Mandag 11. oktober arrangerte vi et nytt møte i forum for fossilfri plast. På programmet sto krav til sporbarhet og resirkulert råstoff – hvilke krav skal vi stille til resirkulerte produkter?
Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, ledet det digitale forumsmøtet.
Forum for fossilfri plast er en møteplass for hele verdikjeden hvor målet er å skape kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon knyttet til fornybar og resirkulert plast. ZERO har arrangert forumet i seks år, med ulike aktører fra næringsliv, organisasjoner, myndighet og forskningsinstitusjoner. Du kan lese mer om forumet her.
Det var over 60 deltagere på forumsmøtet, og det var flere spennende innlegg fra blant annet Sintef, Jackon, Norner og Orkla Home and Personal Care. Vi fikk innblikk i utfordringer og forslag til løsninger knyttet til sporbarhet, dokumentasjon og teknisk godkjenning ved bruk av resirkulert plast. Se opptaket fra forumsmøtet nederst i saken.
ZERO har sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri.Det har resultert i en ny rapport.
Norge produserer rundt 65.000 tonn EPS (isopor) og 12.000 tonn XPS årlig. Det utgjør omlag ⅛ av all plast brukt i Norge årlig. Størstedelen blir brukt i bygg og fiskekasser, mens EPS rundt hvite-/brunevarer er hovedsakelig importert og utgjør små mengder.
– Sirkulær og utslippsfri EPS er mulig. Ikke i dag, men på sikt gjennom endringer i alle deler av verdikjeden. Det trengs endringer i råstoff, produksjon, produkt, gjenvinning og håndtering etter produktet har gjort sin nytte. EPS-avfall må bli til nytt råstoff. Rapporten beskriver hvordan dette kan bli mulig, forklarer Sindre Østby Stub, fagrådgiver industri og plast i ZERO.
Økt bruk av EPS og XPS etter krav om lavenergi og passivhus i byggebransjen
I Norge brukes ca 30.000 tonn EPS og 12.000 XPS som byggisolasjon. Bruken har økt betraktelig etter krav om lavenergi og passivhuskrav. Størstedelen av dette (95 prosent) blir bygd inn i hus og rundt grunnmur, med tanke på å stå i lang tid. Det blir derfor er en form for karbonbinding i bygg.
– I rapporten ser vi på hvordan kapp fra nybygg kan samles inn, for å hindre både forurensing og for at det kan gjenbrukes som nytt råstoff. Rapporten ser også på hvordan EPS fra eldre bygg kan la seg gjenvinne, legger Østby Stub til.
Løsninger på større gjenvinningsgrad og mer effektiv innsamling på avfallsmottak
Fiskeindustrien er den andre store brukeren av EPS. De benytter ca 35.000 tonn EPS til å frakte fisk i. Omtrent 5.000 tonn ender på fiskemottak i Norge for videre bearbeiding, hvor gjenvinningsgraden i dag er høy.
– I rapporten ser vi på hvordan volumet som gjenvinnes i Norge kan øke ytterligere, sier Østby Stub.
Det siste større bruksområdet for EPS er som støtdempende og formstøpt emballasje, typisk rundt hvitevarer. Dette er estimert til ca 2.000 basert på innrapporterte mengder gjennom produsentansvarsordningen. Det kommer i hovedsak fra importerte varer og havner ute i alles hjem. EPS kan ikke samles inn sammen med annen plast, slik at mye havner i restavfall. I rapporten peker vi på løsninger for effektiv innsamling på avfallsmottak over hele landet.
Et testprosjekt for innsamlingsløsninger
Rapporten er en del av et større prosjekt hvor Vartdal Plastindustrier har etablert en innsamlingsløsning fra avfallsmottak på på Vestlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag hvor de benytter returtransport for innsamling til et felles mottak. Dette testprosjektet viser hvordan industrien selv effektivt kan bidra til å øke innsamlingsgraden av EPS og er en effektiv del av løsningen for økt innsamling av emballasje-EPS.
Du kan lese mer om Vartdal Plast sin innsamlingsanlegg i Ørsta her.
Prosjektet er finansiert av Avfallsforsk (PReP2020).
Zeroakademiet avsluttet årets akademi med en studietur til Trondheim hvor de fikk se og lære om fremtidens klimaløsninger, og ikke minst – endelig møtes fysisk!
Søk deg til Zeroakademiet 2021-2022!
– Jeg synes alle burde melde seg på Zeroakademiet! Her får du muligheten til å gå konkret til verks, se hva som skjer og hva som skal til for å møte klimaendringene, sier Johannes Dalen Giske, deltaker på Zeroakademiet 2020-2021.
– Gjennom Zeroakademiet ønsker vi å gi kunnskap og utfordre og motivere deltakerne ved hjelp av relevante faginnlegg og innledere, og diskusjoner og gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsbakgrunner. Vi ser på klimaløsninger i praksis, og skaper et sterkt, engasjert, nettverk som deltakerne kan støtte seg på i sitt videre arbeid, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
For å få se dagens og morgendagens klimaløsninger tok ZERO årets deltakere med til Trondheim for å vise fram noen av de gode prosjektene som foregår her, og ikke minst for å møte og høste erfaringene fra mennesker og bedrifter som går foran i det grønne skiftet.
– Det var veldig inspirerende å besøke Trondheim, og det var motiverende for både deltakerne og oss i ZERO å få høre om og se på de klimaledende initiativene og bedriftene en finner her, forteller Cesilie.
Studieturen var siste samling for årets kull av Zeroakademiet, og et stort høydepunkt for alle var å endelig kunne møtes fysisk etter et heldigitalt år. I løpet av turen var akademiet på omvisning og besøk hos blant annet Statkrafts fjernvarmeanlegg, Powerhouse, og fikk høre om framtiden for transport til havs og i lufta hos Selfa og Rolls-Royce og miljø- og byprosjekter Trondheim kommune jobber med.
– Det jeg har tatt med meg fra studieturen er å ha fått sett alle de ulike klimaløsningene som faktisk finnes, og det at det er mange lokale entreprenører rundt i landet som sitter på konkrete løsninger. Også har det vært veldig fint å være i Trondheim med den flotte gjengen, sier Enja Sæthren, en av deltakerne på årets akademi.
ZERO takker for god innsats og gleder oss til å følge Zeroakademiets deltakere videre!
Fredag 24. september presenterte vi vår jukselapp for god klimapolitikk, som politikerne fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kan ta med seg videre inn i sonderinger og regjeringsforhandlinger.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland ga politerne Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Ole André Myhrvold (Sp) ZEROs klimaplattform – jukselapp for ny regjering.
ZEROs leder, Sigrun Gjerløw Aasland, innledet frokostmøtet med et overblikk på klimadebatten i valgkampen og samfunnsdebatten. Hun pekte på tre ting som er viktige å ha med seg i klimadebatten nå.
– Det første er at det haster; vi skal kutte utslipp med over 45 prosent på bare ti år. Det andre er at vi nå er der at teknologien vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, finnes. Og for det tredje: folk må være med. Vi kommer ikke videre i klimadebatten om ikke folk opplever at de er tjent med tiltakene, sa Aasland.
– Tøff jobb å kutte
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte om hvor mye CO2 vi egentlig må kutte for å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Siden 1990 har vi kuttet 20 millioner tonn CO2. I åra fram mot 2030 må vi kutte 26 millioner tonn. Denne jobben er betydelig større og tøffere enn det både klimakur og klimameldingen la opp til, sa Schjølset.
ZEROs klimabombe viser hvor stort gapet egentlig er: 23-25 millioner tonn. For å klare å nå målene står vi ikke fritt til å velge – vi må bruke alle tiltakene i klimakur og klimameldingen, pluss enda litt til.
Det er tre grep som må ligge til grunn for en helhetlig klimapolitikk: det er å bygge grønn industri, det er å kutte utslipp i Norge, og det er å bidra til utslippskutt globalt, sier han.
Gode signaler for enighet i klimapolitikken
For å diskutere ZEROs innspill møtte representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Espen Barth Eide (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Ole André Myhrvold (Sp) diskuterte blant annet CO2-avgift, krav om lav- og nullutslippsløsninger, og muligheter for en grønn, norsk industri med positivitet og stor grad av enighet. Det gir gode muligheter for klimapolitikken videre.
Etter politikersamtalen kommenterte Anders Bjartnes og Irene Halvorsen, redaktører i henholdsvis Energi og klima og Nationen, muligheter og utfordringer i klimapolitikken – og regjeringsforhandlingene som ligger foran partiene. De var samstemte i at mulighetsrommet er stort. Samtidig må en helhetlig klimapolitikk ligge til grunn for å bevare viljen vi ser blant folk for å få den grønne omstillingen vi trenger.
Nylig presenterte ZERO beregninger rundt norske utslippskutt i E24. Våre beregninger viser at Norge må kutte utslippene betydelig mer enn anslått i regjeringens klimamelding.
I klimameldingen som ble lagt fram i januar, presenterte regjeringen sin plan for hvordan Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes fram mot 2030. Meldingen tok utgangspunkt i ambisjonen fra Granavolden om å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.
Allerede i januar var det klart at klimapolitikken måtte forsterkes for å oppnå et utslippskutt på 45 prosent innen 2030. Ifølge regjeringen var “utslippsgapet”, altså forskjellen på Norges utslippsbudsjett for perioden 2021-2030 og forventede utslipp i samme periode, på 16,6 millioner tonn (Mt).
To hendelser tilsier nå at utslippsgapet er betydelig høyere enn 16,6 Mt. Det ene er at de faktiske utslippene er høyere enn først antatt, noe SSB har korrigert i nye utslippstall som ble publisert i juni. Det andre er at ambisjonene for utslippskutt må økes. Det ble bekreftet i EUs “Fit for 55”-pakke, som ble lagt fram i juli. Vi legger til grunn at når EU øker ambisjonsnivået i klimapolitikken, må rike land som Norge kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 50 prosent innen 2030.
ZERO har beregnet hva disse endringene vil bety. Med samme metodikk som anvendes i klimameldingen tilsier det at Norges utslippsgap, altså avstanden mellom dagens utslipp og der vi må være for 2030, har økt til om lag 28 Mt. Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til dette estimatet. I det følgende redegjør vi for våre beregninger og hvilke forutsetninger vi har lagt til grunn.
Norges utslippsbudsjett
Klimamålene for hvert EU-land fastsettes i en EU-forordning som kalles Innsatsfordelingen (Effort Sharing Regulation). I EU-kommisjonens forslag fra juli er landenes klimamål satt opp i et eget anneks (se side 38). Norge er ikke inkludert her fordi vårt mål formelt vil bli satt av ESA. Men ettersom metodikken vil være akkurat den samme som for EU-land, vet vi at Norge vil få et mål om 50 prosent kutt. Og selv om dette foreløpig bare er et forslag fra EU-kommisjonen, er det bred politisk enighet i EU om hvordan disse målene skal settes. Det er derfor svært sannsynlig at de rikeste landene må kutte utslippene med minst 50 prosent.
Med utgangspunkt i målet for 2030, beregnes så et utslippsbudsjett for perioden 2021-2030. Dette vil i utgangspunktet skje gjennom tre steg:
Først bestemmes utslippene i basisåret 2005. For Norges del er dette 28,9 Mt, noe som ble fastsatt av ESA i juli. Dette vil ikke endres, selv om SSB skulle komme med nye revisjoner av Norges utslippsstatistikk. Innen 2030 skal utslippene reduseres med minst 50 prosent sammenlignet med 2005, noe som dermed gir dermed et årlig utslippsbudsjett på 14,5 Mt i 2030.
Utslippsbudsjettet for årene mellom 2021 og 2029 bestemmes ut fra reduksjonsmålet i 2030 og utslippene i 2016-2018, som er referanseårene for reduksjonen mot 2030. Utslippene i referanseårene (2016-2018) er for Norges del 26,5 Mt/år, noe som også er fastsatt i ESA-beslutningen fra juli. Utslippsbudsjettet settes så gjennom en lineær nedgang fra 26,5 Mt (referanseårene) til 14,5 Mt (i 2030). Startpunktet for den lineære reduksjonen er satt til juni 2020, slik at reduksjonen fordeles over 10 og 7/12 år.
De årlige utslippsbudsjettene gir det totale budsjettet for hele perioden fra 2021 til 2030. Med en nytt klimamål på 50 prosent blir Norges totale budsjett for 2021-2030 195,9 Mt.
Men med EU-kommisjonens forslag fra juli, er det det kommet enda et et par steg i denne prosessen.
For det første er vi allerede i 2021, det første året i forpliktelsesperioden. Men foreløpig er det nye regelverket bare et forslag fra EU-kommisjonen. Det skal nå diskuteres og vedtas av EUs medlemsland og EU-parlamentet. Endelig regelverk, inkludert nye mål for hvert enkelt land, vil derfor gjelde fra 2023. For 2021 og 2022 vil landene beholde sine opprinnelige mål.
I tillegg er EU-kommisjonens lovforslag utarbeidet midt under Covid-pandemien, med betydelig usikkerhet rundt hvordan utslippene faktisk vil utvikle seg de neste årene. Hvis det kommer nye bølger med smitte og nedstengninger, vil den økonomiske aktiviteten – og dermed utslippene – kunne forbli lave i flere år. Og motsatt: en rask gjenhenting av økonomien vil kunne gi en rask økning i utslippene. For å ta høyde for denne usikkerheten, har kommisjonen foreslått at utslippsbudsjettet skal revideres i 2025. I denne revisjonen vil man med utgangspunkt i de faktiske utslippene i 2021-2023 kunne sette et nytt budsjett for 2026-2029, mens sluttpunktet i 2030 fortsatt vil være 50 prosent lavere enn utslippene i 2005.
Revisjonen i 2025 betyr at det er umulig å vite helt eksakt hvordan budsjettet blir for hele perioden fra 2021-2030. Hvis utslippene i 2021-2023 blir “lavere enn forventet”, vil man få et lavere budsjett for årene 2026-29. Og motsatt, hvis utslippene er “høyere enn forventet”, vil man få et høyere budsjett. Men hvis utslippene er lavere/høyere enn forventet, vil man også ligge bedre/dårligere an i forhold til den totale reduksjonen som skal skje fra 2021 til 2030. Disse effektene vil dermed til en viss grad motvirke hverandre, og noe som vil begrense effekten på utslippsgapet. Men her ligger det altså en usikkerhet.
I ZEROs beregning av Norges utslippsbudsjett, har vi ikke tatt hensyn til en eventuell endring som kan komme i revideringen av budsjettet i 2025. Når vi ser bort fra en eventuell revidering i 2025, vil budsjettet med et mål på 50 prosent være om lag 6 Mt lavere enn budsjettet som er lagt til grunn i klimameldingen.
I tabellen nedenfor har vi imidlertid lagt inn et scenario hvor vi har sett på en mulig effekt av revideringen i 2025. I dette scenariet har vi benyttet framskrivingen i Nasjonalbudsjettet fra 2021, men justert referansebanen i henhold til nye utslippsdata, som beskrevet i avsnittet nedenfor. Da økes utslippsbudsjettet med 4,4 Mt, sammenlignet med budsjettet vi har beregnet uten en revidering i 2025.
Tabellen viser budsjettene år for år, med ESA-beslutningen om 40 prosent kutt, regjeringens mål om 45 prosent kutt, 50 prosent kutt med dagens regelverk og et scenario hvor vi har tatt hensyn til at revideringen i 2025 kan øke budsjettet. Det er verdt å merke seg at budsjettet er gitt for årene 2021-2025 og 2030, slik at usikkerheten knytter seg til hvordan budsjettet vil settes for årene 2026-2029.
Tabelltekst: Årlig utslippsbudsjett og totalbudsjett for årene 2021 til 2030.
Nye utslippstall
Basert på historiske utslippstall, forventninger om økonomisk vekst, effekten av vedtatt klimapolitikk og en rekke andre faktorer, lager Finansdepartementet en framskriving av utslippene mot 2030. Dette er altså en kvalifisert gjetning om framtidige utslipp basert på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig.
Den siste framskrivingen av utslippene mot 2030 ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet for 2021, som også er også brukt i klimameldingen. Vi mener det er to forhold som tilsier at denne framskrivingen er for lav.
Den 30. juni publiserte SSB oppdaterte utslippstall, som viste at utslippene fra kysttrafikk og utenriks sjøfart er høyere enn tidligere antatt (1). Korrigeringen skyldes at man ikke hadde fanget opp alle kildene til utslipp i maritim sektor. Med korrigeringen av denne feilen, vil også utslippsframskrivingen bli justert opp. Ved å bruke de siste utslippstallene fra SSB, har vi konservativt estimert at de forventede utslippene for perioden 2021-2030 vil være 5,6 Mt høyere enn det som ble lagt til grunn i klimameldingen.
Norges utslippsberegninger og referansebane bygger på GWP-verdiene til fra FNs 4. hovedrapport. EU legger derimot til grunn GWP-verdiene fra FNs 5. hovedrapport, noe som betyr at utslippsbudsjettet som ESA har fastsatt for Norge også bruker GWP-verdiene fra 5. hovedrapport. For å sikre konsistens mellom utslippsbudsjettet og den faktiske rapporteringen av utslipp, må også Norge bruke verdiene fra 5. hovedrapport når vi skal rapportere utslipp under Innsatsfordelingen. Finansdepartementet vil trolig inkludere denne endringen i sin neste oppdatering av referansebanen mot 2030. Vi anslår at dette vil innebære at Norges utslipp oppjusteres med om lag 200 000 tonn/år. For framskrivingen mot 2030 vil den nye metodikken dermed gi økte utslipp på rundt 2 Mt over tiårsperioden.
ZEROs utslippsgap
Ved å kombinere det nye utslippsbudsjettet ved et klimamål på 50 prosent og en noe høyere utslippsframskriving mot 2030, har ZERO beregnet at utslippsgapet – altså det vi må kutte utover dagens politikk – til om lag 28 Mt over perioden 2021-2030. I dette estimatet har vi tatt hensyn til forsterket mål om 50 prosent reduksjon og de reviderte utslippstallene fra maritim sektor. Hvis vi inkluderer alle elementene beskrevet ovenfor, altså både revideringen i 2025 og bruk av oppdaterte GWP-verdier, blir utslippsgapet om lag 26 Mt.
Usikkerheten knyttet til selve budsjettet er i all hovedsak knyttet til revisjonen i 2025, og er dermed relativ begrenset. Usikkerheten rundt framskrivingen er mye større, og skyldes at det generelt er vanskelig å spå om framtiden.
Men det vi vet med stor sikkerhet er at Norges klimamål blir skjerpet, samtidig som utslippene er høyere enn tidligere har antatt. Det betyr at vi trolig må gjennomføre alle forslagene i klimameldingen, pluss litt til, for å holde oss innenfor det nye utslippsbudsjettet. Og i tråd med føre-var prinsippet tilsier usikkerheten rundt utslippsgapet at vi har liten tid å miste. Jo raskere politikken skjerpes, jo bedre vil mulighetene være til å oppnå de utslippskuttene vi har forpliktet oss til i klimaavtalen med EU.Til slutt: Denne utregningen viser at klimapolitikk kan være ganske komplisert. Samtidig er hovedpoenget veldig enkelt. Vi må kutte alle utslipp til null så rask som mulig. Og minst halvparten av jobben må gjøres før 2030. Det er vår felles oppgave i klimapolitikken det neste tiåret.
(1) SSB publiserte også en oppdatering av utslippene fra kystfart den 8. juni, med en betydelig større korrigering av de historiske utslippene. I oppdateringen fra 30. juni er korrigeringen av de historiske utslippene noe mindre enn i oppdateringen fra 8. juni.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
Tirsdag 24. august arrangerte ZERO sammen med Statsbygg, FutureBuilt, Byggervareindustriens forening og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) en digital leverandørkonferanse om bruk av fornybar og resirkulert plast i bygg- og anleggsprosjekter.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) åpnet den digitale leverandørkonferansen. Foto: Skjermdump
Program for arrangementet finner du her. Opptak av arrangementet og presentasjoner finner du nederst i saken.
– Det at så mange melder seg på konferansen viser at det er stor interesse fra både offentlige innkjøpere og private leverandører for nye plastløsninger av resirkulert og fornybar plast i bygg- og anleggsnæringen, sier ZEROs Sindre Østby Stub.
Statens Vegvesen, Statsbygg og Asker kommune kunne fortelle at de aktivt jobber med å få inn krav i fremtidige anskaffelser, mens hele åtte leverandører kunne fortelle om mange produkter av både resirkulert og fornybar plast de har klare til å levere til det offentlige.
– Gjennom bruk av resirkulert og fornybar plast vil vi kunne kutte klimagassutslipp og øke den sirkulære bruken av plast, forteller Stub.
Bygg- og anleggsnæringen står for 20 prosent av all bruk av plast. Det offentlige er den største innkjøperen, og gjennom å vri anskaffelsene til å etterspørre resirkulert og fornybar plast kan vi endre store deler av markedet for plast.
– Vi fikk blant annet innblikk i flere pågående prosjekter, som at Statens Vegvesen nå tester brøytestikker av resirkulert plast. Vi håper dette er bare starten på at det offentlige bidrar til å omstille markedet for plast, fra fossilt til sirkulært og utslippsfritt, avslutter Stub.
På forumsmøtet torsdag 18. februar ønsket vi å se på fremtiden for plasten det neste tiåret. Thor Kamfjord fra Norner, Cecilie Lind fra Avfall Norge og Johannes Daae fra Grønt Punkt delte sine tanker om nettopp dette.
Kontakt Marius Mollumom du har spørsmål eller ønsker å delta!
I tillegg fortalte Inovyn hvordan de skal produsere plast i tråd med Parisavtalen. Videre fikk vi innblikk i deres satsing på biovyn, PVC lagd av bioplast fra finsk skog.
I seks år har ZERO arrangert Forum for fossilfri plast – en møteplass for hele verdikjeden for å øke kunnskap om fornybar og resirkulert plast. Samspillet mellom aktørene skaper kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon. Les mer om forumet her.
Program for forumsmøtet 18. februar:
1. BASF: The importance of chemcycling in the future of plastics. And what will be the main raw materials over a 10 year horizon, chemcycled, bio, virgin, mechanically?Arturas Indicianskis, Commercial Manager Neopor®, Styropor® and Polyamides, Nordic / Baltic – Business Development Baltic – BASF.
2. Inovyn: Key challenges and solutions for circularity and low carbon footprint from PVC, and Inovyns development of bioattributed PVC, biovyn. Dr. Jason Leadbitter, Sustainability & Corporate Social Responsibility Manager – Inovyn.
3. Plast – de glemte utslippene? ZERO gir oppdatert analyse fra klimameldingen og hvilke grep ZERO mener er nødvendig at endres i Stortingsbehandlingen.Sindre Østby Stub, PhD og rådgiver – ZERO.
4. Hva kommer til å bli fremtiden for plasten det neste ti-året?Vil plast tape terreng for andre materialer? Hva slags råstoff til plast vil vi benytte de neste 10 år? Vil det være andre nye aktører som kommer til å få en viktigere rolle i markedet fremover?Thor Kamfjord, Director Sustainable Development – Norner, Cecilie Lind, Admin.direktør – Avfall Norge og Johannes Daae, Utviklingssjef – Grønt Punkt, kommer med sine tanker om hvordan plastens fremtiden vil se ut.
Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.
Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft, og sparer oss alle for penger. Næringslivet må slå ring om regjeringens forslag, og diskutere hvordan vi letter overgangen.
Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, Jens Ulltveit-Moe, styreleder i Skift.
Dette innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv, 21. januar 2021.
Regjeringens plan om gradvis økning av CO2-avgiften fra 590 til 2000 kroner per tonn CO2 frem mot 2030 gir håp om at Norge kan nå våre klimamål, og samtidig omstille norsk økonomi. Økt CO2-avgift er riktig medisin for oss alle, selv om den kan smake vondt. Debatten om CO2-avgiften bør derfor ikkehandle om hvorvidt Stortinget bør vedta økningen. Den bør handle om hvordan vi samtidig letter omstillingen for sårbare næringer, distrikter og familier i hele landet.
Næringsorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og enkelte politikere står i kø i NRKs debattsendinger for å fortelle om negative konsekvenser for distrikter, arbeidsplasser og folk flest. Intensjonen deres er å ivareta medlemmenes eller velgernes interesser. Men de gjør dem en bjørnetjeneste. Vi skal her vise hvorfor.
For det første er det ikke et alternativ å fortsette som før. Vi må redusere utslipp for å stanse klimakrisen, og vi må omstille vår økonomi for å sikre velferd og arbeidsplasser over tid. Ikke bare må vi gradvis erstatte olje og gass med andre næringer, men vi må omstille alle næringer fra grått til grønt for å sikre konkurransekraft. Mer energieffektiv, ressurseffektiv og utslippsfri. Det er oppskriften på redusert miljøbelastning, men også oppskriften på økt produktivitet, på å få mer ut av mindre. Dette er en forutsetning for framtidig velferd.
For det andre er CO2-avgift treffsikkert. Når utslipp får en pris, påvirkes alle beslutninger. Det blir ingen steder å gjemme seg. Det blir ingen komfortsone, der man kan fortsette som før. For en diesellastebil som anskaffes i 2022, vil CO2-avgiften utgjøre en årlig kostnad i størrelsesorden 40.000 kroner, som øker mot 100.000 kroner i 2030. Siden penger spart er penger tjent, vil rasjonelle næringsdrivende se at de 100.000 kronene dekker renter og avskrivninger på en dyrere elektrisk lastebil. Slike regnestykker vil alle næringsdrivende gjøre. Og etterhvert som de grønne, elektriske verdikjedene modnes og vokser, faller kostnaden, og stadig flere beslutninger vippes i riktig retning.
For det tredje er CO2-avgift kostnadseffektivt. Omstilling er dyrt og krevende. Vi må derfor lete etter den billigste veien til null utslipp for å ikke tære på velferden. Og økt pris på CO2-utslipp er det mest effektive virkemiddelet. Mange bedrifter og familier vil se større drivstoffregninger. De fleste nordmenn er bilister. Men vi er også skattebetalere, arbeidstakere som arbeidsgivere. En høy og effektiv CO2-avgift tjener oss alle, fordi alternativet til CO2-avgiften ikke er å fortsette som før, men å bruke andre virkemidler. På noen områder, slik som introduksjonen av elektriske ferger og hurtigbåter, kan myndighetskrav i anbud, omsetningskrav eller forbud fungere godt. Men i stort vil alternativet til pisk være gulrot, i all hovedsak subsidier. Subsidier omtales ofte som “gratis penger”, men de skal betales av noen, nemlig oss alle, både næringslivet og vanlige folk, enten vi kaller oss bilister, forbrukere eller skattebetalere. Subsidier er mindre kostnadseffektivt en avgift, fordi finansiering av tiltak over skatteseddelen gir betydelige tap, fordi subsidier er mindre treffsikre, og fordi bedrifter bruker energien sin på å søke penger framfor kostnadsreduksjoner.
Ja, det er også noen problemer med økt CO2-avgift. Flytilbudet i distriktene kan bli redusert. Familier med dieselbil får lavere kjøpekraft. I noen distrikter er overgang til elektrisk transport hemmet av tynt ladenettverk. For mange småbedrifter vil kostnad og risiko ved ny teknologi være for høy. Felles for alle disse problemene er at de kan løses. Å la utslipp forbli billig for noen, er imidlertid den dårligste løsningen. Vil vi opprettholde Widerøes tilbud, er det bedre å subsidiere selve transporten enn å gi dem billig fossilt drivstoff. Vil vi lette overgangen for småbedrifter, er det bedre å gi investeringsstøtte til ny teknologi enn billig diesel. Inntektene staten får av avgiften, kan finansiere ladeinfrastruktur eller holde fergeprisene lave i distriktene. De kan finansiere “klimabelønning” eller redusert skatt til lavinntektsfamilier, slik at vanlige folk går i pluss økonomisk. Det er dette vi bør diskutere, mens vi slår ring om CO2-avgiften. Den gir oss nemlig grønn konkurransekraft på den billigste måten, for oss alle.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
