Forfatter: Aurora Mykkeltveit

Norges idrettsforbund og Miljøstiftelsen ZERO har blitt tildelt 5 millioner kroner av Sparebankstiftelsen DNB til samarbeidsprosjektet «Energismarte idrettsanlegg». Prosjektet skal utrede barrierer og vise muligheter for energieffektivisering og produksjon av fornybar energi i landets idrettsanlegg.

Energismarte idrettsanlegg er et tiltak som skal tilby kompetanse til idrettslag og andre anleggseiere om effektive energiløsninger. Prosjektet skal også anbefale grep fra myndighetene for å få fortgang i utrullingen av smarte energiløsninger i idretten.

– Vi er veldig glad for å ha fått tildelt disse midlene. Det er et stort potensial for idrettslag både i å spare strøm og å produsere egen strøm, men dette hindres blant annet av store investeringskostnader, mangelfulle støtteordninger og for lite kunnskap. Med dette prosjektet skal vi gjøre noe med akkurat det, sier generalsekretær Nils Einar Aas i Norges idrettsforbund.

Å spare strøm eller produsere fornybar energi kan både gi lavere driftskostnader og redusere negative effekter på miljøet. Idrettens nye langtidsplan ‘Idretten vil’ slår fast at idretten og myndighetene sammen skal bygge og drive miljømessig bærekraftige og energismarte idrettsanlegg, og være pådriver for miljømessig bærekraftige idrettsarenaer. Idretten skal redusere miljøpåvirkningen fra drift av anleggene i tråd med nasjonale klima- og miljømål.

– Idrettsforbundet representerer medlemmer med til sammen over 56 000 idrettsanlegg, så denne type tiltak vil ha viktige ringvirkninger. Man reduserer utslipp, får mer fornybar strøm og mindre kostbar idrett, sier Aas.

– Vi gleder oss stort til å jobbe sammen med Norges idrettsforbund. Med dette prosjektet skal vi vise mulighetene for smarte energiløsninger i små og store klubber. Idretten er en stor kraft, og klimasaken og idretten trenger hverandre, sier Sigrun Aasland, daglig leder i ZERO.

Nå settes arbeidet i gang med å kartlegge energibruk og illustrere løsninger for energi-effektivisering og potensial for lokal energiproduksjon for idretten. Norges idrettsforbund og Zero vil utarbeide ulike kurstilbud rettet mot idrettslag og klubber, slik at vi effektivt kan spre det ut i organisasjonen og sørge for at klubbene kan lykkes med gjennomføring av tiltak. Det vil også utarbeides modeller for finansiering og forslag til rammevilkår som vil gjøre prosjektene mer lønnsomme.

– I den frivillig drevne idretten er det store forskjeller innen kompetanse. Vi støtter derfor gjerne tiltak som gir flere tilgang på oppdatert kunnskap, og hvor man kan iverksette modeller og samarbeid som gjør det lettere å gjennomføre tiltak. Anleggsfeltet vil bli utfordret på mange bærekraftsparametere fremover, og skal idretten klare å ta store steg vil man  være avhengige av at flere bidrar. Vi ønsker å være én av disse samarbeidspartnerne. sier Steinar Sæthre, rådgiver idrett og lek i Sparebankstiftelsen

Vil du vite mer om Energismarte idrettsanlegg, eller kunne tenke deg å være med på verksteder og seminarer om prosjektet? Ta kontakt med prosjektleder Synnøve Andresen Skjelle.

Nytt case-studie om verdien av termiske systemer og energieffektivisering for avlastning av kraftnettet.

På bakgrunn av den pågående energi- og effektkrisen og prosjektet systemsmart energibruk, har Norsk Fjernvarme, SINTEF og ZERO satt i gang et case-studie gjennom forskningssenteret for nullutslippsområder, Zero Emission Neighbourhoods (ZEN). Målet har vært å bruke eksisterende modeller for å kartlegge hvordan økt energieffektivisering i bygningene, og mer bruk av fjernvarme, kan redusere energi- og effektbruk for strøm. Dermed også behovet for ny strømproduksjon og utbygging av kraftnettet.

Bygningssektoren og varmesektoren er avgjørende for effektbehovet i et distribusjonsnett. Kuldetopper og ineffektiv bruk av elektrisitet til oppvarming, er drivende for investeringer i kraftnettet. Med en mer utbredt bruk av vannbårne varmesystemer og energieffektivsering kan gi store muligheter for å redusere effektbehovet i kraftnettet når belastningen er på det høyeste. Dermed unngår man også store kostnadsbelastninger for utvidelse av nettkapasiteten. Imidlertid er det for lite kunnskap om hvor mye disse tiltakene faktisk kan bidra med. Hva er nytteverdien for kraftnettet og samfunnet hvis bruken av fjernvarme hadde blitt maksimert, energieffektiviseringstiltak ble implementert og varmepumper installert?

– Bygningsmassen som allerede står der bruker 50 TWh strøm til varme årlig. Når vi sliter med tilgangen på ny kraftproduksjon og kapasiteten i kraftnettet er sprengt, vil hver eneste kilowatt oppvarmingseffekt som bruker vannbårne systemer bidra til å rydde plass til å elektrifisere alt det som skal elektrifiseres, sier Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder i Norsk Fjernvarme

I prosjektet Flexbuild – administrert av SINTEF Community – har det blitt estimert at fjernvarme kan bidra med en økt årsproduksjon på 5 TWh. Det vil si en dobling av nåværende produksjon. Hvordan vil i så fall en slik økning påvirke de forutsatte behovene for framtidig økning i nettkapasiteten? Og med en politisk ambisjon om å spare 10 TWh i eksisterende bygg, hvordan kan det redusere effektbehovet? Målet med dette ZEN-caset var å finne svar på disse spørsmålene ved å bruke resultatgrunnlaget fra Flexbuild-prosjektet (og verktøyene PROFet og RE-BUILDS), kombinert med Integrate verktøyet fra SINTEF Energi for modellering av energisystemet.»

– Ved å satse på energieffektivisering i bygg og økt bruk av fjern- og nærvarme i tettbygde strøk, kan noe av framtidig utbygging av nett og ny kraftproduksjon potensielt unngås, sier Hanne Kauko seniorforsker i SINTEF.

Se også innlegg fra SINTEF i Teknisk Ukeblad om rapporten: Fjernvarme, varmepumper og energieffektivisering kan bidra til å løse Norges effektutfordringer.

Last ned rapporten her.