fbpx
arrow_forwardNyheter og arrangementer arrow_forwardPM: Tydelig bes...
Finn ansatt person_outline

Kategori: Plast

PM: Tydelig beskjed fra regjeringen: Fortsett å brenne plasten

Posted on by admin

Meldingen fra klimaminister Sveinung Rotevatn til Stortinget er klar: Fortsett å brenne plast. Det er tydeligvis ikke et klimaproblem. 

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Sindre Østby Stub, rådgiver for bygg og materialer, ZERO

Dette innlegget stod først på trykk i Dagsavisen, 18.1.21

Klimagassutslippene fra produksjon og forbrenning av plast i verden er like store som fra luftfart og skipsfart til sammen. I Norge medfører forbrenning av plasten som kastes et årlig utslipp på over av 1,5 millioner tonn CO2. Inkluderer vi prosessutslippene, er utslippene betydelig høyere. Tydeligvis er ikke dette et klimaproblem for regjeringen. I klimameldingen er det skrevet i detalj om skipsfart og luftfart, men plast er ikke nevnt.  

Halvparten av plasten som kastes forbrennes i Norge, mens resten sendes til Sverige. Karbonfangst fra avfall er en viktig og bra løsning regjeringen peker på. Med karbonfangst kan man fjerne utslippene fra plastforbrenningen. Men i klimameldingen kom det ingen plan om hvordan dette skal skje. Den langt enklere løsningen med å sortere og gjenvinne plast, er ikke en gang omtalt, verken i Klimakur 2030 eller i klimameldingen. Det er både billigere og raskere å innføre, samtidig som det er komplementært med karbonfangst når det kommer.

Ikke nok med det, store deler av all plasten som ender til forbrenning er omfattet av et produsentansvar. Det er et felles EU-system der de som bruker plastemballasje må betale for at en andel av plasten resirkuleres. Hvorfor ikke utvide ordningen til å omfatte alle typer plast og utvide ordningen slik at produsentene også må betale for CO2-kostnadene av forbrenningen etter endt levetid? Dette vil både gi økt utsortering, økt bruk av resirkulert plast og bidra til finansiering av karbonfangst fra avfallsforbrenning. 

En riktig utforming av CO2-avgiften på avfall kunne også gitt insentiver til økt utsortering av plast og karbonfangst. Regjeringens forslag om å vurdere å trappe opp CO2-avgift på avfall til 2000 kroner tonnet vil sette kroken på døra for avfallsforbrenning i Norge, og vil trolig ha liten miljøeffekt. For å unngå at mer norsk avfall sendes til Sverige, må en CO2-avgift på avfall kombineres med en tilsvarende eksportavgift. Da vil CO2-kostnadene kunne ende hos de som produserer plasten som ender opp  i butikkene.  

Verktøyene for å kutte utslipp fra plastforbrenning er der. Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen. Å hoppe bukk over plastproblemet i Norges klimaplan til 2030 er en dårlig start.  

Samler unge klimaledere i Zeroakademiet

Posted on by admin

ZERO starter opp igjen Zeroakademiet, og er nå i gang med et nytt årskull. Målet er at de 22 unge klimalederne som er plukket ut, skal bli bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. 

– Det er tydeligere enn noen gang for både unge og voksne at det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger, sier prosjektleder for Zeroakademiet, Ingvild Kilen Rørholt i ZERO.

Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at unge i politikk, næringsliv, akademia og NGO’er blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. Gjennom akademiet vil deltakerne få tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger og ny teknologi. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert. 

Mange søkere

Deltakerne ble plukket ut etter en søknadsrunde med mange søkere, og kommer fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Et sterkt engasjement for klimasaken er felles for dem alle.  

– Jeg deltar i Zerokademiet fordi klimasaken er vår tids største krise, en krise vi må løse som et samfunn. Jeg ville være med for å tilegne meg ny kunnskap, knytte bånd til større deler av klimabevegelsen og forhåpentligvis også få fornya håp i klimakampen, sier Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom.

Trykk for å se årets deltakere:
  • Alberte Tennøe Bekkhus, leder Rød Ungdom
  • Andreas Oftedal, leder Høyres studenter og sentralstyremedlem Oslo Åpne Høyre
  • Edel-Marie Haukland, leder KrFU
  • Eirik Foss Stene, produktsjef mobilitet i Fremtind
  • Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst i Scatec
  • Evija Izaka, rådgiver driftstøtte i Entra ASA
  • Frida Nodeland Indregard, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom
  • Harald Maaland, samfunnsutvikler i Kvinnherad kommune
  • Heidi Sydnes Egeland, PhD-stipendiat ved UiO (det juridiske fakultet/NCCS)
  • Ingrid Aas Borge, kampanjerådgiver klima i Kirkens Nødhjelp
  • Jesper Nohr, politisk rådgiver i Senterpartiet og internasjonal kontakt/sentralstyre i Senterungdommen
  • Johannes Dalen Giske, juridisk rådgiver i Oslobygg KF
  • Jonathan Gross, prosjektingeniør i Becker
  • Knut-Harald Bakke, energisjef i Borregaard
  • Mathias Juell Johnsen, kommunikasjon- og politikkansvarlig i Skift
  • Nora Callander, Leader Sustainability and Climate Communications i Equinor
  • Signe Bakke Sølberg, lokalpolitiker i Viken og Bærum MDG og 3. kandidat for Akershus MDG i Stortingsvalget 2021
  • Sofie Rosten Løvdahl, bystyrerepresentant i Trondheim Ap
  • Stian Olaisen, kvalitetssjef i Torghatten trafikkselskap AS
  • Synne Mari Pedersen, Commercial Developer – O&M Renewables i Statkraft

– Det som er kult med Zeroakademiet er at det bringer sammen representanter fra politikken, næringslivet og frivillige organisasjoner. Jeg opplever at vi på mange måter har samme ambisjoner, men forskjellig tilnærming og ulike verktøy for å komme dit. Derfor tror jeg akademiet kan bidra til å løfte frem viktige diskusjoner, mobilisere på tvers og forhåpentligvis også bidra til betydningsfull handling.

Nora Callander, kommunikasjonsansvarlig for klima og bærekraft i Equinor

Trenger nettverk og støtte

Kunnskap er viktig i arbeidet for å løse klimakrisen, og klima- og energifeltet beveger seg raskt. Det er derfor viktig å være oppdatert på både politikk og løsninger, men det er også avgjørende å ha et nettverk av andre unge med samme mål, og å få støtte til å oppnå den endringen man ønsker å skape. Derfor vil vi i denne nye versjonen av Zeroakademiet legge vekt på nettopp dette. 

– Årets kull er meget variert, og så sterkt både faglig og politisk at de garantert vil lære mye også av hverandre. Vår jobb er å legge til rette for at dette kan skje, sier Kilen Rørholt.

Så hva tror deltakerne de vil få ut av akademiet?

– Jeg tror jeg vil få en bredere forståelse av ulike tilnærminger, holdninger og løsninger på klimakrisa. Jeg håper å gå ut av Zeroakademiet med styrket kunnskap og troverdighet i klimasaken. Ikke minst tror jeg det vil bli en både konstruktiv og sosial opplevelse, sier Alberte Tennøe Bekkhus.

– Jeg ser på Zeroakademiet som en arena for meningsfull kunnskapsdeling og konstruktive diskusjoner. Dette tror jeg vil gi verdifull erfaring i arbeidet med utviklingen av kunnskap, kompetanse og effektive løsninger som er nødvendig for realiseringen av lavutslippssamfunnet, sier Nora Callander.

Akademiet vil i denne omgang gå over tre år med tre ulike kull og er støttet av Sparebankstiftelsen, samt Fremtind og Statkraft.

For mer informasjon om Zeroakademiet, ta kontakt med Ingvild Kilen Rørholt, ingvild@zero.no, 977 27 115.

Se lanseringen av Zeroakademiet her:

Nytt anlegg kan resirkulere mer plast

Posted on by admin

Ved å komprimere isopor, satser Vartdal Plast mot 100 prosent resirkulerte produkter.

Fra åpningen av det nye komprimeringsanlegget på Liadal. Foto: Andreas Solbakken

Det folk flest kjenner som isopor, kaller plastbransjen for EPS. Materialets kvaliteter, at det er lett og isolerer godt, skyldes at de små kulene er to prosent plast og 98 prosent luft. Ved å komprimere avfall av EPS, kan man sende det tilbake i loopen som nytt plastmateriale. 

Det er nettopp det Vartdal Plast nå kan gjøres på Liadal i Ørsta. Der åpnet de denne uken sitt nye anlegg for komprimering av EPS. Miljøstiftelsen ZERO og EPS-foreningen har vært bidragsytere til prosjektet, som også har fått avgjørende støtte fra Grønt Punkt Norge.

– Fram til nå har det vært lite isopor laget av resirkulert plast. Vartdal sin satsning på dette er viktig for å få fram en ny klimaløsning. Nå håper vi at både private og offentlige bestillere vil etterspørre resirkulert EPS for å få fart på dette markedet, sier Guro Hauge. Hun er ZEROs fagansvarlige for bygg og materialer.

Dagleg leiar i Vartdal Plastindustri AS, Jan Endre Vartdal, er overbevist om at det nye anlegget bare er første steg. Målet er at selskapet om ikke mange år kan lage produkter av 100 prosent resirkulert plast. 

– Plast er et fantastisk materiale med unike egenskaper, men vi som bransje må ta vår del av ansvaret når det gjelder å sikre at plasten går inn i et kretsløp og får nytt liv som nye produkt, sier Vartdal. 

Vartdal understreker at forutsigbare rammer fra myndighetene vil være med å sikre at denne utviklingen skyter fart. 

ZEROs forventninger til statsbudsjettet for 2021

Posted on by admin

Dette statsbudsjettet er regjeringens siste sjanse til å holde klimaløftene de ga i Granavolden-plattformen i 2019. Vi har klare forventninger.

Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs.

Et veldig godt klimabudsjett ville inkludert en raskere opptrapping av CO2-avgiften enn den årlige økningen på fem prosent. Det får vi nok ikke, dessverre. Men vi har likevel klare forventninger – et godt klimabudsjett vil nemlig være med på å ta både Norge og verden i riktig retning. 

For å begynne med det lokale: Klimasats-ordningen har siden 2016 gitt støtte til klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Dette er god politikk, og bør både videreføres og utvides. I Sverige har en lignende ordning vært en viktig årsak til utslippskutt i 20 år allerede. 

Regjeringen foreslo i sommer å gi 50 millioner ekstra til ordningen som fra før av er på 300 millioner i året. Det mener vi er for lite midler til en satsning som på en effektiv måte bidrar til utslippskutt. Nye ladepunkter, mer bærekraftig renovasjon, tilrettelegging for sykler – listen over Klimasats-prosjekter viser tydelig hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet ikke bare er noe som diskuteres på klimatoppmøter, men også er noe faktisk skjer steg for steg, dag for dag, der folk er. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge. ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats. 

På nasjonalt nivå kan et godt statsbudsjett gi nødvendig drahjelp til grønn omstilling på havet og i lufta. 

Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs. Aktuelle områder er pekt ut. Stortinget ba i mars regjeringen om å komme med “en utredning og mulige finansieringsmodeller” for å få realisert flere flytende havvind-prosjekter – ZERO håper det blir mer finansieringsmodeller enn utredninger. 

Det vi trenger nå, er konkrete virkemidler som kan utløse to havvindparker på 500 megawatt hver, gjerne et flytende og et bunnfast prosjekt. Det kan gi norske aktører en sterk posisjon i det som vil bli et verdensomspennende marked. 

Tilsvarende er det med elfly. Norge har muligheter til å ta en lederposisjon i det vi forventer blir en stor industriell satsing i mange land. Vår rikelige tilgang på fornybar elektrisitet og fremoverlente aktører er sterke fortrinn. Vi må derfor få på plass virkemidler som etablerer Norge både som testområde og første marked for elfly, slik Luftfartstilsynet har foreslått. Dette vil være avgjørende for å nå målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Vi forventer derfor at det settes av 10 millioner til et testsenter for elektriske fly. 

Senteret må samle kunnskap om støtteordninger, regler, reguleringer, samt tilgjengelig kompetanse innen utvikling og elektrifisering, det vil si både batteri og hydrogen. Dette vil legge til rette for at Norge blir en pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly. 

Statsbudsjettet kan bidra til at flere gjør som Coca Cola, som nå kun skal bruke resirkulert plast i alle sine flasker. Det forutsetter at en innfører en materialavgift på fossil plast. I motsetning til en CO2-avgift på brenning av avfall, vil en materialavgift påvirke markedet der det er mulighet for næringslivet å gjøre konkrete valg – det vil si der plasten settes på markedet. 

Også internasjonalt kan det norske statsbudsjettet utgjøre en stor forskjell i klimakampen. Norske midler øremerket til fornybar energiproduksjon i fattige land vil bidra til å fortrenge svært forurensende kullkraftverk. Dette vil ikke bare være et godt klimatiltak, det vil også skape arbeidsplasser, økonomisk vekst, redusere fattigdom og gi bedre helse til innbyggerne i de aktuelle landene. 

Ifølge Granavolden-plattformen vil regjeringen “gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull”. Dette ble fulgt opp med en ny garantiordning til ren energi-investeringer med pott på 300 millioner kroner. Dessverre har denne blitt redusert i to omganger etter at KrF kom inn i regjeringen. 

ZERO forventer at regjeringen holder løftet fra Granavolden-plattformen og Utviklingsmeldingen (2016-2017). Det vil si at den bevilger minst 1 milliard kroner i bistand til fornybar energi over statsbudsjettet i 2021, øker rammene for garantiordningen til minst 300 millioner, og holder løftet om jevn kapitaltilførsel til Norfund. 

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil “føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres”. Det er en god ambisjon. På onsdag forventer vi å se den konkretisert. 

Hvem skal styre norsk klimapolitikk?

Posted on by admin

De store valgene i norsk klimapolitikk tas i en statlig bygning i Trondheim.

Av Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO

Mange viktige rammebetingelser for norsk klimapolitikk bestemmes i Brussel. Norske bedrifter har siden 2008 vært inkludert i EUs kvotesystem, og Norges forpliktelse under Parisavtalen er  knyttet til vårt klimapolitiske skjebnefellesskap med EU.

Men klimapolitikken er ikke bare delvis outsourcet til Brussel. Den blir i økende grad også overlatt til embetsmenn- og kvinner i Trondheim, i det statlige foretaket Enova. Bevilgningene til Enova har økt jevnt og trutt under Solberg-regjeringene. Siden 2013 er den årlige overføringen til Enova økt med nesten 80 prosent, fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner. 

I den grønne krisepakken som regjeringen la fram 29. mai, fikk Enova over halvparten av de 3,6 milliardene som skal deles ut de neste tre årene. Bevilgningen er gitt uten spesifikke politiske føringer. Det mest konkrete i oppdraget til Enova er at “midlene skal forsterke satsing på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling på vei ut av krisen”. Dermed blir det er opp til Enova å avgjøre om Norges store satsinger i det grønne skiftet skal skje innenfor havvind, hydrogenproduksjon, grønn skipsfart eller nullutslippsløsninger i industrien.  

Outsourcingen av klimapolitikken til Enova er i stor grad villet – og fornuftig – politikk. Det er opplagt at bevilgninger til enkeltprosjekt ikke bør gjøres av politikerne. Enova har svært god kompetanse på prosjektevaluering, og har gjennom flere år gjort gode prioriteringer av hvilke prosjekt som både bidrar til teknologiutvikling og utslippskutt. 

Samtidig står Norge nå foran flere viktige veivalg i klimapolitikken. De neste årene vil det trolig skje en rask industrialisering rundt klimaløsninger som havvind og hydrogen. EU og flere EU-land lanserer store satsinger på disse områdene. Den tyske hydrogenstrategien som ble lagt fram 10. juni satte et konkret mål om å få på plass produksjon av 5 GW hydrogen i Tyskland innen 2030. Målet følges opp med en bevilgning tilsvarende drøyt 70 mrd norske kroner for å bygge en nasjonal industri. 

Dette står i sterk kontrast til den norske hydrogenstrategien som ble lagt fram 3. juni. Strategien er blottet for politiske føringer. Regjeringens hovedgrep er å “følge med på utviklingen” og justere politikken dersom det er behov for det. Det blir derfor opp til Enova, og andre underliggende etater som Innovasjon Norge og Nysnø, å bestemme om vi skal ha en industriell satsing på hydrogen i Norge. Det er også opp til Enova å definere hva som anses som “moden teknologi”, og dermed ekskluderes fra statlig støtte. 

Det samme er i stor grad tilfellet for havvind. Mens flere land rundt oss har lansert konkrete mål for hvor mye havvind som skal bygges ut, og har utlyst store prosjekter, er den norske satsingen i all hovedsak prisgitt Enovas prioriteringer. I den grønne omstillingspakken som ble vedtatt i Stortinget 19. juni, er havvind nevnt som en av flere aktuelle satsinger for Enova. Men det understrekes samtidig at “bør det være opp til Enova å avgjøre hvordan midlene skal innrettes og hvilke prosjekter som bør støttes”. 

Dette er problematisk fordi dagens Enova-mandat ikke er utformet med tanke på å bygge hele verdikjeder og industrielle satsinger rundt relativt modne klimateknologier som hydrogen og havvind. Det er opplagt at Norge har muligheter for å ta ledende roller på begge disse områdene. Men det er ikke opplagt at det vil skje uten tydelige politiske satsinger og klare styringssignaler til Enova og de andre etatene. 

I løpet av høsten skal Klima- og miljødepartementet utforme et nytt mandat for Enova, som skal gjelde for perioden 2021-2024. Det mandatet bør sørge for at Enova får en klar marsjordre for strategiske satsinger på havvind og produksjon og bruk av hydrogen i Norge. Enova er er et viktig verktøy, men politikken bør vedtas av politikerne.

Denne kronikken stod på trykk i Adresseavisen 5. august 2020

Ny digital utgave av Forum for fossilfri plast gjennomført

Posted on by Caroline Wendelborg

Tirsdag 16. juni gjennomførte vi vår andre digitale utgave av Forum for fossilfri plast med over hundre deltakere.

Les mer om Forum for fossilfri plast her.
Se opptaket av forumsmøtet lengre ned i saken.

Programmet for forumsmøtet så slik ut – trykk på tittelen for å komme til presentasjonen:

Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.

Kontakt marius.mollum@zero.no om du har spørsmål eller ønsker å delta!

Første digitale utgave av Forum for fossilfri plast

Posted on by Caroline Wendelborg

Torsdag 26. mars gjennomførte ZERO den første digitale utgaven av Forum for fossilfri plast. På programmet var vi heldige å ha Østfoldforskning, BASF, Digitaliseringsdirektoratet og Nestlè til å holde videopresentasjon.

Programmet for forumsmøtet:

  1. Velkommen v/ Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO (3 min)
  2. Cecilia Askham, seniorforsker i Østfoldforskning, forteller om deres SirkulærPlast-prosjekt 2017-2020 (17 min)
  3. Dr. René Backes, Business Development Specialist Renewables i BASF, snakker om Activities and Future Challenges around Fossil Free Plastic (18 min)
  4. Elisabeth Sandnes, seniorrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, forteller om deres handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser (18 min)
  5. Axel Heiberg-Andersen, kommunikasjonssjef i Nestlé, delte innsikt i hvordan Nestlé skaper et marked for resirkulert plast i matemballasje og hvordan bedriften investerer i oppstartsselskaper med innovative løsninger (7,5 min)

Her kan du se videopresentasjonene

Når du har sett ferdig presentasjonen til første innleder, spiller videoen automatisk av neste foredrag. Hvis du kun vil se et spesifikt foredrag, kan du klikke på ikonet helt øverst til høyre hjørne og velge.

Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.

Kontakt marius.mollum@zero.no om du har spørsmål eller ønsker å delta!

Koronakrisen permitterer ikke klimakrisen

Posted on by admin

Når politikerne nå leter etter tiltak for et næringsliv i krise, er det viktig å velge tiltak som ikke bremser det grønne skiftet. Det er tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene.

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Mediene forsøker å lage «gladsaker», eller i det minste trøstesaker, om de plutselige og positive klimaeffektene som har oppstått som følge av koronapandemien. Koronakrisen kan redusere de globale klimagassutslippene mer på en måned enn klimapolitikken tilsynelatende har klart over mange år. Men dette er ingen trøst.

For det første har koronakrisen enorme negative konsekvenser. Mennesker dør, får livsgrunnlaget ødelagt, livskvaliteten redusert, havner i fattigdom. Akkurat den type konsekvenser arbeidet mot klimaendringer handler om å unngå.

For det andre er ett tonn CO2 spart som følge av koronakrisen mindre verdifullt enn ett tonn CO2 spart gjennom omstilling av energisystemet. Et fly som står på bakken, vil fly igjen. Et smelteverk som permitterer de ansatte, vil starte opp igjen. Men et nytt sol- eller vindkraftverk vil produsere strøm og fortrenge kullkraft i 25 år. Dersom noen trengte bevis på at resesjon gir utslippskutt, får de det nå. Men vi får også bevisene for at økonomisk nedtur likevel ikke er noen løsning på klimaproblemet. Til det er utslippsreduksjonene for små, og de sosiale kostnadene for store.

“Completely apart from the human toll, economic disruption is not a politically viable way to deal with global warming in the long term, and it also undercuts the engines of innovation that bring us, say, cheap solar panels.”

Bill Mckibben, amerikansk klimaaktivist og forfatter, i New Yorker

Krisens første bølger rammer reiseliv, handel og service hardest. Den andre bølgen rammer all industri og investeringer. Forbrukere og bedrifter vegrer seg mot investeringer når fremtiden er usikker og likviditeten spist opp. Når færre kjøper nye biler eller hus, stanser også aluminiumsverkene, stålverkene og sementfabrikkene. Prisen på utslippskvoter og strøm vil falle til nivåer der nedbetalte kullkraftverk kan tusle og gå på litt redusert fart, mens investeringer i ren energi stanser opp. Viktige teknologiselskap kan gå konkurs. Oljepriser på tjuetallet bremser ikke bare elektrifisering av biler, busser og skip verden over, den sender også norsk økonomi inn en dobbel krise. 

Det er derfor tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene. Forbud, påbud og økte avgifter på utslipp bør normalt inngå i menyen av klimavirkemidler, sammen med støtte til infrastruktur, teknologiutvikling og  industrialisering av klimaløsninger. På vei inn i det som kan bli en dyp økonomisk krise, trenger vi mer støtte, forutsigbarhet og stabilitet framfor skjerping av andre rammevilkår. Vi bør tilstrebe stabilitet i prisen på CO2 i kvotemarkedet. Fristelsen til å la lave kvotepriser hjelpe arbeidsplasser og industri på fote bør motstås, fordi andre arbeidsplasser, som fornybar energi, er avhengig av nettopp stabile priser på CO2.

Samtidig bør pengesekken åpnes for investeringene vi vet må på plass for å halvere utslipp innen 2030. Det er viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Alle benytter anledningen til å be om penger til sin hjertesak. Kriteriet for hva som er fornuftige tiltak bør i utgangspunktet være like strengt som før. Men køen til kassa bør kortes ned. Når vi leter med lys og lykte etter grep som kan få hjulene i gang igjen etter korona-nedstengning, bør lysene falle på klimatiltak vi må gjennomføre uansett, men som vi normalt sliter med å få plass til i statsbudsjettet. Vi bør gjennomføre investeringer i teknologi og infrastruktur som skaper arbeid nå, og utslippskutt i årene framover.

ZEROs grønne krisepakke

I den første fasen av koronakrisen handler det meste om å begrense smittespredning og sikre at levedyktige bedrifter ikke går over ende. Men den andre fasen vil handle om hvordan vi skal få fart på økonomien. Da må vi i første omgang sørge for at klimatiltak ikke blir satt på vent, og på lengre sikt må vi stimulere de næringene og selskapene som bidrar til grønn vekst.

Vi i ZERO kommer nå med en rekke forslag til tiltak som bør vurderes når regjeringen gjør nye økonomiske grep for å møte koronakrisen. ZEROs grønne krisepakke omfatter tiltak for en rekke næringer, og viser både til eksempler på tiltak som kan stoppe opp som følge av krisen, og konkrete grønne investeringer.

Eksempel på klimatiltak som kan stoppe opp

  • Oljenæringens utslippskutt. Rett før koronakrisen inntraff, lovte olje- og gassnæringen 40% utslippskutt innen 2030 gjennom effektivisering og elektrifisering. Flere av de planlagte investeringene i klimatiltak kan bli skrinlagt som følge av krisen. Regjeringen bør gå i dialog med næringen om hvordan de mange små og store klimatiltakene kan gjennomføres nettopp nå som vi trenger aktivitet i næringen.
  • Utrulling av utslippsfrie ferger og busser. Kollektivselskaper og fylkeskommuner lider nå store økonomiske tap. Ruters inntektstap er f.eks. om lag 400 millioner per måned nedstengingen varer, og mulighetene for kostnadsreduksjon er begrensede. Dette vil kunne ødelegge det økonomiske handlingsrommet for elektrifisering og utvikling av nye kollektivløsninger. Regjeringen bør bidra til å dekke kollektivselskapenes tap av billettinntekter.

Grønn investeringspakke

  • Økt investeringsstøtte til energirehabilitering av bygg. Etterisolering, utskifting av vinduer, installasjon av solceller og styringssystemer og varmepumper er eksempler på prosjekter med kort ledetid. Økt investeringsstøtte kan gi rask effekt på aktivitetsnivå. Støtten kan gis gjennom eksisterende ordninger i Enova, slik at flere prosjekter kan realiseres.
  • Grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten. Mange av lasteskipene som transporterer gods langs norskekysten er gamle og forurenser mye. Vi trenger en fornyelse av lasteskipene for å sikre miljøvennlig godstransport i Norge. Dette kan oppnås gjennom eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge. Det vil gi fart i den maritime næringen, og bidra til å utvikle nullutslippsløsninger som vi trenger i den globale skipsfarten.
  • Økt støtte til utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Erfaringene så langt viser at strenge miljøkrav i fergeanbudene fører til at en større andel av kontraktene går til aktører i den maritime næringen i Norge. Det samme vil gjelde for de mange hurtigbåtsanbudene som nå står for tur. Jo strengere miljøkrav fylkeskommunene stiller, jo mer verdiskaping vil vi få i vår maritime klynge. Staten bør ta en større del av regningen for overgangen til elektriske ferger og hurtigbåter, og overføringene til fylkene må knyttes til hvilke løsninger de velger i sine anbud.
  • Hjemmelading for elbil i borettslag. Gjennom en tidsbegrenset støtteordning vil det raskt kunne bygges ut lademuligheter for elbiler i borettslag.
  • Lade- og fylleinfrastruktur for tyngre kjøretøy. Tilgang på utslippsfri og fornybar energi er en forutsetning for at tyngre kjøretøy også kan bli utslippsfrie. Utbygging av infrastruktur for nullutslipp vil bidra aktivitet i økonomien på kort sikt, samtidig som det vil akselerere det grønne skiftet som vi uansett må ha i transportsektoren.
  • Økt bevilgning til Klimasats. Klimasats skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg. Det er mange gode klimatiltak som er klare til gjennomføring, men som ikke kommer til å få støtte og bli gjennomført med de begrensede midlene som er bevilget så langt. Gjennom økt bevilgning til Klimasats kan flere klimatiltak i kommuner og fylker bli gjennomført nå.
  • Karbonfangst- og lagring. Grunnlaget for en investeringsbeslutning om fangst og lagring av CO2 fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo varme, med tilhørende infrastruktur og lager i Nordsjøen, er snart klart. Prosjektet er grundig utredet og bredt forankret politisk og industrielt. Vi bør trykke på den knappen nå. Det kan gi kontrakter i størrelsesorden 20 mrd. På lengre sikt vil denne infrastrukturen åpne for at Norge kan tilby CO2-lagring til store industriaktører i Europa, og legge til rette for storskala hydrogenproduksjon fra naturgass i Norge.
  • Havvind. Et hjemmemarked for havvind i industriell skala må til for å utvikle teknologier og leverandører for et verdensmarked i rask vekst. ZERO har tidligere tatt til orde for at Norge bør bygge 3 GW havvind innen 2030. Regjeringen bør lyse ut områder og få på plass økonomiske incentiver som gjør at investeringer kan realiseres. Det vil gi sårt tiltrengte ordrer både for engineeringmiljøer, verkstedindustri, offshorerederier og elektroteknisk industri – og bygge vår grønne konkurransekraft på lengre sikt.

Etablering av full verdikjede for EPS (isopor) i Norge

Posted on by Caroline Wendelborg

ZERO er med i et samarbeidsprosjekt for å etablere en pilot med en full verdikjede for innsamling, sortering og komprimering av EPS. Målet for prosjektet er å gjøre bruken og avhendingen sirkulær.

EPS – ekspandert polystyren (isopor) er en plasttype som er overlegen som isolasjonsmateriale til bygg og som fiskekasse. Men som all annen plast, medfører bruken store klimagassutslipp og mulig plast på avveie.

– Målet for prosjektet er å gjøre bruken og avhendingen sirkulær. Det å lukke sirkelen kan gi store forsøplings- og klimagevinster, samtidig som vi kan bygge en materialgjenvinningsindustri i Norge og øke ressurseffektiviteten knyttet til bruk av plast, sier Sindre Østby Stub, rådgiver og prosjektleder i ZERO.

I Norge brukes om lag 70 000 tonn EPS årlig, hvorav 35 000 tonn blir eksportert som fiskekasser og 30 000 tonn blir brukt som byggisolasjon. EPS brukes også ofte som emballasje av blant annet møbler og hvitevarer.

Prosjektet er finansiert av Avfallsforsk og Handelens Miljøfond (PReP2020), og er et samarbeid mellom Miljøstiftelsen ZERO, Vartdal Plastindustri AS og EPS-foreningen. Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS, Retura SS og avfallsmottak fra Sogn til Namdalen deltar som partnere på innsamlingssiden.

Komprimatorerer er nøkkelen til mer sirkulær bruk

Innsamlingen av EPS fra fiskekasser og annen emballasje er organisert gjennom Grønt Punkt og har en meget høy innsamlingsgrad fra de store EPS-brukerne. Men fra de mindre brukernee og husholdningene er innsamlingsgraden betydelig mindre. Den største barrieren mot innsamling er den lave egenvekten, hvor en pose på 1000 L med EPS bare veier rundt 10 kg. Transportkostnadene blir store, som medfører lite innsamling. Ved komprimering øker egenvekten inntil 40 ganger, og råstoffet blir svært ettertraktet og har stor verdi. Nøkkelen til mer sirkulær bruk er å få råstoffet effektivt til komprimatorer.

Etablering av pilot

– Hovedmålet i prosjektet er å etablere en pilot med en full verdikjede for innsamling, sortering og komprimering av EPS fra Vestland til Trøndelag. Gjennom å utnytte bruk av ledig returtransport og smarte innsamlingsmetoder skal EPS samles inn til komprimering, forteller Østby Stub.

Prosjektet har også som hensikt å avdekke barrierer for innsamling fra privathusholdning og byggeplasser. Gjennom workshoper og kontakt med brukere og markedet vil det foreslås virkemidler som bidrar til økt innsamling og virkemidler som skaper marked for gjenvunnet EPS.

– Skapes det et marked for bruk av gjenvunnet EPS, øker også verdien på innsamlet råstoff. Med økt gjenvinning vil vi bidra til økt verdiskapning og næringsutvikling i Norge, legger Østby Stub til.

Prosjektgruppen er godt i gang med kartlegging av barrierer og etablering av anlegget i Ørsta. Det er satt i gang sortering av EPS i avfallsmottakene som er tilknyttet prosjektet. Alles Miljø har fått i oppgave å levere et komplett komprimeringsanlegg som skal være i drift slutten av mai.

Stor interesse for fossilfrie løsninger for plast i bygg

Posted on by Caroline Wendelborg

Onsdag 5. februar arrangerte vi sammen med FutureBuilt og Statsbygg frokostmøte om fossilfrie løsninger for plast i bygg på Arkitektenes hus i Oslo.

Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO og prosjektleder for samarbeidsprosjektet med FutureBuilt.

De rundt 100 påmeldte til seminaret fikk presentert det siste innen løsninger og leverandører som kan levere fossilfrie plastløsninger innen kort tid.

– Det er viktig og bra å se at interessen er stor for temaet. For skal vi kunne nå klimamålene må også utslippene fra materialbruken fra bygg ned. Det er helt nødvendig at vi snur alle steiner og at vi også ser på utslippene fra andre materialer enn kun stål og betong, forteller Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO.

– Til sammen utgjør plastbruken i et nybygg 10 prosent av utslippene knyttet til materialer. På den andre side står også byggsektoren for 20 prosent av all plastbruk. Så det er en sektor vi ikke kan neglisjere om vi skal få bærekraftig bruk av plast i fremtida, legger han til.

Her finner du:

Programmet
Presentasjonene (pdf)
Opptak av frokostmøtet
Bilder til fri bruk, mot kreditering

Samarbeider om å skape fossilfrie bygg

FutureBuilt og ZERO samarbeider om å skape fossilfrie bygg. Med fossilfri plast mener vi plast som er fremstilt av gjenvunnet plast eller basert på fornybare råvarer, altså plast som ikke krever jomfruelig olje eller gass. I dette prosjektet skal vi få fram fossilfrie alternativer til dagens plast. Fossilfrie løsninger for produksjon av plast er tilgjengelige i dag, men foreløpig i liten skala. Målet med prosjektet er å skape etterspørsel og marked for fossilfri plast i byggsektoren og få frem nye utslippsfrie plastprodukter for bruk i bygg. I prosjektet skal vi også realisere forbildeprosjekter, pilotbygg med fossilfri plastløsninger.

Forbildeprosjekter

Gjennom dette prosjektet ønsker vi, i samarbeid med fremtidsrettede utbyggere, å demonstrere bruken av fossilfri plast i bygde forbildeprosjekter i regi av FutureBuilt. Ved at utbyggere stiller krav til fossilfri plast, ønsker vi å øke etterspørselen. Det vil i sin tur skape marked for bedre resirkulering og fornybar plast.

Prosjektet vil pågå i 2020 og 2021.

Ønsker du delta med et pilotbygg med fossilfrie plastløsninger?
Kontakt Erlend Seilskjær / 900 71 985

Ønsker du å stille krav til fremtidige innkjøp eller levere fossilfrie løsninger til byggebransjen og prosjektet?
Kontakt Sindre Østby Stub / 957 83 237

zero@zero.no
+47 92 29 62 00
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
Org. nr: 984 143 028