24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen – og utstillingsplassene begynner allerede å fylles opp!
Foto: ZERO / Kevin Dahlman / Jonas Tvedt
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi.
De gode kreative og interaktive møteplassene på konferansen vil være synlige for vårt brede nettverk av beslutningstakere, og bidra til å bygge nye og styrkede samarbeid.
Fjorårets utstilling ble over all forventning. I år skal den bli enda bedre og vi er kjempeglade for at Møller Bil og Skagerak Energi AS allerede er med på laget!
Les artikkelen om fjorårets utstillingskonsept her.
Ønsker du å ta del i årets utstilling på Zerokonferansen 2024?
NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.
Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?
Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene.
Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:
Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.
Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.
Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff.
Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.
Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene.
Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO
En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.
Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023.
Der viser vi også at det ikke koster så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.
Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.
En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037.
Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner!
Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
– Det er flaks for delegasjonen i Dubai at de har SV på laget. Budsjettforliket har viktige forbedringer for klima. Det er et stort løft fra et dårlig utgangspunkt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Budsjettet flytter store midler til å kutte utslipp.
– SV har denne gangen flyttet faktiske penger. De har jo erfart fra de to siste årene at verbale forpliktelser ikke blir fulgt opp av regjeringen, sier Aasland.
– Vi er veldig glade for at SV har fått på plass 1,5 milliarder til å kutte store punktutslipp, det er et grep vi i ZERO har jobbet med lenge. Støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler er også positivt. SV har nok en gang reddet Klimasats, noe som begynner å bli en litt stusslig juletradisjon.
– Det er samtidig skuffende at SV ikke fikk gjennomslag for differansekontrakter for hydrogen. Her hadde vi store forhåpninger til forhandlingene, sier Aasland.
For industrien i Norge var det avgjørende å få på plass en forutsigbar CO2-kompensasjonsordning.
– Ordningen er viktig og dyr, og det betyr at det må stilles strengere klimakrav til bedrifter som benytter den. Dette er industrien med på, og det er bra. Her er løsningen dessverre utsatt til revidert budsjett, men det er en start og blir viktig å følge opp, mener ZERO-lederen.
Økte midler til energieffektivisering må til dersom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering skal komme i gang. Strømsparing må også i mye større grad innarbeides i strømstøtten, mener ZERO.
Vi søker deg som synes det går for sakte i norsk klimapolitikk og vil bidra til gjennomslag for nye klimaløsninger gjennom å jobbe frem gode analyser og forslag til ny klimapolitikk. Vi søker en rådgiver som kan gå inn i vårt fagteam på transport.
Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Dine arbeidsoppgaver
Du vil bidra til ZEROs arbeid for utslippskutt i transportsektoren, for eksempel i tungtransport, luftfart eller anleggssektoren. Det kan også være aktuelt å arbeide med politikk for et mer effektivt og helhetlig transportsystem eller med livsløpsanalyser, for eksempel med mål om å bidra til utslippskutt i hele verdikjeden for elektriske kjøretøy. Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til virkemidler, slik at vi kan sette dagsorden og sikre størst mulig gjennomslag for klimasaken hos politikere og i næringslivet.
Arbeidsoppgavene kan for eksempel innebære å gjennomføre barriere- og mulighetsstudier som presenteres for politiske beslutningstakere. Du vil delta i dialog med næringslivet, holde innlegg og holde deg oppdatert på hva som skjer på dine fagområder nasjonalt og internasjonalt. Strategisk tenkning og kommunikasjon kan også være blant oppgavene. Arbeidet vil gjennomføres i samhandling med andre fagrådgivere og fagansvarlige hos ZERO.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til miljø- og/eller klimafeltet.
Det er en stor fordel med politisk erfaring, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Det er en fordel å beherske både kvalitative og kvantitative analyser.
Det er en fordel med noen års relevant arbeidserfaring, gjerne fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement med for eksempel arbeid i frivillige verv å vise til, som vil utvikle deg videre hos oss.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i et engasjerende arbeidsmiljø i en av Norges viktigste klimaorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om det siste innen klimaløsninger og delta i prosjekter på en rekke ulike fagområder.
Mulighet for å delta i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale.
Eventuelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt ingvild@zero.no (97727115) eller fagsjef Stig Schjølsetstig.schjolset@zero.no (90560459).
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Søknader sendes til fagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 26. november, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har alltid vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi som gir optimisme, konkrete og relevante løsningsforslag, ny kunnskap, samt styrkede nettverk og allianser.
Årets utstilling knyttes tett opp mot ZEROs arbeid og til verdikjeden den er en del av. I temautstillingen fortelles historiene om Norges nye industrialisering, Norges energiomstilling og hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Under pausene i programmet vil du få muligheten til å se klimateknologi, oppleve demonstrasjoner, se nye løsninger og møte ZEROs fageksperter samtidig som du nyter kaffe og noe å bite i, og slår av en prat med utstillerne.
Norges energiomstilling
Klarer vi å erstatte dagens fossile energibruk fra kull, gass og olje med fornybar energi fra sol, vind, vann og bio, løser vi klimakrisen. Derfor må det bygges mer fornybar energi så raskt som mulig. Våre partnere viser hvordan. Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi har løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs – i mobile batterier. RWE er en av verdens største utviklere og operatører av havvind. På Zerokonferansen kan du lære mer om hvordan RWE overfører sin kunnskap og erfaring til utvikling av flytende havvind, som er helt nødvendig for å erstatte dagens fossile energibruk. Å Energi viser hvordan pumpekraftverk og sol er viktige klimaløsninger.
I Norges energiomstilling skal fornybare byer ha energieffektive og systemsmarte hus og idrettsanlegg som bidrar til energisparing og økt energiproduksjon. ZERO, Norges Idrettsforbund og Asplan Viak vil løfte hvordan produksjon av ny fornybar energi ved bruk av varmepumper, solkraft, fjernvarme, termoser, vil være en viktig bidragsyter til å løse klimakrisen.
Hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med det grønne transportskiftet, må fossile drivstoff ut av markedet og teknologien byttes ut i alle kjøretøy.
ZERO har kartlagt utslipp langs verdikjeden av bilproduksjon. Temautstillingen viser hvordan ulike aktører bidrar til å realisere en global verdikjede uten utslipp, for hele elbilen, fra vugge til grav, og gjennom produksjon av drivstoffet som kan fylles på nullutslippskipene som frakter bilene.
Våre partnere er en del av løsningen. Volkswagen Group og Møller Mobility Group har en nullutslippsvisjon i 2025, og har besluttet at Volkswagen personbil utelukkende skal tilby fullelektriske modeller i det norske markedet etter 2023 for å nå 100 prosent-målet.
Continental Dekk Norge utvikler og jager en fremtid med 100 prosent bærekraftige dekk, og jobber med å øke mengden av resirkulerte materialer og fornybare råvarer i dekkproduksjonen. Batteriretur AS har i samarbeid med bilindustrien utviklet en unik kompetanse for håndtering av høyenergibatterier, og kommer med et stort Jaguar I-Pace-batteri til utstillingen. Tryg Forsikring, Norges Biloppsamleres Forening (NFB) og Bil1din løfter deres rolle for å øke bruk av reparasjoner med brukte deler – Brukt, men minst like god! ECO STOR bygger industri på brukte bilbatterier – second life – og bygger store anlegg som kan brukes til å lagre strøm.
Norges nye industrialisering
Industrisektoren står for rundt 20 prosent av nasjonale og globale klimagassutslipp. Potensialet for utslippskutt er stort, og teknologiskiftet som trengs, er mulig. I tillegg er det industrien som kan realisere CO2-fjerning og CO2-fangst.
ZERO jobber for å få på plass klimaløsningene som kutter utslippene i eksisterende industri, og spesielt med karbonfangst og -lagring (CCS), bioøkonomi og hydrogen. I tillegg er det viktig å sikre bærekraftig utbygging av nye grønne industrier. Vi samarbeider med industriaktørene som går i front og ønsker å ta i bruk ny klimateknologi.
Siva – Selskapet for industrivekst er en viktig del av utrullingen av ny grønn industri i Norge. De vil vise frem hvordan de er “One stop shop” for industrien.
Industrien har halvert sine utslipp, men skal fortsette å kutte utslipp. I utstillingen treffer du noen av selskapene som går foran for å danne nye industrielle verdikjeder som kutter klimagassutslippene drastisk. Yara vil vise hvordan de bruker grønn ammoniakk for drastisk kutte utslippene fra matproduksjon og fra skipsfarten.
I tillegg vil vi vise frem verdikjeden for CO2-fjerning, løsningen vi trenger for å ta oss til netto negative utslipp. Climeworks vil vise frem hvordan de fjerner Co2 fra atmosfæren før Wintershall DEA vil vise med en fysisk modell hvordan CO2 lagres og forblir permanent under bakken.
Equinor forsyner 170 millioner mennesker med energien de trenger hver dag. Dette får vi til, takket være 50 år med en enda viktigere energi: Erfaring, kunnskap og samarbeid på tvers av fagområder, virksomheter og nasjoner. Dette er også nøkkelen til å løse klimautfordringene, vår tids viktigste utfordring. Equinor har som mål å være et netto nullutslippsselskap innen 2050. På veien dit skal vi finne nye løsninger innen fornybar energi, lavkarbonløsninger og hydrogen, for vår ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen.
ZERO jobber for en fossil- og utslippsfri luftfart, og at Norge blir den første nasjonen med elektrifisert innenriks luftfart. Derfor er hele økosystemet i fossilfri luftfart nødvendig for å kutte klimagassutslippene raskt nok. Møt infrastruktur (Avinor), flyselskap (SAS), flyprodusentene, elmotorprodusent og drivstoffleverandør.
Maritim
Skipstrafikken står for ca. 2,5 prosent av de globale CO2-utslippene, og er en økende kilde til klimagassutslipp. Verden må bli kvitt all fossil energibruk innen 2050, også til sjøs. Da må tempoet opp i det grønne maritime skiftet. ZERO jobber med aktørene i maritim bransje som vil gå foran og bygge utslippsfrie skip, og med dem som vil ta dem i bruk. Vi jobber også opp mot myndighetene for å få dem til å støtte bygging av utslippsfrie skip. Da kan Norge bidra med klimaløsninger til sjøs som verden trenger. Møt våre partnere Høegh Autoliners og Kongsberg som viser frem nullkarbonklare Aurora-klassen gjør det mulig for kundene å dekarbonisere egne forsyningskjeder.
Ønsker du å møte utstillerne? Om du ønsker å booke et møterom for egne møter under konferansen, ta kontakt med oss på zerokonferansen@admin
ZERO og industriaktørene Hafslund Oslo Celsio, Carbon Removal, Norske Skog, Biozin, Removr, Greencap og Inherit ber regjeringen få på plass virkemiddel for industriell CO₂-fjerning.
Anne Marit Post-Melbye. Foto: Alexander Eriksson / ZERO
Aktørene kan fange betydelige mengder CO₂ fra atmosfæren hvis rammebetingelsene kommer på plass. Hvor mye som utløses avhenger av betalingsviljen i det frivillige markedet for karbonkreditter og markedet for bruk av CO2 til å produsere nye produkter
– Alle scenarier som begrenser temperaturstigningen til godt innenfor 2 grader, tar i bruk CO₂-fjerning i stor skala. Både i industri og natur. For å komme opp i disse volumene, må vi komme i gang nå, sier fagansvarlig for industri i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.
Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO₂. Vi har tilgang til CO₂-lager i Nordsjøen, vi har tilgang til bærekraftige bio-ressurser, kompetanse og kapital. Miljødirektoratet har vist at industrien i Norge potensielt kan fjerne i området 1-3 millioner tonn CO₂ årlig i 2030.
– Dette er ikke bare en viktig klimasak, men også en stor næringsmulighet. Flere andre land, blant andre Sverige, Danmark og USA, innfører virkemiddel for CO₂-fjerning. Nå må Norge følge etter, sier Post-Melbye.
I motsetning til CO₂-utslipp, som er avgiftsbelagt, er det ingen insentiver for å fange og lagre CO₂ fra biomasse eller direkte fra atmosfæren. Men selskapene må betale for å slippe ut CO₂, får de ikke betalt for å fjerne CO₂.
ZERO og industriaktørene ber om at regjeringen følger opp anbefalinger fra Miljødirektoratet, og tar i bruk en omvendt CO₂-avgift eller omvendte auksjoner for å realisere CO₂-fjerning.
Kontaktpersoner hos ZERO: Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732) Martine Mørk, rådgiver industri (mobil: 473 97 963)
Mandag presenterte ZERO sine forslag for utslippskutt i industrien for statsminister Jonas Gahr Støre hos Norske Skog i Halden.
Fra venstre Anne Marit Post-Melbye, Jonas Gahr Støre, og Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: ZERO/Nora Hindenes
– Grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni 2022, gir viktig retning til den omstillingen norsk næringsliv må gjennom når utslippene skal ned. ZERO foreslår virkemidler som kan understøtte det grønne industriløftet og akselerere norske utslippskutt, sier leder i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland.
Hun presenterte ZEROs grønne industripakke for Støre da han møtte ZERO og Norske Skog for å diskutere utslippskutt og grønn omstilling i norsk industri.
Norske Skog er blant virksomhetene i norsk industrihistorie som har gått foran i flere store omstillinger, og er nå på god vei inn i det grønne skiftet. Norske Skog Saugbrugs i Halden var derfor en passende ramme da ZERO la frem sine forslag for statsministeren.
Industrien har avgjørende rolle
Norsk fastlandsindustri spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet, og kan både stå for betydelige utslippsreduksjoner og levere løsninger til nullutslippssamfunnet.
– Norsk fastlandsindustri er omstillingsdyktig, og har siden 1990 kuttet 40 prosent av sine utslipp. I årene som kommer må utslippene ytterligere ned, og potensialet for utslippskutt er stort. Nå trengs politiske virkemidler som bidrar til å utløse dette potensialet, sier Aasland.
Virkemidler
Fastlandsindustrien er omfattet av EUs kvotesystem, og kostnadene forbundet med utslipp øker. Kvotemarkedet virker, men det skjer ikke raskt nok. Vi mangler virkemidler for å nå norske klimamål, mener ZERO.
– Vi peker på tre grep for raskere omstilling og større utslippskutt innen 2030: Reguleringer gjennom klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen og varsel om forbud mot fossil fyring, subsidier i et program for punktutslipp og ny politikk for CO2-fjerning. Vi håper Støre tar med seg våre forslag inn i den avgjørende jobben han og regjeringen har å gjøre for å realisere det grønne industriløftet og nå sine klimamål, sier Aasland.
ZERO foreslår:
Reguleringer: Regjeringen bør stille klimakrav til mottakere av CO2-kompensasjon, og varsle et forbud mot fossil fyring i fastlandsindustrien fra 2030, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Subsidier i et program for punktutslipp: I påvente av en høyere kvotepris, er det fortsatt for dyrt å skifte innsatsfaktorer eller fange og lagre CO2. For å komme i gang og kutte utslipp i tide, foreslår ZERO karbondifferansekontrakter som garantipris (se faktaboks). Slike avtaler er en kostnadseffektiv måte å både realisere kutt, premiere de mest kostnadseffektive tiltakene, og fremskynde nødvendige klimatiltak som på sikt vil bli mer lønnsomme.
Industrien kan fjerne CO2 og tilby negative utslipp på det norske klimaregnskapet: Norge bør komme i gang med CO2-fjerning nå. Regjeringen bør etablere et separat mål om 1 millioner tonn CO2-fjerning i 2030, og få på plass klimapolitikk for CO2-fjerning gjennom en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner.
Norges utslippskutt gjennomføres i kommunene, og mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Til høsten er det kommunevalg, og i den forbindelse har vi oppdatert ZEROs sjekkliste for klimatiltak i kommuner.
Bergen kommune. Foto: Adobe Stock
– Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og oppdaterer derfor sjekklisten for klimatiltak i kommunene.
Denne versjonen gjenspeiler klimaarbeidet som har skjedd i kommunene siden 2019. Der den forrige sjekklista hovedsakelig tok for seg klimaledelse, har vi oppdatert årets liste med konkrete tiltak innenfor de forskjellige utslippskategoriene.
