DB Schenkers varedistribusjon i Oslo er nå 100 prosent utslippsfri. – Vi trenger spydspisser som investerer grønt og går foran i den grønne omstillingen av varetransporten, sier ZEROs fagansvarlig for transport, Christine Holtan Bøgh.
Tungtransportens utslipp av klimagasser skal halveres innen 2030. Det gjøres viktige kvantesprang i omstillingen av vareleveringen i byene. Denne uken nådde ZEROs fagpartner Schenker AS sitt mål om 100 prosent utslippsfri vareleveranser i Oslo sentrum. Selskapet har ambisjoner om å levere med null utslipp i all bydistribusjon i alle større norske byer innen 2021.
ZERO har lenge jobbet for å fremme grønne løsninger i transportsektoren, og gleder seg over den positive utviklingen. Mange aktører er på hugget i det grønne skiftet, men tempoet må opp dersom klimamålene skal nås.
– Tempoet i omstillingen til utslippsfrie kjøretøy må økes kraftig de nærmeste årene, og vi ser nå at stadig flere kjøretøy settes i produksjon når etterspørselen er der. Nå må både myndigheter og næringsliv bruke hele virkemiddelrepertoaret, så skal vi jobbe for at de blir enda bedre, sier Holtan Bøgh.
Kontaktperson hos ZERO: Christine Holtan Bøgh (mobil: 915 82 971)
Marius Holm slutter som daglig leder i ZERO for å bli konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Vy-gruppen. – Jeg forlater Norges beste arbeidsplass med stolthet etter nesten ti år som daglig leder, sier Holm.
Holm har ledet ZERO siden 2012, og hans andre åremål går mot slutten.
– Jeg har jobbet i miljøbevegelsen i 20 år og når det nå dukket opp en så spennende mulighet i Vy, var dette et godt tidspunkt for et skifte. Nå ser jeg frem til å jobbe med klima og bærekraft i en ny rolle, sier Holm.
– Et privilegium å lede ZERO
ZERO har 25 ansatte, robust økonomi og spiller en avgjørende rolle for klimasamarbeid på tvers i Norge. ZERO anerkjennes for å drive frem den sterke utviklingen i både klimadebatten og fremveksten av gode klimaløsninger.
– Det har vært et privilegium å få lede ZERO gjennom en periode hvor klimasaken virkelig har stått frem som vår tids viktigste sak. I dag står klima sentralt i norsk politikk og næringsliv, og jeg er stolt av hvordan ZERO har vært og er en pådriver i det grønne skiftet. Det har vært fantastisk å være en del av dette laget, sier Marius Holm.
– Det jeg er mest stolt over, er at oljelandet Norge nå leder an i arbeidet med elektrifisering av først personbiler, så ferjer og nå tyngre kjøretøy og lasteskip. Det er en seier vi deler med andre, men suksessen viser at strategien med å skape marked for nye løsninger slik at industrialisering og kostnadsreduksjoner drives fram, kan gjøre et lite land til et kraftfullt verktøy for global endring.
– Når jeg nå går over i ny jobb, er jeg glad for at jeg fortsatt skal jobbe med klimaløsninger. Kollektivtrafikk er en viktig klimaløsning i seg selv, men den skal også gjennom omstilling fra diesel til nullutslipp. Jeg ser fram til å delta i ledelsen av Vy i dette spennende tiåret for selskapet, sier Holm.
– Inspirerende leder og sterk stemme
ZEROs styreleder Erik Sauar fremhever Holms sterke bidrag for klimasaken og det grønne skiftet i Norge.
– Vi vil takke Marius Holm for innsatsen som en inspirerende leder for ZERO og som en sentral stemme i norsk klimadebatt. Han har levert treffsikre analyser, viktige forslag til ny politikk og bidratt til gode beslutninger for klima i stat, kommuner og næringsliv. ZEROs filosofi er å jobbe mer for det vi er for, enn mot det vi er mot. Mange av løsningene som preger klimaomstillingen vi ser i dag, er ideer ZEROs dyktige fagmiljø har utviklet og kjempet frem det siste tiåret med Holm som leder, sier Sauar.
– At ZERO samtidig i fire år på rad har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass i ideell sektor, er et sterkt vitnemål for både Holm og alle ansatte i ZERO.
Marius Holm jobber i ZERO frem til sommeren. Nå starter arbeidet med å finne den som skal lede ZERO til nye klimaseire.
– Dette er en av de viktigste og mest spennende lederjobbene i norsk samfunnsliv, med en unik mulighet til å forme positiv endring og klimaløsninger på tvers av myndigheter og marked, sier styreleder Erik Sauar.
Kontaktpersoner i ZERO: Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650) Erik Sauar, styreleder (mobil: 91 55 79 68)
En storstilt satsing på fornybar energi i utviklingsland kan bidra til å kutte utslipp på høyde med Norges årlige klimagassutslipp, viser fersk ZERO-rapport.
For å løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfrie løsninger. Kullkraft står i dag for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og 90 prosent av nye kullkraftverk planlegges i utviklingsland.
ZERO har i sin rapport sett nærmere på hvordan Norge kan bidra sterkere internasjonalt til overgangen fra fossil til fornybar og ren energi. I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull.
– Vi har særlig vektlagt hvordan Norge kan bidra i de landene som planlegger mest kullkraft i årene fremover, og hvordan Norge kan være med på å utløse flere av prosjektene som ikke blir finansiert av rent kommersielle investorer, sier Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO.
Ulsteins klimafond en avgjørende start
Rapporten ble torsdag overlevert til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Han tok nylig et viktig initiativ til å utrede et statlig klimafond for økte fornybarinvesteringer i utviklingsland. ZERO håper dette fondet kan bli starten på en ny internasjonal storsatsing på klima og fornybar energi.
– Ulsteins klimafond kan bli Norges viktigste bidrag inn mot klimatoppmøtet i Glasgow i november, i tillegg til våre egne utslippskutt. ZERO foreslår nå en rekke tiltak for hvordan norsk kapital og kompetanse kan brukes inn i det vi anser som et helt avgjørende område for internasjonal klimapolitikk, sier Forberg.
ZERO foreslår:
Et nytt norsk klimafond på 25 milliarder kroner med investeringskapital fra nasjonalformuen etableres nå: Norfund Klima
Norfund Klima går over tid inn i et nytt statlig-privat fond for fornybar energi på 100 milliarder kroner: Fornybarfondet
Et nytt Norad-program: Klima og fornybar energi for utvikling. Skal styrke internasjonalt samarbeid om fornybar energi med utviklingsland og utvalgte kull-land
Offentlig-privat samarbeid mellom norske aktører styrkes og utvikles til en klynge for eksport og internasjonalt engasjement for fornybar energi i utviklingsland
Teknologi, kompetanse og kapital
ZERO har særlig sett på mulighetene som ligger i offentlig-privat samarbeid. Norfund har lang erfaring med fornybarinvesteringer og kan vise til god avkastning, og en rekke norske energiselskaper utvikler prosjekter i fremvoksende økonomier.
Norsk finansnæring er også engasjert i grønne investeringer, og har et stort potensial for et sterkere engasjement i fremvoksende markeder. I tillegg er norsk teknologi verdensledende innen områder som vann-, sol- og vindkraft, energilagring og infrastruktur.
– I tillegg til den store klimaeffekten av satsingen, vil den også være lønnsom og bidra til å utvikle fornybarnæringen og nye arbeidsplasser. Vi håper at utviklingsminister Dag Inge Ulstein nå tar med seg våre forslag inn i det videre arbeidet med klimafondet, sier Forberg.
16. februar annonserte Enova en forenklet ordning for investeringsstøtte til tyngre elektriske kjøretøy, som busser og lastebiler. Formålet er å få fart på overgangen til nullutslipp i et segment der elektrifiseringen har gått tregt. Zero forventer at det også kommer ordninger som samkjører støtte til kjøretøy og nødvendig infrastruktur.
Foto: Posten
– Det er veldig bra at forenklinger i søknadsprosessene for utslippsfrie, tyngre kjøretøy nå kommer på plass i Enova. Tungtransporten er jokeren i klimaomstillingen til transportsektoren og dette har vi jobbet for lenge, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
– Tungtransporten står foran et veiskille de neste årene der konkurransen om å være best på å levere utslippsfritt drar seg til. Samtidig kan investeringene være svært høye, noe som gjør at det må være lav terskel for å søke og motta investeringsstøtte fra Enova, som jo er statens primære omstillingsverktøy.
– Vi ser en betydelig økning i aktiviteten innen nullutslippsløsninger for landtransport. Markedet for nullutslippsløsninger er i bevegelse, men samtidig er det behov for støtteordninger som gjør dette til et konkurransedyktig alternativ i en tidlig fase, sier Gunnel Fottland, markedssjef for transport i Enova, til Elbilforeningen.
Christine Holtan Bøgh understreker viktigheten av at støtte til infrastruktur også kommer på plass: – Nå ser vi frem til at ENOVA presenterer denne ordningen i midten av mars, og håper mange aktører benytter seg av den. Samtidig vil vi fortsette å jobbe for at tilgangen på fornybar energi for tungtransporten ikke bare holder tritt med utviklingen av nye kjøretøy, men ligger i forkant av den. Da må det store grep til, og ENOVA kan ha en nøkkelrolle i det arbeidet.
Oslo skal bli en by tilnærmet uten klimagassutslipp i 2030, og da må også de vanskelige utslippene i tungtransporten kuttes. ZERO har nå levert en omfattende utredning av hvilke virkemidler som behøves på veien mot utslippsfri tungtransport i 2030.
Foto: Wikimedia Commons
ZEROs rapport, skrevet på oppdrag av Klimaetaten i Oslo kommune, viser at det trengs en bred palett av virkemidler for å nå det ambisiøse målet om en utslippsfri tungtransport i 2030. På en del områder er Oslo helt avhengig av at statlige myndigheter spiller på lag, og gir byene handlefrihet til å lede an med ambisiøse virkemidler.
– Oslos klimamål er veldig offensive, men også veldig viktige. En utslippsfri tungtransport i Oslo vil drive endring også utover kommunegrensa og landegrensene. Vår rapport viser at virkemidlene finnes, og de må trappes stadig opp fram mot mål i 2030, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Rapporten peker på en rekke tiltak som kommunen og staten bør gjennomføre. Aller mest kraft vurderer ZERO at det ligger i å forsterke kravene til nullutslipp i anskaffelser, forsterke miljødifferensieringen i Oslos bomringer, og å innføre nullutslippssoner i Oslo, med gradvis økende omfang.
Rapporten går gjennom eksisterende virkemidler fra lokale og nasjonale myndigheter, og skisserer og vurderer hvilke nye virkemidler som er nødvendige. Rapporten er resultatet av et arbeid hvor også transportnæringen selv har vært tett involvert, for å belyse hvordan virksomheten ser ut og hvilke barrierer som fins mot overgang til elektrisitet, hydrogen og biogass. Økonomi, tilgang på ladeinfrastruktur og tilgang på adekvate kjøretøy går igjen som viktige utfordringer som politiske virkemidler må angripe.
– Vårt nære samarbeid med sentrale transportaktører, og med Oslo kommune, kombinert med vår fagkunnskap og erfaring, plasserer ZERO godt for å bidra til å finne løsninger. Nå har vi levert en omfattende og grundig rapport som er et godt grunnlag for videre arbeid for nullutslippsløsninger i tungtransporten, både i Oslo og andre steder, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Rapporten er langt fra sluttpunktet i arbeidet for utslippsfri tungtransport, og ZERO kommer til å fortsette samarbeidet med blant annet Oslo kommune for å sette effektive virkemidler ut i live.
Gjennom et nytt prosjekt ønsker vi å finne ut av hvordan energibruken kan organiseres for å sikre et stabilt og bærekraftig energisystem. Målet er å få med en bred energibransje, store energibrukere, teknologiselskaper med flere til å samarbeide om løsninger. Prosjektet er i oppstartsfasen, og vi ønsker flere bidragsytere. Prosjektet avsluttes etter planen sommeren 2022.
Interessert i å delta i prosjektet? Ta kontakt med vår fagansvarlige for energi, Jon Evang, eller rådgiver Tone Svendsen Endal, for mer informasjon.
Vi står foran et tiår hvor store klimautfordringer skal løses. Alt fra motorsager, via biler, busser og lastebiler, til cruisebåter skal over på strøm, og vi skal bygge ny industri basert på fornybar energi. Da trenger vi mer energi over tid, og mer effekt når for eksempel kjøretøy skal lades raskt.
Dette setter energisystemet vårt på prøve. Samtidig ønsker vi ikke å bygge mer kraftledninger og fornybar energi enn nødvendig, fordi det er dyrt, plasskrevende, tidkrevende, og ofte konfliktfylt. Derfor må vi bruke energiressursene våre smartere.
I dette prosjektet skal vi se på hvilke løsninger vi har, og hvordan de kan spille sammen for å løse utfordringene. Hvordan kan energistrømmer som fjernvarme, spillvarme, og sesonglagret varme/kulde bidra til å avlaste strømnettet? Hvordan kan vi styre forbruket til folk flest, næringsliv og industri, slik at vi frigjør kraft gjennom fleksibelt forbruk? Hvilke energieffektiviseringsløsninger trenger vi?
I styringsgruppen for prosjektet sitter Statnett, Enova, Norsk Fjernvarme og Elvia. Som bidragsytere har vi så langt fått med oss Glitre Energi, Akershus Energi, Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), Viken Fylkeskommune og Statsbygg.
Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft, og sparer oss alle for penger. Næringslivet må slå ring om regjeringens forslag, og diskutere hvordan vi letter overgangen.
Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, Jens Ulltveit-Moe, styreleder i Skift.
Dette innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv, 21. januar 2021.
Regjeringens plan om gradvis økning av CO2-avgiften fra 590 til 2000 kroner per tonn CO2 frem mot 2030 gir håp om at Norge kan nå våre klimamål, og samtidig omstille norsk økonomi. Økt CO2-avgift er riktig medisin for oss alle, selv om den kan smake vondt. Debatten om CO2-avgiften bør derfor ikkehandle om hvorvidt Stortinget bør vedta økningen. Den bør handle om hvordan vi samtidig letter omstillingen for sårbare næringer, distrikter og familier i hele landet.
Næringsorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og enkelte politikere står i kø i NRKs debattsendinger for å fortelle om negative konsekvenser for distrikter, arbeidsplasser og folk flest. Intensjonen deres er å ivareta medlemmenes eller velgernes interesser. Men de gjør dem en bjørnetjeneste. Vi skal her vise hvorfor.
For det første er det ikke et alternativ å fortsette som før. Vi må redusere utslipp for å stanse klimakrisen, og vi må omstille vår økonomi for å sikre velferd og arbeidsplasser over tid. Ikke bare må vi gradvis erstatte olje og gass med andre næringer, men vi må omstille alle næringer fra grått til grønt for å sikre konkurransekraft. Mer energieffektiv, ressurseffektiv og utslippsfri. Det er oppskriften på redusert miljøbelastning, men også oppskriften på økt produktivitet, på å få mer ut av mindre. Dette er en forutsetning for framtidig velferd.
For det andre er CO2-avgift treffsikkert. Når utslipp får en pris, påvirkes alle beslutninger. Det blir ingen steder å gjemme seg. Det blir ingen komfortsone, der man kan fortsette som før. For en diesellastebil som anskaffes i 2022, vil CO2-avgiften utgjøre en årlig kostnad i størrelsesorden 40.000 kroner, som øker mot 100.000 kroner i 2030. Siden penger spart er penger tjent, vil rasjonelle næringsdrivende se at de 100.000 kronene dekker renter og avskrivninger på en dyrere elektrisk lastebil. Slike regnestykker vil alle næringsdrivende gjøre. Og etterhvert som de grønne, elektriske verdikjedene modnes og vokser, faller kostnaden, og stadig flere beslutninger vippes i riktig retning.
For det tredje er CO2-avgift kostnadseffektivt. Omstilling er dyrt og krevende. Vi må derfor lete etter den billigste veien til null utslipp for å ikke tære på velferden. Og økt pris på CO2-utslipp er det mest effektive virkemiddelet. Mange bedrifter og familier vil se større drivstoffregninger. De fleste nordmenn er bilister. Men vi er også skattebetalere, arbeidstakere som arbeidsgivere. En høy og effektiv CO2-avgift tjener oss alle, fordi alternativet til CO2-avgiften ikke er å fortsette som før, men å bruke andre virkemidler. På noen områder, slik som introduksjonen av elektriske ferger og hurtigbåter, kan myndighetskrav i anbud, omsetningskrav eller forbud fungere godt. Men i stort vil alternativet til pisk være gulrot, i all hovedsak subsidier. Subsidier omtales ofte som “gratis penger”, men de skal betales av noen, nemlig oss alle, både næringslivet og vanlige folk, enten vi kaller oss bilister, forbrukere eller skattebetalere. Subsidier er mindre kostnadseffektivt en avgift, fordi finansiering av tiltak over skatteseddelen gir betydelige tap, fordi subsidier er mindre treffsikre, og fordi bedrifter bruker energien sin på å søke penger framfor kostnadsreduksjoner.
Ja, det er også noen problemer med økt CO2-avgift. Flytilbudet i distriktene kan bli redusert. Familier med dieselbil får lavere kjøpekraft. I noen distrikter er overgang til elektrisk transport hemmet av tynt ladenettverk. For mange småbedrifter vil kostnad og risiko ved ny teknologi være for høy. Felles for alle disse problemene er at de kan løses. Å la utslipp forbli billig for noen, er imidlertid den dårligste løsningen. Vil vi opprettholde Widerøes tilbud, er det bedre å subsidiere selve transporten enn å gi dem billig fossilt drivstoff. Vil vi lette overgangen for småbedrifter, er det bedre å gi investeringsstøtte til ny teknologi enn billig diesel. Inntektene staten får av avgiften, kan finansiere ladeinfrastruktur eller holde fergeprisene lave i distriktene. De kan finansiere “klimabelønning” eller redusert skatt til lavinntektsfamilier, slik at vanlige folk går i pluss økonomisk. Det er dette vi bør diskutere, mens vi slår ring om CO2-avgiften. Den gir oss nemlig grønn konkurransekraft på den billigste måten, for oss alle.
Meldingen fra klimaminister Sveinung Rotevatn til Stortinget er klar: Fortsett å brenne plast. Det er tydeligvis ikke et klimaproblem.
Marius Holm, daglig leder i ZERO
Sindre Østby Stub, rådgiver for bygg og materialer, ZERO
Dette innlegget stod først på trykk i Dagsavisen, 18.1.21
Klimagassutslippene fra produksjon og forbrenning av plast i verden er like store som fra luftfart og skipsfart til sammen. I Norge medfører forbrenning av plasten som kastes et årlig utslipp på over av 1,5 millioner tonn CO2. Inkluderer vi prosessutslippene, er utslippene betydelig høyere. Tydeligvis er ikke dette et klimaproblem for regjeringen. I klimameldingen er det skrevet i detalj om skipsfart og luftfart, men plast er ikke nevnt.
Halvparten av plasten som kastes forbrennes i Norge, mens resten sendes til Sverige. Karbonfangst fra avfall er en viktig og bra løsning regjeringen peker på. Med karbonfangst kan man fjerne utslippene fra plastforbrenningen. Men i klimameldingen kom det ingen plan om hvordan dette skal skje. Den langt enklere løsningen med å sortere og gjenvinne plast, er ikke en gang omtalt, verken i Klimakur 2030 eller i klimameldingen. Det er både billigere og raskere å innføre, samtidig som det er komplementært med karbonfangst når det kommer.
Ikke nok med det, store deler av all plasten som ender til forbrenning er omfattet av et produsentansvar. Det er et felles EU-system der de som bruker plastemballasje må betale for at en andel av plasten resirkuleres. Hvorfor ikke utvide ordningen til å omfatte alle typer plast og utvide ordningen slik at produsentene også må betale for CO2-kostnadene av forbrenningen etter endt levetid? Dette vil både gi økt utsortering, økt bruk av resirkulert plast og bidra til finansiering av karbonfangst fra avfallsforbrenning.
En riktig utforming av CO2-avgiften på avfall kunne også gitt insentiver til økt utsortering av plast og karbonfangst. Regjeringens forslag om å vurdere å trappe opp CO2-avgift på avfall til 2000 kroner tonnet vil sette kroken på døra for avfallsforbrenning i Norge, og vil trolig ha liten miljøeffekt. For å unngå at mer norsk avfall sendes til Sverige, må en CO2-avgift på avfall kombineres med en tilsvarende eksportavgift. Da vil CO2-kostnadene kunne ende hos de som produserer plasten som ender opp i butikkene.
Verktøyene for å kutte utslipp fra plastforbrenning er der. Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen. Å hoppe bukk over plastproblemet i Norges klimaplan til 2030 er en dårlig start.
Regjeringen har mål om å ha fossilfrie anleggsplasser innen 2025. Da trengs det tydelige tiltak som sørger for at målene nås. Det mangler i regjeringens ferske handlingsplan, mener ZERO.
Tirsdag la regjeringen frem handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser. Regjeringen har mål om å ha fossilfrie anleggsplasser innen 2025. Det faglige underlaget for handlingsplanen ble levert i juni 2018. Til E24 uttaler samferdselsminister Knut Arild Hareide: “Det er klart vi har dårlig tid, men jeg tror at vi kommer til å komme svært så langt frem mot 2025”.
– Regjeringen har hatt to et halvt år på å legge frem denne planen. Likevel virker ikke samferdselsministeren sikker på å nå egne mål. Å tro at vi kommer langt før 2025 holder ikke, vi må ha tiltak som sørger for at målene nås. Vi forventer en konkretisering med delmål år for år, sier Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver for bygg og materialer i ZERO.
– Ting tar tid i samferdselssektoren. Et mål om å være fossilfri i 2025, innebærer faktisk at alle veistrekninger som planlegges og forberedes for anbud nå, må inneholde krav om å være fossilfrie.
– Pilotene må komme i 2021
I handlingsplanen legger regjeringen vekt på at de skal komme i gang med pilotprosjekter for nullutslippsløsninger i anleggssektoren.
– Det er veldig bra at Hareide nå vil få i gang pilotprosjekter. For å rekke å få erfaringer, før alle utbygginger må være fossilfrie, må pilotene komme på veier og jernbanestrekninger allerede i 2021, sier Kilen Rørholt.
Økt CO2-avgift til 2000 kr tonnet i 2030 er regjeringens hovedvirkemiddel for å nå målet om fossilfri anleggsplass innen 2025.
– Målet om fossilfri anleggsplass skal nås allerede om fem år. Regjeringen har ikke lagt frem en opptrappingsplan for CO2-avgiften som viser at fossilfrie løsninger er lønnsomt allerede i 2025. For å få til omstilling i anleggssektoren, er det avgjørende med krav i offentlige anskaffelser, kombinert med insentiver for å utvikle nye løsninger.
– Har store forventninger
Alle veistrekninger er ulike, men i gjennomsnitt kommer en tredjedel av utslippene fra fossil energibruk i maskiner og massetransport, mens to tredjedeler er utslipp forbundet med produksjon og frakt av materialer. Regjeringens handlingsplan tar kun for seg utslipp fra maskinene. Skal vi få til store utslippskutt fra bygging av infrastruktur, må utslipp fra materialene inkluderes. Dette vil også gi incentiver til grønn omstilling av industrien.
– Vi har store forventninger til at Knut Arild Hareide kommer sterkere tilbake i NTP med tydelige krav til utslippskutt fra materialene. For å kutte utslipp fra både maskiner og materialer er det avgjørende at hver vegstrekning får et klimagassbudsjett i den nye NTP som legges fram i mars. Her kan Hareide legge føringer for store utslippskutt i mange år fremover, sier Kilen Rørholt.
– Samtidig må det ikke være tvil, anleggsbransjen har fått en klar bestilling. Klimaløsninger vil bli et konkurransefortrinn fremover. Nå er det bare for bedriftene å sette i gang.
Fredag kom endelig regjeringens klimamelding. Vi i ZERO har gått grundig gjennom meldingen, og her finner du en oppsummering av våre reaksjoner.
Regjeringen lanserte en etterlengtet økning i CO2-avgiften, og det er det all grunn til å glede seg over. Kombinert med andre nye virkemidler vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO, i vår pressemelding tidligere fredag.
Viktige klimakrav til offentlige innkjøp
ZERO er glad for at regjeringen vektlegger krav i offentlige innkjøp som et kraftfullt verktøy for klimaomstilling. Endelig skal et gammelt mål om at kommuner, fylker og staten kun skal kjøpe utslippsfrie person- og varebiler kreves fra 2022.
– Dette ble vedtatt i regjeringsplattformen for snart åtte år siden, så det er på høy tid. Det trengs også krav til utslippsfritt også for tyngre varebiler og lastebiler i alle offentlige virksomheter. Dette er nødvendig for å sette fart i tilgangen på utslippsfrie kjøretøy også for tyngre transporter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen vil også bruke krav i offentlige innkjøp som virkemiddel for å redusere utslippene fra bygg- og anleggsplasser, med mål om å legge til rette for at disse skal være fossilfrie innen 2025.
Forventer nullutslippssoner raskt
ZERO har lenge jobbet for innføring av nullutslippssoner i byer, og er glad for at regjeringen nå åpner for dette.
– Nå forventer vi at samferdselsminister Knut Arild Hareide sørger for at dette gjennomføres raskt. Nullutslippssoner vil være et effektivt virkemiddel for utslippsfri varetransport i byene, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i ZERO.
Regjeringen vil innføre krav som sikrer nullutslipp i nye bybussinnkjøp fra 2025. Bra, men ingen grunn til å vente så lenge, mener ZERO.
– Elektrisk bybuss er en fullt tilgjengelig løsning nå. Bergen har allerede skiftet ut alle bybussene til elektriske busser. Oslo gjør det samme nå i løpet av 2022-2023. Kravet bør gjelde for alle nye bussinnkjøp fra 2022, sier Gjerset.
Transport: Trenger kraftfull politikk
Innen transportsektoren legger regjeringen teknologimålene i Nasjonal transportplan til grunn for helt nødvendige utslippskutt, og det er bra at disse målene opprettholdes.
– Nå må det settes i verk kraftfull politikk for å sørge for at det skjer i praksis, for disse målene nås ikke av seg selv, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen vil bruke Enova for å støtte teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Dette er et viktig virkemiddel, men ikke nok i seg selv, mener ZERO.
– ENOVAs støtteordninger må i større grad tilpasses de reelle behovene i transportbedriftene. Fondet må også sikres tilstrekkelig store pengebeløp i kommende budsjetter for å kunne ta en større andel av investeringskostnaden for virksomhetene, sier Holtan Bøgh.
ZERO savner mer konkret politikk og målrettede virkemidler for hvordan utslippsfrie lastebiler nå skal erstatte de fossile på norske veier de aller nærmeste årene. Vi etterspør også konkrete tiltak for å tilrettelegge for lading og fylling for tungtransporten på alle lade- og fyllestasjoner langs riksveiene. Den økte CO2-avgiften vil ha effekt – men kun om den ikke kompenseres med lavere veibruksavgift.
Positivt om utslippsfri luftfart
Regjeringen gir tydelige signaler om at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av lav- og nullutslippsfly. De vil også be Avinor og Luftfartstilsynet tilrettelegge for dette.
– Dette er veldig gode nyheter. Sammen med finansiering av utvikling og krav i offentlige anskaffelser, vil dette være et viktig norsk bidrag på veien mot utslippsfri luftfart. Nå venter vi i spenning på konkretisering og iverksetting av planene, sier Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver for luftfart i ZERO.
Varsler klimakrav til byggenæringen
Regjeringen varsler at de vil innføre klimakrav til nye i bygg i teknisk forskrift, et viktig steg for det grønne skiftet i byggenæringen.
– Både byggenæringen og ZERO har jobbet for dette over lang tid, og det veldig gledelig at regjeringen nå ønsker å innføre et klimagasskrav. Nå blir det viktig at vi får dette på plass så fort som mulig, og vi ser frem til implementeringen av dette i byggteknisk forskrift, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.
Trenger kraftigere tiltak for avfall
Regjeringen kommer ikke med nye virkemidler for å stimulere til økt utsortering av fossil plast eller for bruk av bioplast.
– Dagens innretning på CO2-avgiften for avfall vil trolig føre til eksport av avfall fremfor utsortering av plast. ZERO etterlyser strengere krav til bruk av fossilfri (bioplast og resirkulert) plast og krav til økt utsortering. Dette er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt mot 2030, sier Guro Hauge.
Maritimt: Raske tiltak og strenge krav
For å innfri målet om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, er det viktig at tiltakene som varsles i klimameldingen innføres raskt og at kravene blir strenge.
– Det skal stilles krav om lav- og nullutslipp for ferger, hurtigbåter og supplyfartøy i havbruk og petroleumsnæringen. Disse kravene må innføres raskt, og utslippskravene må bli så strenge at de utløser bygging av nullutslipps skip i alle fartøyssegmentene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Må forsterke global innsats
ZERO mener Norge må forsterke den globale klimainnsatsen, og at dette også bør fastslås i klimaplanen.
– Norge har kapital, teknologi og kompetanse som kan fremskynde skiftet fra kull til fornybar energi i utviklingsland, og svært gode erfaringer fra investeringene gjennom Norfund som vi kan bygge videre på. Å etablere en storstilt satsing på klimafond for grønne investeringer i utviklingsland, i tråd med hva regjeringen utreder nå, vil kunne sette global agenda og bidra til å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser, sier Dagfrid Forberg, fagansvarlig for finans i ZERO.
