Dette statsbudsjettet er regjeringens siste sjanse til å holde klimaløftene de ga i Granavolden-plattformen i 2019. Vi har klare forventninger.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs.
Et veldig godt klimabudsjett ville inkludert en raskere opptrapping av CO2-avgiften enn den årlige økningen på fem prosent. Det får vi nok ikke, dessverre. Men vi har likevel klare forventninger – et godt klimabudsjett vil nemlig være med på å ta både Norge og verden i riktig retning.
Regjeringen foreslo i sommer å gi 50 millioner ekstra til ordningen som fra før av er på 300 millioner i året. Det mener vi er for lite midler til en satsning som på en effektiv måte bidrar til utslippskutt. Nye ladepunkter, mer bærekraftig renovasjon, tilrettelegging for sykler – listen over Klimasats-prosjekter viser tydelig hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet ikke bare er noe som diskuteres på klimatoppmøter, men også er noe faktisk skjer steg for steg, dag for dag, der folk er. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge. ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
På nasjonalt nivå kan et godt statsbudsjett gi nødvendig drahjelp til grønn omstilling på havet og i lufta.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs. Aktuelle områder er pekt ut. Stortinget ba i mars regjeringen om å komme med “en utredning og mulige finansieringsmodeller” for å få realisert flere flytende havvind-prosjekter – ZERO håper det blir mer finansieringsmodeller enn utredninger.
Det vi trenger nå, er konkrete virkemidler som kan utløse to havvindparker på 500 megawatt hver, gjerne et flytende og et bunnfast prosjekt. Det kan gi norske aktører en sterk posisjon i det som vil bli et verdensomspennende marked.
Tilsvarende er det med elfly. Norge har muligheter til å ta en lederposisjon i det vi forventer blir en stor industriell satsing i mange land. Vår rikelige tilgang på fornybar elektrisitet og fremoverlente aktører er sterke fortrinn. Vi må derfor få på plass virkemidler som etablerer Norge både som testområde og første marked for elfly, slik Luftfartstilsynet har foreslått. Dette vil være avgjørende for å nå målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Vi forventer derfor at det settes av 10 millioner til et testsenter for elektriske fly.
Senteret må samle kunnskap om støtteordninger, regler, reguleringer, samt tilgjengelig kompetanse innen utvikling og elektrifisering, det vil si både batteri og hydrogen. Dette vil legge til rette for at Norge blir en pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly.
Statsbudsjettet kan bidra til at flere gjør som Coca Cola, som nå kun skal bruke resirkulert plast i alle sine flasker. Det forutsetter at en innfører en materialavgift på fossil plast. I motsetning til en CO2-avgift på brenning av avfall, vil en materialavgift påvirke markedet der det er mulighet for næringslivet å gjøre konkrete valg – det vil si der plasten settes på markedet.
Også internasjonalt kan det norske statsbudsjettet utgjøre en stor forskjell i klimakampen. Norske midler øremerket til fornybar energiproduksjon i fattige land vil bidra til å fortrenge svært forurensende kullkraftverk. Dette vil ikke bare være et godt klimatiltak, det vil også skape arbeidsplasser, økonomisk vekst, redusere fattigdom og gi bedre helse til innbyggerne i de aktuelle landene.
Ifølge Granavolden-plattformen vil regjeringen “gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull”. Dette ble fulgt opp med en ny garantiordning til ren energi-investeringer med pott på 300 millioner kroner. Dessverre har denne blitt redusert i to omganger etter at KrF kom inn i regjeringen.
ZERO forventer at regjeringen holder løftet fra Granavolden-plattformen og Utviklingsmeldingen (2016-2017). Det vil si at den bevilger minst 1 milliard kroner i bistand til fornybar energi over statsbudsjettet i 2021, øker rammene for garantiordningen til minst 300 millioner, og holder løftet om jevn kapitaltilførsel til Norfund.
I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil “føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres”. Det er en god ambisjon. På onsdag forventer vi å se den konkretisert.
RULLER ELEKTRISK: Oslos byråd for finans, Einar Wilhelmsen (MDG) ble med da lederen for OsloBuss Svein Busch Iversen inviterte til tur med Nordens første elektriske turbusser.
De tre første helelektriske turbussene i Norden er nå satt i drift i Oslo. Dette er en viktig milepæl for utslippsfri transport. Nå kan alle busser og alle store kjøretøy som lastebiler og anleggsmaskiner også elektrifiseres. Dette ble markert av ZERO, Oslo kommune og OsloBuss.
– Elevene som i dag tar disse bussene, kan en gang fortelle sine barn at de husker den gang det kjørte rundt busser i Oslo som slapp ut eksos. For den slags busser kommer ikke til å finnes lenger. Oslo skal bli en utslippsfri by innen 2030, sa Oslos byråd for finans, Einar Wilhelmsen (MDG).
Med opp til 40 mil rekkevidde på én lading er det nå klart for et grønt skifte til stillegående og utslippsfri kjøring også for de mange turbussene i og rundt byene.
– Endelig har vi nå fått også elektriske turbusser. Slik løser vi klimakrisen ved å bytte ut fra fossile til nye og utslippsfrie løsninger, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Kan elektrifisere de fleste rutene
Leder for OsloBuss, Svein Busch Iversen, takker Oslo kommune, Enova og ZERO for at de elektriske turbussene nå ruller i Oslos gater.
– 75 til 80 prosent av de turene vi kjører, kan nå elektrifiseres. Vi håper å få det til blant annet ved å dele infrastruktur for lading med andre aktører, sier Busch Iversen.
Oslo kommune har etterspurt gode miljøløsninger i anbud på elevtransport. Elektriske busser er dyrere i innkjøp, og god miljøvekting i anbud var viktig for at Oslobuss kunne ta merkostnadene.
Produsert i Kina
De elektriske turbussene er produsert av kinesiske Yutong, og har vært testet på ulike oppdrag i Oslo i sommer. De er nå satt inn i ordinær transport til elevtransport og andre oppdrag regionen, som blant annet buss for tog.
Sjåfører, servicepersonell og ikke minst passasjerer er svært fornøyde, og OsloBuss oppnår faktisk flere kilometer enn antatt mellom hver lading. Bussjåfør Filip Iversen er en av dem som får kjøre de nye bussene, og er veldig fornøyd.
– Trinnløs automatgir og stillegående motor skaper en mer behagelig kjøreopplevelse både for sjåfør og passasjerer, sier han.
GODT HUMØR: Bussjåfør Filip Iversen er fornøyd med de nye bussene.
Trenger bare fire timer lading
Bussene har 50 seter (+ sjåfør) med trepunkts setebelter til alle passasjeren. Batteripakken er på 374 KWh som gir en rekkevidde på opp til ca 400 km ved ordinær bruk. Bussene har regenerering som lader batteriene ved bremsing i nedoverbakker, som bidrar til en lengre rekkevidde. Oppvarming og kjøleanlegg på bussene er også elektrisk, slik at bussene er helt utslippsfrie.
Bussene lades over natten, og er klar for en full dags bruk etter fire timer med ordinær hurtiglading (med 75 KW effekt).
De store valgene i norsk klimapolitikk tas i en statlig bygning i Trondheim.
Av Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO
Mange viktige rammebetingelser for norsk klimapolitikk bestemmes i Brussel. Norske bedrifter har siden 2008 vært inkludert i EUs kvotesystem, og Norges forpliktelse under Parisavtalen er knyttet til vårt klimapolitiske skjebnefellesskap med EU.
Men klimapolitikken er ikke bare delvis outsourcet til Brussel. Den blir i økende grad også overlatt til embetsmenn- og kvinner i Trondheim, i det statlige foretaket Enova. Bevilgningene til Enova har økt jevnt og trutt under Solberg-regjeringene. Siden 2013 er den årlige overføringen til Enova økt med nesten 80 prosent, fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner.
I den grønne krisepakken som regjeringen la fram 29. mai, fikk Enova over halvparten av de 3,6 milliardene som skal deles ut de neste tre årene. Bevilgningen er gitt uten spesifikke politiske føringer. Det mest konkrete i oppdraget til Enova er at “midlene skal forsterke satsing på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling på vei ut av krisen”. Dermed blir det er opp til Enova å avgjøre om Norges store satsinger i det grønne skiftet skal skje innenfor havvind, hydrogenproduksjon, grønn skipsfart eller nullutslippsløsninger i industrien.
Outsourcingen av klimapolitikken til Enova er i stor grad villet – og fornuftig – politikk. Det er opplagt at bevilgninger til enkeltprosjekt ikke bør gjøres av politikerne. Enova har svært god kompetanse på prosjektevaluering, og har gjennom flere år gjort gode prioriteringer av hvilke prosjekt som både bidrar til teknologiutvikling og utslippskutt.
Samtidig står Norge nå foran flere viktige veivalg i klimapolitikken. De neste årene vil det trolig skje en rask industrialisering rundt klimaløsninger som havvind og hydrogen. EU og flere EU-land lanserer store satsinger på disse områdene. Den tyske hydrogenstrategien som ble lagt fram 10. juni satte et konkret mål om å få på plass produksjon av 5 GW hydrogen i Tyskland innen 2030. Målet følges opp med en bevilgning tilsvarende drøyt 70 mrd norske kroner for å bygge en nasjonal industri.
Dette står i sterk kontrast til den norske hydrogenstrategien som ble lagt fram 3. juni. Strategien er blottet for politiske føringer. Regjeringens hovedgrep er å “følge med på utviklingen” og justere politikken dersom det er behov for det. Det blir derfor opp til Enova, og andre underliggende etater som Innovasjon Norge og Nysnø, å bestemme om vi skal ha en industriell satsing på hydrogen i Norge. Det er også opp til Enova å definere hva som anses som “moden teknologi”, og dermed ekskluderes fra statlig støtte.
Det samme er i stor grad tilfellet for havvind. Mens flere land rundt oss har lansert konkrete mål for hvor mye havvind som skal bygges ut, og har utlyst store prosjekter, er den norske satsingen i all hovedsak prisgitt Enovas prioriteringer. I den grønne omstillingspakken som ble vedtatt i Stortinget 19. juni, er havvind nevnt som en av flere aktuelle satsinger for Enova. Men det understrekes samtidig at “bør det være opp til Enova å avgjøre hvordan midlene skal innrettes og hvilke prosjekter som bør støttes”.
Dette er problematisk fordi dagens Enova-mandat ikke er utformet med tanke på å bygge hele verdikjeder og industrielle satsinger rundt relativt modne klimateknologier som hydrogen og havvind. Det er opplagt at Norge har muligheter for å ta ledende roller på begge disse områdene. Men det er ikke opplagt at det vil skje uten tydelige politiske satsinger og klare styringssignaler til Enova og de andre etatene.
I løpet av høsten skal Klima- og miljødepartementet utforme et nytt mandat for Enova, som skal gjelde for perioden 2021-2024. Det mandatet bør sørge for at Enova får en klar marsjordre for strategiske satsinger på havvind og produksjon og bruk av hydrogen i Norge. Enova er er et viktig verktøy, men politikken bør vedtas av politikerne.
Denne kronikken stod på trykk i Adresseavisen 5. august 2020
Ruters båttilbud i Indre Oslofjord vil bli betjent av Boreal Sjø med fem nybygde, elektriske båter.
Illustrasjon av Multi Maritime
Boreal Sjø vant konkurransen om å bli den nye operatøren for øyfergene fra 1. november, og vil betjene passasjertrafikken til øyene i Indre Oslofjord frem til 2034.
– ZERO gratulerer Ruter, Boreal og Oslo kommune med denne viktige milepælen for grønn skipsfart, og en utslippsfri klimaløsning som kommer alle innbyggerne til gode, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
– Her kutter vi utslipp, gir et bedre tilbud til passasjerene, og bidrar til det grønne skiftet i maritim sektor, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild Hermstad.
Pådriver i det grønne skiftet
Boreal Sjø vil ha en båt i drift gjennom vinteren, og fra sommeren 2022 vil alle de fem elektriske båtene være i drift.Båtene vil være universelt utformede, ha god utsikt og plass til langt flere passasjerer enn i dag.
Det er kvaliteten på de fem identiske båtene, i tillegg til pris, som ble utslagsgivende for at Boreal Sjø vant konkurransen. Med de nye båtene vil også kapasiteten økes.
– Oslo kommune og Ruter er i gang med et pionerarbeid i Oslofjorden, og vi er svært fornøyde med at vårt innovative miljøkonsept er det foretrukne. Kontrakten sammenfaller med Boreals ambisjon om å være en pådriver i det grønne skiftet, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal.
Fra venstre: Kjetil Førsvoll (Boreal AS), Marius Gjerset (ZERO), Arild Hermstad (MDG) og Bernt Reitan Jenssen (Ruter)
Banebrytende innen grønn teknologi
Ruter og Oslo kommune har som mål om at all kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være utslippsfri i 2028. For Nesoddbåtene nås målet allerede i 2020, øybåtene i 2022 og ambisjonen er 2024 for hurtigbåtene.
– Ruter viser vei for hvordan vi nå og i fremtiden løser klimakrisen, gjennom å investere tungt i utskiftning fra fossilt til fornybare og utslippsfrie løsninger, sier Marius Gjerset.
Teknologien er moden for utrulling
– Den gode konkurransen og vinneren Boreal viser at markedet for elektriske båter nå er blitt modent og elektriske løsninger nå er i ferd med å bli standardløsninger for nye båter. Dette kommer altså fra den norske maritime leverandørindustrien, som er verdensledende på grønn omstilling, sier Marius Gjerset.
– De virkelige vinnerne i denne konkurransen er kundene, som jeg tror vil strømme til de nye flotte båtene, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Vi har samlet høydepunktene fra vårt samarbeid med Oslo i Miljøhovedstadsåret 2019.
Foto: Oslo Miljøhovedstad
Januar
Landstrøm for danskebåtene på Vippetangen ble åpnet: – Jeg vil gratulere Oslo Havn og Stena Line med denne milepælen på veien mot nullutslipp. Landstrømanlegg er grunnleggende infrastruktur for lavutslippssamfunnet, og fremover må det bygges ut langs hele kysten – fra Oslo til Hammerfest, sa Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO, etter åpningen. Les mer
Mars
Foto: Alexandra Bråten\Oslo Rådhus
Solceller på taket på Rådhuset: På taket mellom de to tårnene til Oslo Rådhus skal det installeres solcellepaneler som skal produsere omlag 100.000 kWh strøm i året. Alle nye kommunale bygg oppføres som hovedregel som plusshus – bygninger som produserer mer energi enn de bruker.
ZERO har vært en ivrig pådriver for at Oslo kommune skal sette plusshus som hovedstandard for alle nye byggeprosjekter, og øke produksjonen av fornybar lokalprodusert solstrøm i Oslo. Les mer
April
Frokostseminar om grønn bytransport: ZERO arrangerte frokostseminar på Kulturhuset i forbindelse med besøk fra utenlandske samarbeidspartnere – om hvordan Oslo kan bli en utslippsfri by i 2030 og elektrifisere all bytransport – varebiler, lastebiler, busser, ferger og anleggsmaskiner. Se foredrag og bilder her
Electric Tour for utenlandske gjester: I starten av april var ZERO vertsskap for et partnermøte i EU-prosjektet Baltic Sea Region Electric. 40 deltakere fra Tyskland, Polen, Estland, Latvia, Danmark, Finland og Sverige kom for å oppleve elektriske Oslo. Sammen med Miljøhovedstaden tok ZERO gjestene med på en Electric Tour of Oslo. Les mer, og se video og bilder
Mai
Fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh
Logistikkselskapet DB Schenker åpnet «Oslo City Hub» på Filipstad: Målet er at all varedistribusjon fra terminalen skal være utslippsfri innen utgangen av 2020.
Bygget ved logistikkterminalen på Fillipstadkaia er på rundt 460 kvadratmeter, består av containere og er tilrettelagt for effektiv varehåndtering. Allerede fra oppstarten skal den levere 80 prosent utslippsfri distribusjon innenfor Ring 3 i hovedstaden. Les mer og se video her
Utslippsfrie øybåter: Anbudet på øybåtene i indre Oslo ble (endelig!) utlyst med krav til nullutslipp for ordinær drift (95 %) fra oppstart av ny kontrakt fra november 2021.
Første elektriske regionsbusser i Europa: Det første anbudet til Ruter med krav om elektriske busser ble inngått i mai for Oslo Vest, Asker og Bærum. Alle bussene i Oslo Vest blir elektriske, og de aller første elektriske regionsbussene i Europa kommer i Asker med oppstart i 2020.
August
Nordens største flåte av utslippsfri bussersatt i drift: Oslo og Akershus satte i drift Nordens største elbussflåte med 115 batterielektriske busser i løpet av sommeren og tidlig høst i år. De elektriske bussene utgjør nå ca ti prosent av bussflåten og reduserer CO2-utslippene med 5500 tonn i året.
Det store teknologiskiftet til utslippsfrie busser som skjer nå er en veldig viktig milepæl for klimapolitikken, som ZERO har jobbet mye med å få til. Det viser vei for utslippsfrie løsninger for alle tunge kjøretøy, med elektriske lastebiler som neste. Les mer
Nordisk konferanse om utslippsfrie busser i Mobilitetsuka: I samarbeid med Kollektivtrafikkforeningen, Ruter og Nordisk Energiforskning arrangerte ZERO den største nordiske konferansen hittil om utslippsfrie busser, 28. – 29. august, under mobilitetsuka i Oslo. Se foredrag og bilder her
September
4. september ble den aller første elektriske Nesoddfergen, Kongen, bygd om til utslippsfri drift i Oslofjorden: – Endelig har vi fått kastet ut det fossile drivstoffet og fått den første utslippsfrie Nesoddfergen, sa Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Ladeinfrastruktur for alle Nesoddbåtene og Øyfergene er blitt bygd på Rådhuskaia. Dette markerer et viktig bidrag til målet om en utslippsfri Oslo Havn.
Oktober
Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO
ZERO var med Oslos finansbyråd Robert Steen til verdens første utslippsfrie anleggsplass, Olav Vs gate, for å lansere byrådens nye standard for klimakrav for alle bygge- og anleggsplasser i kommunal regi i Oslo. Se video fra anleggsplassen
Marius Gjerset i ZERO under GreenPort-konferansen
GreenPort-konferansen 16. – 18. oktobersamlet 150 sentrale aktører fra havnevesen, transportører og shipping for å diskutere og lære om hvordan man kan kutte utslipp fra godstransport til havs. Marius Gjerset fra ZERO ledet konferanseprogrammet og debatten om utslippsfrie havnebyer og logistikkløsninger.
Oslo Havn og ZERO inngikk i 2019 et samarbeid for å jobbe for at havnen, og godstransporten som går gjennom, blir utslippsfri.
November
Zerokonferansen 2019: Byrådsleder Raymond Johansen, miljøbyråd Lan Marie Berg og Simon Hansen, regiondirektør i C40, åpnet Zerokonferansen ved å vise hvordan Oslo har brukt sin status som Europas Miljøhovedstad til å fremme klimaløsninger i Oslo, Europa og verden. Se intervju her
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) på scenen under Zerokonferansen
50 bedrifter tok Miljøhovedstadens utfordringer: ZERO samarbeidet med Oslo Business Region om å utfordre næringslivet til kutte sine utslipp gjennom å ta Miljøhovedstadens fire utfordringer. Mange bedrifter skal nå blant annet etterspørre og jobbe for utslippsfrie transporttjenester.
Første elektriske lastebiler bestilt på Zerokonferansen: Under konferansen ble det signert kontrakt på levering av de første elektriske lastebilene fra Volvo til DB Schenker. Les mer her
Desember
Krav til utslippsfri varelevering i Oslo kommune: Ett eksempel i 2019 på at krav i anskaffelsene fra Oslo kommune gir omlegging til utslippsfri varetransporten er Maske, som vant kontrakten for levering av renholds-, papir-, og engangsprodukter til Oslo kommune.
Ni av Maskes ti varebiler, som skal kjøre varene rundt til blant annet kontorer, skoler og barnehager, er elektriske. Den tiende er en lastebil som går på biodiesel. Slik bruker Oslo kommune sin innkjøpsmakt til å lokke fram et grønt skifte i bransjen. Les mer her
Her kan du lese om status for utrulling av utslippsfrie busser i 2019 – og hva som venter oss i det kommende året.
Nyheter fra Norge
2019 – det store gjennombruddet for utslippsfrie busser i Norge og i Norden
I løpet av 2019 er det satt i drift mer enn 170 utslippsfrie busser i Norge. Etter flere år med stor interesse og arbeid med pilotprosjekter og anbud på elektriske busser, har utslippsfrie busser endelig fått sitt store gjennombrudd også her i Norge.
Slide fra Movias presentasjon på Nordisk konferanse om utslippsfrie busser, 28. – 29. august 2019.
For flere detaljer om utrullingen av elbusser i norden, se Movias presentasjon her.
Oversikt over utslippsfrie busser i Norge
Elbusser er nå godt synlig i drift flere av Norges byer, og flere store nye anbud og kontrakter er inngått for utrulling til neste år. Last ned denne PDF’en for en oversikt over det vi kjenner til. Gi oss gjerne tilbakemelding hvis du har kjennskap til elbusser som ikke er oppført her!
Stor interesse for Nordisk konferanse om utslippsfrie busser 28. – 29. august
28. – 29. august arrangerte ZERO i samarbeid med Ruter, Kollektivtrafikkforeningen og Nordisk Energiforskning en nordisk konferanse om utslippsfrie busser. Det var stor interesse for konferansen med over 200 deltagere, et solid faglig program og en god befaring på elbussene og ladeanlegget i Oslo. Konferansen ble åpnet med lansering av de 115 nye elektriske bussene i Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus satte i drift Nordens største elbussflåte med 115 batterielektriske busser i løpet av sommeren og tidlig høst i år. De elektriske bussene utgjør nå ca ti prosent av bussflåten og reduserer CO2-utslippene med 5500 tonn i året. 74 av disse er leddbusser.
Fra lansering av Nordens største flåte av elektriske busser på Alnabru.
Handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk lagt fram
«kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff». Og «krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy…. benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette».
Samt flere vedtak på krav til null- og lavutslipp ferje- og hurtigbåt ved alle nye anbud.
55 elbusser fra BYD til Vy Buss
Vy Buss har bestilt flere ulike typer elbusser fra BYD og blir den aller første kunden i verden for den nye elektriske 13-meters klasse 2-bussene. Det var den største enkeltordreren på elektriske busser i Europa som BYD hadde ingått.
Totalt 28 av de 55 bussene skal være klasse 2-busser, samt 20 standard 12-meters busser og syv 18-meters leddbusser. Alle kjøretøyene skal leveres i løpet av andre kvartal 202, og skal settes i trafikk på ruter i Oslo, Hamar og Haugesund.
Første elbusser fra Yutong til Bergen
Keolis Norge har signert en ordre på 88 elektriske busser av typen E12, fra kinesiske Yutong. Bussene skal settes i drift i Bergen i 2020. Les mer om ordren på yrkesbil.no.
ABB skal levere ladeinfrastruktur, og BYD elbusser til Unibuss i Bærum og Oslo Vest.
Unibuss kjøper inn 23 batterielektriske 12 meter busser med batterikapasitet på 348 kWh. De kan lades med pantograflader fra ABB på 300 kW og depotladere på 150 kW på Furubakken bussanlegg på Bekkestua. De elektriske bussene som skal settes i drift i slutten av juni 2020.
10 elektriske trolleybusser til Bergen i 2020
Norges eneste trolleybusslinje vil få 10 elektriske busser i rutedrift fra oktober\november i 2020. Bussene, av typen Trollino nT18, er levert av Solaris, og er polskproduserte. Bussene har en batterikapasitet på 55 kwh. Bussene er bestilt av Keolis Norge.
Bærekraftige verdikjeder for bussmateriell – et felles ansvar
I september arrangerte Ruter et frokostseminar om Bærekraftige verdikjeder for bussmateriell.
Ruter har klare mål om å krav til bærekraft og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, og har gjennomført en kartlegging av verdikjedene til dagens busspark for å identifisere potensielle utfordringer og risikoer. Det ble også holdt presentasjoner fra Amnesty, Volvo og Ruter og panelsamtale om hva som kan gjøre for å sikre anstendige arbeidsforhold og bærekraftige løsninger gjennom hele verdikjeden. Stream fra konferansen kan sees her.
Ruter holdt også en presentasjon om temaet på Nordisk konferanse om utslippsfrie busser, se link til arrangementet lengre opp i saken.
Pågående anbud med fornybare og utslippsfrie busser
Bussanbud Salten/Bodø. Nordland fylkeskommune har ute bussanbud for Salten med oppstart 1. juli 2021. For bybusslinjene i Bodø skal det tilbys elbusser. Anbudsfristen var 19. november.
Kommende anbud
Busstjenester i Halden og Indre Østfold. Konkurransegrunnlag ha vært på høring med forslag til krav til bærekraftig fornybart drivstoff og 40% miljøvekting. Les mer om anbudet på Doffin.
Oslo Sør med oppstart oktober 2021. Dialogkonferanse med utkast til konkurransegrunnlag vil finne sted 13. desember. Forventet anbud ca feb 2020. Se Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt for detaljer om flere anbud.
Nordiske og internasjonale nyheter
Starten har gått for Sveriges største elbussatsning i Göteborg
30 nye helelektriske busser er satt i drift i Gøteborg. De nye elbussene trafikkerer tre linjer i byen. I 2020 kommer det ytterligere 160 elbusser i Göteborg, som skal være helt elektrifisert i 2023. – Det här är en milstolpe för Göteborg, men också för Volvo Bussar, uttalte Volvo Bussars Håkan Agnevall. Les mer om saken her
Elektrisk dominans på Busworld 2019
På den store bussutstillingen på Busworld stod elektrisk busser for første gang i hovedfokus. Nyhetene stod i kø, og det var langt mellom dieselmotorutstillingene, ihvertfall når det gjelder bybusser. Yrkesbil samlet endel av høydepunktene i en bildesamling som finnes her.
Vinnerne av Busworld Awards 2019 kan du lese om her.
Elektriske lange busser for BRT
Både Solaris og Hess viste fram elektriske busser med 24,7 meters lengde på Bussworld. Les mer i bussmagasinet.se sin sak.
10 prosent av bussene for offentlig transport i Nederland er elektriske
I september passerte Nederland en viktig milepæl med 500 utslippsfrie busser i drift – 10 prosent av bussflåten i Nederland, på tilsammen omtrent 5000 busser. I løpet av 2020 er det nå tildelt kontrakter som vil doble dette antallet til å passere 1000 elbusser, 20 prosent av bussene. Det er politisk vedtatt alle bussene skal være utslippsfrie i Nederland innen 2030. Les mer om saken
Transdev med storordre til Ebusco og Volvo
Transdev har bestilt 156 elbusser fra Ebusco til Connexxion i Amsterdamregionen i området rundt flyplassen Schiphol. Bussene skal settes i trafikk i november 2020.
Videre har Transdev i Sverige har bestilt 157 elektriske leddbusser fra Volvo for trafikk i Göteborg fra desember 2020, samt 19 ladestasjoner for hurtiglading som skal leveres fra ABB. Bussene er den nylige lanserte modellen 7900 Volvo Electric Articulated som Volvo viste fram på Busworld, med batterikapasitet på 400 kWh.
Nullutslippkrav for alle nye busser i Hamburg fra 2020
Hamburger Hochbahn har inngått rammeavtale for 530 elektriske busser som skal settes i drift i perioden mellom 2021 og 2025. Det er er krav til at alle nye busser skal være nullutslipp fra 2020. Les mer om saken her
Rammeavtale på 250 elbusser til Milano
Lokaltrafikkselskapet i Milano, ATM, har inngått rammeavtale med Solaris om leveranse av opp til 250 batteribusser til den norditalienske storbyen. De første 40 bussene skal leveres i juni 2020. Solaris har tidligere levert 25 elbusser til Milano. Les mer om saken her
Akasol har inngått milliardkontrakt på batterileveranse til svensk produsent av busser og lastebiler
Det tyske selskapet Akasol har inngått kontrakt på flere milliarder kroner for batterier til busser og lastebiler for en svensk produsent av nyttekjøretøy.
AKASOL gjør store investeringer for økt kapasitet til en årlig produksjonskapasitet på 800 MWh for 2020, og ytterligere 2 GWh produksjonskapasitet ved det nye hovedkvarteret i Darmstadt fra andre halvdel av 2021. Les mer om saken her
Elektriske busser for lengre ruter på vei i USA
FlixBus og bussprodudsenten MCI har startet et pilotprosjekt for langdistanse elbussruter i USA. Målet er å starte produksjon av langdistansebusser sent 2020/tidlig 2021 med rekkevidde på opp til 250 km for ruter på Vestkysten av USA. Les mer om saken her
Elektrisk turbuss for det amerikanske markedet fra Van Hool
Den første elektriske tur-/langdistansebussen fra Van Hool ble vist fram på Busworld. Denne modellen er lagd for det amerikanske markedet for lengre ruter rundt de nordamerikanske storbyene, men også for turisttrafikk på kortere avstander.
Bussen er laget i samarbeid med den nordamerikanske elbussprodusenten Proterra, med batterikapasitet på 648 kWh. Les mer om saken her
Tata Motors vinner Indias største nullutslippsanbud for busser
Tata Motors vant nylig en kontrakt for 300 kjøretøy fra Ahmedabad Janmarg Limited (AJL). Les mer om saken her
Jiashan-distriktet i Kina bestiller 100 hydrogenbusser
Den kinesiske bussprodusenten Golden Dragon har mottat ordre på 100 hydrogenbusser. Bussene vil bli levert i løpet av det neste året til kunden i Jianshan, Zhejiang lokaladministrasjon. De 100 bussene vil være i stand til å dekke en rekkevidde på mer enn 500 km og kan fylles på 10 til 15 minutter. Les mer om saken her Les vår tidligere oppsamlingssak om fornybare og utslippsfrie busser her
Keolis med rekordbestilling av 259 elbusser
Keolis Nederland har inngått kontrakt med BYD om leveranse av rekordmange elektriske busser i Europa med en bestilling på 259 elbusser. Når bussene settes i trafikk i desember 2020 vil Keolis Nederland ha Europas største elbuss flåte. Les mer om saken her
164 elektriske busser satt i drift i Groningen i Nederland
29. November ble 164 nye elektriske busser satt i drift i Groningen i Nederland. Bussoperatøren Qbuzz tok da i bruk 45 elbusser fra VDL, 59 fra Heuliez og 60 fra Ebusco. Dette er den største enkeltintroduksjonen av elektriske busser til nå. Ladeløsningene er fra Nederlandske Heliox med 15 nye pantografladere (23 totalt). CO2-utslippene fra kollektivtrafikken i dette området er med dette redusert med 90 prosent.
Groningen skal også introdusere 20 hydrogenbusser i kollektivtrafikken. Les mer om saken her
Første kontrakt i anbud av MAN Lion’s City E
Den store tyske bussprodusenten MAN har nå vunnet sin første kontrakt på elbusser gjennom en anbudsprosess. Verkehrsbetriebe Hamburg-Holstein (VHH) har bestilt 17 MAN Lion’s City E, som skal settes i drift i Hamburg i andre halvdel av 2020. Bussene skal ha 480 KWh batteripakke og ha lading på depo.
Fra 2020 skal VHH utelukkende kjøpe nye utslippsfrie busser for Hamburg byområde. Les mer om saken her
Bogotà blir elektrisk med 379 elektriske busser snart i drift
Den kolombianske hovedstaden Bogotà skal bli elektrisk med intet mindre enn 379 elbusser, levert av BYD. Ladeinfrastrukturen skal leveres av Enel X. Kontrakten kommer som resultat av et anbud for 594 elbusser i juni 2019. Elbussene er ventet å tre i drift i september 2020, noe som vil gi Bogotà den største elbussflåten på kontinentet og en av de største elbussflåtene i verden. Les mer om saken
Verksted: Regn med CO2 – klimabudsjett som styringsverktøy
Storbyer som New York planlegger å starte med klimabudsjett etter modell fra Oslo. Men klimabudsjettet kan også være et nyttig styringsverktøy for små og store kommuner, fylkeskommuner og bedrifter her i Norge. Hvordan lages et klimabudsjett, og hvordan brukes det som et styringsverktøy for å redusere klimagassutslipp? Nå skal vi lage en veileder for klimabudsjett, og vi trenger innspill til hva den bør inneholde. Under denne sesjonen vil flere kommuner fortelle om hvordan de har jobbet fram sine klimabudsjetter, og gjøre sitt beste for å svare på det du lurer på.
Med verdens første utslippsfrie anleggsplass gikk Oslo kommune til topps i “Årets lokale klimatiltak 2019”. På de neste plassene fulgte Longyearbyen lokalstyre og Strand kommune/IVAR IKS.
– I år var det ingen tvil i juryen om hvem som skulle ha førsteplassen. Her har vi et prosjekt som vil kunne bidra til store utslippskutt over hele kloden, fastslo jurymedlem Kristin Halvorsen da hun overrakte vinnerdiplomet til Oslos byrådsleder Raymond Johansen, under prisutdelingen på middagen på Zerokonferansen i Oslo 6. november.
I tillegg til å etablere verdens
første utslippsfrie anleggsplass i Olav Vs gate jobber Oslo kommune aktivt i
internasjonale bynettverk med å få byer over hele verden til å etterspørre utslippsfrie anleggsmaskiner og
lavutslippsmaterialer. Byene har samlet en betydelig innkjøpsmakt som kan endre
bygg- og anleggsbransjen i en klimavennlig retning.
Omstilling til utslippsfritt energisystem på Svalbard
Longyearbyen lokalstyre tok andreplassen for sitt arbeid med å legge om energisystemet på Svalbard. Første ledd i prosjektet er å installere en stor batteripark for lagring av solenergi.
– Dette er et prosjekt med stor reell verdi og stor symbolverdi, sier juryen i sin begrunnelse.
Produksjon av plastgranulat i Rogaland
Et stort anlegg for håndtering av plast fra husholdningsavfall sikret tredjeplassen til IVAR IKS i Rogaland og Strand kommune, som representant for eierkommunene. I dette anlegget blir den beste plasten utsortert og vasket før den blir omgjort til råvare for nye plastprodukter i form av plastgranulat.
– Dermed har vinnerne av tredjeplassen vist i praksis hvordan sirkelen for plast kan lukkes, framhever juryen.
Dette er niende gang denne årlige
konkurransen blant norske kommuner og fylkeskommuner arrangeres av Miljøstiftelsen
ZERO, KS, kommunesektorens organisasjon og KBN i fellesskap for å inspirere til
nye og effektive klimatiltak.
Konkurransens jury består av
direktør Kristin Halvorsen i Cicero Senter for klimaforskning, tidligere
statsråd Odd Einar Dørum, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør
Kristine Falkgård i KBN og ZEROs leder Marius Holm.
Øvrige nominerte til Årets lokale
klimatiltak 2019 var Sandnes kommune med produksjon av biokull fra hageavfall
og Bærum kommune med foredling og gjenbruk av masser fra bygge- og
anleggsplasser. I alt kom det inn 14 søknader til årets konkurranse.
Den nye byrådserklæringen er fremforhandlet mellom Ap, MDG og SV og gjelder for perioden 2019-2023. Blant annet går det frem i erklæringen at Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2020, og bli en fossilfri by innen 2030.
– I den nye byrådserklæringen setter Oslo et ambisiøst og veldig viktig mål om å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030. Byene er viktige pådrivere for klimaløsninger, og Oslo tar med denne byrådserklæringen et nytt viktig steg videre som spydspiss i Norge for klimaløsninger, sier Jenny Skagestad, rådgiver storby og transport i ZERO.
Videre påpeker Skagestad at den nylige framlagte klimastrategien for 2030 viser at det er igangsatt mye godt arbeid, men at det trengs flere tiltak for å nå målene. Byrådserklæringen forsterker klimainnsatsen gjennom flere konkrete mål og tiltak.
– De største klimagassutslippene i Oslo er fra transporten. Det er gjort alt for lite for å få til skifte til fornybar og utslippsfri varetransporten og tunge kjøretøy. Det er derfor veldig bra at denne byrådserklæringen har et klart mål om å gjøre Oslo til en pilotby for utslippsfritungtransport, påpeker Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
– Med virkemidler som miljøsone innenfor Bilfritt byliv-området for utslippsfrie kjøretøy, forbeholde parkeringsplasser i sentrum til utslippsfrie kjøretøy, stille krav til utslippsfri transport i anbudene, og pilotprosjekt for utslippsfrie lastebiler for frakt inn og ut av havna.
Andre viktige klimapunkter i byrådserklæringen er mål om at det alltid skal lønne seg å velge utslippsfri bil, nedtrapping med mål om stans av salg av fossilbiler, utslippsfri kollektivtrafikken og havn, og fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter.
Skal Oslo nå målet om å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030, krever det en solid gjennomføringsevne i alle deler av kommunen, påpeker Gjerset.
– Et avgjørende grep for å få til det, er å anvende klimabudsjettet aktivt som styringsverktøy, og at byrådserklæringen er tydelig på å styre byen gjennom konkrete og forpliktende, avslutter Gjerset.
Tilbudet av klimavennlige transporttjenester vokser, og Oslo kommune skal nå stille krav om utslippsfri varelevering til alle sine virksomheter. Men utslippene fra varetransport fortsetter dessverre å øke – vi trenger sterkere etterspørsel for å bygge opp det viktige markedet for utslippsfri varetransport. Vi vil derfor oppfordre hele Oslos næringsliv til å ta utfordringen. Vi vil vise fram bedriftene som tar utfordringen på Zerokonferansen 6.-7. november, både på hovedscenen og i et verksted.
Miljøhovedstadsåret markerer kun starten på den større reisen mot å bli en utslippsfri by i 2030, og bedrifter som tar en utfordring vil også inviteres til å ta del i samarbeidet om å ta utfordringene videre inn i det nye tiåret.
Hva betyr det å ta utfordringen om utslippsfri varetransport?
Hvis din bedrift signerer på denne utfordringen signaliserer det en vilje til å sette i gang å etterspørre (eller tilby) utslippsfri varetransport. ASKO, IKEA og Hayk er noen av selskapene som allerede har tatt utfordringen om utslippsfri transport. Vi vet at flere bedrifter allerede har arbeid underveis som gjør det lett å skrive under på denne utfordringen og vise seg fram som klimavennlig bedrift!
Kontakt oss gjerne ved spørsmål: Ola Wolff Elvevold: ola.elvevold@zero.no
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
