Det føles kanskje lenge til, men til sommeren kan oslofolk endelig ta elektriske ferger til øyene i Oslofjorden.
Foto: Ruter AS / Øystein Dahl Johansen
I dag la den første elektriske øybåten til kais ved Rådhuset.
– ZERO gratulerer Ruter, Boreal og Oslo kommune med denne viktige milepælen for fornybar og utslippsfri skipsfart. Dette var det første anbudet hvor Ruter stilte krav til nullutslipp tilbake i mai 2019. Resultatet ser vi nå, med denne nye flotte elektriske øybåten som skal frakte Oslos innbyggere ut til badeparadis på øyene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
– Nå er det klart for krav om fornybare og utslippsfrie løsninger for alle nye kollektivanbud i hele landet, som regjeringen nå må sørge for at skjer.
I åtte år har Gjerset og ZERO jobbet for å få på plass elektriske ferger til øyene. Det er derfor en stor seier og motivasjon å se Oslofjord 1 nå ligge til kai ved Rådhuset.
Den første Nesoddbåten ble utslippsfri i 2019, og sambandet har vært helelektrisk siden våren 2020. Dette er den første av fem nybygde elektriske båter som skal frakte oslofolk til og fra øyene i Oslofjorden hele året, og alle de nye båtene skal være på plass til sommeren 2022.
At også øybåtene nå blir utslippsfrie, er ikke bare viktig for Oslo, men for utviklingen av hele den grønne skipsfarten.
– Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland.
Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.
– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland.
– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland.
Må sikre CO2-avgiften
Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten.
– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland.
ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling.
– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.
Klimainvesteringsfondet må følges opp
Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig.
– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.
ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene.
– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.
– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg.
ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014.
Mangler nye tiltak for tungtransport
På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.
– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.
– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.
Trenger større energiløft
For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.
– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang.
Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering.
– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.
ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind
– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.
Fullt gjennomslag på Svalbard
Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.
– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.
Håper på storsatsing for lokale klimatiltak
Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.
– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO.
Innfrir ikke hydrogen-løfter
Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på hydrogen i Norge.
– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO.
Mangler virkemidler for grønn skipsfart
Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.
Forbrenningsavgift med liten effekt
ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.
– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge.
– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.
Solberg-regjeringen har lagt frem nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. – Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, og ZERO har konkrete forslag til hvordan ny regjering kan forbedre budsjettet på klima, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Pressebilder av ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.
– Den påtroppende statsministeren har gått til valg på at klima skal være “rammen for alt”. Vi forventer at den nye regjeringen supplerer budsjettet med et klimabudsjett, sier Aasland.
– Det bør også synes i budsjettet at norsk økonomi skal vris raskt over i grønnere retning og utslippene i 2022 skal kuttes like mye som vi har klart de siste ti årene. Det betyr at det trengs midler til å finansiere forpliktende klimapartnerskap i industri, havbruk og skipsfart. Det må Støre og hans regjering ta tak i, sier Aasland.
Viktig økning i CO2-avgiften
Solberg-regjeringen begynner opptrapping av CO2-avgiften, som varslet i klimameldingen.
– Økt CO2-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering. Gjennomhulling av CO2-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i.
– Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som for eksempel i sektorvise CO2-fond. For eksempel haster det å få på plass et CO2-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland.
Stor milepæl for klimafinansiering
ZERO er svært fornøyd med at regjeringen som varslet realiserer det nye Klimainvesteringsfondet.
– Dette er viktig og en stor milepæl for norsk klimafinansiering. Nå forventer vi at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. ZERO mener fondet bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og at det nye fondet må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden. Det er også avgjørende at penger til oppbygging av fornybar energi i mellominntektsland ikke tas fra verdens aller fattigste og bistandsbudsjettet, sier Aasland.
Zeroakademiet avsluttet årets akademi med en studietur til Trondheim hvor de fikk se og lære om fremtidens klimaløsninger, og ikke minst – endelig møtes fysisk!
Søk deg til Zeroakademiet 2021-2022!
– Jeg synes alle burde melde seg på Zeroakademiet! Her får du muligheten til å gå konkret til verks, se hva som skjer og hva som skal til for å møte klimaendringene, sier Johannes Dalen Giske, deltaker på Zeroakademiet 2020-2021.
– Gjennom Zeroakademiet ønsker vi å gi kunnskap og utfordre og motivere deltakerne ved hjelp av relevante faginnlegg og innledere, og diskusjoner og gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsbakgrunner. Vi ser på klimaløsninger i praksis, og skaper et sterkt, engasjert, nettverk som deltakerne kan støtte seg på i sitt videre arbeid, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
For å få se dagens og morgendagens klimaløsninger tok ZERO årets deltakere med til Trondheim for å vise fram noen av de gode prosjektene som foregår her, og ikke minst for å møte og høste erfaringene fra mennesker og bedrifter som går foran i det grønne skiftet.
– Det var veldig inspirerende å besøke Trondheim, og det var motiverende for både deltakerne og oss i ZERO å få høre om og se på de klimaledende initiativene og bedriftene en finner her, forteller Cesilie.
Studieturen var siste samling for årets kull av Zeroakademiet, og et stort høydepunkt for alle var å endelig kunne møtes fysisk etter et heldigitalt år. I løpet av turen var akademiet på omvisning og besøk hos blant annet Statkrafts fjernvarmeanlegg, Powerhouse, og fikk høre om framtiden for transport til havs og i lufta hos Selfa og Rolls-Royce og miljø- og byprosjekter Trondheim kommune jobber med.
– Det jeg har tatt med meg fra studieturen er å ha fått sett alle de ulike klimaløsningene som faktisk finnes, og det at det er mange lokale entreprenører rundt i landet som sitter på konkrete løsninger. Også har det vært veldig fint å være i Trondheim med den flotte gjengen, sier Enja Sæthren, en av deltakerne på årets akademi.
ZERO takker for god innsats og gleder oss til å følge Zeroakademiets deltakere videre!
Fredag 24. september presenterte vi vår jukselapp for god klimapolitikk, som politikerne fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kan ta med seg videre inn i sonderinger og regjeringsforhandlinger.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland ga politerne Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Ole André Myhrvold (Sp) ZEROs klimaplattform – jukselapp for ny regjering.
ZEROs leder, Sigrun Gjerløw Aasland, innledet frokostmøtet med et overblikk på klimadebatten i valgkampen og samfunnsdebatten. Hun pekte på tre ting som er viktige å ha med seg i klimadebatten nå.
– Det første er at det haster; vi skal kutte utslipp med over 45 prosent på bare ti år. Det andre er at vi nå er der at teknologien vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, finnes. Og for det tredje: folk må være med. Vi kommer ikke videre i klimadebatten om ikke folk opplever at de er tjent med tiltakene, sa Aasland.
– Tøff jobb å kutte
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte om hvor mye CO2 vi egentlig må kutte for å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Siden 1990 har vi kuttet 20 millioner tonn CO2. I åra fram mot 2030 må vi kutte 26 millioner tonn. Denne jobben er betydelig større og tøffere enn det både klimakur og klimameldingen la opp til, sa Schjølset.
ZEROs klimabombe viser hvor stort gapet egentlig er: 23-25 millioner tonn. For å klare å nå målene står vi ikke fritt til å velge – vi må bruke alle tiltakene i klimakur og klimameldingen, pluss enda litt til.
Det er tre grep som må ligge til grunn for en helhetlig klimapolitikk: det er å bygge grønn industri, det er å kutte utslipp i Norge, og det er å bidra til utslippskutt globalt, sier han.
Gode signaler for enighet i klimapolitikken
For å diskutere ZEROs innspill møtte representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Espen Barth Eide (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Ole André Myhrvold (Sp) diskuterte blant annet CO2-avgift, krav om lav- og nullutslippsløsninger, og muligheter for en grønn, norsk industri med positivitet og stor grad av enighet. Det gir gode muligheter for klimapolitikken videre.
Etter politikersamtalen kommenterte Anders Bjartnes og Irene Halvorsen, redaktører i henholdsvis Energi og klima og Nationen, muligheter og utfordringer i klimapolitikken – og regjeringsforhandlingene som ligger foran partiene. De var samstemte i at mulighetsrommet er stort. Samtidig må en helhetlig klimapolitikk ligge til grunn for å bevare viljen vi ser blant folk for å få den grønne omstillingen vi trenger.
– Jeg vil si jeg er lidenskapelig opptatt av å finne utslippsfrie løsninger til lands, til vanns og i luften. I tillegg brenner jeg for å få på plass fornybare og utslippsfrie løsninger for asfalten og resten av veibyggingen.
– Ingvild har bred erfaring fra ZERO, og vi er veldig glade for at hun nå skal lede transportarbeidet vårt. Med Ingvild i førersetet vil ZERO fortsette å være en konstruktiv og utålmodig pådriver for den store omstillingen vi skal gjennom i transportsektoren, sier Stig Schjølset, fagsjef i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt begynte i ZERO i 2010, og startet i sin tid med å få kommuner til å ta i bruk elbiler. De siste 10 årene har hun fulgt den massive endringen innen nullutslippsløsninger på transportfeltet tett.
– Vi er kommet langt på elbil i personbilmarkedet, gått foran innen utvikling og bruk av utslippsfrie ferger, og virkelig fått fart på utrullingen av utslippsfrie busser. Men vi har fortsatt en vei å gå: det er store utslipp fra transporten, og elektrifiseringen har ikke kommet like langt innen varetransport, luftfart, anleggsmaskiner og båter, sier Kilen Rørholt. – For Norge utgjør transportutslippene 1/3 av de totale utslippene. Hvis vi skal nå målet om å halvere utslippene fra transport innen 2030, sier det seg selv at vi må se et massivt skifte til elektrifisering og fornybart drivstoff i alle deler av sektoren. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med aktørene i transportsektoren og politikerne for å få dette til.
Som rådgiver på transport har Ingvild Kilen Rørholt lang og variert bakgrunn. Hun har jobbet både med elbiler i offentlige anbud, og ledet tungtransportprosjektet som ble startet opp for 6 år siden. Hun har også jobbet med luftfart og fossilfrie anleggsplasser.
– Noen av de viktige tingene vi nå må jobbe for å få på plass, er god lade- og fylleinfrastruktur for alle tyngre kjøretøy, forutsigbare bruksfordeler for lastebiler som går på strøm og biogass, samt et permanent test- og innovasjonssenter for utslippsfriluftfart. Det blir avgjørende at det offentlige stiller utslippskrav for alle anbud innen transport, anlegg og kjøretøy, og offentlige anbud som trenger frakt, avslutter hun.
Nylig presenterte ZERO beregninger rundt norske utslippskutt i E24. Våre beregninger viser at Norge må kutte utslippene betydelig mer enn anslått i regjeringens klimamelding.
I klimameldingen som ble lagt fram i januar, presenterte regjeringen sin plan for hvordan Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes fram mot 2030. Meldingen tok utgangspunkt i ambisjonen fra Granavolden om å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.
Allerede i januar var det klart at klimapolitikken måtte forsterkes for å oppnå et utslippskutt på 45 prosent innen 2030. Ifølge regjeringen var “utslippsgapet”, altså forskjellen på Norges utslippsbudsjett for perioden 2021-2030 og forventede utslipp i samme periode, på 16,6 millioner tonn (Mt).
To hendelser tilsier nå at utslippsgapet er betydelig høyere enn 16,6 Mt. Det ene er at de faktiske utslippene er høyere enn først antatt, noe SSB har korrigert i nye utslippstall som ble publisert i juni. Det andre er at ambisjonene for utslippskutt må økes. Det ble bekreftet i EUs “Fit for 55”-pakke, som ble lagt fram i juli. Vi legger til grunn at når EU øker ambisjonsnivået i klimapolitikken, må rike land som Norge kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 50 prosent innen 2030.
ZERO har beregnet hva disse endringene vil bety. Med samme metodikk som anvendes i klimameldingen tilsier det at Norges utslippsgap, altså avstanden mellom dagens utslipp og der vi må være for 2030, har økt til om lag 28 Mt. Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til dette estimatet. I det følgende redegjør vi for våre beregninger og hvilke forutsetninger vi har lagt til grunn.
Norges utslippsbudsjett
Klimamålene for hvert EU-land fastsettes i en EU-forordning som kalles Innsatsfordelingen (Effort Sharing Regulation). I EU-kommisjonens forslag fra juli er landenes klimamål satt opp i et eget anneks (se side 38). Norge er ikke inkludert her fordi vårt mål formelt vil bli satt av ESA. Men ettersom metodikken vil være akkurat den samme som for EU-land, vet vi at Norge vil få et mål om 50 prosent kutt. Og selv om dette foreløpig bare er et forslag fra EU-kommisjonen, er det bred politisk enighet i EU om hvordan disse målene skal settes. Det er derfor svært sannsynlig at de rikeste landene må kutte utslippene med minst 50 prosent.
Med utgangspunkt i målet for 2030, beregnes så et utslippsbudsjett for perioden 2021-2030. Dette vil i utgangspunktet skje gjennom tre steg:
Først bestemmes utslippene i basisåret 2005. For Norges del er dette 28,9 Mt, noe som ble fastsatt av ESA i juli. Dette vil ikke endres, selv om SSB skulle komme med nye revisjoner av Norges utslippsstatistikk. Innen 2030 skal utslippene reduseres med minst 50 prosent sammenlignet med 2005, noe som dermed gir dermed et årlig utslippsbudsjett på 14,5 Mt i 2030.
Utslippsbudsjettet for årene mellom 2021 og 2029 bestemmes ut fra reduksjonsmålet i 2030 og utslippene i 2016-2018, som er referanseårene for reduksjonen mot 2030. Utslippene i referanseårene (2016-2018) er for Norges del 26,5 Mt/år, noe som også er fastsatt i ESA-beslutningen fra juli. Utslippsbudsjettet settes så gjennom en lineær nedgang fra 26,5 Mt (referanseårene) til 14,5 Mt (i 2030). Startpunktet for den lineære reduksjonen er satt til juni 2020, slik at reduksjonen fordeles over 10 og 7/12 år.
De årlige utslippsbudsjettene gir det totale budsjettet for hele perioden fra 2021 til 2030. Med en nytt klimamål på 50 prosent blir Norges totale budsjett for 2021-2030 195,9 Mt.
Men med EU-kommisjonens forslag fra juli, er det det kommet enda et et par steg i denne prosessen.
For det første er vi allerede i 2021, det første året i forpliktelsesperioden. Men foreløpig er det nye regelverket bare et forslag fra EU-kommisjonen. Det skal nå diskuteres og vedtas av EUs medlemsland og EU-parlamentet. Endelig regelverk, inkludert nye mål for hvert enkelt land, vil derfor gjelde fra 2023. For 2021 og 2022 vil landene beholde sine opprinnelige mål.
I tillegg er EU-kommisjonens lovforslag utarbeidet midt under Covid-pandemien, med betydelig usikkerhet rundt hvordan utslippene faktisk vil utvikle seg de neste årene. Hvis det kommer nye bølger med smitte og nedstengninger, vil den økonomiske aktiviteten – og dermed utslippene – kunne forbli lave i flere år. Og motsatt: en rask gjenhenting av økonomien vil kunne gi en rask økning i utslippene. For å ta høyde for denne usikkerheten, har kommisjonen foreslått at utslippsbudsjettet skal revideres i 2025. I denne revisjonen vil man med utgangspunkt i de faktiske utslippene i 2021-2023 kunne sette et nytt budsjett for 2026-2029, mens sluttpunktet i 2030 fortsatt vil være 50 prosent lavere enn utslippene i 2005.
Revisjonen i 2025 betyr at det er umulig å vite helt eksakt hvordan budsjettet blir for hele perioden fra 2021-2030. Hvis utslippene i 2021-2023 blir “lavere enn forventet”, vil man få et lavere budsjett for årene 2026-29. Og motsatt, hvis utslippene er “høyere enn forventet”, vil man få et høyere budsjett. Men hvis utslippene er lavere/høyere enn forventet, vil man også ligge bedre/dårligere an i forhold til den totale reduksjonen som skal skje fra 2021 til 2030. Disse effektene vil dermed til en viss grad motvirke hverandre, og noe som vil begrense effekten på utslippsgapet. Men her ligger det altså en usikkerhet.
I ZEROs beregning av Norges utslippsbudsjett, har vi ikke tatt hensyn til en eventuell endring som kan komme i revideringen av budsjettet i 2025. Når vi ser bort fra en eventuell revidering i 2025, vil budsjettet med et mål på 50 prosent være om lag 6 Mt lavere enn budsjettet som er lagt til grunn i klimameldingen.
I tabellen nedenfor har vi imidlertid lagt inn et scenario hvor vi har sett på en mulig effekt av revideringen i 2025. I dette scenariet har vi benyttet framskrivingen i Nasjonalbudsjettet fra 2021, men justert referansebanen i henhold til nye utslippsdata, som beskrevet i avsnittet nedenfor. Da økes utslippsbudsjettet med 4,4 Mt, sammenlignet med budsjettet vi har beregnet uten en revidering i 2025.
Tabellen viser budsjettene år for år, med ESA-beslutningen om 40 prosent kutt, regjeringens mål om 45 prosent kutt, 50 prosent kutt med dagens regelverk og et scenario hvor vi har tatt hensyn til at revideringen i 2025 kan øke budsjettet. Det er verdt å merke seg at budsjettet er gitt for årene 2021-2025 og 2030, slik at usikkerheten knytter seg til hvordan budsjettet vil settes for årene 2026-2029.
Tabelltekst: Årlig utslippsbudsjett og totalbudsjett for årene 2021 til 2030.
Nye utslippstall
Basert på historiske utslippstall, forventninger om økonomisk vekst, effekten av vedtatt klimapolitikk og en rekke andre faktorer, lager Finansdepartementet en framskriving av utslippene mot 2030. Dette er altså en kvalifisert gjetning om framtidige utslipp basert på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig.
Den siste framskrivingen av utslippene mot 2030 ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet for 2021, som også er også brukt i klimameldingen. Vi mener det er to forhold som tilsier at denne framskrivingen er for lav.
Den 30. juni publiserte SSB oppdaterte utslippstall, som viste at utslippene fra kysttrafikk og utenriks sjøfart er høyere enn tidligere antatt (1). Korrigeringen skyldes at man ikke hadde fanget opp alle kildene til utslipp i maritim sektor. Med korrigeringen av denne feilen, vil også utslippsframskrivingen bli justert opp. Ved å bruke de siste utslippstallene fra SSB, har vi konservativt estimert at de forventede utslippene for perioden 2021-2030 vil være 5,6 Mt høyere enn det som ble lagt til grunn i klimameldingen.
Norges utslippsberegninger og referansebane bygger på GWP-verdiene til fra FNs 4. hovedrapport. EU legger derimot til grunn GWP-verdiene fra FNs 5. hovedrapport, noe som betyr at utslippsbudsjettet som ESA har fastsatt for Norge også bruker GWP-verdiene fra 5. hovedrapport. For å sikre konsistens mellom utslippsbudsjettet og den faktiske rapporteringen av utslipp, må også Norge bruke verdiene fra 5. hovedrapport når vi skal rapportere utslipp under Innsatsfordelingen. Finansdepartementet vil trolig inkludere denne endringen i sin neste oppdatering av referansebanen mot 2030. Vi anslår at dette vil innebære at Norges utslipp oppjusteres med om lag 200 000 tonn/år. For framskrivingen mot 2030 vil den nye metodikken dermed gi økte utslipp på rundt 2 Mt over tiårsperioden.
ZEROs utslippsgap
Ved å kombinere det nye utslippsbudsjettet ved et klimamål på 50 prosent og en noe høyere utslippsframskriving mot 2030, har ZERO beregnet at utslippsgapet – altså det vi må kutte utover dagens politikk – til om lag 28 Mt over perioden 2021-2030. I dette estimatet har vi tatt hensyn til forsterket mål om 50 prosent reduksjon og de reviderte utslippstallene fra maritim sektor. Hvis vi inkluderer alle elementene beskrevet ovenfor, altså både revideringen i 2025 og bruk av oppdaterte GWP-verdier, blir utslippsgapet om lag 26 Mt.
Usikkerheten knyttet til selve budsjettet er i all hovedsak knyttet til revisjonen i 2025, og er dermed relativ begrenset. Usikkerheten rundt framskrivingen er mye større, og skyldes at det generelt er vanskelig å spå om framtiden.
Men det vi vet med stor sikkerhet er at Norges klimamål blir skjerpet, samtidig som utslippene er høyere enn tidligere har antatt. Det betyr at vi trolig må gjennomføre alle forslagene i klimameldingen, pluss litt til, for å holde oss innenfor det nye utslippsbudsjettet. Og i tråd med føre-var prinsippet tilsier usikkerheten rundt utslippsgapet at vi har liten tid å miste. Jo raskere politikken skjerpes, jo bedre vil mulighetene være til å oppnå de utslippskuttene vi har forpliktet oss til i klimaavtalen med EU.Til slutt: Denne utregningen viser at klimapolitikk kan være ganske komplisert. Samtidig er hovedpoenget veldig enkelt. Vi må kutte alle utslipp til null så rask som mulig. Og minst halvparten av jobben må gjøres før 2030. Det er vår felles oppgave i klimapolitikken det neste tiåret.
(1) SSB publiserte også en oppdatering av utslippene fra kystfart den 8. juni, med en betydelig større korrigering av de historiske utslippene. I oppdateringen fra 30. juni er korrigeringen av de historiske utslippene noe mindre enn i oppdateringen fra 8. juni.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
