avfallsforsk (PReP2020).
Zeroakademiet avsluttet årets akademi med en studietur til Trondheim hvor de fikk se og lære om fremtidens klimaløsninger, og ikke minst – endelig møtes fysisk!
Søk deg til Zeroakademiet 2021-2022!
– Jeg synes alle burde melde seg på Zeroakademiet! Her får du muligheten til å gå konkret til verks, se hva som skjer og hva som skal til for å møte klimaendringene, sier Johannes Dalen Giske, deltaker på Zeroakademiet 2020-2021.
– Gjennom Zeroakademiet ønsker vi å gi kunnskap og utfordre og motivere deltakerne ved hjelp av relevante faginnlegg og innledere, og diskusjoner og gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsbakgrunner. Vi ser på klimaløsninger i praksis, og skaper et sterkt, engasjert, nettverk som deltakerne kan støtte seg på i sitt videre arbeid, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
For å få se dagens og morgendagens klimaløsninger tok ZERO årets deltakere med til Trondheim for å vise fram noen av de gode prosjektene som foregår her, og ikke minst for å møte og høste erfaringene fra mennesker og bedrifter som går foran i det grønne skiftet.
– Det var veldig inspirerende å besøke Trondheim, og det var motiverende for både deltakerne og oss i ZERO å få høre om og se på de klimaledende initiativene og bedriftene en finner her, forteller Cesilie.
Studieturen var siste samling for årets kull av Zeroakademiet, og et stort høydepunkt for alle var å endelig kunne møtes fysisk etter et heldigitalt år. I løpet av turen var akademiet på omvisning og besøk hos blant annet Statkrafts fjernvarmeanlegg, Powerhouse, og fikk høre om framtiden for transport til havs og i lufta hos Selfa og Rolls-Royce og miljø- og byprosjekter Trondheim kommune jobber med.
– Det jeg har tatt med meg fra studieturen er å ha fått sett alle de ulike klimaløsningene som faktisk finnes, og det at det er mange lokale entreprenører rundt i landet som sitter på konkrete løsninger. Også har det vært veldig fint å være i Trondheim med den flotte gjengen, sier Enja Sæthren, en av deltakerne på årets akademi.
ZERO takker for god innsats og gleder oss til å følge Zeroakademiets deltakere videre!
Fredag 24. september presenterte vi vår jukselapp for god klimapolitikk, som politikerne fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kan ta med seg videre inn i sonderinger og regjeringsforhandlinger.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland ga politerne Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Ole André Myhrvold (Sp) ZEROs klimaplattform – jukselapp for ny regjering.
ZEROs leder, Sigrun Gjerløw Aasland, innledet frokostmøtet med et overblikk på klimadebatten i valgkampen og samfunnsdebatten. Hun pekte på tre ting som er viktige å ha med seg i klimadebatten nå.
– Det første er at det haster; vi skal kutte utslipp med over 45 prosent på bare ti år. Det andre er at vi nå er der at teknologien vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, finnes. Og for det tredje: folk må være med. Vi kommer ikke videre i klimadebatten om ikke folk opplever at de er tjent med tiltakene, sa Aasland.
– Tøff jobb å kutte
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte om hvor mye CO2 vi egentlig må kutte for å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Siden 1990 har vi kuttet 20 millioner tonn CO2. I åra fram mot 2030 må vi kutte 26 millioner tonn. Denne jobben er betydelig større og tøffere enn det både klimakur og klimameldingen la opp til, sa Schjølset.
ZEROs klimabombe viser hvor stort gapet egentlig er: 23-25 millioner tonn. For å klare å nå målene står vi ikke fritt til å velge – vi må bruke alle tiltakene i klimakur og klimameldingen, pluss enda litt til.
Det er tre grep som må ligge til grunn for en helhetlig klimapolitikk: det er å bygge grønn industri, det er å kutte utslipp i Norge, og det er å bidra til utslippskutt globalt, sier han.
Gode signaler for enighet i klimapolitikken
For å diskutere ZEROs innspill møtte representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Espen Barth Eide (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Ole André Myhrvold (Sp) diskuterte blant annet CO2-avgift, krav om lav- og nullutslippsløsninger, og muligheter for en grønn, norsk industri med positivitet og stor grad av enighet. Det gir gode muligheter for klimapolitikken videre.
Etter politikersamtalen kommenterte Anders Bjartnes og Irene Halvorsen, redaktører i henholdsvis Energi og klima og Nationen, muligheter og utfordringer i klimapolitikken – og regjeringsforhandlingene som ligger foran partiene. De var samstemte i at mulighetsrommet er stort. Samtidig må en helhetlig klimapolitikk ligge til grunn for å bevare viljen vi ser blant folk for å få den grønne omstillingen vi trenger.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
ZERO inviterte til webinar 15. juni om biodrivstoff for å løfte sentrale spørsmål i norsk biodrivstoffpolitikk.
Økt bruk av biodrivstoff vil være et av de viktigste tiltakene for å innfri Norges klimamål for 2030, ifølge regjeringens klimamelding. Men hvor mye biodrivstoff bør vi bruke, hvor bør det brukes, og hvordan få det til?
Samtalen ble innledet av Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, om status i norsk biodrivstoffpolitikk. Etter det holdt Are Lindegaard fra Klima- og miljødepartementet en presentasjon om de viktigste forslagene i klimameldingen, og hvilke vurderinger som blir viktige mot 2030.
Deretter fulgte en samtale med Heikki Holmås fra Multiconsult og Anders Bjartnes fra Norsk Klimastiftelse, som står på hver sin side av debatten: Holmås mener vi bør bruke så mye biodrivstoff som mulig, mens Bjartnes på sin side mener vi bør bruke så lite som mulig. Samtalen ble ledet av Stig Schjølset fra ZERO.
Etter samtalen fortalte Åsa Håkonsson fra Preem om muligheter og potensial for biodrivstoff. Hun presenterte hvilke råvarer de bruker i biodrivstoffproduksjonen, og planer for hvordan produksjonen skal økes mot et «fornybart» raffineri.
Til sist snakket Glen Peters fra Cicero om hvilken rolle biodrivstoff spiller internasjonalt i forskjellige scenarioer der Paris-målene nås.
– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning der det ikke finnes alternativer til elektrifisering, som i luft- og skipsfarten, sier Anne Marit Post-Melbye.
Biodrivstoff er blant regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen, men det er fortsatt usikkerheter rundt for eksempel volum, tilgang og bærekraft.
– ZERO ønsker å bidra til å finne løsninger for nødvendige utslippskutt innen transportsektoren, realisere ny norsk biodrivstoffproduksjon, og fremme bærekraft i verdikjedene. Arenaer som samler meningsytrere fra flere sider, eksperter og næringslivet er viktig for å finne disse løsningene.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
