Zeroakademiet avsluttet årets akademi med en studietur til Trondheim hvor de fikk se og lære om fremtidens klimaløsninger, og ikke minst – endelig møtes fysisk!
Søk deg til Zeroakademiet 2021-2022!
– Jeg synes alle burde melde seg på Zeroakademiet! Her får du muligheten til å gå konkret til verks, se hva som skjer og hva som skal til for å møte klimaendringene, sier Johannes Dalen Giske, deltaker på Zeroakademiet 2020-2021.
– Gjennom Zeroakademiet ønsker vi å gi kunnskap og utfordre og motivere deltakerne ved hjelp av relevante faginnlegg og innledere, og diskusjoner og gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsbakgrunner. Vi ser på klimaløsninger i praksis, og skaper et sterkt, engasjert, nettverk som deltakerne kan støtte seg på i sitt videre arbeid, sier Cesilie Silvien, prosjektleder i ZERO.
For å få se dagens og morgendagens klimaløsninger tok ZERO årets deltakere med til Trondheim for å vise fram noen av de gode prosjektene som foregår her, og ikke minst for å møte og høste erfaringene fra mennesker og bedrifter som går foran i det grønne skiftet.
– Det var veldig inspirerende å besøke Trondheim, og det var motiverende for både deltakerne og oss i ZERO å få høre om og se på de klimaledende initiativene og bedriftene en finner her, forteller Cesilie.
Studieturen var siste samling for årets kull av Zeroakademiet, og et stort høydepunkt for alle var å endelig kunne møtes fysisk etter et heldigitalt år. I løpet av turen var akademiet på omvisning og besøk hos blant annet Statkrafts fjernvarmeanlegg, Powerhouse, og fikk høre om framtiden for transport til havs og i lufta hos Selfa og Rolls-Royce og miljø- og byprosjekter Trondheim kommune jobber med.
– Det jeg har tatt med meg fra studieturen er å ha fått sett alle de ulike klimaløsningene som faktisk finnes, og det at det er mange lokale entreprenører rundt i landet som sitter på konkrete løsninger. Også har det vært veldig fint å være i Trondheim med den flotte gjengen, sier Enja Sæthren, en av deltakerne på årets akademi.
ZERO takker for god innsats og gleder oss til å følge Zeroakademiets deltakere videre!
Få den nyeste kunnskapen, knytt kontakter og ta del i samfunnsdebatten.
Se hva tidligere deltakere har sagt om Zeroakademiet litt lengre ned på siden her.
En klimapolitisk og teknologisk kraftpakke
Vi er inne i et avgjørende tiår for klimaet og kloden. Det er nå vi må ta i bruk de gode løsningene som finnes, og vi ønsker å gi et springbrett til deg som har engasjement og vilje til å skape endring. Er du en ung klimaleder for fremtiden, som jobber i politikk, næringsliv, akademia eller en interesseorganisasjon, og ønsker påfyll og nettverk for å skape enda bedre resultater?
Zeroakademiet er en arena hvor du som ung voksen (25-35 år) får innføring i klimaløsninger og hvordan du selv kan ta en aktiv rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn. Du vil få et inspirerende nettverk av unge med samme engasjement, men med ulike roller og ståsteder i samfunnet, og bli kjent med mentorer med lang erfaring innen klimaledelse. Akademiet er politisk nøytralt og søker deltakere fra alle fløyer for spennende læring, debatt og idéutveksling.
Som deltaker i Zeroakademiet får du opplæring i det viktigste og siste av kunnskap om klima og klimaløsninger, problemløsing og endringsledelse, og støtte til å bruke ditt eget handlingsrom for å skape endring gjennom et kursopplegg som består av:
● Akademisamlinger med faglige innlegg, diskusjon og gruppearbeid fra relevante innledere og nøkkelpersoner i alt fra næringsliv, politikere, forvaltning i stat og kommune og akademia, i tillegg til ZEROs dyktige fagressurser. ● Zerokonferansen 24. november er inkludert i akademiet, som også er datoen for første samling. ● Mentoring i grupper fra sentrale og erfarne ressurspersoner. ● Bidra til å produsere nye ideer og initiativ inn i dagens samfunnsdebatt ● Bli en del av Alumninettverket og få med faglig påfyll og sosialt fellesskap også utover kursrekken
Zeroakademiet søker deg som er:
● Ung voksen, 25-35 år ● Ung i organisasjonslivet. Det kan være i interesseorganisasjoner eller hos andre relevante aktører i sivilsamfunnet ● Ungdomspolitiker. Gjerne med erfaring og verv på nasjonalt nivå ● Ung i næringslivet, som jobber innenfor bærekraft og miljø, eller har ønske om å påvirke bedriftens bærekraftsarbeid ● Ung i akademia med engasjement for klima ● Engasjert ung voksen med bankende hjerte for klimasaken
Praktisk informasjon
● Kursperioden er fra november 2021 t.o.m. juni 2022. Sammensatt av 4 samlinger (3 fysiske og 1 digital – avhengig av pandemi og evt. nedstengninger), i tillegg til arbeid i mentorgruppene utenom samlingene.
● For kandidater fra næringslivet og offentlig sektor har akademiet en egenandel som skal dekkes av arbeidsgiver. Kandidater fra næringslivet har en egenandel på kr 20 000,-. Kandidater fra offentlig sektor har en egenandelen på kr 10 000,-. Det er viktig at dette er avklart med arbeidsgiver før søknad sendes inn. Kandidater utenom næringslivet/offentlig sektor har ikke egenandel.
● Deltakere rekrutteres åpent gjennom en søknadsordning med opptak til årets rundt 20 akademiplasser. Utvelgelsen av kandidater gjøres med tanke på å skape en mangfoldig gruppe med forskjellige bakgrunner politisk, geografisk, kjønnsmessig, samt fra ulike bransjer
● Søkere som får plass på akademiet må ha mulighet til å prioritere samlingene og gruppearbeidet. Derfor ber vi søkere som av ulike grunner ser at de likevel ikke har mulighet til å delta om å trekke seg før søknadsfristen går ut, dette av respekt for sine potensielle meddeltakere og andre søkere som da kan få plass.
Slik søker du:
● Send inn dette skjemaet der du legger ved CV og motivasjonsbrev. I motivasjonsbrevet ønsker vi at du begrunner din motivasjon og drøfter hvordan du ser din mulighet til, og ønske om, å bidra til raskere utslippsreduksjoner og et konkurransekraftig, grønt Norge. Fortell oss gjerne om ditt engasjement og/eller dine verv i frivillig sektor, politikk eller roller i næringsliv og akademia, og hvordan du ser din mulighet til, og ønsker om, å påvirke.
Søknadsfrist er 8. oktober 2021. Spørsmål kan sendes til zeroakademiet@zero.no.
Zeroakademiet er en unik plattform for å diskutere og utvikle nye klimaløsninger i fellesskap med dyktige fagfolk fra ulike sektorer. Skal vi løse klimakrisen er vi avhengig av å jobbe på tvers av politikk, forskning, næringsliv og sivilt samfunn – og skape eierskap til nødvendige klimatiltak i hele samfunnet. Det er nettopp Zeroakademiet et godt bilde på. Du vil bli inspirert, utfordret – og få noen nyttige verktøy med deg på veien for å sette ideer ut i livet.
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst, Scatec – deltaker 2020/2021
Zeroakademiet har gitt meg et godt overblikk over et vidt spekter av klimaløsninger -formidlet av ledende autoriteter innen ulike fagfelt og bransjer. Men det viktigste jeg sitter igjen med, er et fantastisk nettverk av unge, engasjerte klimaledere fra næringsliv, akademia og politikk.
Harald Maaland, samfunnsutvikler, Kvinnherad kommune – deltaker 2020/2021
ZERO oppfordrer alle til å bidra med sine brøl for en grønnere verden.Årets klimabrøl blir en kunstinstallasjon som avdukes foran Stortinget 27. august.
Klimabrølet er en partipolitisk uavhengig forening. Ved å delta under årets klimabrøl støtter man kravet om en politikk som gjør at vi kan begrense global oppvarming til godt under to grader i tråd med Parisavtalen, og sikre mer natur slik Det internasjonale naturpanelet anbefaler.
Et fire år langt brøl er målet med prosjektet. De digitale brølene skal spilles av i hele den neste stortingsperioden, gjennom en installasjon som har premiere 27. august foran Stortinget, og på nett.
For å lage et fire år langt brøl trengs over to millioner deltakere. Skal klimabrølet oppnå dette må 1000 organisasjoner og bedrifter engasjeres til å brøle. ZERO er en av mange organisasjoner som støtter Klimabrølet.
Nok et år med norgesferie står for døren, og hvorfor ikke gjøre årets ferie til den mest klimavennlige du har hatt? Les ZEROs tips til en utslippsfri sommerferie!
Rundt omkring i Norge dukker det opp stadig flere muligheter til å reise og feriere uten for stort klimaavtrykk. Vi i ZERO har samlet noen tips til både klimavennlige reisemål og reisemåter du kan teste ut denne sommeren.
Flåmsbanen og elektrisk fjordcruise
Ta den spektakulære Flåmsbanen ned til Flåm og fortsett med et elektrisk fjordcruise inn verdensarvfjorden Nærøyfjorden. Når du først er i området, kan du spare lårmuskulaturen og ta elektrisk minibuss opp til det berømte utsiktspunktet Stegasteinen.
Geiranger
I norgesfavoritten Geiranger kan du blant annet leie mini-elbilen Twizy til å utforske det naturskjønne og populære området, på en enklere og mer klimavennlig måte. Du kan også oppleve Geirangerfjorden på en elektrisk båttur. En bonus er at dette kan bli en mye roligere opplevelse når de vante cruiseskipene med utenlandske turister uteblir.
Preikestolenog Lysefjorden
Twizy kan du også leie for å komme deg til Preikestolen, et av landets mest spektakulære utkikkspunkt. Høydeskrekk? Ikke noe problem, du kan også beskue Preikestolen fra elektrisk katamaran på Lysefjorden.
Behagelig fergereise med el-ferge
En fergetur eller tre er en naturlig del av norgesferien. Med en stillegående el-ferge blir turen over fjorden både klimavennlig og mer behagelig. Stadig flere ferger blir elektriske, blant andre: Lote-Anda (Gloppefjord- Eidsfjord), Brekstad-Valset i Trøndelag, de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide, Lavik- Oppedal på Sognefjorden, Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, Tidefjord på Solevågen, Festøya på Sunnmøre. På sambandet Moss-Horten kan du nå også reise elektrisk. Hvis du vil på langtur: Havila Kystruten seiler i år for første gang langs norskekysten med skip drevet av en kombinasjon av elektrisitet inne i sårbare fjordarmer, og naturgass.
I Oslo kan du ta en av byens ca. 120 elbusser for å komme deg ut i marka eller til sjøen, eller du kan ta Nesoddbåten over til vakre Nesodden – alle tre båtene er nå elektriske. I Trondheim kan du også kjøre elektrisk buss, blant annet til Powerhouse Brattørkaia og se hvordan bussen lades opp av overskuddsstrømmen til solcellene på bygget. På Brattørkaia ligger både Rockheim og Pirbadet. I Bergen er den lille, legendariske båten Beffen, som går mellom Bryggen og Akvariet, elektrifisert. Her kan du selvsagt også ta den elektriske Fløibanen opp til byfjellet Fløyen for å nyte utsikten ut over byen blant de syv fjell.
Elbil – perfekt for familieferien
At du må lade en elbil er faktisk en fordel på ferie – særlig med barn og dyr i baksetet. Ladepausen er også en perfekt sjanse for å få seg en is, et bad og god beinstrekk. Elbilferie er rett og slett som skapt for familien. Vi har noen tips som kan gjøre elbilferien enda bedre for liten og stor:
Last ned elbil-apper Det viktigste er appene som gir oversikt over alle ladestasjoner, f.eks. ElbilAppen til Elbilforeningen (for medlemmer) eller LadeNå. Så bør du laste ned appene til leverandørene: Grønn kontakt, Fortum, Bilkraft, Circle K og Ionity, og legg inn bankkort i appene, slik at du slipper å styre med det når du skal lade.
Effektiv lading Har du en ny elbil som lader raskt, kan du bruke lynladere. Men hvis bilen lader på Max 50 kw, er det billigere å bruke en vanlig hurtiglader. Husk å lade når du kan, ikke vent til du må. Ladestasjoner med bare 1-2 hurtigladere har ofte litt kø, mens de med mange ladere har god flyt!
Unngå helst å lade mer enn 80 prosent på hurtiglader hvis det er folk bak deg i køen. De siste 20 prosentene går sakte, og koster mye penger hvis det er betaling per minutt. Pakk med deg både type2-ladekabel og kabel for vanlig stikkontakt, slik at du er beredt for saktelading om natten på hoteller og lignende.
Lei el-bil Stadig flere bilabonement og leiebilfirmaer gir deg også elbil, sjekk oversikt her. Så da kan du feriere utslippsfritt uten å eie elbil.
Bærekraftig fottur i fjellet
Liker du det litt enklere livet? Ta deg en fottur i fjellet! Siden en del av Turisforeningens hytter fortsatt har dieselaggregat, vil vi anbefale at du tar med deg solcellelader til mobilen. Flere eksempler på fotturer finner du her: https://pilegrimsleden.no/, https://www.visitkongevegen.no/
Du kan også finne forslag til fine turer rundt om i landet hos DNT, der de har regnet ut klimaavtrykket til hver tur.
I Jotunheimen kan du besøke Norges mest miljøvennlige turisthytte Gjendesheim, en foregangshytte når det gjelder grønn og bærekraftig drift. DNT-hytta har innført en rekke tiltak, blant annet med solcelleanlegg, en visjon om null plastavfall, ingen markedsføring i oversjøiske markeder, lokal mat og utleie av klær og utstyr. Tar du bussen til fjells får du i tillegg et gavekort på 100 kroner til å bruke på hytta!
På Hardangervidda har DNT-hytta Rauhelleren byttet ut dieselaggregat med solceller og batteri, og kutter med det 16000 liter diesel i året! Om sommeren er hytta selvforsynt med ren solenergi. Ta toget til Finse og gå via hytta Krækkja til Rauhelleren – og derfra videre over vidda hvis det frister med langtur.
Ta tog!
Mange av oss har slektninger som skal besøkes eller hytter som venter, og med noen enkle grep kan den faste ferien gjøres mer klimavennlig. Bytt ut bil med elbil eller tog – noen av verdens vakreste togturer ligger i Norge, og kan gjøre reiseveien like opplevelsesrik som oppholdet. Hva med å bytte ut flyturen til familien på Vestlandet med en spektakulær togtur til Bergen og ferge videre?
Må du fly? Kjøp biodrivstoff!
Og til sist: Norge er et langstrakt land, og noen ganger er fly en nødvendig løsning. Er det vrient å unngå fly dit du skal? Fly med SAS eller Widerøe og kjøp biodrivstoff for din flyvning.
Race to Zero er organisert av FNs Klimakonvensjon for å mobilisere kommuner, næringsliv og andre til klimahandling foran COP26 i Glasgow i november 2021.
Målet er å legge press på at regjeringer som deltar der, må styrke sine bidrag til Parisavtalen. I Norge har ZERO, C40, Osloregionen, KS og WWF gått sammen for å mobilisere kommuner og fylker til å bli med i Cities Race to Zero.
Dette er en glimrende anledning for kommuner og fylker i Norge til å gi en tydelig beskjed om at vi står sammen for å nå klimamålene. Gjennom deltakelse gir kommunene sin tilslutning til Parisavtalens mål og melder inn konkrete klimatiltak.
Her kan du se de første norske kommunene som har blitt med i Race to Zero og hvilke klimatiltak de er i gang med.
Her er kravene for å bli med i Race to Zero:
Anerkjenne klimakrisen og gi sin tilslutning til Parisavtalens mål og felles innsats
Ambisjonsnivå: Sette mål om (netto) null utslipp i 2040-årene, senest 2050, i tråd med global utslippsbane for å begrense global oppvarming til 1,5 grader C.
Plan: Legge fram klimamål og tiltak for 2030 som gjenspeiler en rettferdig del av global utslippsreduksjon på 50 % innen 2030.
Gjennomføring: Starte gjennomføring av tiltak umiddelbart, og vise til minst ett konkret eksempel på tiltak som gjennomføres.
Rapportering: Forplikte seg til å rapportere årlig framgang, gjennom etablerte plattformer og initiativer. Viken fylkeskommune vil bistå kommunene i rapportering i tråd med rapporteringskrav.
Kampanje i Norge
Norske kommuner som melder seg til Race to Zero innen 15. september får være med i kampanjen på sosiale medier og får invitasjon til å delta på et toppledermøte i oktober. Race to Zero inviterer også til debatt uner Arendalsuka “Race to Zero: Kommuner midt i klimakampen”.
Steg-for-steg for kommuner som vil bli med på Race to Zero:
For spørsmål, ta kontakt med: – Kirsti Svenning, Kampanjeleder Race to Zero Norway: kirsti.svenning@racetozeronorway.no – Jenny Skagestad, rådgiver i ZERO: jenny.skagestad@zero.no
ZERO starter opp igjen Zeroakademiet, og er nå i gang med et nytt årskull. Målet er at de 22 unge klimalederne som er plukket ut, skal bli bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet.
– Det er tydeligere enn noen gang for både unge og voksne at det er i dette tiåret vi må vinne klimakampen. Da trengs det mange klimaledere i alle deler av samfunnet, og i alle typer stillinger, sier prosjektleder for Zeroakademiet, Ingvild Kilen Rørholt i ZERO.
Gjennom Zeroakademiet vil ZERO bidra til at unge i politikk, næringsliv, akademia og NGO’er blir bedre rustet til å ta ledelse på klimafeltet. Gjennom akademiet vil deltakerne få tverrfaglig kunnskap om klimaløsninger og ny teknologi. Potensialet som ligger i de nye løsningene, ulike virkemidler, rammevilkår og utslippsfri teknologi vil også bli diskutert.
Mange søkere
Deltakerne ble plukket ut etter en søknadsrunde med mange søkere, og kommer fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Et sterkt engasjement for klimasaken er felles for dem alle.
– Jeg deltar i Zerokademiet fordi klimasaken er vår tids største krise, en krise vi må løse som et samfunn. Jeg ville være med for å tilegne meg ny kunnskap, knytte bånd til større deler av klimabevegelsen og forhåpentligvis også få fornya håp i klimakampen, sier Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom.
Trykk for å se årets deltakere:
Alberte Tennøe Bekkhus, leder Rød Ungdom
Andreas Oftedal, leder Høyres studenter og sentralstyremedlem Oslo Åpne Høyre
Edel-Marie Haukland, leder KrFU
Eirik Foss Stene, produktsjef mobilitet i Fremtind
Enja Sæthren, Senior Business Development Analyst i Scatec
Evija Izaka, rådgiver driftstøtte i Entra ASA
Frida Nodeland Indregard, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom
Harald Maaland, samfunnsutvikler i Kvinnherad kommune
Heidi Sydnes Egeland, PhD-stipendiat ved UiO (det juridiske fakultet/NCCS)
Ingrid Aas Borge, kampanjerådgiver klima i Kirkens Nødhjelp
Jesper Nohr, politisk rådgiver i Senterpartiet og internasjonal kontakt/sentralstyre i Senterungdommen
Johannes Dalen Giske, juridisk rådgiver i Oslobygg KF
Jonathan Gross, prosjektingeniør i Becker
Knut-Harald Bakke, energisjef i Borregaard
Mathias Juell Johnsen, kommunikasjon- og politikkansvarlig i Skift
Nora Callander, Leader Sustainability and Climate Communications i Equinor
Signe Bakke Sølberg, lokalpolitiker i Viken og Bærum MDG og 3. kandidat for Akershus MDG i Stortingsvalget 2021
Sofie Rosten Løvdahl, bystyrerepresentant i Trondheim Ap
Stian Olaisen, kvalitetssjef i Torghatten trafikkselskap AS
Synne Mari Pedersen, Commercial Developer – O&M Renewables i Statkraft
– Det som er kult med Zeroakademiet er at det bringer sammen representanter fra politikken, næringslivet og frivillige organisasjoner. Jeg opplever at vi på mange måter har samme ambisjoner, men forskjellig tilnærming og ulike verktøy for å komme dit. Derfor tror jeg akademiet kan bidra til å løfte frem viktige diskusjoner, mobilisere på tvers og forhåpentligvis også bidra til betydningsfull handling.
Nora Callander, kommunikasjonsansvarlig for klima og bærekraft i Equinor
Trenger nettverk og støtte
Kunnskap er viktig i arbeidet for å løse klimakrisen, og klima- og energifeltet beveger seg raskt. Det er derfor viktig å være oppdatert på både politikk og løsninger, men det er også avgjørende å ha et nettverk av andre unge med samme mål, og å få støtte til å oppnå den endringen man ønsker å skape. Derfor vil vi i denne nye versjonen av Zeroakademiet legge vekt på nettopp dette.
– Årets kull er meget variert, og så sterkt både faglig og politisk at de garantert vil lære mye også av hverandre. Vår jobb er å legge til rette for at dette kan skje, sier Kilen Rørholt.
Så hva tror deltakerne de vil få ut av akademiet?
– Jeg tror jeg vil få en bredere forståelse av ulike tilnærminger, holdninger og løsninger på klimakrisa. Jeg håper å gå ut av Zeroakademiet med styrket kunnskap og troverdighet i klimasaken. Ikke minst tror jeg det vil bli en både konstruktiv og sosial opplevelse, sier Alberte Tennøe Bekkhus.
– Jeg ser på Zeroakademiet som en arena for meningsfull kunnskapsdeling og konstruktive diskusjoner. Dette tror jeg vil gi verdifull erfaring i arbeidet med utviklingen av kunnskap, kompetanse og effektive løsninger som er nødvendig for realiseringen av lavutslippssamfunnet, sier Nora Callander.
Akademiet vil i denne omgang gå over tre år med tre ulike kull og er støttet av Sparebankstiftelsen, samt Fremtind og Statkraft.
For mer informasjon om Zeroakademiet, ta kontakt med Ingvild Kilen Rørholt, ingvild@zero.no, 977 27 115.
Med et svært innovativt prosjekt for lagring av solenergi til vinterbruk er Drammen kommune vinneren av «Årets lokale klimatiltak 2020». På de neste plassene følger Bergen kommune/Bergen havn og Viken fylkeskommune/Klima Østfold.
STOLTE VINNERE I DRAMMEN: Foran til venstre: Geir Andersen, Vedlikehold og miljø sjef Drammen Eiendom. Foran til høyre: Gjermund Riise Brekke, Daglig leder Drammen Eiendom. Bak: Trond Haugan til venstre og Rune Simensen til høyre, begge i Drammen Eiendom.
– Årets vinner har gjennom mange år levert prosjekter med løsninger i det teknologiske tetsjiktet og stor praktisk bruksverdi. Nå toppes dette med årets klare vinnerprosjekt, der det lages et helt lokalt energisystem, sa styrelederen i KS Kommunesektorens organisasjon, Bjørn Arild Gram, da prisen ble overlevert digitalt tirsdag 10. november.
Til etterfølgelse i Bergen
Bergen kommune/Bergen havn sikret annenplassen med prosjektet «Europas største landstrømanlegg for skip».
– Her har vi et fremragende eksempel til etterfølgelse. Anlegget har allerede fått stor effekt langt utenfor landets grenser, fastslo jurymedlem Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN Kommunalbanken.
Utslippskutt i landbruket
Viken fylkeskommune/Klima Østfold tok tredjeplassen med et bredt anlagt, flerårig program for utslippskutt i landbruket, «Klimasmart landbruk Østfold».
– Så vellykket er dette samarbeidet at det nå danner mønster for et tilsvarende nasjonalt program, poengterte KS-leder Bjørn Arild Gram.
I alt var det fem nominerte til årets pris. I tillegg til prisvinnerne, sto Halden kommune og Vestland fylkeskommune på denne listen. Halden ble trukket fram for et prosjekt hvor kommunens elbiler og elsykler benyttes i en delingsordning, slik at innbyggere og tilreisende kan gjøre bruk av disse utenom arbeidstid. Vestland ble nominert for krav om utslippsfrie drosjer og tilrettelegging for dette.
Tiende året med pris
Samlet var det 12 søkere til årets pris. Prisen for «Årets lokale klimatiltak» ble i år utdelt for tiende gang. Konkurransen arrangeres av KS, miljøstiftelsen Zero og KBN for å få fram gode eksempler på klimatiltak i kommunesektoren og inspirere til videre innsats.
Foruten Bjørn Arild Gram og Jannicke Trumpy Granquist består juryen av Kristin Halvorsen, direktør for Cicero, tidligere statsråd Odd Einar Dørum og ZEROs daglige leder Marius Holm.
Bergen, Drammen, Halden, Vestland og Viken er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2020.
Fjorårets vinnere fikk heder og ære på Zerokonferansen 2019. Årets nominerte er valgt fordi de inspirerer til videre klimainnsats. FOTO: Alexander Eriksson / ZERO
– De nominerte har alle svært gode eksempelprosjekter innenfor forskjellige tiltaksområder, fastslår juryen, som består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, tidligere statsråd Odd Einar Dørum, styreleder Bjørn Arild Gram i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN Kommunalbanken, og Marius Holm, leder for miljøstiftelsen ZERO.
Bergen nomineres for sin satsing på landstrømsanlegg til cruise-, supply- og godskip i Bergen havn, Drammen for prosjektet GeoTermos hvor solenergi lagres i bakken for bruk om vinteren, Halden for et mobilitetsprosjekt hvor kommunale elbiler og elsykler kan lånes av innbyggerne etter arbeidstid, Vestland for løyvekrav og ladeinfrastruktur til utslippsfrie drosjer i Hordaland og Viken som representant for Klima Østfold for prosjektet Klimasmart Landbruk Østfold.
Juryen fastslår også at det var mange velkvalifiserte prosjekter blant de totalt 12 søknadene til konkurransen, som i år arrangeres for tiende gang.
– Søknadene viser at det nå arbeides aktivt med et bredt felt av nye klimatiltak i mange kommuner og fylkeskommuner, sier juryen.
Konkurransen arrangeres av ZERO, KS og KBN for å skape oppmerksomhet om gode eksempelprosjekter og inspirere til videre innsats.
Blant de fem nominerte vil det bli plukket ut tre vinnere, som vil bli hedret med 1, 2. og 3. plass på årets Zerokonferanse i Oslo. Zerokonferansen arrangeres i år digitalt på forskjellige steder i landet fra 10. til 12. november.
ZERO har trålet statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag. Her er en oppsummering av våre reaksjoner.
Norge kan bidra til utfasing av kull internasjonalt, men det nye budsjettet skuffer. FOTO: Alain Duchateau / Unsplash.com
Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen ikke klarer å leve opp til sine egne klimaambisjoner. Det er skuffende. Norge trenger en bedre klimapolitikk for å nå målene fra Parisavtalen, sier daglig leder Marius Holm i ZEROs pressemelding tidligere onsdag.
Et mer detaljert blikk på budsjettforslaget viser flere enkeltpunkter hvor regjeringen kunne gjort bedre klimavalg.
Løftebrudd i bistand
Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO, er svært skuffet over at regjeringen i praksis igjen kutter i satsingen på fornybar energi i utviklingsland.
– Regjeringen lovet i Granavolden-plattformen å gjennomføre en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull. I praksis er satsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert.
Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner (9 prosent), og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner.
Samlet ligger reduksjonene på ytterligere 430 millioner fra 2020, eller 880 millioner fra statsbudsjettet i 2019, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen.
– Dette er et løftebrudd, konstaterer Forberg.
Mange muligheter til forbedring i transportsektoren
Utslippene fra transportsektoren skal kuttes med 50 prosent innen 2030.
– Regjeringen vil ikke klare å levere på dette med mindre det tas et realt krafttak i omstillingen til utslippsfrie og fornybare løsninger i transportsektoren. Da må det allerede i dette budsjettet innføres enda kraftigere insentiver for å erstatte fossil energi med fornybar og utslippsfri energi i alle transportsegmenter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen viderefører elbilfordelene og sørger for at elbiler fortsatt kommer ut som det mest konkurransedyktige alternativet for nye personbiler.
– Det er bra. Men i årene framover må likevel prisforskjellen mellom forurensende og utslippsfrie biler økes, hvis man skal nå målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025. Per i dag anslår regjeringen at elbiler vil utgjøre 90 prosent av nybilsalget i 2025. For å unngå at ladekø blir et hinder for omstillingen, trengs det raskere utbygging av ladestasjoner i hele landet. Det er skuffende at den lovede støtteordningen for lading i borettslag og sameier nok en gang uteblir, sier Holtan Bøgh.
Vi trenger raskere utbygging av ladestasjoner over hele landet. FOTO: Chuttersnap
Regjeringen vil gi økte bevillinger til byvekstavtaler og belønningsordninger for persontransport. En ting mangler her, påpeker Holtan Bøgh.
– Det er på høy tid at disse ordningene også inkluderer varetransporten i byene. Alle byer som er omfattet av dagens avtaler bør også få virkemidler for utslippsfri varetransport.
Regjeringen tar et først steg for å satse på utslippsfri luftfart, men her kan det gjøres mer.
– Det er positivt at regjeringen vil satse på utslippsfri fly og fjerner flypassasjeravgiften for lav- og nullutslippsfly. Men det vi trenger nå er å få et testsenter og en innovasjonshub som kan være del av et helhetlig program for elektrifisering av luftfarten, sier Holtan Bøgh.
Et forsiktig første skritt for hydrogen
Regjeringen har satt av 100 millioner til utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen. Midlene går til Forskningsrådet og Enova, som skal følge opp hydrogenstrategien.
– Det er gledelig at regjeringen følger opp hydrogenstrategien med konkrete midler, men dette er et forsiktig første skritt i den kritiske fasen vi er i nå. Nå må det komme et godt veikart og flere konkrete virkemidler som sørger for at prosjektene raskt realiseres, sier Liv Elisif Kalland, ZEROs rådgiver på hydrogen.
– Nå har Enova fått en klar marsjordre om å satse på hydrogen, både infrastruktur og produksjon. Statsminister Erna Solberg og energiminister Tina Bru setter nå sin lit til at Enova følger opp regjeringens ambisjoner på hydrogen, og det forplikter, sier hun.
– Enova må bidra til realisering av større industriprosjekt som benytter seg av utslippsfritt hydrogen. Her må vi også legge til rette for storskala produksjon av grønn hydrogen (hydrogen produsert med elektrolyse og fornybar energi), ikke bare blå hydrogen (hydrogen produsert fra naturgass med CCS).
Grønn skipsfart trenger et stort løft
Grønn skipsfart bør få en tilsvarende støtte- og skattepakke som oljenæringen fikk i vår.
– Den norske skipsverftindustrien er i krise, og trenger hjelp både for å løse klimautfordringen og komme styrket ut av koronasituasjonen, sier Marius Gjerset, ZEROs fagansvarlige for teknologi.
Han påpeker at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger. Den kompetansen må vi bygge videre på.
– Grønn skipsfart er et viktig vekstområde for Norge. Nå må det komme en tiltakspakke som får fart på bygging og ombygging av moderne, utslippsfrie skip. Vi trenger blant annet lånefinansieringsordningene til Innovasjon Norge, en skattepakke for verftene, en større satsing på grønn fornyelse av nærskipsflåten og myndighetskrav til nullutslipp for supplyskip, sier Gjerset.
Kutter i viktig klimasatsing for kommunene
Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til Klimasats, ordningen som støtter klimatiltak i kommunene.
– Det er et stort kutt fra 2020, konstaterer Jenny Skagestad, ZEROs rådgiver for storby og transport.
ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
– Det er veldig viktig at denne ordningen videreføres. 1300 gode klimatiltak er gjennomført over hele landet med støtte fra Klimasats siden oppstarten i 2016. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftsmålene i Norge, sier Skagestad.
Skuffende passive til havvind
Jon Evang, ZEROs fagansvarlige for energi, er skuffet over at det ikke er funnet plass i budsjettet til å støtte videre utvikling av norske havvind-prosjekter.
– Regjeringen velger passivitet når de burde handlet, konstaterer han.
Evang mener at det aldri har ligget bedre til rette for å satse skikkelig på norsk havvind.
– Flere aktører jobber med å få frem prosjekter. Likevel velger regjeringen å være passive, fremfor å følge opp Stortingets vedtak om finansieringsmodeller som sikrer utbygging. Dermed svekkes muligheten for at havvind blir en grønn omstillingsnæring for Norge, og vi mister verdifull tid og posisjon i utviklingen av flytende havvind, sier Evang.
Passiviteten i det nye budsjettet betyr at Norge mister verdifull tid i utviklingen av flytende havvind.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
