– Økningen i CO2-avgiften vil påvirke alle beslutninger i store deler av norsk økonomi. I kombinasjon med andre nye virkemidler vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.
Regjeringen skal øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner tonnet, viser klimaplanen som ble lagt frem fredag.
– Økningen vil bidra til å utløse store utslippskutt. Men effekten av avgiftsøkningen avhenger av hvordan regjeringen velger å kompensere gjennom andre skatte- og avgiftslettelser. Det viktigste er at de ikke må kompensere med redusert veibruksavgift. Da blir effekten null i vegtransporten, påpeker Holm.
Utslippsbudsjettet i klimaplanen omfatter kun halvparten av Norges utslipp. Det er ZERO kritisk til.
– Budsjettet burde omfattet alle norske utslipp, og målet burde vært å kutte de samlede utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Det ville vært i tråd med målet som ble vedtatt i EU før jul, sier Marius Holm.
ZERO mener samtidig at det er positivt at regjeringen nå legger opp til kutt i Norge framfor kvotekjøp.
– Det er viktig at vi kutter egne utslipp, fremfor å betale andre land for å omstille sitt næringsliv. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser ved å omstille til utslippsfri, energieffektiv og framtidsrettet teknologi, sier Holm.
Regjeringen lover 2,7 milliarder kroner i statsbudsjettet for å sikre at det første fullskalaprosjektet for fangst og lagring av CO2 i Europa blir bygget. Det er viktig, men ikke nok.
Denne artikkelen stod først på trykk oktober 2019 i nettmagasinet Harvest.
I september la regjeringen frem «Langskip», et forslag om at Norge skal investere midler i et prosjekt som kan kutte 1,5 millioner tonn CO2 i året. Så stor kapasitet har CO2-lagringsprosjektet «Northern Lights» som skal utvikles utenfor Øygarden. Det tilsvarer utslipp fra 700 000 personbiler, eller cirka Oslo, Akershus og Telemarks samlede bilpark årlig.
Av statsbudsjettets 2,7 milliarder kroner til CCS er ca. 2,3 milliarder tiltenkt bygging av fangstanlegget for CO2 på Norcem i Brevik og lagringsprosjektet «Northern Lights». Vedtar Stortinget dette, vil sementfabrikken til Norcem i Brevik bli helt utslippsfri, og Norge vil ha en infrastruktur for europeisk industri og avfallsanlegg der de kan lagre CO2 i tiår fremover. Regjeringen foreslår også å sette av midler til å fange CO2 ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt at de skaffer finansiering fra andre kilder i tillegg, som fra EU.
Et stort skritt…
Å filtrere ut CO2 fra avgassene fra store kraftverk, fra avfallsforbrenning eller industrianlegg, trykke den sammen til flytende form, og injisere den i dype geologiske formasjoner kalles på engelsk for carbon capture and storage – CCS. Det er kanskje den enkeltteknologien som det haster mest med å få fart på om vi skal nå våre klimamål – rett og slett fordi det finnes så mange punktutslipp som hver spyr ut enorme mengder CO2. Teknologier for å fange, transportere og lagre CO2 er i bruk verden over, men det er langt ifra «hyllevare» og dermed koster CCS fortsatt mer for selskapene enn å slippe ut CO2-en i lufta.
Derfor er regjeringens forslag et stort skritt i riktig retning. Det er veldig bra at Norge investerer i Norcems fangstanlegg, som det første sementanlegget i verden. Produksjon av sement står for 5 prosent av de globale CO2-utslippene, så her går Norcem og Norge foran og viser at det er mulig å kutte disse utslippene.
Dette styrker Norges mulighet til å levere grønne industriprodukter som etterspørres i stadig større grad, og er med på å bevare arbeidsplasser i landet. Det er også viktig at vi gjennom statsbudsjettet trolig får bekreftet at Norge skal bygge et lager – «Northern Lights» – som kan ta imot CO2 fra europeisk industri. Dette er en klimaløsning som både EU og resten av verden trenger: FNs klimapanel peker på at CCS må bidra med 15 % av de globale klimakuttene om vi skal unngå mer enn 2 grader oppvarming.
… men sjumilssteg må til
Men regjeringens forslag er på langt nær nok. Skal Norge nå klimamålene for 2030, må flere avfallsforbrenningsanlegg ha CO2-fangst, og ikke bare i Oslo. Dersom regjeringens forutsetninger for støtte til CO2-fangst ved Fortum Oslo Varme ikke oppfylles eller gir store forsinkelser, vil det bli vanskelig å oppfylle Norges utslippsmål. Vi har ikke tid til museskritt. Det må sjumilssteg til.
Norge har et bindende utslippsmål med EU til 2030, og er forpliktet til å realisere utslippskutt. Til dette trengs CCS for å nå norske klimamål i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Transport, landbruk og avfall faller under denne kategorien. Her er reduksjon av CO2-utslipp fra avfallsforbrenning sentralt. Selv bare ett års utsettelse på Fortum vil gjøre 2030-målet svært krevende.
Staten må bidra mer til CCS på Klemetsrud
Norcem og Fortum Oslo Varme vil hver sørge for kutt av 400 000 tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 200 000 personbiler, eller 400 000 biler hvis begge fikk bygge nå.
Kostnaden for investering, bygging, og drift i ti år er beregnet til 25,1 milliarder kroner. Av dette legger regjeringen opp til at de kan bidra med 16,8 milliarder kroner. De som er med på prosjektene må altså selv bidra med rundt 8 milliarder. Formelt sett står Stortinget alltid fritt til å endre budsjettene, men staten vil være forpliktet etter avtaler til enten å betale eller være erstatningspliktig. Det innebærer at når selskapene fatter en investeringsbeslutning på bakgrunn av en finansieringsavtale med bl.a. staten, har selskapene nok trygghet til at de faktisk gjennomfører prosjektene.
Det vil nok være utfordrende for Fortum Oslo Varme å skaffe den påkrevde summen for å utløse finansiering fra staten: 3,8 milliarder kroner. Regjeringen har pekt på EUs Innovasjonsfond som en viktig kilde. Men det er en krevende prosess å søke her, og utfallet er svært usikkert. CCS har faktisk aldri fått finansiering fra EU tidligere.
Oslo har muligheten til å bidra noe via en liten økning i renovasjonsavgiften, eller man kan ilegge produsenter av plast en avgift øremerket til CCS fordi mye plast dessverre stadig brennes på Klemetsrud. Men når alt kommer til alt burde Norge ha råd til å investere i dette prosjektet nå.
2 gir mer enn 1+1
En realisering av flere fangstprosjekter vil gjøre hele verdikjeden mindre sårbar og mer kostnadseffektiv. Med kun ett anlegg er infrastrukturen mer utsatt for eventuelle økonomiske svingninger hos de involverte aktørene. Med flere fangstanlegg vil også flere dele på kostnadene.
Når CO2-en er fanget, må den transpores og lagres i dype geologiske strukturen. Den delen av «Langskip» er kalt «Northern Lights». Northern Lights er opptatt av at de legger til rette for CO2-kutt for industri i hele Europa. De har allerede skrevet intensjonsavtaler med sju industri- og avfallsforbrenningsanlegg i Europa. Når Norge nå bygger «Langskip», vil det kunne utløse flere europeiske CO2-fangstprosjekter i årene fremover.
Etter 15 år med utsettelser kan vi ikke risikere å gamble med Norges klimamål og hele utviklingen av CCS som nødvendig klimaløsning. Nå må vi sørge for å sette fart i en løsning som uansett må på plass, og som er teknologisk moden. Vi står i tillegg midt i en økonomisk krise. Det er ikke tiden for å forsinke eller stoppe store industriutbygginger.
Regjeringen må sikre finansiering for to fangstanlegg i statsbudsjettet for 2021. Samtidig må regjeringen sørge for å etablere et rammeverk og et marked som gjør CCS lønnsomt på sikt uten statsstøtte.
Fergene leder an, men elektrifisering av resten av skipsfarten er fortsatt ikke over kneika, viser fersk rapport fra ZERO. Landstrøm og ladbare hybridskip kan kutte store CO2-utslipp, men da trengs mer drahjelp fra regjeringen.
Illustrasjon: Havila Kystruten
Klikk her for å lese rapporten «Elektrifisering av skipsfarten: Status for landstrøm i stamnetthavnene».
Bruk av strøm i sjøfarten har fått sitt store gjennombrudd med batterielektriske ferger. Utviklingen har vært drevet fram av miljøkrav i offentlige anbud på fergedriften fra Statens Vegvesen og fylkeskommunene. I resten av maritim sektor har det dessverre ikke gått like fort.
ZERO har nå kartlagt status for bruk av landstrøm og ladestrøm i stamnetthavnene i Norge i en ny rapport i samarbeid med Grønt Skipsfartsprogram. Rapporten viser at landstrøm til skip i ti havner kutter 16 millioner liter fossilt drivstoff (utslippene med 43.000 tonn CO2) i 2020.
– Landstrøm kan gi store utslippsreduksjoner av både klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy i havnene. Utslipp fra skip i havn er estimert til om lag 1,2 millioner tonn CO2 i 2018. Potensial for utslippsreduksjoner med landstrøm er anslått til 2,9 millioner tonn CO2 for perioden 2021-2030. Og utslippsreduksjonene kan økes med opp til 2-5 ganger mer omlegging til ladbar hybrid med batterier om bord for alle skipene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO og den som står bak rapporten.
Stor forskjell mellom havner
Halvparten (16 av 32) av stamnetthavnene har nå bygd ut landstrømanlegg. Ytterligere fire har anlegg under utbygging/planlegging med støtte fra Enova.
I flere havner er det stor og økende bruk, med Kristiansand, Bergen og Oslo som de største. Havner med mange supplyskip og rutegående passasjerskip har størst bruk, mens i noen havner er det ennå ingen skip som bruker landstrøm.
– Det er en økende interesse og bruk, men utviklingen går ikke av seg selv. For mange skip er det fortsatt ikke lønnsomt å bygge om til landstrøm, selv med støtte. Med liten bruk i startfasen, er det vanskelig for både havner og skip å få til lønnsomhet. Det trengs flere virkemidler for å komme over kneika til høy brukstid, som er avgjørende for lønnsomhet og utslippsreduksjoner, påpeker Gjerset.
Nettariffer bør endres
I dag gjør nettariffene at strøm kan blir mye dyrere enn fossil diesel i oppbyggingsfasen med lav brukstid for landstrømanleggene. Nettariffene er ikke utformet for denne nye typen strømkunder: skip som bare trenger strøm de timene de er innom havna.
– Her trengs det endringer fra nettselskapene og energimyndighetene for å få til løsninger for nye strømbrukere til elektrifisering av transportsektoren, sier Gjerset.
– Det har vært en positiv utvikling med utkoblbar tariff som de fleste nettselskapene nå har til fleksible forbrukere som skip, som kan kobles fra med egen strømproduksjon ved spesielt krevende situasjoner i strømforsyningen.
Gjerset peker på noen viktige virkemidler som trengs for å nå få fart i landstrøm-utviklingen:
Ny avtale for NOx-fondet med spisset fokus på omlegging til nullutslipp.
Endringer av nettariffene slik at blir fornuftig pris på strøm til skip med fleksibelt forbruk.
Større miljødifferensiering av havneavgiftene for landstrøm/nullutslipp.
Krav til landstrøm/nullutslipp for skip med lengre kailigge (slik det har vært i California siden 2014).
Noen tall fra kartleggingen:
Total strømbruk for 2020 for 10 av havnene er ca. 54 GWh. Det utgjør besparelser på 16 millioner liter fossil diesel og 43.000 tonn CO2.
Prisen på landstrøm i havnene ligger stort sett mellom 1,50 til 2 kr/kWh.
Strømproduksjon ombord i skipene koster ca 1,60 kr/kWh med drivstoff forbruket.
Kontaktperson hos ZERO:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig: marius.gjerset@zero.no, 926 56 010
ZERO starter opp igjen Zeroakademiet, og er nå i gang med et nytt årskull. Målet er at de 22 unge klimalederne som er plukket ut, skal bli bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet.
– Det er tydeligere enn noen gang for både unge og voksne at det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger, sier prosjektleder for Zeroakademiet, Ingvild Kilen Rørholt i ZERO.
Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at unge i politikk, næringsliv, akademia og NGO’er blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. Gjennom akademiet vil deltakerne få tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger og ny teknologi. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert.
Mange søkere
Deltakerne ble plukket ut etter en søknadsrunde med mange søkere, og kommer fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Et sterkt engasjement for klimasaken er felles for dem alle.
– Jeg deltar i Zerokademiet fordi klimasaken er vår tids største krise, en krise vi må løse som et samfunn. Jeg ville være med for å tilegne meg ny kunnskap, knytte bånd til større deler av klimabevegelsen og forhåpentligvis også få fornya håp i klimakampen, sier Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom.
Trykk for å se årets deltakere:
Alberte Tennøe Bekkhus, leder Rød Ungdom
Andreas Oftedal, leder Høyres studenter og sentralstyremedlem Oslo Åpne Høyre
Edel-Marie Haukland, leder KrFU
Eirik Foss Stene, produktsjef mobilitet i Fremtind
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst i Scatec
Evija Izaka, rådgiver driftstøtte i Entra ASA
Frida Nodeland Indregard, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom
Harald Maaland, samfunnsutvikler i Kvinnherad kommune
Heidi Sydnes Egeland, PhD-stipendiat ved UiO (det juridiske fakultet/NCCS)
Ingrid Aas Borge, kampanjerådgiver klima i Kirkens Nødhjelp
Jesper Nohr, politisk rådgiver i Senterpartiet og internasjonal kontakt/sentralstyre i Senterungdommen
Johannes Dalen Giske, juridisk rådgiver i Oslobygg KF
Jonathan Gross, prosjektingeniør i Becker
Knut-Harald Bakke, energisjef i Borregaard
Mathias Juell Johnsen, kommunikasjon- og politikkansvarlig i Skift
Nora Callander, Leader Sustainability and Climate Communications i Equinor
Signe Bakke Sølberg, lokalpolitiker i Viken og Bærum MDG og 3. kandidat for Akershus MDG i Stortingsvalget 2021
Sofie Rosten Løvdahl, bystyrerepresentant i Trondheim Ap
Stian Olaisen, kvalitetssjef i Torghatten trafikkselskap AS
Synne Mari Pedersen, Commercial Developer – O&M Renewables i Statkraft
– Det som er kult med Zeroakademiet er at det bringer sammen representanter fra politikken, næringslivet og frivillige organisasjoner. Jeg opplever at vi på mange måter har samme ambisjoner, men forskjellig tilnærming og ulike verktøy for å komme dit. Derfor tror jeg akademiet kan bidra til å løfte frem viktige diskusjoner, mobilisere på tvers og forhåpentligvis også bidra til betydningsfull handling.
Nora Callander, kommunikasjonsansvarlig for klima og bærekraft i Equinor
Trenger nettverk og støtte
Kunnskap er viktig i arbeidet for å løse klimakrisen, og klima- og energifeltet beveger seg raskt. Det er derfor viktig å være oppdatert på både politikk og løsninger, men det er også avgjørende å ha et nettverk av andre unge med samme mål, og å få støtte til å oppnå den endringen man ønsker å skape. Derfor vil vi i denne nye versjonen av Zeroakademiet legge vekt på nettopp dette.
– Årets kull er meget variert, og så sterkt både faglig og politisk at de garantert vil lære mye også av hverandre. Vår jobb er å legge til rette for at dette kan skje, sier Kilen Rørholt.
Så hva tror deltakerne de vil få ut av akademiet?
– Jeg tror jeg vil få en bredere forståelse av ulike tilnærminger, holdninger og løsninger på klimakrisa. Jeg håper å gå ut av Zeroakademiet med styrket kunnskap og troverdighet i klimasaken. Ikke minst tror jeg det vil bli en både konstruktiv og sosial opplevelse, sier Alberte Tennøe Bekkhus.
– Jeg ser på Zeroakademiet som en arena for meningsfull kunnskapsdeling og konstruktive diskusjoner. Dette tror jeg vil gi verdifull erfaring i arbeidet med utviklingen av kunnskap, kompetanse og effektive løsninger som er nødvendig for realiseringen av lavutslippssamfunnet, sier Nora Callander.
Akademiet vil i denne omgang gå over tre år med tre ulike kull og er støttet av Sparebankstiftelsen, samt Fremtind og Statkraft.
For mer informasjon om Zeroakademiet, ta kontakt med Ingvild Kilen Rørholt, ingvild@zero.no, 977 27 115.
I dag kommer en fjerdedel av de globale klimagassutslippene fra bygg- og anleggsvirksomhet. En ny avtale vil endre på dette.
DIGGER DET: Elektriske anleggsmaskiner blir viktige når byer skal kutte utslipp fra bygg- og anleggsvirksomhet. ZEROs leder Marius Holm (på bildet) skal ikke stå for selve gravingen, men roser Oslo kommune for å ha brukt sitt handlingsrom i C40-nettverket for å bli med på en avtale om utslippsfrie byggeplasser innen 2030.
Oslo, Los Angeles, Mexico City og Budapest signerer en historisk avtale om at byene innen 2030 skal bygge uten å slippe ut klimagasser og kraftig redusere klimafotavtrykket fra bygg. Erklæringen skjer gjennom C40, verdens største klimanettverk for byer, i forbindelse med Zerokonferansen 24. november.
C40 har et omfattende nettverk av programmer og satsinger, for å understøtte byene i arbeidet med å utvikle og gjennomføre ambisiøse klimamål i tråd med Paris-avtalen.
Byene går foran i klimaarbeidet og skaffer erfaringer og resultater som kan oppskaleres på nasjonalt nivå.
I november etablerte C40 kontor i Oslo. Kontoret vil særlig lære av arbeidet Oslo har gjort for utslippsfrie bygg og anleggsplasser, og inspirere andre byer til å følge Oslos eksempel.
– Norge og Oslo har allerede verdens første utslippsfrie anleggsplass. Sammen med noen av verdens største byer, forplikter vi oss nå til å bygge med klimavennlige materialer og bare ha utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i fremtiden, sier Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo kommune i en pressemelding.
Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, sier at et stort globalt initiativ for å få ned utslippene fra maskiner og materialer i anleggssektoren er avgjørende. Initativet vil tvinge frem nye løsninger og materialer med mindre utslipp globalt.
– Her viser Oslo at de bruker sitt handlingsrom. Først kutter de i sine egne anleggsutslipp, og så bruker de sitt internasjonale samarbeid med byene i C40 for å spre kunnskap og bidra til utslippskutt i stor skala, sier Holm.
Signalet er tydelig. Bygg- og anleggsbransjen, entreprenører og maskinprodusenter får klar melding om at fremtidens bygg og anlegg må være basert på nullutslippsløsninger og byggematerialer produsert med lave klimagassutslipp.
Tiltaket handler om mer enn bare klimagasser. Stillegående maskiner gjør det lettere å snakke sammen på byggeplassen, noe som øker sikkerheten.
Støtte fra bygg- og anleggsbransjen
Bygg- og anleggsbransjen ønsker tiltaket velkommen:
– Skanska har satt et ambisiøst klimamål om bli utslippsfri innen 2045, og innen 2030 satser vi på å halve utslippene våre. Forpliktelsen fra C40 setter et dristig direktiv til grønnere, sunnere og mer energieffektive bygninger og infrastruktur, sier Lena Hök, Senior Vice President Sustainability, Skanska Group.
Bygg- og anleggssektoren er en viktig premissleverandør og innkjøper av utslippsintensive byggevarer for annen industri.
Forpliktende tiltak
For å sikre at byene utvikler bygninger og infrastruktur med nullutslippsløsninger, forplikter de fire byene seg til å gjennomføre politikk og tiltak som vil:
Redusere klimafotavtrykket til bygningsmaterialer og renovasjoner med minst 50 % innen 2030, og tilstrebe utslippskutt på 30 % innen 2025
Redusere klimafotavtrykket til infrastrukturprosjekter med minst 50 % innen 2030, tilstrebe utslippskutt på 30 % innen 2025
Stille krav om nullutslipp i anleggsmaskiner fra 2025, og nullutslipp for alle anleggsplasser i byen fra 2030.
For femte år på rad har Great Place to Work kåret Miljøstiftelsen ZERO til Norges beste arbeidsplass. – Vi er veldig stolte over å ha klart å beholde et godt arbeidsmiljø i det krevende koronaåret, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
GREAT AGAIN: ZERO er for femte året på rad kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place To Work. Bildet er fra Zerokonferansen 2019.
Miljøstiftelsen ZERO er kåret til Norges Beste Arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor for femte år på rad av Great Place To Work. I sin årlige benchmarking måler de tilfredshet på arbeidsplassen over tid.
– Dette har vært et utfordrende år for oss i ZERO, som for mange andre arbeidsplasser. Vi måtte i vår permittere samtlige ansatte 40-60 prosent frem til august, og alle ansatte har i stor grad sittet på hjemmekontor siden mars. Det har vært krevende for en gjeng som er vant til å hente inspirasjon fra engasjerte kollegaer på ZERO-kontoret. At vi likevel har klart å bevare opplevelsen av en god og trygg arbeidsplass, er vi veldig stolte av, sier Forberg.
I ZERO er klimasaken den grønne tråden gjennom alt vi vi gjør, og det skaper samhold og motivasjon på tvers av fagområder. Når vi ikke har kunnet møtes på kontoret, har det blitt desto viktigere å både skape inkluderende digitale møteplasser og å følge opp hver enkelt medarbeider på hjemmekontoret.
– Gjennom dette året har vi særlig vektlagt åpen og involverende kommunikasjon, og å ta raskt tak i både krevende økonomiske utsikter og endrede rammer for arbeidet. Vi har opplevd ansatte ta nye initiativer og bidra til å omstille måten vi jobber på til beste for hele organisasjonen. Vi har et fantastisk team som mobiliserer for å finne løsninger og gjøre felles løft, og som bryr seg om hverandre, sier Forberg.
Great Place to Work gratulerer ZERO med ha klatret til topps i kåringen nok en gang.
– Ikke bare holder Zero nivået på kultur og ledelse, de går også frem på viktige områder i et tøft og krevende år. Det er imponerende og givende å se, sier Anniken Olsen i Great Place to Work.
Kontaktpersoner hos ZERO: Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef: 97 72 650
Dagfrid Forberg, nestleder: 996 37 338
Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12 millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene de har kontor.
ASKO ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris. Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.
ASKO er tidlige brukere av elektriske lastebiler. FOTO: Asko.no
Juryen sier i begrunnelsen av ASKO viser vei og bereder grunn for at andre lettere skal kunne følge etter.
ASKO er Norges største grossist og får prisen for innsatsen med å redusere klimagassutslipp fra sin virksomhet. Firmaet har 600 lastebiler på veiene, og er med det en svært viktig pådriver for innfasing av innovative løsninger og teknologiske nyvinninger.
– ASKO har etablert dialog med flere andre aktører og viser stort pågangsmot og engasjement for å lykkes. Den samlede effekten av tiltakene ASKO har gjennomført, vil være svært store i Norge, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
– Gir ytterligere inspirasjon
ASKO er tidlige brukere av utslippsfrie lastebiler. De har dratt med seg Scania til å utvikle batteri-og hydrogen-elektriske alternativer til dieselbruken i vanlige lastebiler. På samme måte jobber de nå med utvikling av selvgående, elektriske transportferger for Oslofjorden. ASKO bruker også egen vindkraft for å bli selvforsynt med fornybar kraft, og bygger solcelleanlegg på taket til alle ASKOs distribusjonslager.
– Denne prisen gir alle oss i ASKO en ytterligere inspirasjon til å stå på – og brøyte vei – for det grønne skiftet, sier Torbjørn Johannson, styreformann i ASKO.
Flere nominerte
Også Bonheur med datterselskaper og Norsk Kylling var nominert i år.
Bonheur med datterselskaper har i løpet av en femårsperiode beveget seg fra å være et selskap med hovedvekten av aktiviteten innen rigg og olje, til å bli et selskap med nær 100 prosent av sin portefølje i fornybar energi. Norsk Kylling var nominert for utvikling og bygging av et slakte- og foredlingsanlegg som setter en ny miljøstandard innen global næringsmiddelindustri.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for syvende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
Marius Holm, daglig leder i ZERO åpnet Zerokonferansen 2019. Foto: Alexander Eriksson / ZERO
Sjekk ut sendingen fra Skift og annet spennende konferanseinnhold på ZEROkinoen!
Det kommer flere pakker med bra innhold utover høsten og vinteren.
I mange måneder og med store ressurser har ZERO, 155 innledere og 27 politikere forberedt seg på å gjennomføre Zerokonferansen med digitale sendinger. Koronaviruset har hele tiden spøket i bakgrunnen, men vi ville være i forkant og lage bra innhold likevel.
Den opprinnelige konferanseplanen ble lagt til side allerede i mars, til fordel for en mer digital versjon. Stadig strengere smittevernregler gjorde det nødvendig med kontinuerlige justeringer. Felles middag? Nei. 200 gjester? Nei, må ned til 50. Ned til 20? Ok. Vent, ny beskjed: Ingen gjester.
Zerokonferansen sto til slutt igjen som en TV-sending. Og den skulle bli bra.
Mandag ettermiddag – under et døgn før konferansestart, kom siste hinderet: Forbud mot å ha digitale sendinger med flere deltakere i studio. For en arrangør som ønsker debatt, meningsutveksling og dialog, ble det som å si til en fotballspiller at “du må gjerne spille, men ikke bruk beina”.
ZERO hviler ikke, og bruker uka til å spille inn de delene av programmet som kan løses under de gjeldende forholdene. Det skal bli gode digitale konferansesendinger, helt i ZEROs ånd og helt i tråd med Oslos koronaforskrifter. Opptakene vil bli tilgjengelige utover høsten og vinteren.
– Vi måtte stoppe opp litt for å tenke, og brukte tiden til å løfte kvaliteten på det innholdet vi fortsatt kan produsere, sier prosjektleder for konferansen, Marte Strand.
– Nå gleder vi oss til å kunne presentere dette utover høsten og vinteren. I stedet for å ha alt innholdet over et par dager, vil det nå bli skreddersydde fagpakker om spesifikke bransjer som slippes over en lengre tidsperiode. Innholdet vil bli bra, og det vil bli gratis for alle.
Med et svært innovativt prosjekt for lagring av solenergi til vinterbruk er Drammen kommune vinneren av «Årets lokale klimatiltak 2020». På de neste plassene følger Bergen kommune/Bergen havn og Viken fylkeskommune/Klima Østfold.
STOLTE VINNERE I DRAMMEN: Foran til venstre: Geir Andersen, Vedlikehold og miljø sjef Drammen Eiendom. Foran til høyre: Gjermund Riise Brekke, Daglig leder Drammen Eiendom. Bak: Trond Haugan til venstre og Rune Simensen til høyre, begge i Drammen Eiendom.
– Årets vinner har gjennom mange år levert prosjekter med løsninger i det teknologiske tetsjiktet og stor praktisk bruksverdi. Nå toppes dette med årets klare vinnerprosjekt, der det lages et helt lokalt energisystem, sa styrelederen i KS Kommunesektorens organisasjon, Bjørn Arild Gram, da prisen ble overlevert digitalt tirsdag 10. november.
Til etterfølgelse i Bergen
Bergen kommune/Bergen havn sikret annenplassen med prosjektet «Europas største landstrømanlegg for skip».
– Her har vi et fremragende eksempel til etterfølgelse. Anlegget har allerede fått stor effekt langt utenfor landets grenser, fastslo jurymedlem Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN Kommunalbanken.
Utslippskutt i landbruket
Viken fylkeskommune/Klima Østfold tok tredjeplassen med et bredt anlagt, flerårig program for utslippskutt i landbruket, «Klimasmart landbruk Østfold».
– Så vellykket er dette samarbeidet at det nå danner mønster for et tilsvarende nasjonalt program, poengterte KS-leder Bjørn Arild Gram.
I alt var det fem nominerte til årets pris. I tillegg til prisvinnerne, sto Halden kommune og Vestland fylkeskommune på denne listen. Halden ble trukket fram for et prosjekt hvor kommunens elbiler og elsykler benyttes i en delingsordning, slik at innbyggere og tilreisende kan gjøre bruk av disse utenom arbeidstid. Vestland ble nominert for krav om utslippsfrie drosjer og tilrettelegging for dette.
Tiende året med pris
Samlet var det 12 søkere til årets pris. Prisen for «Årets lokale klimatiltak» ble i år utdelt for tiende gang. Konkurransen arrangeres av KS, miljøstiftelsen Zero og KBN for å få fram gode eksempler på klimatiltak i kommunesektoren og inspirere til videre innsats.
Foruten Bjørn Arild Gram og Jannicke Trumpy Granquist består juryen av Kristin Halvorsen, direktør for Cicero, tidligere statsråd Odd Einar Dørum og ZEROs daglige leder Marius Holm.
Siden mars har vi i ZERO jobbet med å lage en digital Zerokonferanse tilpasset begrensningene koronapandemien har medført. Vi har lenge planlagt for en heldigital konferanseopplevelse, og har hatt et godt og tilpasningsdyktig konferanserigg. Vi har kontinuerlig tilpasset avviklingen av konferansen i henhold til rådende og varslede smittevernregler.
Byrådet i Oslo vedtok mandag ettermiddag 9. november endring av forskrift om forebygging av koronasmitte i Oslo. Endringen betyr at det blir forbudt å ha digitale sendinger med flere deltakere i studio. Siden Zerokonferansen 2020 var planlagt som en livesending med blant annet en rekke paneldebatter, lar det seg dessverre ikke gjøre å gjennomføre årets konferanse som planlagt.
Vi vil nå se på hvordan vi fremover kan tilby deg en digital Zerokonferanse tilpasset gjeldende smittevernregler. Mye av innholdet på konferansen er allerede innspilt og vil deles i våre kanaler fremover, og vi vil også gjøre vårt beste for at resten av det fantastiske konferanseprogrammet blir realisert når det lar seg gjøre.
Mens vi jobber med å snu skuta, får alle gratis tilgang til å se deler av konferansen på zerokonferansen.no:
Sendingen fra SkiftHUBen i Bergen sendt kl 10-11:30 tirsdag kan ses i opptak i ZEROkinoen.
Før helgen fikk vi skriftlig bekreftelse fra kommunen på at gjennomføringen slik vi hadde planlagt uten publikum ble tolket som en digital sending og derfor ikke ble rammet av arrangementsforbudet. Mandag ettermiddag kom kontrameldingen:
«Heldigitale samlinger betyr samlinger der ingen personer møtes fysisk. Dette innebærer at f.eks. paneldebatter som er ledd i et seminar ikke kan gjennomføres med fysisk samling av paneldeltagerne. Dette må gjennomføres heldigitalt de nærmeste ukene, hvilket betyr at det kan maks være 1 deltaker tilstede av gangen. Regelverket åpner dessverre ikke for at det er greit at noen få samles, det er ikke satt en grense på for eksempel 5 stk, det er et forbud uavhengig av antall. Det betyr også at en intervjuer må være i et annet fysisk rom enn den personen som skal intervjues.»
