Fredag 24. september presenterte vi vår jukselapp for god klimapolitikk, som politikerne fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kan ta med seg videre inn i sonderinger og regjeringsforhandlinger.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland ga politerne Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Ole André Myhrvold (Sp) ZEROs klimaplattform – jukselapp for ny regjering.
ZEROs leder, Sigrun Gjerløw Aasland, innledet frokostmøtet med et overblikk på klimadebatten i valgkampen og samfunnsdebatten. Hun pekte på tre ting som er viktige å ha med seg i klimadebatten nå.
– Det første er at det haster; vi skal kutte utslipp med over 45 prosent på bare ti år. Det andre er at vi nå er der at teknologien vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, finnes. Og for det tredje: folk må være med. Vi kommer ikke videre i klimadebatten om ikke folk opplever at de er tjent med tiltakene, sa Aasland.
– Tøff jobb å kutte
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte om hvor mye CO2 vi egentlig må kutte for å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Siden 1990 har vi kuttet 20 millioner tonn CO2. I åra fram mot 2030 må vi kutte 26 millioner tonn. Denne jobben er betydelig større og tøffere enn det både klimakur og klimameldingen la opp til, sa Schjølset.
ZEROs klimabombe viser hvor stort gapet egentlig er: 23-25 millioner tonn. For å klare å nå målene står vi ikke fritt til å velge – vi må bruke alle tiltakene i klimakur og klimameldingen, pluss enda litt til.
Det er tre grep som må ligge til grunn for en helhetlig klimapolitikk: det er å bygge grønn industri, det er å kutte utslipp i Norge, og det er å bidra til utslippskutt globalt, sier han.
Gode signaler for enighet i klimapolitikken
For å diskutere ZEROs innspill møtte representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Espen Barth Eide (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Ole André Myhrvold (Sp) diskuterte blant annet CO2-avgift, krav om lav- og nullutslippsløsninger, og muligheter for en grønn, norsk industri med positivitet og stor grad av enighet. Det gir gode muligheter for klimapolitikken videre.
Etter politikersamtalen kommenterte Anders Bjartnes og Irene Halvorsen, redaktører i henholdsvis Energi og klima og Nationen, muligheter og utfordringer i klimapolitikken – og regjeringsforhandlingene som ligger foran partiene. De var samstemte i at mulighetsrommet er stort. Samtidig må en helhetlig klimapolitikk ligge til grunn for å bevare viljen vi ser blant folk for å få den grønne omstillingen vi trenger.
Sigrun Gjerløw Aasland (43) har mandag sin første arbeidsdag som ny daglig leder i ZERO. – Alvoret i klimakrisen krever handling og løsninger, og her har ZERO en svært viktig rolle å spille fremover, sier hun.
– I ZERO sitter noen av Norges skarpeste klimahoder, og jeg gleder meg skikkelig til å lære av og jobbe sammen med dem, sier Aasland.
– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.
Aasland mener ZERO har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.
– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi ZERO mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.
Samtidig som samfunnet må gjennom en stor omstilling for å løse klimautfordringen, er Aasland opptatt av å sikre at det grønne skiftet skjer på en rettferdig måte.
– Politikerne må legge til rette for at ingen må bære det grønne skiftet alene, men sørge for trygghet i omstillingen vi er inne i, sier hun.
Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
Regjeringen setter av 10 milliarder kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland. – Dette er et stort gjennomslag for klimasaken, sier Dagfrid Forberg, konstituert leder i ZERO.
Regjeringen lanserte det nye investeringsfondet onsdag. Fondets mål er å bidra til reduserte klimagassutslipp i utviklingsland, særlig i land med store utslipp fra kullkraftverk.
– Klimainvesteringsfondet er et treffsikkert svar på Norges internasjonale klimaforpliktelser. ZERO har lenge jobbet for økte fornybarinvesteringer i utviklingsland, og er veldig glade for at regjeringen nå tar på seg den internasjonale ledertrøya i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen, sier Forberg.
– Viser avgjørende lederskap
Internasjonal klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og klimatoppmøtet COP26 denne høsten. FN ber om at alt kull fases ut innen 2040. Rike land skal årlig bidra med minst 100 milliarder USD i klimafinansiering til utviklingsland.
– Ved å lansere klimainvesteringsfondet nå, viser regjeringen avgjørende lederskap på et tidspunkt hvor hele verden ber om konkret handling som gjør det mulig også for utviklingsland å unngå utslipp. ZERO håper flere land vil la seg inspirere av Norge og øke sine konkrete bidrag frem mot klimatoppmøtet i november, sier Forberg.
I tråd med ZERO-rapport
Regjeringen utredet i vinter mulighetene for et klimafond. Rapporten fra utredningen anbefalte et risikoavlastende, bilateralt tiltak rettet mot land med mye kullkraft som løsningen med størst klimaeffekt.
– Fondet som nå etableres, er i samsvar både med denne utredningen og anbefalingene i ZEROs rapport om mulighetene for en storstilt norsk fornybarsatsing, som vi overleverte til utviklingsminister Dag Inge Ulstein i mars, sier Forberg.
Regjeringen legger opp til at Norfund får et tilleggsmandat som innebærer å forvalte Klimainvesteringsfondet, og varsler at arbeidet med å sette opp denne strukturen med mandat, vedtekter og investeringsstrategi starter nå.
Norfund har en pipeline med prosjekter som kan utløses i de aktuelle markedene. Det betyr at de første investeringene med et nytt fond kan gjennomføres etter kort tid og gi konkrete og målbare resultater i markeder hvor behov og klimaeffekt er størst. Det kan raskt bli en modell som kan inspirere andre land til lignende satsinger, mener ZERO.
– ZERO er opptatt av at fondet skal ha størst mulig klimanytte og utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Denne satsingen må også komme i tillegg til fornybarsatsingen over bistandsbudsjettet. Vi mener garantiordningen og prosjektstøttemidler for fornybarprosjekter i utviklingsland må videreføres og styrkes, og at en helhetlig satsing med slike risikoavlastende elementer vil være avgjørende, sier Forberg.
Med et statlig klimafond vil Norge ta et langt skritt mot å oppfylle sitt rettferdige klimaansvar.
Av Marius Holm, daglig leder i ZERO, og Dagfinn Høybråten, generalsektretær i Kirkens Nødhjelp
Kronikken stod først på trykk i Vårt Land, 19.5.21
For å nå klimamålene og løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfrie løsninger. Selv om fornybar energi blir stadig billigere og mer konkurransedyktig, gjør mangel på kapital at kullkraft ofte vinner over fornybar i mange utviklingsland og fremvoksende økonomier. Kull er fortsatt den største energikilden i globale energisystemer, og står for 30 prosent av verdens samlede utslipp av karbondioksid. Og hvert kullkraftverk som bygges i dag, vil trolig bli stående i flere tiår og gjøre det svært krevende å nå verdens klimamål. I tillegg er det nettopp i mange av disse landene at den største veksten i energiforbruk vil komme de neste årene.
For tilgang på energi er en forutsetning for at utviklingsland skal kunne vokse ut av fattigdom. Det vil være behov for massiv utbygging av fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier i tiårene foran oss. Skal dette realiseres, må rike land bidra med kapital og kompetanse.
I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og til å bidra til utfasing av kull. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har foreslått og utredet et nytt statlig klimafond for grønne investeringer i utviklingsland og særlig land med mye kullkraft. Utredningen fra analyseselskapene Rystad Energy og Oslo Economics ble nylig klar, og konkluderte med at et slikt klimafond vil være et effektfullt grep.
Både Miljøstiftelsen ZERO og Kirkens Nødhjelp har lenge sett det store behovet for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. I rapporten “Ny norsk satsing for klima og fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier” (2021) viser ZERO at Norge kan bidra til å fremskynde utbyggingen av fornybar energi og fortrenge kull i fattige land på en lønnsom måte med norsk kapital, teknologi og kompetanse. Ulsteins klimafond kan bli starten på en ny internasjonal storsatsing på klima og fornybar energi.
Parisavtalen bygger på at rike land skal bistå fattige land både med klimatilpasning og tiltak som kan forebygge konsekvensene av klimaendringer. Internasjonal klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og COP26 i november 2021 i regi av Storbritannia. FN ber om full stopp i utbygging av kullkraft nå og at alt kull fases ut innen 2040. Gjennom Parisavtalen skal rike land årlig bidra med minst 100 milliarder amerikanske dollar i klimafinansiering til utviklingsland.
Ifølge OECD var samlet klimafinansiering fra utviklede land 78,9 milliarder dollar i 2018. For å nå målet om 100 milliarder USD i klimafinansiering (mål for 2020) er det behov for ytterligere 21 milliarder USD eller 25% økning.
Ifølge en studie utgitt av Forum for utvikling og miljø i 2020 har Norges bidrag til klimafinansiering gått ned fra ca. 5 milliarder kroner i 2013 til 3,8 milliarder kroner i 2018. I statsbudsjettet for 2021 er det budsjettert med ca. 4,7 milliarder kroner til klimatiltak.
En studie for Kirkens Nødhjelp m.fl. utført av Stockholm Environment Institute anslår at 65 milliarder kroner er et rettferdig bidrag fra Norge til den globale løsningen. Andre overslag gir også norske bidrag i størrelsesorden fra 30 milliarder kroner per år.
Skal vi nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses. For å lykkes med det, må resten av verden bidra med virkemidlene som skal til for å «tippe vektskålen over», slik at fornybar energi blir det åpenbare valget. Med et statlig klimafond for grønne investeringer kan Norge legge frem et kraftfullt bidrag til denne innsatsen på klimatoppmøtet i Glasgow i november. Regjeringen bør gripe muligheten til å vise internasjonalt lederskap i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen.
En storstilt satsing på fornybar energi i utviklingsland kan bidra til å kutte utslipp på høyde med Norges årlige klimagassutslipp, viser fersk ZERO-rapport.
For å løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfrie løsninger. Kullkraft står i dag for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og 90 prosent av nye kullkraftverk planlegges i utviklingsland.
ZERO har i sin rapport sett nærmere på hvordan Norge kan bidra sterkere internasjonalt til overgangen fra fossil til fornybar og ren energi. I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull.
– Vi har særlig vektlagt hvordan Norge kan bidra i de landene som planlegger mest kullkraft i årene fremover, og hvordan Norge kan være med på å utløse flere av prosjektene som ikke blir finansiert av rent kommersielle investorer, sier Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO.
Ulsteins klimafond en avgjørende start
Rapporten ble torsdag overlevert til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Han tok nylig et viktig initiativ til å utrede et statlig klimafond for økte fornybarinvesteringer i utviklingsland. ZERO håper dette fondet kan bli starten på en ny internasjonal storsatsing på klima og fornybar energi.
– Ulsteins klimafond kan bli Norges viktigste bidrag inn mot klimatoppmøtet i Glasgow i november, i tillegg til våre egne utslippskutt. ZERO foreslår nå en rekke tiltak for hvordan norsk kapital og kompetanse kan brukes inn i det vi anser som et helt avgjørende område for internasjonal klimapolitikk, sier Forberg.
ZERO foreslår:
Et nytt norsk klimafond på 25 milliarder kroner med investeringskapital fra nasjonalformuen etableres nå: Norfund Klima
Norfund Klima går over tid inn i et nytt statlig-privat fond for fornybar energi på 100 milliarder kroner: Fornybarfondet
Et nytt Norad-program: Klima og fornybar energi for utvikling. Skal styrke internasjonalt samarbeid om fornybar energi med utviklingsland og utvalgte kull-land
Offentlig-privat samarbeid mellom norske aktører styrkes og utvikles til en klynge for eksport og internasjonalt engasjement for fornybar energi i utviklingsland
Teknologi, kompetanse og kapital
ZERO har særlig sett på mulighetene som ligger i offentlig-privat samarbeid. Norfund har lang erfaring med fornybarinvesteringer og kan vise til god avkastning, og en rekke norske energiselskaper utvikler prosjekter i fremvoksende økonomier.
Norsk finansnæring er også engasjert i grønne investeringer, og har et stort potensial for et sterkere engasjement i fremvoksende markeder. I tillegg er norsk teknologi verdensledende innen områder som vann-, sol- og vindkraft, energilagring og infrastruktur.
– I tillegg til den store klimaeffekten av satsingen, vil den også være lønnsom og bidra til å utvikle fornybarnæringen og nye arbeidsplasser. Vi håper at utviklingsminister Dag Inge Ulstein nå tar med seg våre forslag inn i det videre arbeidet med klimafondet, sier Forberg.
ZERO starter opp igjen Zeroakademiet, og er nå i gang med et nytt årskull. Målet er at de 22 unge klimalederne som er plukket ut, skal bli bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet.
– Det er tydeligere enn noen gang for både unge og voksne at det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger, sier prosjektleder for Zeroakademiet, Ingvild Kilen Rørholt i ZERO.
Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at unge i politikk, næringsliv, akademia og NGO’er blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. Gjennom akademiet vil deltakerne få tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger og ny teknologi. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert.
Mange søkere
Deltakerne ble plukket ut etter en søknadsrunde med mange søkere, og kommer fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Et sterkt engasjement for klimasaken er felles for dem alle.
– Jeg deltar i Zerokademiet fordi klimasaken er vår tids største krise, en krise vi må løse som et samfunn. Jeg ville være med for å tilegne meg ny kunnskap, knytte bånd til større deler av klimabevegelsen og forhåpentligvis også få fornya håp i klimakampen, sier Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom.
Trykk for å se årets deltakere:
Alberte Tennøe Bekkhus, leder Rød Ungdom
Andreas Oftedal, leder Høyres studenter og sentralstyremedlem Oslo Åpne Høyre
Edel-Marie Haukland, leder KrFU
Eirik Foss Stene, produktsjef mobilitet i Fremtind
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst i Scatec
Evija Izaka, rådgiver driftstøtte i Entra ASA
Frida Nodeland Indregard, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom
Harald Maaland, samfunnsutvikler i Kvinnherad kommune
Heidi Sydnes Egeland, PhD-stipendiat ved UiO (det juridiske fakultet/NCCS)
Ingrid Aas Borge, kampanjerådgiver klima i Kirkens Nødhjelp
Jesper Nohr, politisk rådgiver i Senterpartiet og internasjonal kontakt/sentralstyre i Senterungdommen
Johannes Dalen Giske, juridisk rådgiver i Oslobygg KF
Jonathan Gross, prosjektingeniør i Becker
Knut-Harald Bakke, energisjef i Borregaard
Mathias Juell Johnsen, kommunikasjon- og politikkansvarlig i Skift
Nora Callander, Leader Sustainability and Climate Communications i Equinor
Signe Bakke Sølberg, lokalpolitiker i Viken og Bærum MDG og 3. kandidat for Akershus MDG i Stortingsvalget 2021
Sofie Rosten Løvdahl, bystyrerepresentant i Trondheim Ap
Stian Olaisen, kvalitetssjef i Torghatten trafikkselskap AS
Synne Mari Pedersen, Commercial Developer – O&M Renewables i Statkraft
– Det som er kult med Zeroakademiet er at det bringer sammen representanter fra politikken, næringslivet og frivillige organisasjoner. Jeg opplever at vi på mange måter har samme ambisjoner, men forskjellig tilnærming og ulike verktøy for å komme dit. Derfor tror jeg akademiet kan bidra til å løfte frem viktige diskusjoner, mobilisere på tvers og forhåpentligvis også bidra til betydningsfull handling.
Nora Callander, kommunikasjonsansvarlig for klima og bærekraft i Equinor
Trenger nettverk og støtte
Kunnskap er viktig i arbeidet for å løse klimakrisen, og klima- og energifeltet beveger seg raskt. Det er derfor viktig å være oppdatert på både politikk og løsninger, men det er også avgjørende å ha et nettverk av andre unge med samme mål, og å få støtte til å oppnå den endringen man ønsker å skape. Derfor vil vi i denne nye versjonen av Zeroakademiet legge vekt på nettopp dette.
– Årets kull er meget variert, og så sterkt både faglig og politisk at de garantert vil lære mye også av hverandre. Vår jobb er å legge til rette for at dette kan skje, sier Kilen Rørholt.
Så hva tror deltakerne de vil få ut av akademiet?
– Jeg tror jeg vil få en bredere forståelse av ulike tilnærminger, holdninger og løsninger på klimakrisa. Jeg håper å gå ut av Zeroakademiet med styrket kunnskap og troverdighet i klimasaken. Ikke minst tror jeg det vil bli en både konstruktiv og sosial opplevelse, sier Alberte Tennøe Bekkhus.
– Jeg ser på Zeroakademiet som en arena for meningsfull kunnskapsdeling og konstruktive diskusjoner. Dette tror jeg vil gi verdifull erfaring i arbeidet med utviklingen av kunnskap, kompetanse og effektive løsninger som er nødvendig for realiseringen av lavutslippssamfunnet, sier Nora Callander.
Akademiet vil i denne omgang gå over tre år med tre ulike kull og er støttet av Sparebankstiftelsen, samt Fremtind og Statkraft.
For mer informasjon om Zeroakademiet, ta kontakt med Ingvild Kilen Rørholt, ingvild@zero.no, 977 27 115.
ZERO har trålet statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag. Her er en oppsummering av våre reaksjoner.
Norge kan bidra til utfasing av kull internasjonalt, men det nye budsjettet skuffer. FOTO: Alain Duchateau / Unsplash.com
Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen ikke klarer å leve opp til sine egne klimaambisjoner. Det er skuffende. Norge trenger en bedre klimapolitikk for å nå målene fra Parisavtalen, sier daglig leder Marius Holm i ZEROs pressemelding tidligere onsdag.
Et mer detaljert blikk på budsjettforslaget viser flere enkeltpunkter hvor regjeringen kunne gjort bedre klimavalg.
Løftebrudd i bistand
Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO, er svært skuffet over at regjeringen i praksis igjen kutter i satsingen på fornybar energi i utviklingsland.
– Regjeringen lovet i Granavolden-plattformen å gjennomføre en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull. I praksis er satsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert.
Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner (9 prosent), og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner.
Samlet ligger reduksjonene på ytterligere 430 millioner fra 2020, eller 880 millioner fra statsbudsjettet i 2019, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen.
– Dette er et løftebrudd, konstaterer Forberg.
Mange muligheter til forbedring i transportsektoren
Utslippene fra transportsektoren skal kuttes med 50 prosent innen 2030.
– Regjeringen vil ikke klare å levere på dette med mindre det tas et realt krafttak i omstillingen til utslippsfrie og fornybare løsninger i transportsektoren. Da må det allerede i dette budsjettet innføres enda kraftigere insentiver for å erstatte fossil energi med fornybar og utslippsfri energi i alle transportsegmenter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen viderefører elbilfordelene og sørger for at elbiler fortsatt kommer ut som det mest konkurransedyktige alternativet for nye personbiler.
– Det er bra. Men i årene framover må likevel prisforskjellen mellom forurensende og utslippsfrie biler økes, hvis man skal nå målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025. Per i dag anslår regjeringen at elbiler vil utgjøre 90 prosent av nybilsalget i 2025. For å unngå at ladekø blir et hinder for omstillingen, trengs det raskere utbygging av ladestasjoner i hele landet. Det er skuffende at den lovede støtteordningen for lading i borettslag og sameier nok en gang uteblir, sier Holtan Bøgh.
Vi trenger raskere utbygging av ladestasjoner over hele landet. FOTO: Chuttersnap
Regjeringen vil gi økte bevillinger til byvekstavtaler og belønningsordninger for persontransport. En ting mangler her, påpeker Holtan Bøgh.
– Det er på høy tid at disse ordningene også inkluderer varetransporten i byene. Alle byer som er omfattet av dagens avtaler bør også få virkemidler for utslippsfri varetransport.
Regjeringen tar et først steg for å satse på utslippsfri luftfart, men her kan det gjøres mer.
– Det er positivt at regjeringen vil satse på utslippsfri fly og fjerner flypassasjeravgiften for lav- og nullutslippsfly. Men det vi trenger nå er å få et testsenter og en innovasjonshub som kan være del av et helhetlig program for elektrifisering av luftfarten, sier Holtan Bøgh.
Et forsiktig første skritt for hydrogen
Regjeringen har satt av 100 millioner til utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen. Midlene går til Forskningsrådet og Enova, som skal følge opp hydrogenstrategien.
– Det er gledelig at regjeringen følger opp hydrogenstrategien med konkrete midler, men dette er et forsiktig første skritt i den kritiske fasen vi er i nå. Nå må det komme et godt veikart og flere konkrete virkemidler som sørger for at prosjektene raskt realiseres, sier Liv Elisif Kalland, ZEROs rådgiver på hydrogen.
– Nå har Enova fått en klar marsjordre om å satse på hydrogen, både infrastruktur og produksjon. Statsminister Erna Solberg og energiminister Tina Bru setter nå sin lit til at Enova følger opp regjeringens ambisjoner på hydrogen, og det forplikter, sier hun.
– Enova må bidra til realisering av større industriprosjekt som benytter seg av utslippsfritt hydrogen. Her må vi også legge til rette for storskala produksjon av grønn hydrogen (hydrogen produsert med elektrolyse og fornybar energi), ikke bare blå hydrogen (hydrogen produsert fra naturgass med CCS).
Grønn skipsfart trenger et stort løft
Grønn skipsfart bør få en tilsvarende støtte- og skattepakke som oljenæringen fikk i vår.
– Den norske skipsverftindustrien er i krise, og trenger hjelp både for å løse klimautfordringen og komme styrket ut av koronasituasjonen, sier Marius Gjerset, ZEROs fagansvarlige for teknologi.
Han påpeker at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger. Den kompetansen må vi bygge videre på.
– Grønn skipsfart er et viktig vekstområde for Norge. Nå må det komme en tiltakspakke som får fart på bygging og ombygging av moderne, utslippsfrie skip. Vi trenger blant annet lånefinansieringsordningene til Innovasjon Norge, en skattepakke for verftene, en større satsing på grønn fornyelse av nærskipsflåten og myndighetskrav til nullutslipp for supplyskip, sier Gjerset.
Kutter i viktig klimasatsing for kommunene
Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til Klimasats, ordningen som støtter klimatiltak i kommunene.
– Det er et stort kutt fra 2020, konstaterer Jenny Skagestad, ZEROs rådgiver for storby og transport.
ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
– Det er veldig viktig at denne ordningen videreføres. 1300 gode klimatiltak er gjennomført over hele landet med støtte fra Klimasats siden oppstarten i 2016. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftsmålene i Norge, sier Skagestad.
Skuffende passive til havvind
Jon Evang, ZEROs fagansvarlige for energi, er skuffet over at det ikke er funnet plass i budsjettet til å støtte videre utvikling av norske havvind-prosjekter.
– Regjeringen velger passivitet når de burde handlet, konstaterer han.
Evang mener at det aldri har ligget bedre til rette for å satse skikkelig på norsk havvind.
– Flere aktører jobber med å få frem prosjekter. Likevel velger regjeringen å være passive, fremfor å følge opp Stortingets vedtak om finansieringsmodeller som sikrer utbygging. Dermed svekkes muligheten for at havvind blir en grønn omstillingsnæring for Norge, og vi mister verdifull tid og posisjon i utviklingen av flytende havvind, sier Evang.
Passiviteten i det nye budsjettet betyr at Norge mister verdifull tid i utviklingen av flytende havvind.
Dette statsbudsjettet er regjeringens siste sjanse til å holde klimaløftene de ga i Granavolden-plattformen i 2019. Vi har klare forventninger.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs.
Et veldig godt klimabudsjett ville inkludert en raskere opptrapping av CO2-avgiften enn den årlige økningen på fem prosent. Det får vi nok ikke, dessverre. Men vi har likevel klare forventninger – et godt klimabudsjett vil nemlig være med på å ta både Norge og verden i riktig retning.
Regjeringen foreslo i sommer å gi 50 millioner ekstra til ordningen som fra før av er på 300 millioner i året. Det mener vi er for lite midler til en satsning som på en effektiv måte bidrar til utslippskutt. Nye ladepunkter, mer bærekraftig renovasjon, tilrettelegging for sykler – listen over Klimasats-prosjekter viser tydelig hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet ikke bare er noe som diskuteres på klimatoppmøter, men også er noe faktisk skjer steg for steg, dag for dag, der folk er. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge. ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
På nasjonalt nivå kan et godt statsbudsjett gi nødvendig drahjelp til grønn omstilling på havet og i lufta.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs. Aktuelle områder er pekt ut. Stortinget ba i mars regjeringen om å komme med “en utredning og mulige finansieringsmodeller” for å få realisert flere flytende havvind-prosjekter – ZERO håper det blir mer finansieringsmodeller enn utredninger.
Det vi trenger nå, er konkrete virkemidler som kan utløse to havvindparker på 500 megawatt hver, gjerne et flytende og et bunnfast prosjekt. Det kan gi norske aktører en sterk posisjon i det som vil bli et verdensomspennende marked.
Tilsvarende er det med elfly. Norge har muligheter til å ta en lederposisjon i det vi forventer blir en stor industriell satsing i mange land. Vår rikelige tilgang på fornybar elektrisitet og fremoverlente aktører er sterke fortrinn. Vi må derfor få på plass virkemidler som etablerer Norge både som testområde og første marked for elfly, slik Luftfartstilsynet har foreslått. Dette vil være avgjørende for å nå målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Vi forventer derfor at det settes av 10 millioner til et testsenter for elektriske fly.
Senteret må samle kunnskap om støtteordninger, regler, reguleringer, samt tilgjengelig kompetanse innen utvikling og elektrifisering, det vil si både batteri og hydrogen. Dette vil legge til rette for at Norge blir en pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly.
Statsbudsjettet kan bidra til at flere gjør som Coca Cola, som nå kun skal bruke resirkulert plast i alle sine flasker. Det forutsetter at en innfører en materialavgift på fossil plast. I motsetning til en CO2-avgift på brenning av avfall, vil en materialavgift påvirke markedet der det er mulighet for næringslivet å gjøre konkrete valg – det vil si der plasten settes på markedet.
Også internasjonalt kan det norske statsbudsjettet utgjøre en stor forskjell i klimakampen. Norske midler øremerket til fornybar energiproduksjon i fattige land vil bidra til å fortrenge svært forurensende kullkraftverk. Dette vil ikke bare være et godt klimatiltak, det vil også skape arbeidsplasser, økonomisk vekst, redusere fattigdom og gi bedre helse til innbyggerne i de aktuelle landene.
Ifølge Granavolden-plattformen vil regjeringen “gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull”. Dette ble fulgt opp med en ny garantiordning til ren energi-investeringer med pott på 300 millioner kroner. Dessverre har denne blitt redusert i to omganger etter at KrF kom inn i regjeringen.
ZERO forventer at regjeringen holder løftet fra Granavolden-plattformen og Utviklingsmeldingen (2016-2017). Det vil si at den bevilger minst 1 milliard kroner i bistand til fornybar energi over statsbudsjettet i 2021, øker rammene for garantiordningen til minst 300 millioner, og holder løftet om jevn kapitaltilførsel til Norfund.
I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil “føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres”. Det er en god ambisjon. På onsdag forventer vi å se den konkretisert.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
