Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
Nok et år med norgesferie står for døren, og hvorfor ikke gjøre årets ferie til den mest klimavennlige du har hatt? Les ZEROs tips til en utslippsfri sommerferie!
Rundt omkring i Norge dukker det opp stadig flere muligheter til å reise og feriere uten for stort klimaavtrykk. Vi i ZERO har samlet noen tips til både klimavennlige reisemål og reisemåter du kan teste ut denne sommeren.
Flåmsbanen og elektrisk fjordcruise
Ta den spektakulære Flåmsbanen ned til Flåm og fortsett med et elektrisk fjordcruise inn verdensarvfjorden Nærøyfjorden. Når du først er i området, kan du spare lårmuskulaturen og ta elektrisk minibuss opp til det berømte utsiktspunktet Stegasteinen.
Geiranger
I norgesfavoritten Geiranger kan du blant annet leie mini-elbilen Twizy til å utforske det naturskjønne og populære området, på en enklere og mer klimavennlig måte. Du kan også oppleve Geirangerfjorden på en elektrisk båttur. En bonus er at dette kan bli en mye roligere opplevelse når de vante cruiseskipene med utenlandske turister uteblir.
Preikestolenog Lysefjorden
Twizy kan du også leie for å komme deg til Preikestolen, et av landets mest spektakulære utkikkspunkt. Høydeskrekk? Ikke noe problem, du kan også beskue Preikestolen fra elektrisk katamaran på Lysefjorden.
Behagelig fergereise med el-ferge
En fergetur eller tre er en naturlig del av norgesferien. Med en stillegående el-ferge blir turen over fjorden både klimavennlig og mer behagelig. Stadig flere ferger blir elektriske, blant andre: Lote-Anda (Gloppefjord- Eidsfjord), Brekstad-Valset i Trøndelag, de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide, Lavik- Oppedal på Sognefjorden, Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, Tidefjord på Solevågen, Festøya på Sunnmøre. På sambandet Moss-Horten kan du nå også reise elektrisk. Hvis du vil på langtur: Havila Kystruten seiler i år for første gang langs norskekysten med skip drevet av en kombinasjon av elektrisitet inne i sårbare fjordarmer, og naturgass.
I Oslo kan du ta en av byens ca. 120 elbusser for å komme deg ut i marka eller til sjøen, eller du kan ta Nesoddbåten over til vakre Nesodden – alle tre båtene er nå elektriske. I Trondheim kan du også kjøre elektrisk buss, blant annet til Powerhouse Brattørkaia og se hvordan bussen lades opp av overskuddsstrømmen til solcellene på bygget. På Brattørkaia ligger både Rockheim og Pirbadet. I Bergen er den lille, legendariske båten Beffen, som går mellom Bryggen og Akvariet, elektrifisert. Her kan du selvsagt også ta den elektriske Fløibanen opp til byfjellet Fløyen for å nyte utsikten ut over byen blant de syv fjell.
Elbil – perfekt for familieferien
At du må lade en elbil er faktisk en fordel på ferie – særlig med barn og dyr i baksetet. Ladepausen er også en perfekt sjanse for å få seg en is, et bad og god beinstrekk. Elbilferie er rett og slett som skapt for familien. Vi har noen tips som kan gjøre elbilferien enda bedre for liten og stor:
Last ned elbil-apper Det viktigste er appene som gir oversikt over alle ladestasjoner, f.eks. ElbilAppen til Elbilforeningen (for medlemmer) eller LadeNå. Så bør du laste ned appene til leverandørene: Grønn kontakt, Fortum, Bilkraft, Circle K og Ionity, og legg inn bankkort i appene, slik at du slipper å styre med det når du skal lade.
Effektiv lading Har du en ny elbil som lader raskt, kan du bruke lynladere. Men hvis bilen lader på Max 50 kw, er det billigere å bruke en vanlig hurtiglader. Husk å lade når du kan, ikke vent til du må. Ladestasjoner med bare 1-2 hurtigladere har ofte litt kø, mens de med mange ladere har god flyt!
Unngå helst å lade mer enn 80 prosent på hurtiglader hvis det er folk bak deg i køen. De siste 20 prosentene går sakte, og koster mye penger hvis det er betaling per minutt. Pakk med deg både type2-ladekabel og kabel for vanlig stikkontakt, slik at du er beredt for saktelading om natten på hoteller og lignende.
Lei el-bil Stadig flere bilabonement og leiebilfirmaer gir deg også elbil, sjekk oversikt her. Så da kan du feriere utslippsfritt uten å eie elbil.
Bærekraftig fottur i fjellet
Liker du det litt enklere livet? Ta deg en fottur i fjellet! Siden en del av Turisforeningens hytter fortsatt har dieselaggregat, vil vi anbefale at du tar med deg solcellelader til mobilen. Flere eksempler på fotturer finner du her: https://pilegrimsleden.no/, https://www.visitkongevegen.no/
Du kan også finne forslag til fine turer rundt om i landet hos DNT, der de har regnet ut klimaavtrykket til hver tur.
I Jotunheimen kan du besøke Norges mest miljøvennlige turisthytte Gjendesheim, en foregangshytte når det gjelder grønn og bærekraftig drift. DNT-hytta har innført en rekke tiltak, blant annet med solcelleanlegg, en visjon om null plastavfall, ingen markedsføring i oversjøiske markeder, lokal mat og utleie av klær og utstyr. Tar du bussen til fjells får du i tillegg et gavekort på 100 kroner til å bruke på hytta!
På Hardangervidda har DNT-hytta Rauhelleren byttet ut dieselaggregat med solceller og batteri, og kutter med det 16000 liter diesel i året! Om sommeren er hytta selvforsynt med ren solenergi. Ta toget til Finse og gå via hytta Krækkja til Rauhelleren – og derfra videre over vidda hvis det frister med langtur.
Ta tog!
Mange av oss har slektninger som skal besøkes eller hytter som venter, og med noen enkle grep kan den faste ferien gjøres mer klimavennlig. Bytt ut bil med elbil eller tog – noen av verdens vakreste togturer ligger i Norge, og kan gjøre reiseveien like opplevelsesrik som oppholdet. Hva med å bytte ut flyturen til familien på Vestlandet med en spektakulær togtur til Bergen og ferge videre?
Må du fly? Kjøp biodrivstoff!
Og til sist: Norge er et langstrakt land, og noen ganger er fly en nødvendig løsning. Er det vrient å unngå fly dit du skal? Fly med SAS eller Widerøe og kjøp biodrivstoff for din flyvning.
ZERO inviterte til webinar 15. juni om biodrivstoff for å løfte sentrale spørsmål i norsk biodrivstoffpolitikk.
Økt bruk av biodrivstoff vil være et av de viktigste tiltakene for å innfri Norges klimamål for 2030, ifølge regjeringens klimamelding. Men hvor mye biodrivstoff bør vi bruke, hvor bør det brukes, og hvordan få det til?
Samtalen ble innledet av Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, om status i norsk biodrivstoffpolitikk. Etter det holdt Are Lindegaard fra Klima- og miljødepartementet en presentasjon om de viktigste forslagene i klimameldingen, og hvilke vurderinger som blir viktige mot 2030.
Deretter fulgte en samtale med Heikki Holmås fra Multiconsult og Anders Bjartnes fra Norsk Klimastiftelse, som står på hver sin side av debatten: Holmås mener vi bør bruke så mye biodrivstoff som mulig, mens Bjartnes på sin side mener vi bør bruke så lite som mulig. Samtalen ble ledet av Stig Schjølset fra ZERO.
Etter samtalen fortalte Åsa Håkonsson fra Preem om muligheter og potensial for biodrivstoff. Hun presenterte hvilke råvarer de bruker i biodrivstoffproduksjonen, og planer for hvordan produksjonen skal økes mot et «fornybart» raffineri.
Til sist snakket Glen Peters fra Cicero om hvilken rolle biodrivstoff spiller internasjonalt i forskjellige scenarioer der Paris-målene nås.
– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning der det ikke finnes alternativer til elektrifisering, som i luft- og skipsfarten, sier Anne Marit Post-Melbye.
Biodrivstoff er blant regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen, men det er fortsatt usikkerheter rundt for eksempel volum, tilgang og bærekraft.
– ZERO ønsker å bidra til å finne løsninger for nødvendige utslippskutt innen transportsektoren, realisere ny norsk biodrivstoffproduksjon, og fremme bærekraft i verdikjedene. Arenaer som samler meningsytrere fra flere sider, eksperter og næringslivet er viktig for å finne disse løsningene.
DB Schenkers varedistribusjon i Oslo er nå 100 prosent utslippsfri. – Vi trenger spydspisser som investerer grønt og går foran i den grønne omstillingen av varetransporten, sier ZEROs fagansvarlig for transport, Christine Holtan Bøgh.
Tungtransportens utslipp av klimagasser skal halveres innen 2030. Det gjøres viktige kvantesprang i omstillingen av vareleveringen i byene. Denne uken nådde ZEROs fagpartner Schenker AS sitt mål om 100 prosent utslippsfri vareleveranser i Oslo sentrum. Selskapet har ambisjoner om å levere med null utslipp i all bydistribusjon i alle større norske byer innen 2021.
ZERO har lenge jobbet for å fremme grønne løsninger i transportsektoren, og gleder seg over den positive utviklingen. Mange aktører er på hugget i det grønne skiftet, men tempoet må opp dersom klimamålene skal nås.
– Tempoet i omstillingen til utslippsfrie kjøretøy må økes kraftig de nærmeste årene, og vi ser nå at stadig flere kjøretøy settes i produksjon når etterspørselen er der. Nå må både myndigheter og næringsliv bruke hele virkemiddelrepertoaret, så skal vi jobbe for at de blir enda bedre, sier Holtan Bøgh.
Kontaktperson hos ZERO: Christine Holtan Bøgh (mobil: 915 82 971)
Regjeringen legger Klimaplanen til grunn for ny Nasjonal transportplan, men NTP gjenspeiler ikke det store skiftet som trengs i hele sektoren for at Norge skal nå klimamålene. – Med en historisk høy ramme på 1200 milliarder kroner, forventet vi en NTP som både kunne bidra til å utvikle grønn industri og kutte utslipp. Nå må Stortinget sikre at NTP-milliardene også brukes til gode klimatiltak, sier fagansvarlig Christine Holtan Bøgh i ZERO.
ZERO mener alle utbyggingsprosjektene i NTP må få et klimagassbudsjett, som vil gi byggherrene et mandat til å prioritere klimagassreduksjon, ikke bare pris. Men disse kravene uteblir i den nye transportplanen.
– Hareide har stilt krav om fossilfrie anleggsplasser, og det er bra. Men maskinene står for kun 10-30 prosent av utslippene – hva med de 70-90 prosentene som kommer fra materialer som blant annet asfalt, stål og betong? Her mangler tydelige mål i NTP. Vi håper at Stortinget griper muligheten for grønn industrivekst ved å stille klimakrav til materialer, sier Holtan Bøgh.
– Alle nye prosjekter må også tilrettelegges for ny teknologi fra første spadetak. Hvis ikke bygger vi ny infrastruktur for gårsdagens transportløsninger, påpeker hun.
Gir ikke forutsigbarhet i omstillingen Ny NTP er verken ambisiøs eller konkret nok på skiftet fra fossile til fornybare energibærere. Men dette skiftet er en forutsetning for at vi skal klare å nå klimamålene i denne tiårsperioden, mener ZERO.
– Planen sikrer ikke næringslivet god nok forutsigbarhet i omstillingen frem mot 2030. Staten bør tegne det store kartet for hvordan et grunnleggende nettverk av lade- og fylleinfrastruktur skal se ut både til lands, til vanns og i lufta. Tilgangen på fornybar energi må ligge i forkant av ny teknologi blant transportmidlene. Uten klare mål og løfte om en statlig grunninvestering i startfasen, vil omleggingen ta altfor lang tid, sier Holtan Bøgh.
– Det haster å gjennomføre effektive grep. Nå må kommende statsbudsjett og proposisjoner gi de konkrete tiltakene vi trenger for å øke tempoet i den grønne omstillingen, sier hun.
Må stille krav til utslippsfri kollektivtransport Stortinget har vedtatt at hele kollektivtrafikken skal være fornybar og utslippsfri innen 2025. Det er bare fire år til.
– Regjeringen må stille krav til fylkene og byene om omlegging til fornybar og utslippsfri løsninger i alle bevilgninger til kollektivtrafikken gjennom byvekstavtalene i NTP, sier Holtan Bøgh.
Lovende om luftfart Torsdag kom nyheten om at Avinor, Luftfartstilsynet, Norsk Industri og NTNU går sammen og etablerer et innovasjons- og testsenter for null- og lavutslipps luftfart.
– Dette er en sak ZERO har jobbet lenge for, og vi tror dette kan bli Norges viktigste bidrag til elektrifisering av luftfarten. Nå må denne nyheten følges opp med penger i NTP, sier Holtan Bøgh.
NTP understreker viktigheten av utvikling av utslippsfri luftfart, og at Norge vil legge til rette for denne utviklingen, men mangler både mål og nye virkemidler.
– Målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040 må inn i teknologimålene, og følges opp med flere virkemidler, sier Holtan Bøgh.
Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO: Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport (mobil: 915 82 971) Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)
Pressefoto av Christine Holtan Bøgh kan lastes ned her.
ZEROs forum for nyttetransport holdt årets første møte 17. mars. Lederen av Stortingets transportkomité gjestet forumet, som diskuterte en rekke aktuelle saker fra klimaplan til transportplan og utviklingen av støtteordninger i Enova.
Vi oppsummerer forumsmøtet!
Interessert i å bli medlem i nettverket? Ta kontakt med Marius Mollum for mer informasjon.
Det digitale møte i forumet ble innledet av Helge Orten (H) fra transportkomiteen. Han snakket blant annet om regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, som ble lagt frem fredag 19. mars, og regjeringens klimaplan som skal behandles i Stortinget om noen uker. Orten pekte på sammenhengene mellom disse planene, før han tok imot spørsmål og innspill fra forumets deltakere.
Marie Tranaas Skjærvik fra Enova presenterte hovedlinjene i Enovas nye, forenklede støtteordning for tunge kjøretøy, et tiltak ZERO lenge har jobbet for.
Videre presenterte ZERO den nye rapporten om hvordan Oslo kan lede an i arbeidet for utslippsfri tungtransport. Behovet for satsing på infrastruktur for lading og fylling var et tema som gikk igjen her, og ellers på programmet.
– Nå foregår det mange spennende prosesser, både markedsmessig og politisk, som vil kunne sette fart på utslippsfri nyttetransport. Derfor er vi veldig glad for at dette forumet også samler en stadig større bredde innen transportbransjen, som vil jobbe for overgang til utslippsfrie løsninger, oppsummerer Ola Wolff Elvevold, rådgiver transport i ZERO.
Kunne du og din bedrift tenke seg å bli medlem i nettverket? Ta kontakt med Marius Mollum for mer informasjon.
Oslo skal bli en by tilnærmet uten klimagassutslipp i 2030, og da må også de vanskelige utslippene i tungtransporten kuttes. ZERO har nå levert en omfattende utredning av hvilke virkemidler som behøves på veien mot utslippsfri tungtransport i 2030.
Foto: Wikimedia Commons
ZEROs rapport, skrevet på oppdrag av Klimaetaten i Oslo kommune, viser at det trengs en bred palett av virkemidler for å nå det ambisiøse målet om en utslippsfri tungtransport i 2030. På en del områder er Oslo helt avhengig av at statlige myndigheter spiller på lag, og gir byene handlefrihet til å lede an med ambisiøse virkemidler.
– Oslos klimamål er veldig offensive, men også veldig viktige. En utslippsfri tungtransport i Oslo vil drive endring også utover kommunegrensa og landegrensene. Vår rapport viser at virkemidlene finnes, og de må trappes stadig opp fram mot mål i 2030, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Rapporten peker på en rekke tiltak som kommunen og staten bør gjennomføre. Aller mest kraft vurderer ZERO at det ligger i å forsterke kravene til nullutslipp i anskaffelser, forsterke miljødifferensieringen i Oslos bomringer, og å innføre nullutslippssoner i Oslo, med gradvis økende omfang.
Rapporten går gjennom eksisterende virkemidler fra lokale og nasjonale myndigheter, og skisserer og vurderer hvilke nye virkemidler som er nødvendige. Rapporten er resultatet av et arbeid hvor også transportnæringen selv har vært tett involvert, for å belyse hvordan virksomheten ser ut og hvilke barrierer som fins mot overgang til elektrisitet, hydrogen og biogass. Økonomi, tilgang på ladeinfrastruktur og tilgang på adekvate kjøretøy går igjen som viktige utfordringer som politiske virkemidler må angripe.
– Vårt nære samarbeid med sentrale transportaktører, og med Oslo kommune, kombinert med vår fagkunnskap og erfaring, plasserer ZERO godt for å bidra til å finne løsninger. Nå har vi levert en omfattende og grundig rapport som er et godt grunnlag for videre arbeid for nullutslippsløsninger i tungtransporten, både i Oslo og andre steder, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Rapporten er langt fra sluttpunktet i arbeidet for utslippsfri tungtransport, og ZERO kommer til å fortsette samarbeidet med blant annet Oslo kommune for å sette effektive virkemidler ut i live.
Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft, og sparer oss alle for penger. Næringslivet må slå ring om regjeringens forslag, og diskutere hvordan vi letter overgangen.
Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, Jens Ulltveit-Moe, styreleder i Skift.
Dette innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv, 21. januar 2021.
Regjeringens plan om gradvis økning av CO2-avgiften fra 590 til 2000 kroner per tonn CO2 frem mot 2030 gir håp om at Norge kan nå våre klimamål, og samtidig omstille norsk økonomi. Økt CO2-avgift er riktig medisin for oss alle, selv om den kan smake vondt. Debatten om CO2-avgiften bør derfor ikkehandle om hvorvidt Stortinget bør vedta økningen. Den bør handle om hvordan vi samtidig letter omstillingen for sårbare næringer, distrikter og familier i hele landet.
Næringsorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og enkelte politikere står i kø i NRKs debattsendinger for å fortelle om negative konsekvenser for distrikter, arbeidsplasser og folk flest. Intensjonen deres er å ivareta medlemmenes eller velgernes interesser. Men de gjør dem en bjørnetjeneste. Vi skal her vise hvorfor.
For det første er det ikke et alternativ å fortsette som før. Vi må redusere utslipp for å stanse klimakrisen, og vi må omstille vår økonomi for å sikre velferd og arbeidsplasser over tid. Ikke bare må vi gradvis erstatte olje og gass med andre næringer, men vi må omstille alle næringer fra grått til grønt for å sikre konkurransekraft. Mer energieffektiv, ressurseffektiv og utslippsfri. Det er oppskriften på redusert miljøbelastning, men også oppskriften på økt produktivitet, på å få mer ut av mindre. Dette er en forutsetning for framtidig velferd.
For det andre er CO2-avgift treffsikkert. Når utslipp får en pris, påvirkes alle beslutninger. Det blir ingen steder å gjemme seg. Det blir ingen komfortsone, der man kan fortsette som før. For en diesellastebil som anskaffes i 2022, vil CO2-avgiften utgjøre en årlig kostnad i størrelsesorden 40.000 kroner, som øker mot 100.000 kroner i 2030. Siden penger spart er penger tjent, vil rasjonelle næringsdrivende se at de 100.000 kronene dekker renter og avskrivninger på en dyrere elektrisk lastebil. Slike regnestykker vil alle næringsdrivende gjøre. Og etterhvert som de grønne, elektriske verdikjedene modnes og vokser, faller kostnaden, og stadig flere beslutninger vippes i riktig retning.
For det tredje er CO2-avgift kostnadseffektivt. Omstilling er dyrt og krevende. Vi må derfor lete etter den billigste veien til null utslipp for å ikke tære på velferden. Og økt pris på CO2-utslipp er det mest effektive virkemiddelet. Mange bedrifter og familier vil se større drivstoffregninger. De fleste nordmenn er bilister. Men vi er også skattebetalere, arbeidstakere som arbeidsgivere. En høy og effektiv CO2-avgift tjener oss alle, fordi alternativet til CO2-avgiften ikke er å fortsette som før, men å bruke andre virkemidler. På noen områder, slik som introduksjonen av elektriske ferger og hurtigbåter, kan myndighetskrav i anbud, omsetningskrav eller forbud fungere godt. Men i stort vil alternativet til pisk være gulrot, i all hovedsak subsidier. Subsidier omtales ofte som “gratis penger”, men de skal betales av noen, nemlig oss alle, både næringslivet og vanlige folk, enten vi kaller oss bilister, forbrukere eller skattebetalere. Subsidier er mindre kostnadseffektivt en avgift, fordi finansiering av tiltak over skatteseddelen gir betydelige tap, fordi subsidier er mindre treffsikre, og fordi bedrifter bruker energien sin på å søke penger framfor kostnadsreduksjoner.
Ja, det er også noen problemer med økt CO2-avgift. Flytilbudet i distriktene kan bli redusert. Familier med dieselbil får lavere kjøpekraft. I noen distrikter er overgang til elektrisk transport hemmet av tynt ladenettverk. For mange småbedrifter vil kostnad og risiko ved ny teknologi være for høy. Felles for alle disse problemene er at de kan løses. Å la utslipp forbli billig for noen, er imidlertid den dårligste løsningen. Vil vi opprettholde Widerøes tilbud, er det bedre å subsidiere selve transporten enn å gi dem billig fossilt drivstoff. Vil vi lette overgangen for småbedrifter, er det bedre å gi investeringsstøtte til ny teknologi enn billig diesel. Inntektene staten får av avgiften, kan finansiere ladeinfrastruktur eller holde fergeprisene lave i distriktene. De kan finansiere “klimabelønning” eller redusert skatt til lavinntektsfamilier, slik at vanlige folk går i pluss økonomisk. Det er dette vi bør diskutere, mens vi slår ring om CO2-avgiften. Den gir oss nemlig grønn konkurransekraft på den billigste måten, for oss alle.
ZERO starter opp igjen Zeroakademiet, og er nå i gang med et nytt årskull. Målet er at de 22 unge klimalederne som er plukket ut, skal bli bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet.
– Det er tydeligere enn noen gang for både unge og voksne at det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger, sier prosjektleder for Zeroakademiet, Ingvild Kilen Rørholt i ZERO.
Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at unge i politikk, næringsliv, akademia og NGO’er blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. Gjennom akademiet vil deltakerne få tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger og ny teknologi. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert.
Mange søkere
Deltakerne ble plukket ut etter en søknadsrunde med mange søkere, og kommer fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Et sterkt engasjement for klimasaken er felles for dem alle.
– Jeg deltar i Zerokademiet fordi klimasaken er vår tids største krise, en krise vi må løse som et samfunn. Jeg ville være med for å tilegne meg ny kunnskap, knytte bånd til større deler av klimabevegelsen og forhåpentligvis også få fornya håp i klimakampen, sier Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom.
Trykk for å se årets deltakere:
Alberte Tennøe Bekkhus, leder Rød Ungdom
Andreas Oftedal, leder Høyres studenter og sentralstyremedlem Oslo Åpne Høyre
Edel-Marie Haukland, leder KrFU
Eirik Foss Stene, produktsjef mobilitet i Fremtind
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst i Scatec
Evija Izaka, rådgiver driftstøtte i Entra ASA
Frida Nodeland Indregard, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom
Harald Maaland, samfunnsutvikler i Kvinnherad kommune
Heidi Sydnes Egeland, PhD-stipendiat ved UiO (det juridiske fakultet/NCCS)
Ingrid Aas Borge, kampanjerådgiver klima i Kirkens Nødhjelp
Jesper Nohr, politisk rådgiver i Senterpartiet og internasjonal kontakt/sentralstyre i Senterungdommen
Johannes Dalen Giske, juridisk rådgiver i Oslobygg KF
Jonathan Gross, prosjektingeniør i Becker
Knut-Harald Bakke, energisjef i Borregaard
Mathias Juell Johnsen, kommunikasjon- og politikkansvarlig i Skift
Nora Callander, Leader Sustainability and Climate Communications i Equinor
Signe Bakke Sølberg, lokalpolitiker i Viken og Bærum MDG og 3. kandidat for Akershus MDG i Stortingsvalget 2021
Sofie Rosten Løvdahl, bystyrerepresentant i Trondheim Ap
Stian Olaisen, kvalitetssjef i Torghatten trafikkselskap AS
Synne Mari Pedersen, Commercial Developer – O&M Renewables i Statkraft
– Det som er kult med Zeroakademiet er at det bringer sammen representanter fra politikken, næringslivet og frivillige organisasjoner. Jeg opplever at vi på mange måter har samme ambisjoner, men forskjellig tilnærming og ulike verktøy for å komme dit. Derfor tror jeg akademiet kan bidra til å løfte frem viktige diskusjoner, mobilisere på tvers og forhåpentligvis også bidra til betydningsfull handling.
Nora Callander, kommunikasjonsansvarlig for klima og bærekraft i Equinor
Trenger nettverk og støtte
Kunnskap er viktig i arbeidet for å løse klimakrisen, og klima- og energifeltet beveger seg raskt. Det er derfor viktig å være oppdatert på både politikk og løsninger, men det er også avgjørende å ha et nettverk av andre unge med samme mål, og å få støtte til å oppnå den endringen man ønsker å skape. Derfor vil vi i denne nye versjonen av Zeroakademiet legge vekt på nettopp dette.
– Årets kull er meget variert, og så sterkt både faglig og politisk at de garantert vil lære mye også av hverandre. Vår jobb er å legge til rette for at dette kan skje, sier Kilen Rørholt.
Så hva tror deltakerne de vil få ut av akademiet?
– Jeg tror jeg vil få en bredere forståelse av ulike tilnærminger, holdninger og løsninger på klimakrisa. Jeg håper å gå ut av Zeroakademiet med styrket kunnskap og troverdighet i klimasaken. Ikke minst tror jeg det vil bli en både konstruktiv og sosial opplevelse, sier Alberte Tennøe Bekkhus.
– Jeg ser på Zeroakademiet som en arena for meningsfull kunnskapsdeling og konstruktive diskusjoner. Dette tror jeg vil gi verdifull erfaring i arbeidet med utviklingen av kunnskap, kompetanse og effektive løsninger som er nødvendig for realiseringen av lavutslippssamfunnet, sier Nora Callander.
Akademiet vil i denne omgang gå over tre år med tre ulike kull og er støttet av Sparebankstiftelsen, samt Fremtind og Statkraft.
For mer informasjon om Zeroakademiet, ta kontakt med Ingvild Kilen Rørholt, ingvild@zero.no, 977 27 115.
Se lanseringen av Zeroakademiet her:
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
