Kategori: Lokale klimatiltak

Statsminister Erna Solberg sier at hun vil ha opp tempoet i det grønne skiftet. Da må regjeringen vise langt større beslutsomhet når siste hånd legges på statsbudsjettet for 2020.

Av: Jenny Skagestad, rådgiver storby i ZERO.

Under årets kommunevalgkamp ga Erna Solberg alle Høyrestyrte kommuner marsjordre om å få på plass en klimaplan. Statsministeren presenterte en pakke på åtte valgløfter, blant dem at det skal innføres egne klimaplaner i kommuner der Høyre har styringen, med konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer for kutting av utslipp.

Det har siden 2009 vært et nasjonalt krav om at alle landets kommuner skal ha en klimaplan. Det ville derfor vært naturlig av landets øverste leder å minne alle om dette, og samtidig sørge for at kravet ble fulgt opp lokalt av samtlige kommuner, ikke kun kommuner som representerer hennes parti. Statlige myndigheter kan ta en mer aktiv rolle i å bistå kommunene med tilrettelegging, rådgiving og oppfølging av kravet. På denne måten vil vi raskere nå norske myndigheters målsetting om å nå målene i Parisavtalen om å halvere våre klimagassutslipp innen 2030. Med andre ord: Vi har dårlig tid. 

Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med en statlig støtteordning i 20 år. Dette har ført til at svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene sine siden 1990. Til sammenligning har Norges utslipp økt med tre prosent. Suksesskriteriene for våre gode naboer har blant annet vært en offensiv satsing på grønn skatteveksling, med høye avgifter på CO2 fra fossil oppvarming og drivstoff. Kombinert med satsing på fjernvarme, fossilfri oppvarming, biogass og biodrivstoff, har svenskene oppnådd beundringsverdige resultater i sitt klimaarbeid. I Norge har ordningen om klimasatsmidler eksistert i tre år. Midlene er rettet mot kommunale klima- og energitiltak som skal bidra til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippsamfunn.

Dessverre viser også en ny oversikt fra Miljødirektoratet at mange norske kommuner sliter med å imøtegå ovennevnte krav. Utdaterte klimaplaner, manglende kunnskap om gjennomføring av klimatiltak, og trange budsjetter er blant mange utfordringer kommuner står ovenfor i dag. Samtidig har ZERO tillit til at de fleste lokale politikere og byråkrater ønsker å ta klimaansvar og vise handlekraft. Det de mangler er et tydelig klimamandat, med påfølgende ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Det betyr at staten må spille bedre på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.

ZERO jobbet i flere år for at det skulle opprettes en støtteordning for kommuner og fylker for å utløse flere konkrete klimatiltak som kutter utslipp, lik den som eksisterer i Sverige. Klimasats ble opprettet i 2016 og skal i utgangspunktet vare ut 2020. Ordningen har vært en stor suksess, og i år søkte rekordmange kommuner om penger til lokale klimatiltak. ZERO mener derfor at regjeringen må øke potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner årlig i statsbudsjettet. I tillegg mener vi at Klimasats må bli en fast ordning, som da vil sørge for forutsigbarhet og kontinuitet for lokale aktører. 

Våre nyvalgte kommunestyrer og fylkesting kjenner på et stort ansvar for å bidra til den store grønne omstillingen til gode lokalsamfunn der det er lett å bo, leve og jobbe uten klimagassutslipp. Da må også statsminister Erna Solberg bidra, uavhengig av hvilket parti som bærer ordførerkjedet. La oss få på plass en fast årlig klimasatsmilliard, og endelig ha en god grunn til å feire svenske tilstander.

Her kommer en sjekkliste nye kommunestyrer kan ta i bruk når de skal ta fatt på klimaarbeidet.

Av: Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i Miljøstiftelsen ZERO.
Innlegget stod først på trykk i Kommunal rapport 12. september 2019

Alvoret i klimakrisen griper om seg. Engasjementet gir seg utslag i klimastreik og klimabrøl. Men fortsatt spør mange: Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva kan mitt lokalsamfunn gjøre? Svaret er enklere enn du tror.

I Norge rammes mange av stadig mer skremmende og kostbare stormer, flommer, jordras, tørke og branner. Men det viktigste som har skjedd siden forrige valg er at vi har fått flere klimaløsninger som innbyggere, nabolag, næringsliv og kommuner har begynt å ta i bruk! Teknologiutviklingen har gitt oss blant annet flere elbilmodeller, billigere solceller, plusshus – og elektriske busser, ferjer, renovasjonsbiler, varebiler og gravemaskiner som kan kutte store mengder fossilt drivstoff og utslipp.

Kommunen er den nærmeste offentlige instans i dagliglivet til innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn – og dermed den som vet mest om hva lokalsamfunnet trenger og hvordan det kan gjøre størst forskjell i klimakampen.

Når nye kommunestyrer skal ta fatt på klimaarbeidet etter valget, kan de bruke denne sjekklisten for klimatiltak.

Her er noen eksempler:

• Kan du ta utslippsfri buss, bane og ferje der du bor? Fylkene må følge det nasjonale målet om at all kollektivtrafikk skal være tilnærmet utslippsfri innen 2025.
• Har du lademulighet for elbil hjemme, på jobb, på ferieturen? Noen kommuner støtter lading i borettslag, og regjeringen har lovt en nasjonal støtteordning. Det kan bygges flere hurtigladere i distriktene for både lokal kjøring, gjennomgangstrafikk og turisme.
• Trengs det flere ladestasjoner for at arbeidsplassen din skal kunne bruke elvarebil og bestille utslippsfri levering av varer og tjenester? Kommunen kan samarbeide med bedrifter om lading og prioritere parkeringsplasser for utslippsfri varelevering.
• Kan du bestille utslippsfri taxi? Fylkene kan stille miljøkrav til alle taxiløyver, og kommunen kan bruke skiltmyndigheten til å prioritere eltaxi på holdeplasser.
• Er det trygt å sykle der du bor? Kommunen kan bygge trygge sykkelveier og sykkelparkering på kollektivknutepunkter, skoler osv.
• Kan du sette opp solceller på taket og kanskje bli plusskunde i energiselskapet? Kommunen kan gi informasjon og tilrettelegge.
• Kan du sortere alt avfallet hjemme og på jobb? Det kommunale avfallsselskapet kan tilrettelegge for økt ombruk, kildesortering og materialgjenvinning, og utrede karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningen.
• Stiller kommunen klimakrav til alle sine innkjøp slik at de grønneste bedriftene vinner anbudene og kan skape flere arbeidsplasser?
• Om alle enkeltpersoner og kommuner etterspør utslippsfrie varer og tjenester styrker vi bedriftene som lager klimaløsningene, bidrar til å omstille fra fossile drivstoff til fornybare teknologier, og vi kutter CO₂-utslipp globalt og eksos i nærmiljøet vårt.

Last ned ZEROs sjekklister her (pdf).

Norge har gjennom etterspørsel etter elferjer bygget et tidligmarked for dette, som i sin tur styrker vårt maritime næringsliv, som igjen kan selge teknologien globalt. Kan vi få til det samme for elgravemaskiner? Elsøppelbiler? Smarte ladeløsninger? For det er så enkelt som at lokal innsats og etterspørsel kan gi globale ringvirkninger.

Kommunen kan med andre ord avgjøre hvor lett eller vanskelig det er for deg å bidra til klimaomstilling i ditt lokalsamfunn.

Miljøstiftelsen ZERO har sammen med Kommunesektorens organisasjon KS, og Kommunalbanken kåret Årets lokale klimatiltak i åtte år – og juryen har latt seg imponere over stadig mer ambisiøse klimatiltak i kommuner og fylker.

Flora kommune samarbeider med lokalt næringsliv om å utvikle verdens første hurtigbåt på hydrogen og Båtsfjord har etablert vindkraftbasert landstrøm til fiskeflåten. Hordaland har kjøpt inn elferjer, Trøndelag elbusser og Sarpsborg elektrisk renovasjonsbil. Os og Hvaler har satset på solenergi på kommunale bygg og for innbyggerne. Eid har flyttet pensjonspengene sine ut av fossile investeringer. Oslo har bygget kretsløpsbasert avfallssystem, faset ut oljefyring, innført fossilfrie byggeplasser og utviklet klimabudsjett. Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus og Mjøskommunene har satset på biogass fra lokalt avfall til transport.

Disse prisvinnerne viser klimalederne i kommune-Norge. Men en ny oversikt fra Miljødirektoratet viser at mange kommuner har utdaterte klimaplaner og mangelfull gjennomføring av vedtatte klimatiltak. Vi hører at mange lokale politikere og byråkrater opplever at de mangler et tydelig klimamandat og ikke har tilstrekkelig med ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Vi har tillit til at de fleste lokalpolitikere ønsker å ta klimaansvar og bruke handlekraften sin. Men da må Staten spille på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.

Rekordmange kommuner søkte om penger til lokale klimatiltak fra støtteordningen Klimasats i år. ZERO har foreslått at potten økes fra 200 millioner til en fast ordning med 1 milliard kroner årlig på Statsbudsjettet. Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med statlig støtteordning i 20 år. Svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene siden 1990, mens Norges utslipp har økt med tre prosent i samme periode.

Mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Men bare noen få har begynt å sette klimaarbeidet i et større system. – Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Jenny Skagestad, rådgiver i ZERO.

– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå farlig global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og lanserer derfor en sjekkliste for klimaledelse i kommunene.

Sjekklisten inneholder en rekke punkter for klimaledelse, og en egen liste med konkrete enkelttiltak.

– Tiltakene bør være svært aktuelle fram mot neste års kommunevalg, og vi vil utfordre partiene til å se på hvilke av dem de bør ha inn i sine lokale programmer, sier Skagestad.

Til lokalpressen: Hva med å utfordre lokale politikere på hvilke tiltak de vil gjennomføre?

Her ligger ZEROs sjekkliste for klimaledelse i kommunene i pdf-format

Kontakt:
– Jenny Skagestad, ZERO: 92610995, jenny.skagestad@zero.no
– Jon Evang, ZERO: 934 01 382, jon.evang@zero.no