Hege Kristin Ulvin, forfatter på ZERO

Elise Caspersen ny fagansvarlig for maritim i ZERO

Posted on 11. januar 202411. januar 2024 by Hege Kristin Ulvin

‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef.

Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.

‒ Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.

‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Store omstillinger

Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen.

‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun.

Fremoverlent næring trenger drahjelp

Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.

‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til.

Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.

Her finner du kontaktinfo og bilder av Elise.

Julehilsen fra ZERO-lederen

Posted on 19. desember 202319. desember 2023 by Hege Kristin Ulvin

Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023.

Der viser vi også at det ikke koster så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.

Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.

I ZERO jobber vi med så mye gjennom året at alt får ikke plass her. Blant annet har vi presentert vår grønne industripakke for statsministeren, vi har beregnet areal- og energigevinster av industriparker og vi har startet opp Zeroakademiet Nord-Norge der vi utforsker grønne muligheter i nord sammen med talenter fra regionen.

En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037.

Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner!

Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!

God jul og godt nytt klimaår!

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Posted on 7. desember 20235. mars 2024 by Hege Kristin Ulvin

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:

Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her.

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

PM: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Posted on 3. desember 20233. desember 2023 by Hege Kristin Ulvin

– Det er flaks for delegasjonen i Dubai at de har SV på laget. Budsjettforliket har viktige forbedringer for klima. Det er et stort løft fra et dårlig utgangspunkt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

Budsjettet flytter store midler til å kutte utslipp.

– SV har denne gangen flyttet faktiske penger. De har jo erfart fra de to siste årene at verbale forpliktelser ikke blir fulgt opp av regjeringen, sier Aasland.

ZERO har vist at staten tjener 37 milliarder på klimapolitikken, og bruker mye mindre

– Vi er veldig glade for at SV har fått på plass 1,5 milliarder til å kutte store punktutslipp, det er et grep vi i ZERO har jobbet med lenge. Støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler er også positivt. SV har nok en gang reddet Klimasats, noe som begynner å bli en litt stusslig juletradisjon.

– Det er samtidig skuffende at SV ikke fikk gjennomslag for differansekontrakter for hydrogen. Her hadde vi store forhåpninger til forhandlingene, sier Aasland.

For industrien i Norge var det avgjørende å få på plass en forutsigbar CO2-kompensasjonsordning.

– Ordningen er viktig og dyr, og det betyr at det må stilles strengere klimakrav til bedrifter som benytter den. Dette er industrien med på, og det er bra. Her er løsningen dessverre utsatt til revidert budsjett, men det er en start og blir viktig å følge opp, mener ZERO-lederen.

Økte midler til energieffektivisering må til dersom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering skal komme i gang. Strømsparing må også i mye større grad innarbeides i strømstøtten, mener ZERO.

Pressebilder av Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Ber regjeringen få opp farta på CO2-fjerning

Posted on 16. mai 202316. mai 2023 by Hege Kristin Ulvin

ZERO og industriaktørene Hafslund Oslo Celsio, Carbon Removal, Norske Skog, Biozin, Removr, Greencap og Inherit ber regjeringen få på plass virkemiddel for industriell CO₂-fjerning.

Anne Marit Post-Melbye. Foto: Alexander Eriksson / ZERO

Aktørene kan fange betydelige mengder CO₂ fra atmosfæren hvis rammebetingelsene kommer på plass. Hvor mye som utløses avhenger av betalingsviljen i det frivillige markedet for karbonkreditter og markedet for bruk av CO2 til å produsere nye produkter

– Alle scenarier som begrenser temperaturstigningen til godt innenfor 2 grader, tar i bruk CO₂-fjerning i stor skala. Både i industri og natur. For å komme opp i disse volumene, må vi komme i gang nå, sier fagansvarlig for industri i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.

Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO₂. Vi har tilgang til CO₂-lager i Nordsjøen, vi har tilgang til bærekraftige bio-ressurser, kompetanse og kapital. Miljødirektoratet har vist at industrien i Norge potensielt kan fjerne i området 1-3 millioner tonn CO₂ årlig i 2030.

– Dette er ikke bare en viktig klimasak, men også en stor næringsmulighet. Flere andre land, blant andre Sverige, Danmark og USA, innfører virkemiddel for CO₂-fjerning. Nå må Norge følge etter, sier Post-Melbye.

I motsetning til CO₂-utslipp, som er avgiftsbelagt, er det ingen insentiver for å fange og lagre CO₂ fra biomasse eller direkte fra atmosfæren. Men selskapene må betale for å slippe ut CO₂, får de ikke betalt for å fjerne CO₂.

ZERO og industriaktørene ber om at regjeringen følger opp anbefalinger fra Miljødirektoratet, og tar i bruk en omvendt CO₂-avgift eller omvendte auksjoner for å realisere CO₂-fjerning.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)
Martine Mørk, rådgiver industri (mobil: 473 97 963)

Elin Hansen ny fagansvarlig for sirkulærøkonomi

Posted on 1. mars 20236. mars 2023 by Hege Kristin Ulvin

‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende, sier ZEROs nyeste fagansvarlige.

Elin startet i stillingen 1. desember, og skal lede ZEROs arbeid med sirkulærøkonomi. Dette er en videreføring av arbeidet med bygg og materialer, som lenge har vært et viktig fokusområde for ZERO.

‒ Elin har erfaring fra flere sider av bordet i byggebransjen, vet både hva som er mulig og hvor det butter. Med henne får vi skikkelig fart på sirkulære løsninger, særlig innen bygg og anlegg, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Elin kom fra stillingen som leder for sirkulær rådgivning i ombruksplattformen Loopfront. Hun har tidligere vært miljørådgiver i Statsbygg på prosjekt nytt regjeringskvartal, der ombruk av hulldekker av betong og et byggetelt som fremtidig ombrukssentral ble løst. Hun er utdannet sivilingeniør, og har lang fartstid fra både byggebransjen og miljø- og klimafeltet.

Elin har tidligere vært med på å realisere krevende sirkulære løsninger i byggeprosjekter, og jobbet med utvikling av digitale ombruksverktøy.

‒ Bygge- og anleggsnæringen er landets største forbruker av ressurser og største kilde til avfall. Som fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO vil jeg fortsatt prioritere økt ombruk i byggenæringen. Jeg vil også fokusere på økt materialgjenvinning av fossil plast, for å redusere klimagassutslipp fraforbrenning til energiformål.

ZERO er Norges beste arbeidsplass

Posted on 8. februar 202321. februar 2023 by Hege Kristin Ulvin

Miljøstiftelsen ZERO er enda en gang kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place to Work. – Skikkelig stas å klare dette igjen, jubler ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

For sjuende året på rad er ZERO kåret til Norges beste arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor. I sin årlige benchmarking måler Great Place to Work tilfredshet på arbeidsplassen over tid.

‒ Det er skikkelig stas å klare dette igjen! I ZERO jobber vi hver dag med å finne gode løsninger og drive klimapolitikken og det grønne skiftet fremover. Vi finner stor motivasjon i arbeidet med å løse klimakrisen, og er stolte over jobben vi gjør, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒ Vi har et sterkt faglig og sosialt felleskap, som forsterkes av at vi jobber med verdens viktigste sak. Vi ønsker å ha en god balanse mellom jobb og livet ellers, og medarbeiderne bidrar aktivt og raust hver eneste dag til å skape den fantastiske arbeidsplassen ZERO er, sier hun.

Kontaktpersoner hos ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 97 72 650)

Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12 millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene de har kontor.

PM: Etterlengtet ladestrategi kan sette fart på grønn tungtransport

Posted on 8. desember 202212. desember 2022 by Hege Kristin Ulvin

Den nasjonale ladestrategien for veitransport kommer med gode virkemidler som vil gjøre det enklere for tungtransporten å velge fornybart, mener ZERO. Nå er det viktig at strategien følges opp.

Torsdag kom endelig den nasjonale ladestrategien som skal sikre et godt utbygd ladenettverk for veitransporten. ZERO er godt fornøyd med at regjeringen kommer med konkrete virkemidler for å få fart på utbyggingen av lading til tunge kjøretøy.

‒ At det kommer penger fra Enova til utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy, at Statens vegvesen skal ta en aktiv rolle for å få bygget ut ladestasjoner langs riksvegnettet, og et kart med hvor og når ladestasjonene kommer til sommeren, er viktige grep som vil gjøre det lettere og mer forutsigbart å gå over til elektriske lastebiler, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen ZERO.

Strategien slår fast at Enova skal være statens virkemiddel for støtte til etablering av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Samtidig kommer også Enova med en støtteordning for bedriftslading for tunge kjøretøy.

Tydelig melding om arealer
Tilgang på arealer til ladestasjoner vil bli en utfordring fremover. Det er viktig at kommuner og fylker setter av arealer til dette, og at regioner sees i sammenheng for å sikre tilstrekkelig lading på egnede plasser for næringen.

‒ Strategien tar tak i utfordringen med å få nok areal til ladeinfrastruktur. Staten gir med dette en tydelig melding til kommuner og fylkeskommuner at areal til lading må prioriteres og settes av. Vi ser frem til at konkretisering av dette kommer i 2023.

Enklere for personbil
Nå skal det også endelig bli enklere å hurtiglade personbiler.

‒ Skal det bli like lett å fylle strøm som å fylle diesel, må ladeprosessen forenkles. Nå skal det både blir lettere både å betale og få prisinformasjon, og det vil gjøre det langt enklere for elbilister langs norsk veier, sier Kilen Rørholt.

Kontaktperson hos ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)

Den nasjonale ladestrategien for veitransport kommer med gode virkemidler som vil gjøre det enklere for tungtransporten å velge fornybart, mener ZERO. Nå er det viktig at strategien følges opp.

Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev